Gå til innhold
Hundesonen.no

Symra er så "for seg"!


Symra&Pippin

Recommended Posts

Er alle valper sånn? Hvis Pippin har en leke i munnen, så hiver hun seg inn i kampen for å få tak i den, det klarer hun i løpet av få sekunder selv om han virkelig går inn for å beholde den. Og hvis jeg hiver en liten neve godbiter utover gulvet (for å avlede dem fra noe), så plukker hun opp 97% av dem i et rasende tempo. Pippin blir bare stående å glippe med øynene av innsatsviljen hennes! Hun er ikke ekkel mot Pippin, hun har bare så mye mer tæl...

Er dette typisk valpeoppførsel, eller sier det noe om Symra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har en hyggelig, ikke-konfronterende hannhund som blir litt satt ut av en kvikk liten valp... verre er det ikke :|

Ulempen jeg eventuelt er at hun kan få litt "dårlige vaner" av det, og tro at alle er like oversnille som ham i tilsvarende situasjoner, og være litt for bråkjekk med fremmede hunder. Jeg har sett en gåpåvalp med snill mor som var mye mer langmodig, valpen var en miks med noe mye mer aktivt, og moren lot den få litt frie tøyler - for frie. Som voksen kunne den gå for langt i forhold til andre hunder, til å ta mat nærmest ut av munnen på dem. Og da fikk den seg en smell eller to, som var såpass uforståelige at den ble usikker på enkelte hunder.

Godis på gulvet er en ting, der er "finnern vinnern". Noe annet er det å "lære" at hun kan ta leker fra voksne hunder. Om du skal GJØRE noe med det... tja. Kanskje vil Pippin sette mer grenser etterhvert, eller kanskje hun vil roe seg. Men du skal kanskje se litt om hun er like kjekkas med andre, mer fremmede hunder - og om ting begynner å gå litt langt der. Og så eventuelt kanskje gå inn og jobbe litt med det.

Du skriver jo ikke noe om hva hun gjør etterpå, om hun vil ha det i fred, om hun knurrer på ham, eller om det bare er overstadig drakamp som Pippin bakker ut i - og at det var selve "drakampen" som hun tar av i, og ikke i ønsket om å TA hans ting. Det er litt nyanser der.

Men med den rasen... er ikke de stort sett ganske greie og trygge hunder? Det er liksom ikke mallevalp vi snakker om, så det går seg sikkert til. Som sagt, det eneste er å overvåke at hun ikke blir altfor frempå i forhold til andre hunder. Blir hun det, og fortsetter å være det når hun blir en "eldre valp", får du finne noen gode "oppdragere" som kan sette litt grenser for hva som er lov på en hyggelig måte; så hun lærer det der - og ikke av en usikker sjel som banker henne opp over en ball eller en leke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei hei vet akkurat hva du mener min valp gjør akkurat det samme med sin kompis Felix :rolleyes:

De skal alltid ha de samme lekene / beina og har en drakamp om dem hele tiden. Min valp virker veldig tøff i disse lekene og Feli har all verdens tolmodighet. Siden det ser ut til at begge koser seg og har det morro lar vi dem holde på. Min eneste bekyring er som nevnt her at han skal bli litt for tøff iforhold til andre hunder. Han skal nok lære litt av hvert etterhvert :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres ut som hunden min! Hun har alltid vært sånn som du beskriver, og er enda sånn i en alder av 11mnd. :whistle: Hun skal ha alt det andre har, NÅR de har det, for DA er tingen interessant. Men går den andre hunden ifra tingen, så bryr hun seg ikke hun heller. :ahappy: Og spiser en annen hund godis som hun egentlig ikke liker, så liker hun det faktisk der og da - for den andre hunden spiser jo må vite!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cane er også sånn. Varja er heldigvis 'kvinne' nok (:whistle:) til å si i fra hvis ikke jeg rekker det før han 'forbryter' seg. Willis er mer den laidback typen, det er liksom ikke sååå nøye å 'sloss' for et tyggebein.. Der må jeg inn og styre mye mer, for som akela sier, jeg ønsker ikke at han skal gå på en smell når han blir stor gutt, bare fordi han ikke har lært annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...