Gå til innhold
Hundesonen.no

Menneskeligjøring av hunder


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

I mange tilfeller, både via lesning og det jeg hører, så hører jeg endel snakk om det å menneskeligjøre hunden. "i de senere tid, er det bllitt mer og mer vanlig å menneskeligjøre hunden" sier de.

Men hva menes med det? Hva er det vi gjør med hunden i vår hverdag som gjør det så menneskelig? Er det fordi vi er blitt mer og mer glad i dyrene, og viser det mer og ser på dem som et familiemedlem, istedet for den loppeinfiserte gårdshunden før i tiden som stod utenfor å voktet gården og lå og sov i gangen og fikk et ekstra kjøttbein til jul?

Det er ikke alltid jeg forstår hva som egentlig legges i ordet menneskegjørelse.. Jeg har inntrykk av at folk utenom (altså de som ikke har noen hundeinteresse), sier det fordi vi kjæler mer med hundene våre. At det er litt rart i deres øyne at man kan ha slike følelser for et dyr.. eller lar de ligge i møbler og har et mer fritt liv enn før? Og dette blir sett på som "mennesekliggjøring".

Og er det bare meg som ser på dette som et negativt ladet ord? :unsure:

Det jeg kan se på menneskeligjøring er nå man kler på hunden dukkeklær, lar hunden spise fra tallerken på bordet, gifter seg med nabohunden og arrangerer bursdag med hele nabolaget invitert og duller ekstremt med dem.. Litt sånn USA style.. Men jeg har personlig aldri sett noen slike tendenser i min verden, og jeg vil påstå at dette ikke er så vanlig. :)

Hva mener du?

Skrevet

Det går vel også litt på det med å tilegne hunder menneskelige følelser og atferder som de egentlig ikke har. Mange snakker jo om at hunden gjør ugang på trass osv.

Skrevet

- Miniatyrhunder i vogner, vesker osv. En hund er ikke et barn - hunder kan gå selv.

- Moteklær, utstyr osv osv. Enkelte mener visst en hund skal dilles opp med det ene og andre.

Helt greit å vise hunden at man er glad i den, men ved å tilegne den menneskelige egenskaper og behov trur jeg ikke man oppnår dette.

Skrevet

- å tilegne den menneskelige egenskaper -

Hvordan da? Hva gjør vi som er så menneskelig når vi viser at man er glad i dyret?

At vi snakker om at hunden er sint, glad lei, såret, trist, kjeder seg, sjalu, trassig, osv. er det det som gjør det menneskelig? Er ikke det bare noe vi sier for å forklare en hunds adferd på vårt eget språk?

Jeg bare spør jeg, for å få et lite innblikk i det.

Syns dere det er negativt å menneskligjøre?

Skrevet

Å tilegne den menneskelige egenskaper vil si at vi behandler hunden som om den skulle ha hatt egenskaper kun mennesker har. Hva er det som er så vanskelig å forstå med det? Vi har for eksempel ingen bevis på at en hund kan føle anger, men likevel snakker mange om at hunden deres angrer når den har gjort noe galt.

Skrevet

I en tidligere diskusjon her kom det frem at folk ville hatt store kvaler hvis de måtte velge mellom å redde et menneske fremfor en hund.

Vi har generelt utviklet hundeholdet til å bli nummer èn prioritering. Ikke bare som en DEL av familien, men nesten som den viktigste delen av familien. Samboerforhold og ekteskap ryker på grunn av (gjerne fruens) trang til å sette hunden først.

Vi omtaler hunder som babyer, vi sidestiller dem med babyer og vi gir dem makten som babyer har overfor sine foreldre. Vi kler på dem, vi kjøper egen seng og sofa til dem, vi reiser ikke på ferie uten hund, og vi vil helst hatt en deltidsjobb på grunn av hunden - aller helst vært hjemmeværende. Ikke fordi barna skal se mer til sine foreldre, men fordi hunden må få oppmerksomhet og tur.

