Gå til innhold
Hundesonen.no

Sele til valp


Recommended Posts

Er det noen som har forslag til sele som skal være til en valp? Hun trekker litt i bånd når hun er med andre hunder, og jeg vil heller ha henne i sele enn halsbånd når hun holder på slik :whistle:

Noen som har forslag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke noe direkte tips, men jeg ville kanskje gått for en av disse enkle Y(?) selene. De kan jo nesten stilles inn og ut i det uendelige, og valpen rekker å vokse ganske mye i en sånn en og man slipper å kjøpe ny om 4 uker. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke noe direkte tips, men jeg ville kanskje gått for en av disse enkle Y(?) selene. De kan jo nesten stilles inn og ut i det uendelige, og valpen rekker å vokse ganske mye i en sånn en og man slipper å kjøpe ny om 4 uker. :whistle:

Ja, det er de jeg også ser for meg. Har sett litt på Puppia seler, er det noen som har erfaring med de? Hvor store er de størse? Har inntrykk av at de selene er til små hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har Puppia sele til min valp, og er veldig fornøyd:) Jeg har riktignok en Jack Russell terrier på bare 5 måneder, så han er ikke veldig stor akkurat. Men jeg har sett større hunder med samme selen. Blant annet en Whippet. Så jeg ville anbefalt deg å gå til en dyrebutikk og høre hva slags størrelser de har:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har aldri skjønt hvorfor , hunden lærer jo ingenting av å bruke sele, bare at det blir behagelig å dra i båndet på tur, og hvorfor er det så mange med små hunderaser som bruker sele når de går tur?

Sele er for meg et hjelpemiddel ved trekking og spor. Hvorfor ikke heller trene hunden til å gå pent i bånd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har aldri skjønt hvorfor , hunden lærer jo ingenting av å bruke sele, bare at det blir behagelig å dra i båndet på tur, og hvorfor er det så mange med små hunderaser som bruker sele når de går tur?

Sele er for meg et hjelpemiddel ved trekking og spor. Hvorfor ikke heller trene hunden til å gå pent i bånd?

Selvfølgelig skal ikke valpen trekke, og selvfølgelig holder vi på med båndtrening. MEN, det er ikke slik at en valp på fire måneder går perfekt i bånd etter 5 min. Hun virrer og vil alt, de få gangene jeg ikke klarer å være på tidsfaktoren vil jeg heller at hun skal få dra med kroppen, enn kun belaste halsen.

Hvis du ser for deg sele og flexibånd så er det helt feil :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har aldri skjønt hvorfor , hunden lærer jo ingenting av å bruke sele, bare at det blir behagelig å dra i båndet på tur, og hvorfor er det så mange med små hunderaser som bruker sele når de går tur?

Sele er for meg et hjelpemiddel ved trekking og spor. Hvorfor ikke heller trene hunden til å gå pent i bånd?

må si meg enig i den. Man kommer mye lengre ved å trene hunden sin til å gå fint. En hund som trekker og deretter får på seg sele vil i de fleste tilfeller begynne og trekke enda mer (ikke alle, men de aller fleste). Det som skjer er som comit over sier, det blir mer behagelig for den å trekke.

Begynn heller med feks klikkertrening eller annen belønningsbasert adferdsteknikk, det går mye bedre. lykke til <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig skal ikke valpen trekke, og selvfølgelig holder vi på med båndtrening. MEN, det er ikke slik at en valp på fire måneder går perfekt i bånd etter 5 min. Hun virrer og vil alt, de få gangene jeg ikke klarer å være på tidsfaktoren vil jeg heller at hun skal få dra med kroppen, enn kun belaste halsen.

Hvis du ser for deg sele og flexibånd så er det helt feil :o

Hva? Har ikke din belger en medfødt gå-pent-i-bånd-egenskap? Trodde alle belgere ble leverte med det. :o

Skal du lære henne å ikke trekke i selen? For hvordan blir det da når du skal på med hetsselen for figurantarbeidet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

må si meg enig i den. Man kommer mye lengre ved å trene hunden sin til å gå fint. En hund som trekker og deretter får på seg sele vil i de fleste tilfeller begynne og trekke enda mer (ikke alle, men de aller fleste). Det som skjer er som comit over sier, det blir mer behagelig for den å trekke.

