Gå til innhold
Hundesonen.no

Apporttrening


Artemis

Recommended Posts

Skrevet

Holder på med apporttrening med gutten, men han har begynt å slippe apporten når han kommer inn til meg med den, i stedet for å gi den til meg/vente til jeg sier "slipp". Jeg har bygget opp treningen trinn for trinn(holde, bære, gripe osv.), men nå har han altså begynt med slike lure triks :rolleyes: Om han holder den eller bærer den, så slipper han ikke før jeg gir beskjed, men det samme gjør han altså ikke når han henter den. Han har aldri fått belønning når han har sluppet den før han skal, der har jeg vært konsekvent fra starten av, men nå gjør han det hver bidige gang likevel! Noen tips? Hva må jeg øve på?

Ellers tenkte jeg å prøve så litt apportering i vann i ferien, ettersom han elsker å bade. Noe jeg må passe på her?

:P

Skrevet

Har du lært han kommandoen "hold fast"? Muligens en omvei, men jeg har alltid lært hundene mine det - og da skal de holde selv om jeg røsker og sliter og drar i apporten - for det der med å slippe apporten rett inntil har mine hunder gjennom tidene hatt en tendens til, forklaringene jeg har fått til det har variert fra "det kommer av at du belønner den - den spytter ut for å være klar til belønningen" til "hunden din underkaster seg deg for mye, den tør ikke ha noe i munnen i nærheten av deg".. ja, ikke vet jeg. Jeg har ihvertfall løst det med at legge på en "hold fast" i førsten når de kom inn, og så forlange at de satt en stund med apporten i munnen før jeg tok den. (Sistnevnte trente jeg mye utenom med å kjøre en del gå på plass med apport i munnen). Jeg vet ikke om det kunne være til noen hjelp?

Skrevet

Jeg har vært rask med å putte bukken i munnen og si "hold". Går gjerne litt rundt med bukken og gjerne en sitt eller to før hun får avlevere. Det pleier på hjelpe på min.

På vann er det også viktig at hunden ikke slipper i vannkanten men bærer bukken opp til deg. ( de vil gjerne riste seg og da slipper de som regel bukken. ) Det er en dum uvane å lære seg.

Skrevet
Har du lært han kommandoen "hold fast"? Muligens en omvei, men jeg har alltid lært hundene mine det - og da skal de holde selv om jeg røsker og sliter og drar i apporten - for det der med å slippe apporten rett inntil har mine hunder gjennom tidene hatt en tendens til, forklaringene jeg har fått til det har variert fra "det kommer av at du belønner den - den spytter ut for å være klar til belønningen" til "hunden din underkaster seg deg for mye, den tør ikke ha noe i munnen i nærheten av deg".. ja, ikke vet jeg. Jeg har ihvertfall løst det med at legge på en "hold fast" i førsten når de kom inn, og så forlange at de satt en stund med apporten i munnen før jeg tok den. (Sistnevnte trente jeg mye utenom med å kjøre en del gå på plass med apport i munnen). Jeg vet ikke om det kunne være til noen hjelp?

Har lært inn hold fast, men skal øve mer med litt sliting og røsking :P Har kjørt en del gå på plass med apport i munnen, og da holder han som bare det...

Jeg har vært rask med å putte bukken i munnen og si "hold". Går gjerne litt rundt med bukken og gjerne en sitt eller to før hun får avlevere. Det pleier på hjelpe på min.

På vann er det også viktig at hunden ikke slipper i vannkanten men bærer bukken opp til deg. ( de vil gjerne riste seg og da slipper de som regel bukken. ) Det er en dum uvane å lære seg.

Jeg har forsøkt å putte dummyen inn i munnen igjen med én gang, men det ser ikke ut til å hjelpe nevneverdig. Har ikke gjort det hittil i hvert fall... Får bare trene videre :P

Hvis han slipper den når han rister seg, hva skal jeg gjøre da? Putte dummyen inn i munnen før han får avlevere?

Skrevet
Har lært inn hold fast, men skal øve mer med litt sliting og røsking :) Har kjørt en del gå på plass med apport i munnen, og da holder han som bare det...

Jeg har forsøkt å putte dummyen inn i munnen igjen med én gang, men det ser ikke ut til å hjelpe nevneverdig. Har ikke gjort det hittil i hvert fall... Får bare trene videre :)

Hvis han slipper den når han rister seg, hva skal jeg gjøre da? Putte dummyen inn i munnen før han får avlevere?

Det er veldig fort gjort at det blir et mønster ut av at hunden rister seg før den avleverer, så du burde bryte det mønsteret fort. Det er mange metoder å gjøre det, jeg får ingen metoder til å funke optimalt selv. Men prøv så godt du kan å tilrettelegge slik at hunden ikke får sjansen til å slippe. For noen holder det å si 'på plass' slik at hunden glemmer å slippe og heller kommer i utgangsstilling. Noen setter seg ned på huk og heier inn hunden, noen løper i motsatt retning slik at hunden skal løpe etter. Uansett kan det være en ide å lære hunden "riste seg" på kommando ved å si det hver gang den rister seg og belønne.

Skrevet

På Tinka har det fungert veldig godt å møte henne helt nede i vannkanten og få henne til å avlevere straks hun kommer på land (i starten var det nesten så hun fikk avlevere mens hun fremdeles var på vei opp fra vannet). Deretter strekke avstand/tid gradvis, samtidig som jeg oppmuntrer henne til å fortsette når hun kommer opp fra vannet.

Nå trener vi uten mål og mening vi, da - men allikevel.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...