Gå til innhold
Hundesonen.no

Dalmatiner


Flash
 Share

Recommended Posts

Generell info:

Dalmatineren regnes som selskapshund og delvis også som vakthund. Den passer best hos relativt aktive mennesker som er innstilt på at hunden skal være et fullverdig familie-medlem. Den elsker å være med på alt det menneskene foretar seg. Den er glad i barn, men er relativt stor og voldsom i lek, så barna bør ikke være for små når man kjøper hunden. Den er svært kjælen, tilpasningsdyktig og intelligent.

Generelt er rasen livlig og trenger daglig å få utløp for sin energi, uten at den derved trenger spesielt store mengder mosjon. Men, selvfølgelig har en hanhund på ca 30 kg og med ca 60 cm skulderhøyde eller en tispe på ca 25 kg og med ca 55 cm skulder-høyde større behov for mosjon enn en liten skjødehund.

Hunder i vekst skal ikke mosjoneres for mye, og små valper mosjonerer mer enn godt nok seg selv. Som voksen kan dalmatineren med fordel brukes både til trekk og kløv, etter at den er blitt 2 år gammel. Ettersom den er korthåret må man vise litt forsiktighet ved sterk kulde, uten at den på noen måte er en pyse. Den bør imidlertid under slike forhold holdes i bevegelse. Rasen er rask og utholdende og en god turkamerat.

I likhet med de fleste hunderaser røyter også dalmatineren. Røytingen er på topp vår og høst da den delvis skifter pels, men noe håravfall må man avfinne seg med hele året igjennom. Med riktig foring og jevnlig børsting av pelsen byr ikke røytingen på de store problemer.

En så stor og aktiv hund som dalmatineren har behov for skikkelig oppdragelse. Den er lett å lære ting, men er samtidig lur og benytter enhver anledning til å utnytte eierens svake sider. Den må behandles med tålmodighet og bestemthet, men må aldri taes unødig hardt. Hanhunder trenger ofte mer autoritet enn tisper.

De fleste dalmatinere liker å kjøre bil og valpen bør vennes til dette så tidlig som mulig. I tidligere tider fulgte den sigøynernes vogner og senere "fintfolk"s doninger i England, og hadde som oppgave å vokte disse. Dette instinktet er fortsatt til stede og sees når dagens dalmatinere vokter eierens bil. De fleste dalmatinere er også flinke til å varsle når fremmede kommer til huset.

Rasen hører med til de aller eldste som er kjent og har gjennom tidene hatt mange forskjellige oppgaver, som jakthund, vakthund, rednings-hund, førerhund, narkotikahund, sirkushund, brannhund og kløvhund.

Kilde: Norsk dalmatinerklubb

------

Et bilde av, etter min mening, den flotteste norskfødte dalmisen: Spotnik's Special Selction (Selwyn):

SelwynEng.jpg

Og landets kanskje flotteste tispe; Perdita's Kind Hearted (Petra):

vetlord.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...
  • Svar 127
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Casper demonstrer noen få av dalmatinerens mange egenskaper: - Dalmatinere kan være supre trekkhunder. Her foran kicksparken :-) De kan også være innmari rare... ... noen kan ule og

Her er prikkedyret mitt, Anton som er 2 år. Han er så snill og god tvers igjennom. Har ingen oppstillingsbilder av han nå, men skal få tatt senere

Peneste i verden! Jillocs Game Boy, 11 år.

Posted Images

  • 6 months later...
  • 1 month later...
  • 9 months later...

Får legge ut et bilde av puddingene min jeg og da:P Selwyn er faktisk oldefar til Tascha. Hun heter egentlig City Kid's Dancing Queen og er etter Bell-A-Mir's Elegant Envoy og City Kid's Amazing Grace. Foreløpig er Tascha noen kg for tung. Sliter med å bli kvitt valpefettet hennes. Selv om hun hopper og spretter rundt med myndene i huset:P

Den andre (brunflekkete) er Dibah eller også kalt Lulle (blir helt vill når man sier det navnet). Hun heter egentlig Lovinda's Eager Emma og er etter Spotnik's Quick Quackery og Ridotto Ildegarda.

Bildet Tascha er tatt av Ann Kristin Diskerud

post-2766-1193707214_thumb.jpg

post-2766-1193707252_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

dalmatinere er utolig fine og de aller fleste er godt gemytt på. jeg er veldig fornøyd med min tass.

Her er Svolværgeita`s Fearless Fabian. Mor: Bambi. Far: N.& S. Ch. Svolværgeita´s Quality Choice

Her er bilde som valp 3 uke gammel ca. Det andre eg han vel 3.5 år:)

post-3218-1198985472_thumb.jpg

post-3218-1199028487_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 months later...
  • 8 months later...
  • 5 months later...

Merker at han ikke synes det er like gøy å leke med andre hanner nå som han er blitt "voksen", eller iallefall kjønnsmoden. Men ikke agressiv, mer nøytral. Hvis det er tisper til stede leker han heller med de liksom. Er nok litt hips om happ egentlig, men min er iallefall ikke agressiv, og de fleste jeg har møtt har også vært greie. Men er nok endel som hater hanner også ja, som i alle andre raser. Om endel år har jeg lyst på en dalmatiner til, og det blir isåfall en hanne. Sånn i forhold til raser som fks. greyhound er jo hannhundagressivitet hos dalmis mye vanligere.