Begynn heller med feks klikkertrening eller annen belønningsbasert adferdsteknikk, det går mye bedre. lykke til <_<

Men hvorfor i all verden tror alle at selen her skal erstatte gå-pent-i-bånd-trening? Det har vel ikke trådstarter gitt uttrykk for? Poenget er vel heller det at når hun ikke bevisst trener så vil heller ikke hunden få mulighet til å lære seg å dra halsbåndet. Det å dra i en sele er da virkelig noe helt annet enn å dra i halsbånd. Her i huset er det forbudt å dra med halsbånd, og det respekteres, mens det er lov å trekke i sele.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor i all verden tror alle at selen her skal erstatte gå-pent-i-bånd-trening? Det har vel ikke trådstarter gitt uttrykk for? Poenget er vel heller det at når hun ikke bevisst trener så vil heller ikke hunden få mulighet til å lære seg å dra halsbåndet. Det å dra i en sele er da virkelig noe helt annet enn å dra i halsbånd. Her i huset er det forbudt å dra med halsbånd, og det respekteres, mens det er lov å trekke i sele.

vil da uansett si at det er bedre at hunden ikke trekker uansett hva den går med jeg da.. :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vil da uansett si at det er bedre at hunden ikke trekker uansett hva den går med jeg da.. :o

Ja, det kan du si. Teoretisk sett så er det nok greiest å trene og følge opp valpen 24 timer i døgnet, men verken du, jeg eller noen andre her er overmennesker som kan gjennomføre noe sånt i praksis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

joda, er enig med deg der Emilie, men for meg betyr sele jobb-og med en ung vimsete hund ville jeg ikke latt hunden lære seg å få trekke på den måten. Når hunden har sele skal den også være under komando. Pregingen av en ung vims vil jo være der, og da holder jeg meg til en gammel metode som sier at la ikke valpen gjøre noe som du ikke vil den skal gjøre som voksen.

men dette er jo ingen fasit, det er bare en bitte liten ytring, du vet ........mange veier fører til Rom ( heldigvis)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva? Har ikke din belger en medfødt gå-pent-i-bånd-egenskap? Trodde alle belgere ble leverte med det. ;)

Skal du lære henne å ikke trekke i selen? For hvordan blir det da når du skal på med hetsselen for figurantarbeidet?

Carina jeg vil gjerne ha en Cane-gå-i-bånd-hund :P

Jeg har kjøpt en sele som ikke kan sammenlignes med IPO, spor, eller trekk sele. Så det skal nok gå fint :o

joda, er enig med deg der Emilie, men for meg betyr sele jobb

*klippet*

For meg også :o Jeg er egentlig helt enig i det du skiver. Når mine hunder har sele på, så skal de enten trekke, eller gå spor. Så i dette tilfelle så går jeg absolutt i mot mine egne meninger. Grunnen til jeg ønsker sele er for å ikke bare belaste halsen som jeg skrev tidligere.

Det er ikke lenge til jeg kaster den selen så langt jeg klarer, hun må bare bli litt flinkere først :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det kan du si. Teoretisk sett så er det nok greiest å trene og følge opp valpen 24 timer i døgnet, men verken du, jeg eller noen andre her er overmennesker som kan gjennomføre noe sånt i praksis.

nå er jeg hjemmeværende da så tid har jeg nok av :o

en lydig hund er en glad hund da den vet hvilke grenser den har og oppfører seg riktig. Synes det å kunne gå fint i bånd faktisk er noe man bør tenke på før man skaffer seg hund. personlig mener jeg at det er en del av oppdragelsen. Det verste jeg vet er folk med store hunderaser som har hunder som ikke kan gå i bånd, som trekker og gjerne er sterkere enn eierne sine. Jeg har verdens minste hunderase, og mange som har chihuahua tenker at det ikke er viktig å lære dem å gå i bånd. jeg sier det omvendte, uansett hund så skal de kunne gå fint i bånd.

Eieren er sjefen og hunden skal lye, slik er det bare. Hunder er ikke dumme og det tar ikke lenge før de skjønner at trekking ikke er riktig oppførsel, hvis man lærer dem at det ikke er lov.Eieren det kommer an på! Det er stress der og da men man får mye igjen for det. Vil si det er lettere å få dem til å gå fint i bånd enn stuetrening.

Menmen skal ikke si så mye mer om temaet jeg da.. ville bare få frem min mening og mitt poeng :o noen får være enig og andre uenig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå er jeg hjemmeværende da så tid har jeg nok av :o

en lydig hund er en glad hund da den vet hvilke grenser den har og oppfører seg riktig. Synes det å kunne gå fint i bånd faktisk er noe man bør tenke på før man skaffer seg hund. personlig mener jeg at det er en del av oppdragelsen. Det verste jeg vet er folk med store hunderaser som har hunder som ikke kan gå i bånd, som trekker og gjerne er sterkere enn eierne sine. Jeg har verdens minste hunderase, og mange som har chihuahua tenker at det ikke er viktig å lære dem å gå i bånd. jeg sier det omvendte, uansett hund så skal de kunne gå fint i bånd.

