Gå til innhold
Hundesonen.no

Angstbiting.


Tiv

Recommended Posts

Kan noen forklare en sak for meg?

En hund som har potensiale til å bli angstbiter og hvor det ser ut som terskelen for å bite ikke ligger særlig høyt, går det an å endre på dette og få et godt resultat? Da tenker jeg på en alminnelig, gjennomsnittlig hundeeier som ikke har tilgang til adferdseksperter.

Hunden er nervøs av natur. Forsiktig, veik, følsom, snill, nysgjerrig. Det finnes ikke noe sint i ham, kun en iherdig lyst til å unnslippe situasjoner han opplever som faretruende. Det kan være tur på ukjente steder, uro, bråe bevegelser, unger som ikke forstår eller viser demping(selvsagt, de skjønner jo ikke dette, og det gjør ikke alle voksne heller). Han har vist at han kan bite om han føler seg presset, og da behøver ikke presset betegnes som særlig stort heller, iallefall ikke utifra hva man forventer at en normal hund skal kunne tåle. Om en unge skulle finne på å ta tak i pelsen hans og hunden allerede føler seg redd eller oppskaket, vil den med stor sansynlighet bite. Og den biter hardt selv om det ikke blir hull. Deretter slipper den taket, og vil antakelig gjøre det den ellers pleier gjøre; trekke seg langt bort med halen mellom beina. Det er en stor hund. Han har ennå ikke bitt en unge, men sjansen er absolutt til stede om han havner i feil situasjon.

Hva gjør man så? Sier til alle ''hold deg unna ham, han kan bite''. Problemet med denne hunden er at det er vanskelig å forutsi hvordan han vil reagere. Noen ganger er han positiv og nysgjerrig, mens andre ganger kan samme hendelse gjøre ham livredd. Det er umulig å si om det blir det ene eller det andre. Han er jobbet mye med, men følelsen folk sitter med, er at man ikke vet hvor man har ham. En snill, søt, bamsehund som fremmede blir usikker på fordi han er nervøs. Han vil gjerne, men motet svikter når man minst venter det. Alle blir informert om hundens gemytt og at de aldri må presse ham på noe vis, dog er det umulig å gardere seg mot uforutsette hendelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kannskje du burde bruke munnkurv på ham i situasjoner der man vet han kan bite? F.eks i turer med mye folk?

Jeg tror en må trene på lydighet og atter lydighet, at han er engstelig kan man vel neppe trenes bort?

Veldig sårt og vanskelig det der...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

uff da. Det hørtes ikke helt bra ut nei :) . Viss min er redd så viker den heller unna eller så søker den hjelp oss meg.

Den er nok best å bruke munnkurv ja :unsure: . Da er du i alle fall på den sikre siden. Kanskje lurt å trene en del på problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En uforutsigbar, nervøs hund som ikke har noen terskel for å bite - det er IKKE noe som hvem som helst bør prøve seg frem med. Enten må man ta alle de forholdsregler som Ida beskriver i den andre tråden, og VIRKELIG følge dem - eller så må man søke kyndig hjelp.

ALLE har "tilgang" til atferdstrenere. Bor man langt unna, så får man nok til å ta et par feriedager, reise og oppsøke en atferdstrener. Husker jeg møtte noen som kom fra Nord-Norge med campingvogn på slep i ferien, for å få til en intensiv treningsøkt hos en velvillig hundetrener her sørpå.

Har man ikke råd, bør man vurdere hundelivet sitt: Hunden skal leve i 12 år kanskje, og risikoen er stor for at den rekker å bite en unge ordentlig i løpet av det livet - du sier jo selv du tror det kan skje, selv om den ikke lager hull idag. En så nevrotisk hund har det heller ikke noe godt med seg selv, og det er ingen god situasjon for en eier heller å være konstant i helspenn. Å sette på den munnkurv gjør ikke noe med redselen, tvert om kan den forverre den - fordi folk tør mer når hunden er "sikret". Folk er utrolig "pillete", selv på hunder som virkelig ser ut som de er livredd dem "må" de klappe, særlig dersom den er "søt" eller "pen".

Eier må få kyndig hjelp til å bli mer kyndig selv, siden dette blir en kontinuerlig treningsprosess. Dette er noe også "vanlige" eiere kan lære, har sett flere problemhundeiere som har vært ferske som har fått til det utroligste - fordi de fikk hjelp, lærte seg om hunden, og kunne praktisere det. Mens andre IKKE klarer det så bra, der kjenner jeg et par hunder selv som er sterke problemhunder hos eier, mens de endrer atferd i stor grad når de er hos kyndige hundefolk som er sikre og trygge og ser situasjoner i forkant.

Denne hunden høres ikke ut som han er særlig flink til å generalisere - altså ta med seg lært "god" atferd inn i en lignende situasjon; alt blir nytt. Det krever en eier som hele tiden "ser" det hunden ser, og klarer å forebygge og stoppe ting fra å skje. Og DET er ikke lett! Men det KAN læres, ja - av eieren. Over tid kan det kanskje også hjelpe hunden, fordi en trygg og stødig og sikker eier gir "smitteeffekt".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, munnkurv er selvsagt en mulighet, det har jeg tenkt på. Andres sikkerhet kommer alltid først. Folk vil kanskje oppfatte ham som farlig om han har munnkurv, men da vil de også holde seg på avstand. Det er kanskje en måte å trene ham på folk, da får han gå i fred med kurven sin, uten at andre stimler rundt ham. Vi var på dyrebutikken en tur, men to damer presset ham inn i et hjørne. Hunden fikk nærmest panikk og hadde ingen rømningsveier. Damene oppfattet det ikke i det hele tatt, men fortsatte å strekke hendene mot den søte hunden. Vi fikk avbrutt det og gikk ut. Ingen god situasjon, og jeg burde aldri tatt ham inn dit, men heller holdt oss på steder med luft rundt. Lydig er han, men når han blir redd lystrer han ikke.

Akela. Avliving er vurdert, og antakelig er det det som skjer til slutt. Det er som du sier: slike hunder har det ikke godt med seg selv, og de utgjør en fare for andre. Ingen av oss føler oss kompetente til å trene på akkurat denne typen problemer. Omplassering ble foreslått en gang, men det er utelukket.

Det skal forresten nevnes at hunden har vært hos veterinær mange ganger, i tilfelle det skulle være noe fysisk galt som påvirker gemyttet. Bemerkningene fra veterinær har vært: skuldrene er vonde, albuene er vonde, skuldrene er kanskje vonde, albuene virker litt vonde, hunden er for nervøs til å finne ut noe som helst men han har kanskje vondt eller kanskje ikke.

*Trippelpost - mod Nina*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...