Gå til innhold
Hundesonen.no

Kanskje, kanskje...


xxx12345

Recommended Posts

Da ble det slik at jeg bestemte meg for å droppe polenimporten. Vil ha valp som jeg kan forme selv og ikke en som allerede har hatt første løpetid når den kommer i hus.

Så da begynte søket på nytt. Er nå da i kontakt med en oppdretter som nettopp har parret en tsjekkiskimportert tispe med en av sine egne hanner og venter valper i midten av august. så da blir det kanskje, kanskje en valpis i hus i midten av oktober...

Det er bra jeg har mye og gjøre framover så ventetiden ikke blir så uhorvelig lang :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, og jeg håper å slippe og oppleve det du gjorde da. Er lite sorte dverger å oppdrive for tiden, spesielt hvis man skal føle seg litt sikker på at foreldredyrene ikke er L'Orealhunder...

OT: hadde du bare Symra med deg på Leangen på søndag? Sammen med datteren din?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så spennende :ahappy: Lykke til med ventingen!

Er i litt samme situasjon selv, så jeg forstår spenningen... Riktignok er jeg litt lenger bak i prosessen enn deg, jeg er foreløpig i kontakt med oppdretter som planlegger parring. Tiden går sakte gitt :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå havnet jeg et øyeblikk i valgets kval her. Fikk e-post fra en svensk kennel i ettermiddag hvor det var mulighet til å få valp. Dette er en relativt kjent oppdretter med flere internasjonale championer, verdensvinner osv. De har valper nå.

Dette ble litt raskere enn jeg hadde planlagt da det skjer veldig mye framover nå med planleggingen av bryllupet og produksjon til en stor messe jeg skal være med på i midten av august. I tillegg velger de ut de beste valpene og beholder selv... Hos den norske oppdretteren jeg nevnte i første innlegg vil jeg få den beste tispen, men mor er ikke premiert (lite utstilt også), far er premiert men enda ikke champion da han er veldig ung.

Det skal ikke være enkelt gitt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så ble dilemmaet enda større...

Fikk forrige dagen svar på min tredje henvendelse. En relativt stor oppdretter her i Norge med mange champions og veldig fine hunder. De skal parre en nuch fra eget oppdrett med en miltichampion fra en stor svensk kennel i november. denne oppdretteren har kontakten blitt grei med men nå fikk jeg akkurat vite at Freyas oppdretter også har vist interesse for en tispevalp fra dette kullet. Hvordan forholde seg til dette? "Smiske" med ny oppdretter for å få førstevalget eller stille meg bak i køen etter Freyas oppdretter? Får i alle fall håpe at det blir flere gode tisper i det kullet da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Og så ble dilemmaet enda større...

Fikk forrige dagen svar på min tredje henvendelse. En relativt stor oppdretter her i Norge med mange champions og veldig fine hunder. De skal parre en nuch fra eget oppdrett med en miltichampion fra en stor svensk kennel i november. denne oppdretteren har kontakten blitt grei med men nå fikk jeg akkurat vite at Freyas oppdretter også har vist interesse for en tispevalp fra dette kullet. Hvordan forholde seg til dette? "Smiske" med ny oppdretter for å få førstevalget eller stille meg bak i køen etter Freyas oppdretter? Får i alle fall håpe at det blir flere gode tisper i det kullet da :)

Når det gjelder valget ditt så hadde jeg tenkt litt på ditt eget kunnskapsnicå og kjennskap til linjer. Bakdelen med mye "utenlandsk" er at det er vanskelig å undersøke o.l. Om planen din er å drive avl så er det ofte bedre (syns jeg) å starte med sikkre kort og kjente linjer. Siden kan du tenke utover når du føler kontrollen er der :)

Når det gjelder å smiske, så er det faktisk helt opp til oppdretteren! Spør hvordan dem gjør utvelgelsen, si hva du ønsker av valpen, hva du skal bruke den til osv og om dem er seriøs så forholder dem seg til det og er ærlige om valpene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med smiskinga var fleip da. Freyas oppdrettere er veldig gode venner av meg, fra lenge før noen av oss begynte med hund :) Og det er jo selvfølgelig opp til oppdretter å velge hvem som skal få hvilken hund.

Men man blir jo veldig sårbar med utenlandske linjer da det er veldig forskjellig praksis på farging av hundene i de forskjellige landene, men det er lite av det i Norge og Sverige. Så slik det står nå vipper jeg vel helst mellom den svenske oppdretteren og den siste av de norske. Men innen den tid kan det ha dukket opp nye aktuelle kull som bidrar til å gjøre forvirringen komplett :)

Skal ikke være lett å være valpekjøper gitt!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg ser det ville jeg tatt det siste valget.

Vis det er en dårlig tid å få valp nå fra gode svenske oppdrettere som skal ha de beste selv så ville jeg ikke tatt der i fra.

Vis det er lite premiering på den norske oppdretter nr 1 sine avls hunder ville jeg ikke valgt den vis det er en god premie hund du er ute etter.

Der i mot syns jeg det virker bra å vente kanskje det dukker opp enda bedre tibud mens du venter på at den siste norske oppdretteren skal få valper. Gode vinner muligheter på valpen der og god tid til planlegging.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er uansett ikke aktuelt å hente valp fra det kullet den svenske oppdretteren har nå - men det kommer jo flere kull derfra også. De har veldig fine hunder men de plukker alltid ut de beste til seg selv da de alltid beholder hunder fra kullene sine. De annonserer heller aldri kull så når neste kull blir hos dem har jeg ikke den fjerneste anelse om. For alt jeg vet kan det jo bli flere år til neste gang - og så lenge vil jeg ikke vente. Tenker det er jo ikke verre enn å evt kjøpe hund derfra senere en gang.

Så er det dette kullet til norsk oppdretter nr 2. Dette er en veldig spennende kombinasjon - med påfølgende stor interesse fra de som kjenner rasen. De har gjerne 5-10 interessenter pr valp, så da skal det jo gjerne litt til. De kjenner jo tross alt ikke meg og får ikke besøkt dem i sommer...

De skal ha et kull til i høst, men den kombinasjonen tiltrekker meg ikke like mye...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå fikk jeg akkurat vite at Freyas oppdretter også har vist interesse for en tispevalp fra dette kullet. Hvordan forholde seg til dette? "Smiske" med ny oppdretter for å få førstevalget eller stille meg bak i køen etter Freyas oppdretter?

Mitt tips til LinKr:

Smiske noe hemningsløst med din GAMLE oppdretter (Freyas oppdretter)!! :whistle: Kjøp dyre gaver til de, f eks Gassgrill med tre brennere + sidebluss og støpejernsrist til kr 1 499.- på Europris. Og får du mer til overs så kjøper du en oppblåsbar kano til de. :icon_fun:

Og så lar du de velge valp først! Mulig de da blir så satt ut av all smiskingen at de velger den nest beste valpen?? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...