Eieren er sjefen og hunden skal lye, slik er det bare. Hunder er ikke dumme og det tar ikke lenge før de skjønner at trekking ikke er riktig oppførsel, hvis man lærer dem at det ikke er lov.Eieren det kommer an på! Det er stress der og da men man får mye igjen for det. Vil si det er lettere å få dem til å gå fint i bånd enn stuetrening.

Menmen skal ikke si så mye mer om temaet jeg da.. ville bare få frem min mening og mitt poeng :o noen får være enig og andre uenig..

Så fint at du har 24 timer i døgnet til disposisjon for hunden din. Det er det jammen ikke alle som har. Men gjett, mange har veloppdragne hunder likevel. Jeg vet godt hva en lydig hund er, men om den får trekke i sele gjør den ikke til ulydig hund. Jeg er ikke uenig i at hunder skal lære seg å gå fint i bånd, og at det er opp til eier er vel de fleste enig i. Nå fungerer det jo gjerne sånn at hunden til en hver tid trenes når den har på seg halsbånd, mens når selen kommer på er det friminutt, om du skjønner. Og som du sier, hunder er ikke dumme, de skiller nemlig på bånd og sele, om du vet å lære inn begge deler med vett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

til snørekjøring bruker man sele, det samme til spor og da har hunden langt i fra friminutt, så jeg fortsetter med at når valpen får lære seg at friminutt er når selen taes på , hva med når hunden skal gå spor og snørekjøre?

Jeg bare lurer jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
til snørekjøring bruker man sele, det samme til spor og da har hunden langt i fra friminutt, så jeg fortsetter med at når valpen får lære seg at friminutt er når selen taes på , hva med når hunden skal gå spor og snørekjøre?

Jeg bare lurer jeg :)

Seriøst??

Mine hunder har alltid gått lange turer i sele (også som valp) Jeg bruker også sele ved spor, sykeltur, snørekjøring og om jeg skulle finn det for godt å putte den på dem en dag.

Er ingen problemer med å skille mellom spor og annet arbeid. Ikke noe friminutt her i gården heller selv om jeg bruker det på dem i valpetiden iblandt. Jeg tror nok det handler litt om lyster også jeg ;)

(ps:Jeg går ikke "hobby" spor, men konkurrerer i A)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

til snørekjøring bruker man sele, det samme til spor og da har hunden langt i fra friminutt, så jeg fortsetter med at når valpen får lære seg at friminutt er når selen taes på , hva med når hunden skal gå spor og snørekjøre?

Jeg bare lurer jeg :)

Ene hunden min går spor i samme halseband som når hu går tur. Og det byr ikke på noe problemer av noen slag det. Og hu går spor uansett hvilken sele jeg setter på henne også.

Ville tru at det å gå tur i skogen, er litt forskjell fra å gå spor eller snørekjøre. Sele eller ikke. Så settingen har nok mer å si enn utstyret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst??

Mine hunder har alltid gått lange turer i sele (også som valp) Jeg bruker også sele ved spor, sykeltur, snørekjøring og om jeg skulle finn det for godt å putte den på dem en dag.

Er ingen problemer med å skille mellom spor og annet arbeid. Ikke noe friminutt her i gården heller selv om jeg bruker det på dem i valpetiden iblandt. Jeg tror nok det handler litt om lyster også jeg ;)

(ps:Jeg går ikke "hobby" spor, men konkurrerer i A)

ja det var seriøst :) jeg mener fortsatt at når valpen er i bånd så skal den ikke gjøre noe den som voksen ikke får lov til, friminutt er når valpen får løpe fritt. Ser det er mange som bruker sele til valper/voksne hunder uten at det er noe"galt" med det, men begynner selv å bli gammel og kanskje litt sær........he he så jeg velger å tro at jeg gjør det rette :glare:

Er klar ovrer at hundene skiller mellom spor, sykkel, snørekjøring osv osv , selv bruker jeg sjelden sele når jeg går spor, har funnet ut at det utgjør ingen forskjell (altså på min hund) den holder nå et "behagelig" tempo på eldre spor, passer bare på at den har et bredt halsbånd( ca 6-7 cm) men går vi ferske spor så bruker jeg sele, for da kan iveren bli litt vel stor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
ja det var seriøst :) jeg mener fortsatt at når valpen er i bånd så skal den ikke gjøre noe den som voksen ikke får lov til, friminutt er når valpen får løpe fritt. Ser det er mange som bruker sele til valper/voksne hunder uten at det er noe"galt" med det, men begynner selv å bli gammel og kanskje litt sær........he he så jeg velger å tro at jeg gjør det rette :glare:

Er klar ovrer at hundene skiller mellom spor, sykkel, snørekjøring osv osv , selv bruker jeg sjelden sele når jeg går spor, har funnet ut at det utgjør ingen forskjell (altså på min hund) den holder nå et "behagelig" tempo på eldre spor, passer bare på at den har et bredt halsbånd( ca 6-7 cm) men går vi ferske spor så bruker jeg sele, for da kan iveren bli litt vel stor.