Altså, nå snakker jeg om sammkjønnsagresjon jeg da, det var det du mente? Har du en tøff staffegutt og får deg et prikkegutt så kan man ikke være garantert at de går godt overens nei, men dette gjelder jo alle raser vel. Mulig jeg tar helt feil nå, men med staffer kan man vel nesten regne med at de blir hannhundagressive? Eller er det bare mine fordommer? ;) Så utifra min uvitenhet så ville jeg kanskje valgt tispe for å være på den sikre siden :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var samkjønnsaggresjon jeg tenkte på, ja :lol:

Min guttebass har jeg ikke merket noe til samkjønnaggresjon på ennå. Nå er han litt over 15 måneder, så jeg vet ikke helt hvor lenge jeg skal vente før jeg er helt sikker.

Samkjønnsaggresjon er veldig utbredt hos staffene,ja. Aller, aller helst hos hannene. Egentig hos de fleste raser med et litt "barskt" utseende, i hvert fall etter det jeg har lest. Noen hunder er lettere til å få til å gå overens med samkjønnsindivider enn andre.

Hunden min har det med at han leker røfft og overser lett andre hunders signaler, til tross for at han har så og si vokst opp med andre hunder rundt seg. Så dersom vi skulle hatt oss en ny hund måtte valpens oppvekst foregå strengt kontrollert og at de ikke var alene i samme rom. Etterhvert vet jeg at ting hadde gått bedre. Muligheten er selvfølgelig å ha dem litt hver for seg, noe som ikke er noe problem.

Han jeg har nå kjenner jeg såpass godt at jeg lett kan forutse hva han "tenker" på. Jeg ser lett om han har tenkt å være røff eller om han bare skal lukte og undersøke.

Han kan leke litt røfft med katten vår, men når jeg sier at nok er nok, lar han katten være. Han er flink til å høre etter hva han får beskjed om ;)

Tispe er det mest anbefalte uansett hvilken rase hannhund man har.

Edit: redigerte alder

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Hei alle.

Legger ut noen bilder av min egen (kommende) dalmatiner.

Dette er en hund jeg har kjøpt, og som kommer med fly til oss om 1 uke.

Timanka's Randezvous, eller Mario som han lyder i det daglige, blir tre år nå i januar.

Han har et kull etter seg (se Kennel Skvås nettside, J-kullet), men skal ikke lengre brukes i avl, og da var vi så heldige å få han hit til oss.

Alle bilder tilhører Kennel Skvå, og brukes med godkjenning fra dem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, nå blir det Lofoting uav Mario.

Skal bli spennende å få hund igjen. Har tidligere hatt en dalmatiner som dessverre måtte avlives før den ble ett år.

Siden noen småbarn kom til verden i mellomtiden, valgte vi å vente til nå med å skaffe oss hund igjen.

Nå er huset klart for å ta imot et firbeint familiemedlem, og vi var så heldige at vi fikk kjøpe Mario.

Gleder oss til han kommer :icon_redface:

Så morsomt at det er medlemmer her inne som kjenner til han og hans avkom :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, tusen takk... Den var ny, hihi! Han er veldig søt, og ser seriøst ut som en porselensfigur til tider. I oppførsel er han ganske så dalmis, matvrak, glad, blond, og surrete.. :angry: Skikkelig godgutt.. :icon_redface:

Jeg studerer ofte det individuelle utseende til damatineren, mange har så herlige prikker, som gir dem en egen karakter.

F.eks Lola Pagolas damis har noen nydelige flekker på innsiden av hvert øye som gir ansiket en pen dybde.

Mario synes jeg har et vakkert "rent" hodet (selv om jeg har forstått at han kan ha litt for rent hodet i forhold til hva utstillingsdommere kan like?)

Hver dalmis har sitt eget spesielle utseende. For mange som ikke er interessert i denne rasen, synes de prikker er prikker og ferdig med det, men for interesserte blir det noe annet :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud så søt :icon_redface: Synes han ser ut som han lignet litt på Euro sånn i kroppen på det siste bildet. Var han litt kraftig liksom?

Og jeg er helt enig med deg ang. prikkene.. :angry: Jeg hadde jo en nydelig en som het Charlie før, så synes det er litt søtt at Euro har en stor C på ene hoften, og hjerte på fremfoten.. :lol: Helt enig ang. Casper til Lola. Synes han generelt er ganske så perfekt jeg...! Mario er jo utrolig fin han også. Zacco, som er en av de mestvinnende prikkene i landet vil jeg tro, er jo også veldig lys i ansiktet... Flere høytpremierte som er det såvidt meg bekjent :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. hodet til Casper er det noe av det jeg er mest fornøyd med på ham (utseendemessig), jeg kan sitte og se på ham i timesvis jeg :angry:

Og jeg blir helt varm i hjertet når du sier slik om ham Charpi, jeg synes jo også han er ganske så perfekt da, så jeg skjønner ikke at dommerne ikke hiver cert etter ham altså :icon_redface: Jeg føler meg virkelig heldig som fant drømmehunden på første forsøk. Men jeg tenker nok han har en stor konkurrent i valuttaen, han står jo som en gud på oppstillingsbilder jeg har sett av ham... gid jeg og fikk det til!

Jeg liker hodet til Mario kjempegodt, det er rent uten å bli nakent, om du skjønner. Er det som har gjort at jeg har falt litt for ham (har aldri møtt ham da, men har hørt at han er en herlig kar). Har du tenkt å stille ham litt på østlandet eller? :lol:

Er veldig spennende å studere dalmatinere ja, jeg hadde ikke tenkt over hvor forskjellige de faktisk var før jeg fikk en selv, og hva prikkenes plassering og størrelse gjør med helhetsinntrykket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...