Gå til innhold
Hundesonen.no

Schäferoppdrettere


Emilie

Recommended Posts

Jeg er på utkikk etter en schäferhannhund helst under året, men er veldig usikker på hvor jeg skal finne en frisk hund. Det skal være en schäfer som skal fungere til bruks og IPO, og det trenger ikke å være en typisk daff "utstillingshund". Er det noen som vet om en eller flere oppdrettere som produserer friske, arbeidsvillige schäferhunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange gode kull der ute, om man gidder å lete. Det jeg synes er viktig når man leter etter et godt hundeemne, er at man tenker helhetlig. Det er ikke nok at en hund er frisk i kroppen dersom den ikke klarer å gå et spor (f.eks.). På samme måte så hjelper det ikke at en hund er rasende god på spor, når den ikke er miljøsterk.

Det vil alltid være en risiko for å få en syk hund (og psyk) dersom man kjøper valp. Man kan være uheldig å ende opp med den ene i et fantastisk kull ellers som endte opp med både det ene og det andre. På den anne side så er oddsen for å treffe rett mye høyere dersom man velger valp fra et kull der begge foreldrene har hatt valper før, og der søsken, tanter, onkler, besteforeldre osv er godt dokumentert.

Her kan kontakter i miljøet ikke undervurderes!

Ring de du kan komme på av folk som har kjenskap til slike hunder og gjør grundig reseach før du velger kull. Fall ikke for fristelsen å velg et kull "fordi det passer så bra med ferien". Vent da heller til neste år. Det er verd det!

Jeg stusser også litt på at du sier "trenger ikke være utstillingsschäfer" og "skal fungere til bruks og IPO". Det finnes mange forskjellige typer linjer å velge fra i alle raser, så også hos schäfer, og forskjellige oppdrettere avler forskjellige typer hunder. Du bør gjøre deg opp en mening om du virkelig har ambisjoner om å satse på konkurranse, for da vil du antakelig ha best mulig emne til akkurat grenen du velger. Det er også stor sansynlighet for at du ikke får tid til å holde på med både bruks og IPO, og det er f.eks. problematisk å holde på med spor i begge grener fordi IPO-sporet rett og slett er noe helt annet enn skogspor.

I Sverige har flere relativt godt dokumeterte hunder, og det er verd å følge opp dette og ikke stole blindt på hva oppdretterne sier. Ikke at de lyver, men "en fantastisk hund" for dem kan være en utrolig slitsom hund for andre. Du vil vite om hundene er skarpe, hvordan de ligger på mot. Er de gode sporhunder, runderingshunder? Hvordan er bittet? Belastbare? Hvordan er de i en familiesituasjon?

I Norge er det bare én kennel jeg ville kjøpt valp av, og det er Kennel Vargfjell. Jeg synes Kennel XO virker lovende, men de har bare hatt to kull, så litt tidlig for meg. Jeg vil se resultater før jeg kjøper.

I Sverige er det flere. Atenagården er kjent for bra hunder, men mannen ville jeg ikke hatt mye med å gjøre etter at valpen var kjøpt. Rapports har hatt veldig mange bra brukshunder, samme har Molars. Gråmanns retter seg vel litt mer inn på IPO enn de andre, og har gjort en del fine kombinasjoner.

Flere kenneler har også annonsetorg der de selger unghunder som kan være interessante å titte på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du på forhånd må bestemme deg for hva du vil GJØRE, som Teddy skriver: En utstillingshund er ikke automatisk "daff", og kanskje det motsatte - en bruksavlet en - kan bli altfor mye, avhengig av hvor du kjøper fra.

Du burde oppsøke ulike treningsmiljøer, se hva du kan tenke deg å drive med, se hva du har muligheter til der du bor, og så finne hunder du liker, snakke med eierne deres, og peile deg inn på den måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange gode kull der ute, om man gidder å lete. Det jeg synes er viktig når man leter etter et godt hundeemne, er at man tenker helhetlig. Det er ikke nok at en hund er frisk i kroppen dersom den ikke klarer å gå et spor (f.eks.). På samme måte så hjelper det ikke at en hund er rasende god på spor, når den ikke er miljøsterk.

*klippet*

Jeg stusser også litt på at du sier "trenger ikke være utstillingsschäfer" og "skal fungere til bruks og IPO". Det finnes mange forskjellige typer linjer å velge fra i alle raser, så også hos schäfer, og forskjellige oppdrettere avler forskjellige typer hunder. Du bør gjøre deg opp en mening om du virkelig har ambisjoner om å satse på konkurranse, for da vil du antakelig ha best mulig emne til akkurat grenen du velger. Det er også stor sansynlighet for at du ikke får tid til å holde på med både bruks og IPO, og det er f.eks. problematisk å holde på med spor i begge grener fordi IPO-sporet rett og slett er noe helt annet enn skogspor.

*klippet*

Takk for svar, Teddy. Det at jeg legger ut en tråd på sonen har ingenting med at jeg ikke gidder å lete. Det håper jeg ikke du tror. Jeg legger ut en tråd i tillegg til all den andre researchen jeg gjør :) Faktisk så vil jeg undersøke mest mulig fordi jeg har sett meg lei på syke, og lite arbeidsvillige schäferhunder. Det er ikke sånn at jeg på død og liv må ha en reinavlet bruksschäfer for å trene bruks eller IPO. Men jeg skriver at den ikke trenger å være en typisk utstillingshund.