Da får vi være enige om at vi er uenig ;)

Selv har jeg ikke hatt noen problemer med oppdragelse selv om jeg til tider har brukt sele på valpene/voksene hunder på tur.

Akkurat det med bruke sele/halsbånd under spor er ot, men selv mener jeg det er mye på individet. Gamle Schäferen gikk i halsbånd. Eldste tispen liker ikke sele som er festet under buken (går å hopper i sporet), så hun bruker jeg nome på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker sele alltid jeg, uansett størrelse eller alder på hunden. Det er ikke "redskapet" hunder lærer å gå pent i bånd med, det er treningen man legger i det - sele eller halsbånd eller whatever.

Men jeg bruker sele fordi hunder alltid KAN gjøre et sprell eller hopp, eller være/gjøre noe som gjør at det blir et røsk... og da risikerer man ikke nakkeskader. Også når hundene står bundet, som når jeg trener - på brukstreningen før pleide vi å binde hunder "i treet", og da akter jeg ikke å ha en hund som kan skade nakken.

Og det var ikke hva som hunden "satt fast i" som spilte noen rolle da jeg jobbet for å roe det noe høye tempoet på den eldste hunden i sporet; der jobbet jeg med eldre spor istedet, fikk inn et mer passende tempo, og nå kan det spores i passe tempo med løst grep uten hansker, festet i hva det måtte være. Jeg trenger ikke noen sele for å få "hodet ned", liksom...

Jeg trener ikke brukstrening aktivt lenger, men tar frem gamle kunster både her og der - og har innsett den STORE nytten i å ha hund som har lært seg kommando og handling så uavhengig som mulig av omgivelser, utstyr, rutiner rundt. Man gjør så mye "formalisert og stilisert" - med sele for ditt, det halsbåndet for datt, et annet for dett - men jeg tror man lurer seg selv litt da?

Eldstemann her stormet nå ut, flere år etter at vi aktivt runderte, med håndet til minsten surret rundt halsen så det skulle ligne på et "svenskebitt" (altså runderingsbitt som henger ned fra halsbåndet, og ikke som det oransje i plast festet i begge ender), og meldte så det suste - da vi var invitert i bursdagslag ute i skauen en mørk kveldstime for en haug 11-åringer som syntes det var SÅ spennende å bli funnet. Og "gi bud" funker midt på hundesletta i Frognerparken også, sånn helt spontant da jeg fant på det sist, og uten noe "spesialutstyr" eller jobbehalsbåndet. Spor tas opp når det måtte passe, nå har jeg moro av å legge ut godbitspor og la dem gå helt alene mens jeg står igjen...

De går med sele til hverdags, den store har penhalsbånd når vi skal på "tette greier" (litt mer styrbar da), og vi trener nå både med sele og halsbånd og uten halsbånd, og det er da ikke DET som spiller noen rolle?

Og så ble jeg veldig lykkelig da både en hundemassør OG Anders Hallgren saumfarte rygger og nakke på de to, og kommenterte at "dette var jo helt topp". Ikke verst på en godt voksen hund som har levd et aktivt og hardt liv, og en liten staut kar som er i stand til å stoppe både meg og den store hunden når han iblant slår alle fire beina i bakken for å tisse AKKURAT der, NÅ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker sele alltid jeg, uansett størrelse eller alder på hunden. Det er ikke "redskapet" hunder lærer å gå pent i bånd med, det er treningen man legger i det - sele eller halsbånd eller whatever.

Men jeg bruker sele fordi hunder alltid KAN gjøre et sprell eller hopp, eller være/gjøre noe som gjør at det blir et røsk... og da risikerer man ikke nakkeskader. Også når hundene står bundet, som når jeg trener - på brukstreningen før pleide vi å binde hunder "i treet", og da akter jeg ikke å ha en hund som kan skade nakken.

Og det var ikke hva som hunden "satt fast i" som spilte noen rolle da jeg jobbet for å roe det noe høye tempoet på den eldste hunden i sporet; der jobbet jeg med eldre spor istedet, fikk inn et mer passende tempo, og nå kan det spores i passe tempo med løst grep uten hansker, festet i hva det måtte være. Jeg trenger ikke noen sele for å få "hodet ned", liksom...

