Gå til innhold
Hundesonen.no

Symra er så "for seg"!


Symra&Pippin

Recommended Posts

Skrevet

Er alle valper sånn? Hvis Pippin har en leke i munnen, så hiver hun seg inn i kampen for å få tak i den, det klarer hun i løpet av få sekunder selv om han virkelig går inn for å beholde den. Og hvis jeg hiver en liten neve godbiter utover gulvet (for å avlede dem fra noe), så plukker hun opp 97% av dem i et rasende tempo. Pippin blir bare stående å glippe med øynene av innsatsviljen hennes! Hun er ikke ekkel mot Pippin, hun har bare så mye mer tæl...

Er dette typisk valpeoppførsel, eller sier det noe om Symra?

Skrevet

Du har en hyggelig, ikke-konfronterende hannhund som blir litt satt ut av en kvikk liten valp... verre er det ikke :|

Ulempen jeg eventuelt er at hun kan få litt "dårlige vaner" av det, og tro at alle er like oversnille som ham i tilsvarende situasjoner, og være litt for bråkjekk med fremmede hunder. Jeg har sett en gåpåvalp med snill mor som var mye mer langmodig, valpen var en miks med noe mye mer aktivt, og moren lot den få litt frie tøyler - for frie. Som voksen kunne den gå for langt i forhold til andre hunder, til å ta mat nærmest ut av munnen på dem. Og da fikk den seg en smell eller to, som var såpass uforståelige at den ble usikker på enkelte hunder.

Godis på gulvet er en ting, der er "finnern vinnern". Noe annet er det å "lære" at hun kan ta leker fra voksne hunder. Om du skal GJØRE noe med det... tja. Kanskje vil Pippin sette mer grenser etterhvert, eller kanskje hun vil roe seg. Men du skal kanskje se litt om hun er like kjekkas med andre, mer fremmede hunder - og om ting begynner å gå litt langt der. Og så eventuelt kanskje gå inn og jobbe litt med det.

Du skriver jo ikke noe om hva hun gjør etterpå, om hun vil ha det i fred, om hun knurrer på ham, eller om det bare er overstadig drakamp som Pippin bakker ut i - og at det var selve "drakampen" som hun tar av i, og ikke i ønsket om å TA hans ting. Det er litt nyanser der.

Men med den rasen... er ikke de stort sett ganske greie og trygge hunder? Det er liksom ikke mallevalp vi snakker om, så det går seg sikkert til. Som sagt, det eneste er å overvåke at hun ikke blir altfor frempå i forhold til andre hunder. Blir hun det, og fortsetter å være det når hun blir en "eldre valp", får du finne noen gode "oppdragere" som kan sette litt grenser for hva som er lov på en hyggelig måte; så hun lærer det der - og ikke av en usikker sjel som banker henne opp over en ball eller en leke.

Skrevet

Hei hei vet akkurat hva du mener min valp gjør akkurat det samme med sin kompis Felix :rolleyes:

De skal alltid ha de samme lekene / beina og har en drakamp om dem hele tiden. Min valp virker veldig tøff i disse lekene og Feli har all verdens tolmodighet. Siden det ser ut til at begge koser seg og har det morro lar vi dem holde på. Min eneste bekyring er som nevnt her at han skal bli litt for tøff iforhold til andre hunder. Han skal nok lære litt av hvert etterhvert :rolleyes:

Skrevet

Dette høres ut som hunden min! Hun har alltid vært sånn som du beskriver, og er enda sånn i en alder av 11mnd. :whistle: Hun skal ha alt det andre har, NÅR de har det, for DA er tingen interessant. Men går den andre hunden ifra tingen, så bryr hun seg ikke hun heller. :ahappy: Og spiser en annen hund godis som hun egentlig ikke liker, så liker hun det faktisk der og da - for den andre hunden spiser jo må vite!

Skrevet

Cane er også sånn. Varja er heldigvis 'kvinne' nok (:whistle:) til å si i fra hvis ikke jeg rekker det før han 'forbryter' seg. Willis er mer den laidback typen, det er liksom ikke sååå nøye å 'sloss' for et tyggebein.. Der må jeg inn og styre mye mer, for som akela sier, jeg ønsker ikke at han skal gå på en smell når han blir stor gutt, bare fordi han ikke har lært annet.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...