Gå til innhold
Hundesonen.no

Nettdating


Guest Gråtass

Recommended Posts

Skrevet

hehe, jeg bare måtte skrive her. Når jeg var 15 ble jeg sammen med en på 20. Og vi har nå hvert sammen i 4 1/2 år nå. Jeg gikk på ungdomsskolen når jeg traff han, men ser ikke noe problem i det egentlig. Og ikke gjorde jeg det fordi det var stas, for da hadde det hvert slutt nå for å si det sånn.

Syns ikke det har noe med alder å gjøre i det heltatt, en grense finnes det jo. Men jeg har aldri følt meg på stadie med de på min egen alder. Jeg kan nok oppføre meg som alderen, og ser sikkert ikke akkurat eldre enn de jeg går i klasse med nå (som er 3 år yngre). Men uansett, så har jeg aldri følt meg for ung for han.

Og dette med nettdating, jeg tror det finnes mye "dritt" der ute for å si det sånn. Men selvfølgelig kan du være heldig å finne den rette. (jeg fant "bestevenninna" mi på et forum liksom, hehe).

Guest Gråtass
Skrevet

Nå gjalt ikke dette at JEG skulle finne meg en på nett. Jeg har jo "Gubben", som forøvrig er 18 år eldre enn meg.. Vi ble sammen når jeg var 25 og det er maaaaange år siden. Men tror nok ikke at jeg i en alder av 16-18 år hadde falt for han og motsatt..*ler*.

Det som er saken er at jeg har en venninde som har møtt en kar på nettdating, som hun syns virker veldig trivelig, men denne fyren har en del fellesbekjente av meg, som sier at han er totalt upålitelig i sine forhold og økonomisk. De fleste omtaler han som en kjeltring. (Ikke voldelig)

Jeg havner litt i dilemmaet da jeg vet at mange ondsinnede rykter ofte spres i dette miljøet bl.a pga misunnelse. hun har ikke fysisk truffet han enda, men virker veldig betatt. Vet ikke om det er riktig av meg og "advare" henne mot vedkommende eller la henne finne ut av det selv..

Skrevet

Jeg ble satt i noe av samme situasjon som deg Gråtass for noen år tilbake siden. Ei venninne hadde truffet en type via en nettdate side som hu ble hodestups forelsket i (de traff hverandre i RL også). Han jobbet på en annen kant av landet og var borte i lengre perioder. Så snakket jeg med ei venninne som bor i samme by som han jobbet, og gjennom henne fikk jeg vite en god del dritt om han (reelt dritt, ikke noe som slenges ut i misunnelse eller noe...). Jeg valgte å fortelle dette videre til førstnevnte. I ettertid så var hun veldig glad for at jeg fortalte det. Men man må kjenne litt på magefølelsen trur jeg, og kjenne sine venner.

Guest Gråtass
Skrevet

Takk Nirm. Det er en litt guffen situasjon, jeg vet jo ikke om dette er "reelt dritt" eller bare pisspreik *Unnskyld min fransk*. Jeg tror jeg avventer litt og ser an situasjonen. Det kan jo hende at når hun møter han IRL, så trenger jeg ikke å bekymre meg mer.. :whistle:

Skrevet

Nå er vel jeg så gammel at de eneste hannkjønnene som dumper innom profilen min på sånne steder (jeg har ingen for øyeblikket da.. hehe) er "smågutter" på 16-noenogtjue som vil ha opplæring/eventyr med oss gamle og desperate overtredvedamene eller mannfolk nesten på pappas alder som har vært gift og skilt og leter etter den eneste ene igjen, så jeg må innrømme at nettdating (eller dating i det hele tatt, kanskje?) ikke er det jeg tar mest seriøst.. Ikke har jeg lyst på en sånn ung fomlesak som skryter på seg å kunne holde hele natta (seriøst, hvem vil en hel natt da?), og ikke er jeg klar for å gifte meg, så jeg kan styre min begeistring, egentlig..

Men jo, man kan nok møte noen seriøse og ordentlige gutter på sånne steder og, det er bare langt mellom de - akkurat som det er langt mellom brukbare kandidater IRL. Jeg ville derimot fortalt evt drit fra folk som "kjenner" vedkommende utenom nett, for selv om det muligens bare er misunnelse eller usakligheter som ligger bak, så er det greit å ha det i bakhodet, til vedkommende "frier" har bevist det motsatte, liksom.. Men jeg er muligens i overkant mistenksom av natur.. hehe

Jeg har forøvrig ei venninne som ble kjent med en fyr gjennom en chattekanal, og han hørte vi en del drit om etterhvert.. Det viste seg å stemme sånn til slutt, selv om han var en superhyggelig og sjarmerende mann i begynnelsen. Det endte opp med en politianmeldelse etter et "kidnappingsforsøk" og ymse mindre sjarmerende trussler.. Jeg tror kanskje sånn nettdating er et pluss for psykopater, det er ikke lett å gjennomskue de i utgangspunktet, det blir enda verre når de gjemmer seg bak et tastatur.. Men igjen, jeg er muligens i overkant mistenksom av natur :wacko:

Skrevet

Jeg vet om en jente som er 16 og holder på med en 23 åring.

De bor sammen også. Jeg syns ikke det er helt behagelig og se dem sammen for å si det slik. Føler egentlig at de er søsken. Ikke det at de ligner da. Men om jeg hadde sett to som virkelig likte hverandre så hadde jeg ikke hatt noe i mot det.

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Nå gjalt ikke dette at JEG skulle finne meg en på nett. Jeg har jo "Gubben", som forøvrig er 18 år eldre enn meg.. Vi ble sammen når jeg var 25 og det er maaaaange år siden. Men tror nok ikke at jeg i en alder av 16-18 år hadde falt for han og motsatt..*ler*.

Det som er saken er at jeg har en venninde som har møtt en kar på nettdating, som hun syns virker veldig trivelig, men denne fyren har en del fellesbekjente av meg, som sier at han er totalt upålitelig i sine forhold og økonomisk. De fleste omtaler han som en kjeltring. (Ikke voldelig)

Jeg havner litt i dilemmaet da jeg vet at mange ondsinnede rykter ofte spres i dette miljøet bl.a pga misunnelse. hun har ikke fysisk truffet han enda, men virker veldig betatt. Vet ikke om det er riktig av meg og "advare" henne mot vedkommende eller la henne finne ut av det selv..

Jeg ville helt sikkert fortalt henne det nå. Lettere nå enn når hun evt har blitt forelska i han. Men jeg ville også passa på å påpeke at dette bare er rykter og at du vet at det også kan gå usanne "misunnelsesrykter" i miljøet. Da gjør du henne oppmerksom på ryktene som går, men lar henne selv finne ut av om de er sanne eller ikke. Det kan jo hende det bare er tull også og at han er en kjempeålreit fyr?

Jeg er ikke no glad i rykter, men mener at dem det gjelder bør få vite om dem (uten at man legger dem frem som en sannhet).

Skrevet

Har ikke noe imot nettdating, så lenge man er forsiktig. spesielt om man skal treffe vedkommende i real life :icon_fun:

Søstra mi traff typen sin på nett, og de har vært sammen i snart et år, og flytter sammen nå i sommer :wacko:

Skrevet

Hehehe... De to ordentlige forholdene mine ble med folk jeg traff over nett og ble mye kjent med på nett i begynnelsen. Men disse bodde i samme by, og jeg hadde sett snurten på dem før for å si det sånn. Han siste er jeg sammen med enda, og det blir to år i November. :wacko:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...