Jeg trener ikke brukstrening aktivt lenger, men tar frem gamle kunster både her og der - og har innsett den STORE nytten i å ha hund som har lært seg kommando og handling så uavhengig som mulig av omgivelser, utstyr, rutiner rundt. Man gjør så mye "formalisert og stilisert" - med sele for ditt, det halsbåndet for datt, et annet for dett - men jeg tror man lurer seg selv litt da?

Eldstemann her stormet nå ut, flere år etter at vi aktivt runderte, med håndet til minsten surret rundt halsen så det skulle ligne på et "svenskebitt" (altså runderingsbitt som henger ned fra halsbåndet, og ikke som det oransje i plast festet i begge ender), og meldte så det suste - da vi var invitert i bursdagslag ute i skauen en mørk kveldstime for en haug 11-åringer som syntes det var SÅ spennende å bli funnet. Og "gi bud" funker midt på hundesletta i Frognerparken også, sånn helt spontant da jeg fant på det sist, og uten noe "spesialutstyr" eller jobbehalsbåndet. Spor tas opp når det måtte passe, nå har jeg moro av å legge ut godbitspor og la dem gå helt alene mens jeg står igjen...

De går med sele til hverdags, den store har penhalsbånd når vi skal på "tette greier" (litt mer styrbar da), og vi trener nå både med sele og halsbånd og uten halsbånd, og det er da ikke DET som spiller noen rolle?

Og så ble jeg veldig lykkelig da både en hundemassør OG Anders Hallgren saumfarte rygger og nakke på de to, og kommenterte at "dette var jo helt topp". Ikke verst på en godt voksen hund som har levd et aktivt og hardt liv, og en liten staut kar som er i stand til å stoppe både meg og den store hunden når han iblant slår alle fire beina i bakken for å tisse AKKURAT der, NÅ.

Igjen får du sakt det jeg tenker :icon_redface: Amen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så ble jeg veldig lykkelig da både en hundemassør OG Anders Hallgren saumfarte rygger og nakke på de to, og kommenterte at "dette var jo helt topp". Ikke verst på en godt voksen hund som har levd et aktivt og hardt liv, og en liten staut kar som er i stand til å stoppe både meg og den store hunden når han iblant slår alle fire beina i bakken for å tisse AKKURAT der, NÅ.

Litt OT, men Gubbelille - som rett nok fikk sele som 6åring som turutstyr - ble både nappet og dratt i i de første årene i hans liv, uten at han fikk noen varige men av det, ifølge Are Thoresen (som vissnok skal være flink på sånt) hadde han en sunn go fin nakke. Er nakkeskader så utbredt som det innimellom virker? For er det en hund som burde hatt nakkeskader, så var det han, liksom..

Sånn, for å komme inn på temaet - her bruker jeg sele både til tur, sykkeltrening og sportrening, og erfarer vel det samme som Akela, det er ikke utstyret som gjør at hunden vil jobbe, eller at de skjønner at de skal jobbe, det veit de fordi jeg ber de om det, liksom. Jeg kan få jentene her til å gå spor i hagen i halsbåndet eller løs, selv om det er innlært i skogen med sele, liksom.. Sele på tur betyr forøvrig "jobbing" der og, da har de lov å trekke meg - og yngstemann trekker som den wannabe-huskyen hun er, mens eldstemann som en gang lærte å gå pent i bånd går pent selv om hun har sele.. Eneste gangen hun drar på i lina, er når hun går spor, faktisk, og da drar hun overraskende hardt :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel nettopp Anders Hallgren som i sin tid gjorde en undersøkelse i samarbeid med... var det kiropraktor, og fant ut at en god andel av hundene hadde skader, som han mente kunne ha innvirkning også på atferd. At hunder kunne ha hodepine av ulike årsaker, for eksempel!

Men det har litt sammenheng med raser også, hvordan de utvikler seg/vokser, og hvordan de er bygget. Hunder med ganske massive og muskuløse halser, også i forhold til kroppsvekt, sett i forhold til for eksempel en lang- og tynnhalset whippet, for eksempel. Og utviklingen; noen vokser fort, jevnt - andre kan under oppvekst være mer utsatt fordi de har så mye å vokse, og kroppen må få tid på seg til å bli mindre ulenkelig og mer i balanse.

Men siden jeg har hatt hund med nakke/ryggskade, og ble anbefalt sele i sin tid, så valgte jeg tidlig dette - og har fortsatt med det. Og alle parter er i grunnen nokså fornøyde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...