Gå til innhold
Hundesonen.no

Angstbiting.


Tiv

Recommended Posts

Kan noen forklare en sak for meg?

En hund som har potensiale til å bli angstbiter og hvor det ser ut som terskelen for å bite ikke ligger særlig høyt, går det an å endre på dette og få et godt resultat? Da tenker jeg på en alminnelig, gjennomsnittlig hundeeier som ikke har tilgang til adferdseksperter.

Hunden er nervøs av natur. Forsiktig, veik, følsom, snill, nysgjerrig. Det finnes ikke noe sint i ham, kun en iherdig lyst til å unnslippe situasjoner han opplever som faretruende. Det kan være tur på ukjente steder, uro, bråe bevegelser, unger som ikke forstår eller viser demping(selvsagt, de skjønner jo ikke dette, og det gjør ikke alle voksne heller). Han har vist at han kan bite om han føler seg presset, og da behøver ikke presset betegnes som særlig stort heller, iallefall ikke utifra hva man forventer at en normal hund skal kunne tåle. Om en unge skulle finne på å ta tak i pelsen hans og hunden allerede føler seg redd eller oppskaket, vil den med stor sansynlighet bite. Og den biter hardt selv om det ikke blir hull. Deretter slipper den taket, og vil antakelig gjøre det den ellers pleier gjøre; trekke seg langt bort med halen mellom beina. Det er en stor hund. Han har ennå ikke bitt en unge, men sjansen er absolutt til stede om han havner i feil situasjon.

Hva gjør man så? Sier til alle ''hold deg unna ham, han kan bite''. Problemet med denne hunden er at det er vanskelig å forutsi hvordan han vil reagere. Noen ganger er han positiv og nysgjerrig, mens andre ganger kan samme hendelse gjøre ham livredd. Det er umulig å si om det blir det ene eller det andre. Han er jobbet mye med, men følelsen folk sitter med, er at man ikke vet hvor man har ham. En snill, søt, bamsehund som fremmede blir usikker på fordi han er nervøs. Han vil gjerne, men motet svikter når man minst venter det. Alle blir informert om hundens gemytt og at de aldri må presse ham på noe vis, dog er det umulig å gardere seg mot uforutsette hendelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kannskje du burde bruke munnkurv på ham i situasjoner der man vet han kan bite? F.eks i turer med mye folk?

Jeg tror en må trene på lydighet og atter lydighet, at han er engstelig kan man vel neppe trenes bort?

Veldig sårt og vanskelig det der...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

uff da. Det hørtes ikke helt bra ut nei :) . Viss min er redd så viker den heller unna eller så søker den hjelp oss meg.

Den er nok best å bruke munnkurv ja :unsure: . Da er du i alle fall på den sikre siden. Kanskje lurt å trene en del på problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En uforutsigbar, nervøs hund som ikke har noen terskel for å bite - det er IKKE noe som hvem som helst bør prøve seg frem med. Enten må man ta alle de forholdsregler som Ida beskriver i den andre tråden, og VIRKELIG følge dem - eller så må man søke kyndig hjelp.

ALLE har "tilgang" til atferdstrenere. Bor man langt unna, så får man nok til å ta et par feriedager, reise og oppsøke en atferdstrener. Husker jeg møtte noen som kom fra Nord-Norge med campingvogn på slep i ferien, for å få til en intensiv treningsøkt hos en velvillig hundetrener her sørpå.

Har man ikke råd, bør man vurdere hundelivet sitt: Hunden skal leve i 12 år kanskje, og risikoen er stor for at den rekker å bite en unge ordentlig i løpet av det livet - du sier jo selv du tror det kan skje, selv om den ikke lager hull idag. En så nevrotisk hund har det heller ikke noe godt med seg selv, og det er ingen god situasjon for en eier heller å være konstant i helspenn. Å sette på den munnkurv gjør ikke noe med redselen, tvert om kan den forverre den - fordi folk tør mer når hunden er "sikret". Folk er utrolig "pillete", selv på hunder som virkelig ser ut som de er livredd dem "må" de klappe, særlig dersom den er "søt" eller "pen".

Eier må få kyndig hjelp til å bli mer kyndig selv, siden dette blir en kontinuerlig treningsprosess. Dette er noe også "vanlige" eiere kan lære, har sett flere problemhundeiere som har vært ferske som har fått til det utroligste - fordi de fikk hjelp, lærte seg om hunden, og kunne praktisere det. Mens andre IKKE klarer det så bra, der kjenner jeg et par hunder selv som er sterke problemhunder hos eier, mens de endrer atferd i stor grad når de er hos kyndige hundefolk som er sikre og trygge og ser situasjoner i forkant.

Denne hunden høres ikke ut som han er særlig flink til å generalisere - altså ta med seg lært "god" atferd inn i en lignende situasjon; alt blir nytt. Det krever en eier som hele tiden "ser" det hunden ser, og klarer å forebygge og stoppe ting fra å skje. Og DET er ikke lett! Men det KAN læres, ja - av eieren. Over tid kan det kanskje også hjelpe hunden, fordi en trygg og stødig og sikker eier gir "smitteeffekt".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, munnkurv er selvsagt en mulighet, det har jeg tenkt på. Andres sikkerhet kommer alltid først. Folk vil kanskje oppfatte ham som farlig om han har munnkurv, men da vil de også holde seg på avstand. Det er kanskje en måte å trene ham på folk, da får han gå i fred med kurven sin, uten at andre stimler rundt ham. Vi var på dyrebutikken en tur, men to damer presset ham inn i et hjørne. Hunden fikk nærmest panikk og hadde ingen rømningsveier. Damene oppfattet det ikke i det hele tatt, men fortsatte å strekke hendene mot den søte hunden. Vi fikk avbrutt det og gikk ut. Ingen god situasjon, og jeg burde aldri tatt ham inn dit, men heller holdt oss på steder med luft rundt. Lydig er han, men når han blir redd lystrer han ikke.

Akela. Avliving er vurdert, og antakelig er det det som skjer til slutt. Det er som du sier: slike hunder har det ikke godt med seg selv, og de utgjør en fare for andre. Ingen av oss føler oss kompetente til å trene på akkurat denne typen problemer. Omplassering ble foreslått en gang, men det er utelukket.

Det skal forresten nevnes at hunden har vært hos veterinær mange ganger, i tilfelle det skulle være noe fysisk galt som påvirker gemyttet. Bemerkningene fra veterinær har vært: skuldrene er vonde, albuene er vonde, skuldrene er kanskje vonde, albuene virker litt vonde, hunden er for nervøs til å finne ut noe som helst men han har kanskje vondt eller kanskje ikke.

*Trippelpost - mod Nina*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...