Og jeg er fullt klar over forskjellen på skogsspor og IPO-spor. Og jeg skal ikke bli verdensmester i noen av delene. Jeg vet hva jeg har tid til også. Poenget er at jeg ønsker en sosial, arbeidsvillig, frisk hund, som har potensialet til å bli brukt til det meste. Å prioritere grener gjør jeg når jeg ser hva som passer best for hunden. Men håper på en hund som kan fungere som IPO-hund, og det er det jeg kommer til å peile meg inn på, men ikke 100 % i tilfelle den skulle fungere bedre til noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke meningen å fornærme deg på noen måte. Det kan bare ikke understrekes nok hvor viktig det er med reseach og å virkelig tenke gjennom hva slags hund man egentlig har behov for.

Klart det, og jeg er takknemlig for alle tipsene som jeg kan få :whistle: Dette er ikke noen impuls, og det kommer nok ikke noe hund i huset før til vinteren eventuelt våren -08. Men som sagt så vil jeg undersøke så mye som mulig først, da jeg har sittet med to syke hunder i år, hvorav jeg nettopp mistet den ene i alt for ung alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

sitter på nettet om kveldene for å prøve å få litt kunnskap om oppdrettere, og avl. Kanskje vi kan lete sammen Emilie :rolleyes: da jeg har bestemt meg for å anskaffe meg rasen en gang på våren, sommeren 2008.

Har desverre en del trenings kollegaer som ganske sikkert vil kaste seg over meg når de får høre om mitt valg. Tror faktisk de er litt rasehatere hele gjengen :icon_redface:

Jeg trenger en hund som utelukkende skal trenes opp mot redning. Det er en lang men spennende vei å gå før man bestemmer seg for kennel. Har hilst på en tispe fra Xo, som var super sosial og med lite "ulyder". Og siden jeg har er riesen hann på 50 kg+, så går jeg for en lett tispe med halve vekta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Raseklubben har neppe særlig mye konstruktivt å stille opp med, uansett kan de bare anbefale godkjente kull - ALLE godkjente kull. Og bruksegenskaper... tja, de vil trekke frem den bruksen som utstillingshundene går gjennom, nemlig det superenkle. Det er en grunn til at de fleste gode brukskennelene i nabolandet startet sin egen organisasjon, som kanskje er det stedet jeg ville startet med å sjekke ut - og lagt vekt på det Teddy skrev om, at du svært direkte fastslår NØYAKTIG hvor ambisjonene dine er, og hva slags erfaring du har.

Kjøper du fra en kennel der som avler sportshunder, så vil de kanskje være mindre skarpe enn endel mer rendyrkede tjenestehundkennelers hunder. Selv i jevne kull er det alltid noen som det er litt mindre futt i, som er litt "mildere og snillere", enn de andre - som kan være for mye for deg.

Som du har sett i den andre tråden, så er dette VELDIG viktig - det er lett å tro man håndterer hunder som er en håndfull, men det kan være enorm forskjell fra det du er vant til. Derfor er det viktig å sjekke at du og oppdretter "snakker samme språk" - og om de samme tingene. Kjente en hund fra en kennel som kom som et lite krokodillebarn hit, der OPPMUNTRET man valpebiting der - på kennelen altså - og ble storfornøyd om de hogg tak og aldri slapp... Noen kjøpte hund derfra, og oppfattet den som en helt unormal problemhund, og gikk til hundepsykolog og greier og greier. Vel, hunden endte vel opp hos politiet :icon_redface:

Her er linken:

http://www.svenskbruksschafer.com/index.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Hva med å spørre raseklubben eller raserepresentant? de burde vite hvilke linjer som er bra sykdomsmessig og mentalmessig :)

Nei, det tror jeg ikke. Raseklubben vet vel bare de kombinasjonene som er godkjent etter klubbens avlskrav, ikke noe mer om linjer eller individer.

Kjøper du fra en kennel der som avler sportshunder, så vil de kanskje være mindre skarpe enn endel mer rendyrkede tjenestehundkennelers hunder. Selv i jevne kull er det alltid noen som det er litt mindre futt i, som er litt "mildere og snillere", enn de andre - som kan være for mye for deg.

Som du har sett i den andre tråden, så er dette VELDIG viktig - det er lett å tro man håndterer hunder som er en håndfull, men det kan være enorm forskjell fra det du er vant til. Derfor er det viktig å sjekke at du og oppdretter "snakker samme språk" - og om de samme tingene. Kjente en hund fra en kennel som kom som et lite krokodillebarn hit, der OPPMUNTRET man valpebiting der - på kennelen altså - og ble storfornøyd om de hogg tak og aldri slapp... Noen kjøpte hund derfra, og oppfattet den som en helt unormal problemhund, og gikk til hundepsykolog og greier og greier. Vel, hunden endte vel opp hos politiet :D

Her er linken:

http://www.svenskbruksschafer.com/index.html

Takk for link, er utelukkende ute etter en sportshund ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippet* ...da jeg har sittet med to syke hunder i år, hvorav jeg nettopp mistet den ene i alt for ung alder.

Noe som skjer altfor ofte når det kommer til schæfern... :)

Lykke til med letingen din! Håper du finner en fris og sunn schæfer neste gang, som i tilegg er stabil i hodet. For det finnes ikke bedre hunder enn det !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...