Jada, jeg setter det på spissen, men når man tenker etter er det faktisk ikke så langt fra sannheten for noen. Bare les noen diskusjoner her, så finner man hold for påstandene.

Dette er bare èn type menneskeliggjøring. Som nevnt over her handler det blant annet også om å tilegne hunden følelser og egenskaper.

Alle menneskeliggjør hunden på en eller annen måte. Vi kaller det et gjensidig vennskap, men hva vet vel vi om hva hunder tenker om vennskap?

Sannheten er at mennesket trenger hunden, men hunden klarer seg best uten menneske...

Skrevet

Ja du er inne på noe der. Men syns dere at dette er negativt? Jeg er ening i det å behandle en hund som en baby, og sparke samboer ut pga hunden, at det ikke akkurat er så veldig positivt ( og de andre eksemplene du nevnte).

Men finnes det hundehold uten noe form for menneskeliggjøring egentlig? Med tanke på at vi som mennesker eier disse dyrene? Jeg føler at det er naturlig for oss å "menneskeligjøre" dyr, pga slik vi er som art.. En art med avansert hjerne og masse følelser. Så lenge vi forstår hunden og vet at en hund er en hund, er det vel det samme hva man kaller det når den logrer eller ser angrende ut ?

Jeg er ikke treg altså, men jeg bare lar tankene vandre og tenker høyt. :)

Skrevet

Hunden driter vel i om vi sparker ut en samboer, tar på den stasj og kule dekken, diller og daller på babyspråk, tilrettelegger hele hverdagen vår etter den - så lenge den har det BRA og får være HUND. Jeg har sett chihuahuaer iført dyre designerklær som får leke med mange andre småhunder, er sammen med eier hele tiden, går turer og får lære morsomme triks av sin jålete utseende eier...

Det er andre MENNESKER som reagerer på "menneskeliggjøring" og hundeeieres prioriteringer, og drar frem alt fra nøden i den tredje verden til at "det bare er en hund".

Den menneskeliggjøringen som er til skade for hunden, er den som Jean Donaldson blant annet beskriver i sin bok "Kulturkollisjonen" - der vi tolker hunden ut fra våre egne følelser, og kan gjøre dypt urettferdige ting fordi vi ikke forstår det er et DYR med dyrs enkle instinkter, og ikke et vesen som klarer å tenke og resonnere seg frem til alt fra hevntanker (spiser tøffelen når vi går fra den fordi den er sint på oss og vil ta hevn) til sjalusi ("sjalu" mener mange er en svært negativ egenskap, så vi straffer gjerne eller blir sinte).

Skrevet

Vi menneskliggjør vel hundene våre mer eller mindre alle sammen, tenker jeg. Vi avlærer den naturlige reaksjonsmønstre og atferder for å tilpasse den våre behov i et moderne samfunn, hele tiden. dette gjør vi jo for at livet skal bli litt enklere å leve for hunden i vår verden og for oss i livet med hund.

Det var vel ikke det du mente, kanskje, men ...

Skrevet

Hundetrening er vel neppe menneskeliggjøring...

Dette står å lese St.meld. nr. 12 (2002-2003) "Om dyrehold og dyrevelferd"

http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/r...html?id=328404

Menneskeliggjøring av dyr

Kunnskap om det genetiske slektskapet og de mange likhetstrekkene mellom mennesker og dyr kan føre til at vi føler tilhørighet med dyrene og behandler dem med større medfølelse og omsorg. Erkjennelse av likhet er imidlertid ingen forutsetning for dette. Dyr kan også respekteres og beundres fordi de er forskjellige fra mennesker og har egenskaper vi mangler, som eksempelvis gepardens hurtighet, hundens luktesans eller fuglenes orienteringsevne. Det viktige er viljen og evnen til å respektere dyr som de er, og ta utgangspunkt i og vektlegge deres særegne artsspesifikke behov. Dersom vi mennesker i stedet ukritisk tillegger dyr våre egne behov og lyster, det som kalles antropomorfisme (menneskeliggjøring), kan vi komme til å gjøre dyrene urett.

