Gå til innhold
Hundesonen.no

Mye bråk (bjeffing) på utstillinger og slikt.


ida

Recommended Posts

Skrevet

Etter en koselig helg på Lillehammer, sitter jeg igjen med et par spørsmål. Både ved valperingen og særlig ved AG banene, var det endel folk med hundene sine (sikkert deltakere), som lot bikkjene stå og nibjeffe på alt og alle i et eneste kjør også på hundene som var i "action" i ringen eller på banen. Eierne så ut til å drite fullstendig i det og da lurer jeg litt på om dette er helt vanlig oppførsel av hunder som sitter ringside, eller om det vitner om litt dårlig folkeskikk? En hund som enda ikke har landet etter å ha deltatt, er noe annet, enn en evig bjeffing og utfalling (nytt begrep :| ) som både setter andre hunder og ikke minst tanters tålmodighet på prøve.

Skrevet

Jeg synes det var spesielt ille på Lillehammer. Jeg har vært mest på utstillinger før, ikke så mye på bruksstevner, så jeg tenkte at det er sikkert endel brukshunder/brukshundeiere som "gjør det på den måten". Jeg traff en trønder der som jeg vet har nitten hunder (!), da blir man kanskje litt døv for bjeffing etter hvert?

Skrevet

Jeg bedriver ikke sporten selv, men har deltatt som funksjonær på en del agilitystevner. Og det er ganske livat, kan man si :rolleyes:

Det virker på meg som om bjeffing og utfall fra sidelinja er helt akseptert i miljøet. På treninger jeg har vært tilskuer til, står alle hundene bundet fast rundt treningsområdet når de har pause (?) og "heier" høylydt på den hunden som til enhver tid befinner seg på banen.

Jeg får litt vondt av hundehalsene særlig hos de yngste hundene når de uhemmet kaster seg frem i båndet.

Så mye for å unngå unødig burbruk, liksom.. :glare:

Skrevet

Jeg har også reagert mye på at folk ikke ser ut til å ta notis engang av at bikkjedyrene deres står og nibjeffer i tide og utide (vel - jeg synes bjeffing ALLTID er i utide jeg da)... Jeg tenker ofte på det faktisk - er det MULIG å ikke høre at dyret/dyrene gneldrer ? For dessverre er det gjerne hunder av den mindre sorten JEG har registrert stå slik.

Jeg minnes en gang jeg skulle gå lydighet innendørs - og noen ag-folk hadde plassert bur med sine hunder klin inntil LP-ringen sånn at de satt og kikket inn i LP-ringen. Innkallingen var MOT de hundene, som selvsagt satt og gaulet av full hals - det var ikke mye fart i lille blÅnde da gitt. Man LØPER nemlig ikke mot hunder som bjeffer :|.

Jeg tror faktisk man blir immun dersom man går og hører på dette hele tida. Jeg var på besøk hos en oppdretter jeg - og da vi kom var det ikke ørens lyd (ja, det var maaaange hunder der) - de nibjeffet så man skulle tro verden ville dette i hodet på oss - men eieren ? Nei, hun lå og sov hun... er det mulig sier jeg bare :|.

PS: Ikke kall et ag-stevne for bruksstevne altså - det er noe helt annet og foregår i langt mer rolige og siviliserte former... hehehe... iallefall inntil hundene skal gå lydighet og må halse på kommando :D.

Skrevet

Nå satt vi i en skråning rett ved små- og mellomhundbanen, så hvordan de store hundene tedde seg, vet jeg faktisk ikke. (bortsett fra at vi hadde god utsikt til selve konkurransen for store hunder, heldigvis) :rolleyes: .Men det var altså et konstant lurveleven uten like blant smådyra. Eierne satt også klistret oppe i banen og skravlet og lo høylytt (hvordan skulle de ellers høre hverandre), uten hensyn til hva som foregikk på banen i det hele tatt. Et merkelig fenomen. Fordelen var jo at min hund nærmest ble et prakteksemplar i den forsamlingen :| .

Selvom en hund (og fører) er ganske opptatt av det de driver med på banen, går det vel an for andre å ta en smule hensyn? Men bevares, skal det være sånn, er det ikke mitt problem.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...