Gå til innhold
Hundesonen.no

Forkortelser og begrep - begrepsforvirring?


belgerac

Recommended Posts

Har du ikke tatt inn klesvasken enda? He he det ser ut som den stadig er like klissete. Om du ikke evner å se bakgrunn for mitt inlegg så er det ikke mye du ser egentlig. Alle skal bidra etter evne og beste hensikt og for det skal man ha honnør.. Et ukjent begrep for deg kanskje. Men for å ikke herpe tråden skal jeg unnlate å åpne inlegg og svare deg fra nå av fordi du, av erfaring stort sett bidrar med ting i negativ retning allikevel. Ha det godt da.

Alle skal bidra etter beste evne helt klart det, Ingar. Problemet er når flertallet ikke klarer å henge med i fine nye ord, DA blir det ett problem. Jeg har notert meg at de fleste jeg har fått positive svar fra er erfarne hundefolk som bruker vanlige ord i sin tale om hundetrening og klarer å få folk til å forstå. Jeg kan og vet en del jeg, men orker ikke å lese innlegg fulle av flotte forkortelser, fine ord og finurlige sammensatte settninger, som jeg ikke klarer å sette ut i praktisk trening what so ever. Og som du selv sier: "det er hunden som til syvende og sist bestemmer hva som er bra/dårlig". Det er en fin og oppklarende setning som jeg har med meg i min berømte treningskasse :whistle:

Har du forresten noe å komme med i forhold til topic?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kjære vene - det er det ikke det at du (du har visst en tendens til å tro at alt handler om deg... ?) bruker F O R K O R T E L S E R som er problemet. Problemet er at FOLK slenger rundt seg med disse begrepene (enten det er forkortelser eller fullt ut skrevet) i hytt og pine, og TROR det høres viktig og fornuftig ut, når man like gjerne kunne brukt andre forklaringer som er mer folkelig. DET er cluet... you see ?

Jeg er i utgangspunktet enig i at ting bør forklares så lettfattelig og folkelig som mulig.

At du nærmest slår fast at folk bruker det FORDI de ønsker å føle seg viktige - i stedet for å uttrykke et innhold mer presist, får imidlertid stå for din regning og er ikke en oppfatning jeg deler. Alle er vel et produkt av det lærings-/treningsmiljøet de ferdes i, og vil bruke "sin" lingo uten å tenke nevneverdig over det.

JEG sliter når jeg snakker med järverud-ere som jabber om funksjonskretser, motivasjonsterskler og nøkkelpåvirkninger. Men det er deres skole, og deres måte å "ordne verden" på. Så får jeg eventuelt be dem utdype eller lese meg opp på egen hånd dersom jeg er nysgjerrig.

Jeg kjenner jeg reagerer litt på denne tilsynelatende motviljen mot å skjønne noe man ikke skjønner i utgangspunktet - at man liksom trenger å gå i vranglås selv om det er et ord man ikke forstår. Så spør da - eller be vedkommende om kilder og litteratur som kan gjøre det mer forståelig. I verste fall har man lært noe nytt. Er det ikke slik vi utvikler oss alle sammen? Og om man mot formodning føler man vet det man trenger å vite, ja da er det jo bare å la vær å ta det til seg... For ordens skyld; jeg har ingen illusjoner om at JEG kan lære noen av de mer aktive i denne tråden noe som helst om hund og hundetrening - det er mer en generell observasjon.

Selv har jeg litt på følelsen av at mange av dere koketterer litt og vet ganske mye mer enn dere vil ut med - men det er jo artig å riste litt i byttet, ikke sant? :whistle:

Så er det jo forskjell på å holde kurs og det å snakke sammen på trening/ytre seg på et diskusjonsforum på nettet. Det handler om hvilken rolle man har og hvem man utgir seg for å være. Morten og Cecilie gjør seg bedre forstått enn sine fotsoldater på "amatørplanet" - det skulle da også bare mangle. At kursholdere og forfattere av hundelitteratur er gode pedagoger og formidlere er nå en slags forutsetning for å få gjennomslag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv har jeg litt på følelsen av at mange av dere koketterer litt og vet ganske mye mer enn dere vil ut med - men det er jo artig å riste litt i byttet, ikke sant? :P

:whistle: Jah!

Men seriøst... Jeg sliter virklig litt, og det er min ærlige mening. Men tror likevel jeg ikke er så dårlig i praktisk trening. Det blir vansklig å ha diskusjoner når du lurer litt på hva begrepene går ut på denne gangen. At det skal eksludere meg fra å diskture blir jeg snurt av. Men for all del.

