Gå til innhold
Hundesonen.no

Mye bråk (bjeffing) på utstillinger og slikt.


ida

Recommended Posts

Skrevet

Etter en koselig helg på Lillehammer, sitter jeg igjen med et par spørsmål. Både ved valperingen og særlig ved AG banene, var det endel folk med hundene sine (sikkert deltakere), som lot bikkjene stå og nibjeffe på alt og alle i et eneste kjør også på hundene som var i "action" i ringen eller på banen. Eierne så ut til å drite fullstendig i det og da lurer jeg litt på om dette er helt vanlig oppførsel av hunder som sitter ringside, eller om det vitner om litt dårlig folkeskikk? En hund som enda ikke har landet etter å ha deltatt, er noe annet, enn en evig bjeffing og utfalling (nytt begrep :| ) som både setter andre hunder og ikke minst tanters tålmodighet på prøve.

Skrevet

Jeg synes det var spesielt ille på Lillehammer. Jeg har vært mest på utstillinger før, ikke så mye på bruksstevner, så jeg tenkte at det er sikkert endel brukshunder/brukshundeiere som "gjør det på den måten". Jeg traff en trønder der som jeg vet har nitten hunder (!), da blir man kanskje litt døv for bjeffing etter hvert?

Skrevet

Jeg bedriver ikke sporten selv, men har deltatt som funksjonær på en del agilitystevner. Og det er ganske livat, kan man si :rolleyes:

Det virker på meg som om bjeffing og utfall fra sidelinja er helt akseptert i miljøet. På treninger jeg har vært tilskuer til, står alle hundene bundet fast rundt treningsområdet når de har pause (?) og "heier" høylydt på den hunden som til enhver tid befinner seg på banen.

Jeg får litt vondt av hundehalsene særlig hos de yngste hundene når de uhemmet kaster seg frem i båndet.

Så mye for å unngå unødig burbruk, liksom.. :glare:

Skrevet

Jeg har også reagert mye på at folk ikke ser ut til å ta notis engang av at bikkjedyrene deres står og nibjeffer i tide og utide (vel - jeg synes bjeffing ALLTID er i utide jeg da)... Jeg tenker ofte på det faktisk - er det MULIG å ikke høre at dyret/dyrene gneldrer ? For dessverre er det gjerne hunder av den mindre sorten JEG har registrert stå slik.

Jeg minnes en gang jeg skulle gå lydighet innendørs - og noen ag-folk hadde plassert bur med sine hunder klin inntil LP-ringen sånn at de satt og kikket inn i LP-ringen. Innkallingen var MOT de hundene, som selvsagt satt og gaulet av full hals - det var ikke mye fart i lille blÅnde da gitt. Man LØPER nemlig ikke mot hunder som bjeffer :|.

Jeg tror faktisk man blir immun dersom man går og hører på dette hele tida. Jeg var på besøk hos en oppdretter jeg - og da vi kom var det ikke ørens lyd (ja, det var maaaange hunder der) - de nibjeffet så man skulle tro verden ville dette i hodet på oss - men eieren ? Nei, hun lå og sov hun... er det mulig sier jeg bare :|.

PS: Ikke kall et ag-stevne for bruksstevne altså - det er noe helt annet og foregår i langt mer rolige og siviliserte former... hehehe... iallefall inntil hundene skal gå lydighet og må halse på kommando :D.

Skrevet

Nå satt vi i en skråning rett ved små- og mellomhundbanen, så hvordan de store hundene tedde seg, vet jeg faktisk ikke. (bortsett fra at vi hadde god utsikt til selve konkurransen for store hunder, heldigvis) :rolleyes: .Men det var altså et konstant lurveleven uten like blant smådyra. Eierne satt også klistret oppe i banen og skravlet og lo høylytt (hvordan skulle de ellers høre hverandre), uten hensyn til hva som foregikk på banen i det hele tatt. Et merkelig fenomen. Fordelen var jo at min hund nærmest ble et prakteksemplar i den forsamlingen :| .

Selvom en hund (og fører) er ganske opptatt av det de driver med på banen, går det vel an for andre å ta en smule hensyn? Men bevares, skal det være sånn, er det ikke mitt problem.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...