Gå til innhold
Hundesonen.no

Kanskje, kanskje...


xxx12345

Recommended Posts

Skrevet

Da ble det slik at jeg bestemte meg for å droppe polenimporten. Vil ha valp som jeg kan forme selv og ikke en som allerede har hatt første løpetid når den kommer i hus.

Så da begynte søket på nytt. Er nå da i kontakt med en oppdretter som nettopp har parret en tsjekkiskimportert tispe med en av sine egne hanner og venter valper i midten av august. så da blir det kanskje, kanskje en valpis i hus i midten av oktober...

Det er bra jeg har mye og gjøre framover så ventetiden ikke blir så uhorvelig lang :rolleyes:

Skrevet

Jo, og jeg håper å slippe og oppleve det du gjorde da. Er lite sorte dverger å oppdrive for tiden, spesielt hvis man skal føle seg litt sikker på at foreldredyrene ikke er L'Orealhunder...

OT: hadde du bare Symra med deg på Leangen på søndag? Sammen med datteren din?

Skrevet

Så spennende :ahappy: Lykke til med ventingen!

Er i litt samme situasjon selv, så jeg forstår spenningen... Riktignok er jeg litt lenger bak i prosessen enn deg, jeg er foreløpig i kontakt med oppdretter som planlegger parring. Tiden går sakte gitt :ahappy:

Skrevet

Det har vært veldig vanlig, og det er fremdeles vanlig i USA og deler av Europa. Pga hyppigere fargetester har det blitt mindre vanlig her i nord med det resultatet at det blir færre oppdrettere på sorte.

Skrevet

Nå havnet jeg et øyeblikk i valgets kval her. Fikk e-post fra en svensk kennel i ettermiddag hvor det var mulighet til å få valp. Dette er en relativt kjent oppdretter med flere internasjonale championer, verdensvinner osv. De har valper nå.

Dette ble litt raskere enn jeg hadde planlagt da det skjer veldig mye framover nå med planleggingen av bryllupet og produksjon til en stor messe jeg skal være med på i midten av august. I tillegg velger de ut de beste valpene og beholder selv... Hos den norske oppdretteren jeg nevnte i første innlegg vil jeg få den beste tispen, men mor er ikke premiert (lite utstilt også), far er premiert men enda ikke champion da han er veldig ung.

Det skal ikke være enkelt gitt!

Skrevet

Og så ble dilemmaet enda større...

Fikk forrige dagen svar på min tredje henvendelse. En relativt stor oppdretter her i Norge med mange champions og veldig fine hunder. De skal parre en nuch fra eget oppdrett med en miltichampion fra en stor svensk kennel i november. denne oppdretteren har kontakten blitt grei med men nå fikk jeg akkurat vite at Freyas oppdretter også har vist interesse for en tispevalp fra dette kullet. Hvordan forholde seg til dette? "Smiske" med ny oppdretter for å få førstevalget eller stille meg bak i køen etter Freyas oppdretter? Får i alle fall håpe at det blir flere gode tisper i det kullet da :)

Guest Jonna
Skrevet
Og så ble dilemmaet enda større...

Fikk forrige dagen svar på min tredje henvendelse. En relativt stor oppdretter her i Norge med mange champions og veldig fine hunder. De skal parre en nuch fra eget oppdrett med en miltichampion fra en stor svensk kennel i november. denne oppdretteren har kontakten blitt grei med men nå fikk jeg akkurat vite at Freyas oppdretter også har vist interesse for en tispevalp fra dette kullet. Hvordan forholde seg til dette? "Smiske" med ny oppdretter for å få førstevalget eller stille meg bak i køen etter Freyas oppdretter? Får i alle fall håpe at det blir flere gode tisper i det kullet da :)

Når det gjelder valget ditt så hadde jeg tenkt litt på ditt eget kunnskapsnicå og kjennskap til linjer. Bakdelen med mye "utenlandsk" er at det er vanskelig å undersøke o.l. Om planen din er å drive avl så er det ofte bedre (syns jeg) å starte med sikkre kort og kjente linjer. Siden kan du tenke utover når du føler kontrollen er der :)

Når det gjelder å smiske, så er det faktisk helt opp til oppdretteren! Spør hvordan dem gjør utvelgelsen, si hva du ønsker av valpen, hva du skal bruke den til osv og om dem er seriøs så forholder dem seg til det og er ærlige om valpene.