Han her summerer et par ting videre.... litt artig.

http://home.online.no/~knut-age/index.cfm

Antropomorfisering har spesielt to kategorier. (1)

Fantasi antropomorfismen (”bambi – ismen” eller ”Disneyfisering”) Dette forstår vi ved at vi lager oppdiktede eller ikke eksisterende dyr og gjør de maken til oss mennesker. Dyr i tegnefilmer, bøker, film osv og fremstiller dem som maken til oss. Dette gjelder ikke bare de mentale prosesser, men også moralske etiske og personlighets karakterer og selvfølgelig at de kan snakke. De fleste husker filmene om ”Lassie”, hunden som løste et nytt mysterium i hver episode og som hadde en livsfilosofi selv dypt religiøse kristne kunne misunne.

”Den perfekte familiehunden som forstår alt, er intelligent som en middels akademiker og har en moral på høyde med mor Theresa.” (2)

Den andre er fortolkende/kritisk antropomorfismen.(1)

Denne tar utgangspunkt i dyrets atferd som forklarende for atferden, ved å bruke sekundærføleser, ”hunden legger labbene over øynene fordi den er flau”, ”Hunden piper og bærer seg fordi den er sjalu”, ”hunden er så opptatt av barnets teddybjørn, ergo hunden ønsker seg en teddybjørn til jul,” ”Hunden vet at ”det” ikke er lov”, ”hunden kryper sammen fordi den vet at den har gjort noe galt”, om den viste at den hadde gjort noe galt så vil det også bety at den viste at den kom til å bli straffet, jeg tviler på at hunder er masochister. Klassikeren innen dressur ”hunden vet hva sitt betyr”.

”Hunder vet ikke hva som er rett eller galt, men lærer fort hva som er trygt eller utrygt” (2)

De fleste er enige om at dyr har ”primære følelser” som aggresjon, redsel og glede. Aggresjon vises som utfall mot noe eller noen, redsel som fluktresponser og glede ved f.eks. lek.

Verden deles i to når vi snakker om ”sekundære følelser” som takknemlighet, dårlig samvittighet, medfølelse, sorg, skam mm.

Og så er det naturligvis den danske dame, Hanne Hjelmer Jørgensen, som alltid er ekstremt lesverdig:

http://www.123hjemmeside.dk/fjeldhund/5324708

Her skriver hun antropomorfisme, mer utfyllende enn overstående som også angir henne og Donaldson som kilde.

Der står det MASSE annet interessant også.

PS. Menneskeliggjøringen av HUNDEN er IKKE noen ny trend forøvrig :)

Liv Emma Thorsen, som har skrevet den utmerkede boken "Hund! Fornuft og følelser" utgitt på Pax, skildrer blant annet det slik:

"Gjennom sitt hundehold utformet 1800-tallets viktorianske borgerskap sentimentale bilder av sine firbeinte ”bestevenner” som gjenspeilte høyt verdsatte moralske egenskaper som trofasthet og hengivenhet (Thorsen 1997:28). I et århundre preget av industrialisering og sosial turbulens fungerte hunden som et trygt vesen man kunne projisere tidligere tiders dyder inn i, hevder historikeren Kathleen Kete (Thorsen 2001:48). Denne antropomorfiseringen (menneskeliggjøringen) av hunden var et tydelig utslag av en kjæledyrkultus som i løpet av 1800-tallet tiltok i det europeiske og amerikanske borgerskapet."

Sitatet over fra en Ariadne-artikkel, http://www.intermedia.uio.no/ariadne/Kultu...dyr-og-menneske, også vel verdt å lese dersom man vil lese seg til det selv.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...