Ps; sliter med terskelverdier, trappetrinn og nøkkelhull eller hva det nå enn heter å jeg altså. For min del trener jeg hund, og har en hel masse på hjertet. Problemet mitt er at dere ser ikke hva jeg tegner og forklarer når jeg sitter her :P Vel dett var dett fra min side *graver meg ned i Svartdal, så jeg kan delta i debatten jeg å*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:whistle: Jah!

Men seriøst... Jeg sliter virklig litt, og det er min ærlige mening. Men tror likevel jeg ikke er så dårlig i praktisk trening. Det blir vansklig å ha diskusjoner når du lurer litt på hva begrepene går ut på denne gangen. At det skal eksludere meg fra å diskture blir jeg snurt av. Men for all del.

Det er selvsagt ingen som mener at man behøver å kunne masse begreper for å være god til å trene hund...

Men på den annen side - når diskusjonen faktisk går ut på klilkkertreningens eventuelle ubrukelighet i trening av enkelte typer hunder, er det kanskje mulig å godta at enkelte debattanter bruker terminologi som er mye brukt i litteraturen som omhandler klikkertrening?

I en pågående diskusjon her inne om fôring fant jeg begreper som "lakto-ovovegetabilsk", "feline dilated cardiomyopathy" og ikke minst "ventricular systolic dysfunction". Fullstendig gresk-romersk for meg som ikke bryr meg om foring så lenge hunden er frisk, har blank pels og fast, regelmessig avføring (altså- jeg trenger ikke å kunne disse begrepene for å fore hunden min). Jeg kunne selvsagt kastet meg fornærmet inn og fått dem til å snakke norsk - men jeg regner med at i akkurat den diskusjonen er begrepene hensiktsmessige og forståelige for dem som virkelig interesserer seg. Og hadde jeg vært interessert, hadde jeg sikkert spurt eller lest meg opp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan kan man skille så klart mellom atferdsanalyse og etologi? Uten etologikunnskaper- ingen forutsetninger for å atferdsanalyse. Og læringspsykologi inngår så vist i etologien... Faktisk er det også nødvendig med gode kunnskaper innen fysiologi og nevrologi for å i det hele tatt forstå atferd. Man må kunne mye om de kognitive evnenen det aktuelle dyreslaget har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå syns jeg sjøl at jeg har en viss forståelse av hva både p'er, n'er, s'er og f'er står for, det er vel strengt tatt ikke så veldig fancy heller lenger (selv om f.eks min pappa syns at positiv straff er en uttrolig teit og ulogisk måte å si at man straffet hunden på - det er ikke mye positivt med straff), jeg blir mer irritert over at enkelte ser ut til å tro at de eneste som kan noe om læringsteori er klikkertrenere - og at om man kan noe om læringsteori, så er man automatisk en klikkertrener, og skal man trene effektivt, så må man være klikkertrener fordi at man (selvsagt) er underlagt læringsteoriens strenge lover.. :rolleyes: Det er vel strengt tatt ingen sammenheng der? Læringsteori sier jo og (bare for å ha nevnt det) at positiv straff ER effektivt, en riktig timet positiv straff i passende mengde er vel til og med MER effektivt enn positiv forsterkning.. Sånn om vi allikevel skal henge oss opp i teorier..

Jeg skjønner heller ikke at bruk av positiv straff og negativ forsterkning osv skal være så mye mer presist enn helt normal folkelig "korreksjon" eller "straff" - særlig på et diskusjonsforum hvor ørti gjerne hiver seg over innlegget og dissikerer og analyserer hva du har skrevet, da blir det lett sånn "og hvorfor kaller du det positiv straff? Det er hunden som bestemmer hva som er positiv straff og ikke! Hvis det ikke virker så er det ikke forsterkning/straff" - hva eksakt er presist med det? Da var det mye greiere før når man kunne si at "jeg straffet hunden for blablabla, men det funket ikke" - ikke som nå "jeg prøvde positiv straff, men siden atferden ikke avtar i styrke eller mengde, så er det nok bare et ørlite og unødvendig ubehag"

Når det er sagt, så må jeg vel si meg enig med de som mener at noen ganger ser det ut til at man hiver inn litt PF og PS her og der bare for å virke mer "viktig". Kan man ikke bare si at "jeg straffet hunden" eller "det fikk hunden ros for"? Selv om alle veit hva positiv forsterkning og positiv straff er? Man får ikke mer innhold i det man skriver selv om man bruker "korrekte" uttrykk fra læringsteoriens store bibel, liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...