Skrevet

Dette med smiskinga var fleip da. Freyas oppdrettere er veldig gode venner av meg, fra lenge før noen av oss begynte med hund :) Og det er jo selvfølgelig opp til oppdretter å velge hvem som skal få hvilken hund.

Men man blir jo veldig sårbar med utenlandske linjer da det er veldig forskjellig praksis på farging av hundene i de forskjellige landene, men det er lite av det i Norge og Sverige. Så slik det står nå vipper jeg vel helst mellom den svenske oppdretteren og den siste av de norske. Men innen den tid kan det ha dukket opp nye aktuelle kull som bidrar til å gjøre forvirringen komplett :)

Skal ikke være lett å være valpekjøper gitt!!

Skrevet

Slik jeg ser det ville jeg tatt det siste valget.

Vis det er en dårlig tid å få valp nå fra gode svenske oppdrettere som skal ha de beste selv så ville jeg ikke tatt der i fra.

Vis det er lite premiering på den norske oppdretter nr 1 sine avls hunder ville jeg ikke valgt den vis det er en god premie hund du er ute etter.

Der i mot syns jeg det virker bra å vente kanskje det dukker opp enda bedre tibud mens du venter på at den siste norske oppdretteren skal få valper. Gode vinner muligheter på valpen der og god tid til planlegging.

Skrevet

Det er uansett ikke aktuelt å hente valp fra det kullet den svenske oppdretteren har nå - men det kommer jo flere kull derfra også. De har veldig fine hunder men de plukker alltid ut de beste til seg selv da de alltid beholder hunder fra kullene sine. De annonserer heller aldri kull så når neste kull blir hos dem har jeg ikke den fjerneste anelse om. For alt jeg vet kan det jo bli flere år til neste gang - og så lenge vil jeg ikke vente. Tenker det er jo ikke verre enn å evt kjøpe hund derfra senere en gang.

Så er det dette kullet til norsk oppdretter nr 2. Dette er en veldig spennende kombinasjon - med påfølgende stor interesse fra de som kjenner rasen. De har gjerne 5-10 interessenter pr valp, så da skal det jo gjerne litt til. De kjenner jo tross alt ikke meg og får ikke besøkt dem i sommer...

De skal ha et kull til i høst, men den kombinasjonen tiltrekker meg ikke like mye...

Skrevet
nå fikk jeg akkurat vite at Freyas oppdretter også har vist interesse for en tispevalp fra dette kullet. Hvordan forholde seg til dette? "Smiske" med ny oppdretter for å få førstevalget eller stille meg bak i køen etter Freyas oppdretter?

Mitt tips til LinKr:

Smiske noe hemningsløst med din GAMLE oppdretter (Freyas oppdretter)!! :whistle: Kjøp dyre gaver til de, f eks Gassgrill med tre brennere + sidebluss og støpejernsrist til kr 1 499.- på Europris. Og får du mer til overs så kjøper du en oppblåsbar kano til de. :icon_fun:

Og så lar du de velge valp først! Mulig de da blir så satt ut av all smiskingen at de velger den nest beste valpen?? :P

Skrevet

Hehehe ja, nemlig :P

Skal få et fint bilde av Freya i gave :whistle:

Edit: Når det er sagt er det jo ikke sikkert at de blir valp på noen av oss. Det er jo ikke sikkert at det blir valper, ei heller at det kommer noen tispevalper :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...