Gå til innhold
Hundesonen.no

Dalmatiner


Flash
 Share

Recommended Posts

Generell info:

Dalmatineren regnes som selskapshund og delvis også som vakthund. Den passer best hos relativt aktive mennesker som er innstilt på at hunden skal være et fullverdig familie-medlem. Den elsker å være med på alt det menneskene foretar seg. Den er glad i barn, men er relativt stor og voldsom i lek, så barna bør ikke være for små når man kjøper hunden. Den er svært kjælen, tilpasningsdyktig og intelligent.

Generelt er rasen livlig og trenger daglig å få utløp for sin energi, uten at den derved trenger spesielt store mengder mosjon. Men, selvfølgelig har en hanhund på ca 30 kg og med ca 60 cm skulderhøyde eller en tispe på ca 25 kg og med ca 55 cm skulder-høyde større behov for mosjon enn en liten skjødehund.

Hunder i vekst skal ikke mosjoneres for mye, og små valper mosjonerer mer enn godt nok seg selv. Som voksen kan dalmatineren med fordel brukes både til trekk og kløv, etter at den er blitt 2 år gammel. Ettersom den er korthåret må man vise litt forsiktighet ved sterk kulde, uten at den på noen måte er en pyse. Den bør imidlertid under slike forhold holdes i bevegelse. Rasen er rask og utholdende og en god turkamerat.

I likhet med de fleste hunderaser røyter også dalmatineren. Røytingen er på topp vår og høst da den delvis skifter pels, men noe håravfall må man avfinne seg med hele året igjennom. Med riktig foring og jevnlig børsting av pelsen byr ikke røytingen på de store problemer.

En så stor og aktiv hund som dalmatineren har behov for skikkelig oppdragelse. Den er lett å lære ting, men er samtidig lur og benytter enhver anledning til å utnytte eierens svake sider. Den må behandles med tålmodighet og bestemthet, men må aldri taes unødig hardt. Hanhunder trenger ofte mer autoritet enn tisper.

De fleste dalmatinere liker å kjøre bil og valpen bør vennes til dette så tidlig som mulig. I tidligere tider fulgte den sigøynernes vogner og senere "fintfolk"s doninger i England, og hadde som oppgave å vokte disse. Dette instinktet er fortsatt til stede og sees når dagens dalmatinere vokter eierens bil. De fleste dalmatinere er også flinke til å varsle når fremmede kommer til huset.

Rasen hører med til de aller eldste som er kjent og har gjennom tidene hatt mange forskjellige oppgaver, som jakthund, vakthund, rednings-hund, førerhund, narkotikahund, sirkushund, brannhund og kløvhund.

Kilde: Norsk dalmatinerklubb

------

Et bilde av, etter min mening, den flotteste norskfødte dalmisen: Spotnik's Special Selction (Selwyn):

SelwynEng.jpg

Og landets kanskje flotteste tispe; Perdita's Kind Hearted (Petra):

vetlord.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...
  • Svar 127
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Casper demonstrer noen få av dalmatinerens mange egenskaper: - Dalmatinere kan være supre trekkhunder. Her foran kicksparken :-) De kan også være innmari rare... ... noen kan ule og

Her er prikkedyret mitt, Anton som er 2 år. Han er så snill og god tvers igjennom. Har ingen oppstillingsbilder av han nå, men skal få tatt senere

Peneste i verden! Jillocs Game Boy, 11 år.

Posted Images

  • 6 months later...
  • 1 month later...
  • 9 months later...

Får legge ut et bilde av puddingene min jeg og da:P Selwyn er faktisk oldefar til Tascha. Hun heter egentlig City Kid's Dancing Queen og er etter Bell-A-Mir's Elegant Envoy og City Kid's Amazing Grace. Foreløpig er Tascha noen kg for tung. Sliter med å bli kvitt valpefettet hennes. Selv om hun hopper og spretter rundt med myndene i huset:P

Den andre (brunflekkete) er Dibah eller også kalt Lulle (blir helt vill når man sier det navnet). Hun heter egentlig Lovinda's Eager Emma og er etter Spotnik's Quick Quackery og Ridotto Ildegarda.

Bildet Tascha er tatt av Ann Kristin Diskerud

post-2766-1193707214_thumb.jpg

post-2766-1193707252_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

dalmatinere er utolig fine og de aller fleste er godt gemytt på. jeg er veldig fornøyd med min tass.

Her er Svolværgeita`s Fearless Fabian. Mor: Bambi. Far: N.& S. Ch. Svolværgeita´s Quality Choice

Her er bilde som valp 3 uke gammel ca. Det andre eg han vel 3.5 år:)

post-3218-1198985472_thumb.jpg

post-3218-1199028487_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 months later...
  • 8 months later...
  • 5 months later...

Merker at han ikke synes det er like gøy å leke med andre hanner nå som han er blitt "voksen", eller iallefall kjønnsmoden. Men ikke agressiv, mer nøytral. Hvis det er tisper til stede leker han heller med de liksom. Er nok litt hips om happ egentlig, men min er iallefall ikke agressiv, og de fleste jeg har møtt har også vært greie. Men er nok endel som hater hanner også ja, som i alle andre raser. Om endel år har jeg lyst på en dalmatiner til, og det blir isåfall en hanne. Sånn i forhold til raser som fks. greyhound er jo hannhundagressivitet hos dalmis mye vanligere.

