Gå til innhold
Hundesonen.no

Apporttrening


Artemis

Recommended Posts

Holder på med apporttrening med gutten, men han har begynt å slippe apporten når han kommer inn til meg med den, i stedet for å gi den til meg/vente til jeg sier "slipp". Jeg har bygget opp treningen trinn for trinn(holde, bære, gripe osv.), men nå har han altså begynt med slike lure triks :rolleyes: Om han holder den eller bærer den, så slipper han ikke før jeg gir beskjed, men det samme gjør han altså ikke når han henter den. Han har aldri fått belønning når han har sluppet den før han skal, der har jeg vært konsekvent fra starten av, men nå gjør han det hver bidige gang likevel! Noen tips? Hva må jeg øve på?

Ellers tenkte jeg å prøve så litt apportering i vann i ferien, ettersom han elsker å bade. Noe jeg må passe på her?

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du lært han kommandoen "hold fast"? Muligens en omvei, men jeg har alltid lært hundene mine det - og da skal de holde selv om jeg røsker og sliter og drar i apporten - for det der med å slippe apporten rett inntil har mine hunder gjennom tidene hatt en tendens til, forklaringene jeg har fått til det har variert fra "det kommer av at du belønner den - den spytter ut for å være klar til belønningen" til "hunden din underkaster seg deg for mye, den tør ikke ha noe i munnen i nærheten av deg".. ja, ikke vet jeg. Jeg har ihvertfall løst det med at legge på en "hold fast" i førsten når de kom inn, og så forlange at de satt en stund med apporten i munnen før jeg tok den. (Sistnevnte trente jeg mye utenom med å kjøre en del gå på plass med apport i munnen). Jeg vet ikke om det kunne være til noen hjelp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært rask med å putte bukken i munnen og si "hold". Går gjerne litt rundt med bukken og gjerne en sitt eller to før hun får avlevere. Det pleier på hjelpe på min.

På vann er det også viktig at hunden ikke slipper i vannkanten men bærer bukken opp til deg. ( de vil gjerne riste seg og da slipper de som regel bukken. ) Det er en dum uvane å lære seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du lært han kommandoen "hold fast"? Muligens en omvei, men jeg har alltid lært hundene mine det - og da skal de holde selv om jeg røsker og sliter og drar i apporten - for det der med å slippe apporten rett inntil har mine hunder gjennom tidene hatt en tendens til, forklaringene jeg har fått til det har variert fra "det kommer av at du belønner den - den spytter ut for å være klar til belønningen" til "hunden din underkaster seg deg for mye, den tør ikke ha noe i munnen i nærheten av deg".. ja, ikke vet jeg. Jeg har ihvertfall løst det med at legge på en "hold fast" i førsten når de kom inn, og så forlange at de satt en stund med apporten i munnen før jeg tok den. (Sistnevnte trente jeg mye utenom med å kjøre en del gå på plass med apport i munnen). Jeg vet ikke om det kunne være til noen hjelp?

Har lært inn hold fast, men skal øve mer med litt sliting og røsking :P Har kjørt en del gå på plass med apport i munnen, og da holder han som bare det...

Jeg har vært rask med å putte bukken i munnen og si "hold". Går gjerne litt rundt med bukken og gjerne en sitt eller to før hun får avlevere. Det pleier på hjelpe på min.

På vann er det også viktig at hunden ikke slipper i vannkanten men bærer bukken opp til deg. ( de vil gjerne riste seg og da slipper de som regel bukken. ) Det er en dum uvane å lære seg.

Jeg har forsøkt å putte dummyen inn i munnen igjen med én gang, men det ser ikke ut til å hjelpe nevneverdig. Har ikke gjort det hittil i hvert fall... Får bare trene videre :P

Hvis han slipper den når han rister seg, hva skal jeg gjøre da? Putte dummyen inn i munnen før han får avlevere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lært inn hold fast, men skal øve mer med litt sliting og røsking :) Har kjørt en del gå på plass med apport i munnen, og da holder han som bare det...

Jeg har forsøkt å putte dummyen inn i munnen igjen med én gang, men det ser ikke ut til å hjelpe nevneverdig. Har ikke gjort det hittil i hvert fall... Får bare trene videre :)

Hvis han slipper den når han rister seg, hva skal jeg gjøre da? Putte dummyen inn i munnen før han får avlevere?

Det er veldig fort gjort at det blir et mønster ut av at hunden rister seg før den avleverer, så du burde bryte det mønsteret fort. Det er mange metoder å gjøre det, jeg får ingen metoder til å funke optimalt selv. Men prøv så godt du kan å tilrettelegge slik at hunden ikke får sjansen til å slippe. For noen holder det å si 'på plass' slik at hunden glemmer å slippe og heller kommer i utgangsstilling. Noen setter seg ned på huk og heier inn hunden, noen løper i motsatt retning slik at hunden skal løpe etter. Uansett kan det være en ide å lære hunden "riste seg" på kommando ved å si det hver gang den rister seg og belønne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Tinka har det fungert veldig godt å møte henne helt nede i vannkanten og få henne til å avlevere straks hun kommer på land (i starten var det nesten så hun fikk avlevere mens hun fremdeles var på vei opp fra vannet). Deretter strekke avstand/tid gradvis, samtidig som jeg oppmuntrer henne til å fortsette når hun kommer opp fra vannet.

Nå trener vi uten mål og mening vi, da - men allikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...