Altså, nå snakker jeg om sammkjønnsagresjon jeg da, det var det du mente? Har du en tøff staffegutt og får deg et prikkegutt så kan man ikke være garantert at de går godt overens nei, men dette gjelder jo alle raser vel. Mulig jeg tar helt feil nå, men med staffer kan man vel nesten regne med at de blir hannhundagressive? Eller er det bare mine fordommer? ;) Så utifra min uvitenhet så ville jeg kanskje valgt tispe for å være på den sikre siden :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var samkjønnsaggresjon jeg tenkte på, ja :lol:

Min guttebass har jeg ikke merket noe til samkjønnaggresjon på ennå. Nå er han litt over 15 måneder, så jeg vet ikke helt hvor lenge jeg skal vente før jeg er helt sikker.

Samkjønnsaggresjon er veldig utbredt hos staffene,ja. Aller, aller helst hos hannene. Egentig hos de fleste raser med et litt "barskt" utseende, i hvert fall etter det jeg har lest. Noen hunder er lettere til å få til å gå overens med samkjønnsindivider enn andre.

Hunden min har det med at han leker røfft og overser lett andre hunders signaler, til tross for at han har så og si vokst opp med andre hunder rundt seg. Så dersom vi skulle hatt oss en ny hund måtte valpens oppvekst foregå strengt kontrollert og at de ikke var alene i samme rom. Etterhvert vet jeg at ting hadde gått bedre. Muligheten er selvfølgelig å ha dem litt hver for seg, noe som ikke er noe problem.

Han jeg har nå kjenner jeg såpass godt at jeg lett kan forutse hva han "tenker" på. Jeg ser lett om han har tenkt å være røff eller om han bare skal lukte og undersøke.

Han kan leke litt røfft med katten vår, men når jeg sier at nok er nok, lar han katten være. Han er flink til å høre etter hva han får beskjed om ;)

Tispe er det mest anbefalte uansett hvilken rase hannhund man har.

Edit: redigerte alder

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Hei alle.

Legger ut noen bilder av min egen (kommende) dalmatiner.

Dette er en hund jeg har kjøpt, og som kommer med fly til oss om 1 uke.

Timanka's Randezvous, eller Mario som han lyder i det daglige, blir tre år nå i januar.

Han har et kull etter seg (se Kennel Skvås nettside, J-kullet), men skal ikke lengre brukes i avl, og da var vi så heldige å få han hit til oss.

Alle bilder tilhører Kennel Skvå, og brukes med godkjenning fra dem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, nå blir det Lofoting uav Mario.

Skal bli spennende å få hund igjen. Har tidligere hatt en dalmatiner som dessverre måtte avlives før den ble ett år.

Siden noen småbarn kom til verden i mellomtiden, valgte vi å vente til nå med å skaffe oss hund igjen.

Nå er huset klart for å ta imot et firbeint familiemedlem, og vi var så heldige at vi fikk kjøpe Mario.

Gleder oss til han kommer :icon_redface:

Så morsomt at det er medlemmer her inne som kjenner til han og hans avkom :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, tusen takk... Den var ny, hihi! Han er veldig søt, og ser seriøst ut som en porselensfigur til tider. I oppførsel er han ganske så dalmis, matvrak, glad, blond, og surrete.. :angry: Skikkelig godgutt.. :icon_redface:

Jeg studerer ofte det individuelle utseende til damatineren, mange har så herlige prikker, som gir dem en egen karakter.

F.eks Lola Pagolas damis har noen nydelige flekker på innsiden av hvert øye som gir ansiket en pen dybde.

Mario synes jeg har et vakkert "rent" hodet (selv om jeg har forstått at han kan ha litt for rent hodet i forhold til hva utstillingsdommere kan like?)

Hver dalmis har sitt eget spesielle utseende. For mange som ikke er interessert i denne rasen, synes de prikker er prikker og ferdig med det, men for interesserte blir det noe annet :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud så søt :icon_redface: Synes han ser ut som han lignet litt på Euro sånn i kroppen på det siste bildet. Var han litt kraftig liksom?

Og jeg er helt enig med deg ang. prikkene.. :angry: Jeg hadde jo en nydelig en som het Charlie før, så synes det er litt søtt at Euro har en stor C på ene hoften, og hjerte på fremfoten.. :lol: Helt enig ang. Casper til Lola. Synes han generelt er ganske så perfekt jeg...! Mario er jo utrolig fin han også. Zacco, som er en av de mestvinnende prikkene i landet vil jeg tro, er jo også veldig lys i ansiktet... Flere høytpremierte som er det såvidt meg bekjent :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. hodet til Casper er det noe av det jeg er mest fornøyd med på ham (utseendemessig), jeg kan sitte og se på ham i timesvis jeg :angry:

Og jeg blir helt varm i hjertet når du sier slik om ham Charpi, jeg synes jo også han er ganske så perfekt da, så jeg skjønner ikke at dommerne ikke hiver cert etter ham altså :icon_redface: Jeg føler meg virkelig heldig som fant drømmehunden på første forsøk. Men jeg tenker nok han har en stor konkurrent i valuttaen, han står jo som en gud på oppstillingsbilder jeg har sett av ham... gid jeg og fikk det til!

Jeg liker hodet til Mario kjempegodt, det er rent uten å bli nakent, om du skjønner. Er det som har gjort at jeg har falt litt for ham (har aldri møtt ham da, men har hørt at han er en herlig kar). Har du tenkt å stille ham litt på østlandet eller? :lol:

Er veldig spennende å studere dalmatinere ja, jeg hadde ikke tenkt over hvor forskjellige de faktisk var før jeg fikk en selv, og hva prikkenes plassering og størrelse gjør med helhetsinntrykket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...