Gå til innhold
Hundesonen.no

Kanskje, kanskje...


xxx12345

Recommended Posts

Skrevet

Da ble det slik at jeg bestemte meg for å droppe polenimporten. Vil ha valp som jeg kan forme selv og ikke en som allerede har hatt første løpetid når den kommer i hus.

Så da begynte søket på nytt. Er nå da i kontakt med en oppdretter som nettopp har parret en tsjekkiskimportert tispe med en av sine egne hanner og venter valper i midten av august. så da blir det kanskje, kanskje en valpis i hus i midten av oktober...

Det er bra jeg har mye og gjøre framover så ventetiden ikke blir så uhorvelig lang :rolleyes:

Skrevet

Jo, og jeg håper å slippe og oppleve det du gjorde da. Er lite sorte dverger å oppdrive for tiden, spesielt hvis man skal føle seg litt sikker på at foreldredyrene ikke er L'Orealhunder...

OT: hadde du bare Symra med deg på Leangen på søndag? Sammen med datteren din?

Skrevet

Så spennende :ahappy: Lykke til med ventingen!

Er i litt samme situasjon selv, så jeg forstår spenningen... Riktignok er jeg litt lenger bak i prosessen enn deg, jeg er foreløpig i kontakt med oppdretter som planlegger parring. Tiden går sakte gitt :ahappy:

Skrevet

Det har vært veldig vanlig, og det er fremdeles vanlig i USA og deler av Europa. Pga hyppigere fargetester har det blitt mindre vanlig her i nord med det resultatet at det blir færre oppdrettere på sorte.

Skrevet

Nå havnet jeg et øyeblikk i valgets kval her. Fikk e-post fra en svensk kennel i ettermiddag hvor det var mulighet til å få valp. Dette er en relativt kjent oppdretter med flere internasjonale championer, verdensvinner osv. De har valper nå.

Dette ble litt raskere enn jeg hadde planlagt da det skjer veldig mye framover nå med planleggingen av bryllupet og produksjon til en stor messe jeg skal være med på i midten av august. I tillegg velger de ut de beste valpene og beholder selv... Hos den norske oppdretteren jeg nevnte i første innlegg vil jeg få den beste tispen, men mor er ikke premiert (lite utstilt også), far er premiert men enda ikke champion da han er veldig ung.

Det skal ikke være enkelt gitt!

Skrevet

Og så ble dilemmaet enda større...

Fikk forrige dagen svar på min tredje henvendelse. En relativt stor oppdretter her i Norge med mange champions og veldig fine hunder. De skal parre en nuch fra eget oppdrett med en miltichampion fra en stor svensk kennel i november. denne oppdretteren har kontakten blitt grei med men nå fikk jeg akkurat vite at Freyas oppdretter også har vist interesse for en tispevalp fra dette kullet. Hvordan forholde seg til dette? "Smiske" med ny oppdretter for å få førstevalget eller stille meg bak i køen etter Freyas oppdretter? Får i alle fall håpe at det blir flere gode tisper i det kullet da :)

Guest Jonna
Skrevet
Og så ble dilemmaet enda større...

Fikk forrige dagen svar på min tredje henvendelse. En relativt stor oppdretter her i Norge med mange champions og veldig fine hunder. De skal parre en nuch fra eget oppdrett med en miltichampion fra en stor svensk kennel i november. denne oppdretteren har kontakten blitt grei med men nå fikk jeg akkurat vite at Freyas oppdretter også har vist interesse for en tispevalp fra dette kullet. Hvordan forholde seg til dette? "Smiske" med ny oppdretter for å få førstevalget eller stille meg bak i køen etter Freyas oppdretter? Får i alle fall håpe at det blir flere gode tisper i det kullet da :)

Når det gjelder valget ditt så hadde jeg tenkt litt på ditt eget kunnskapsnicå og kjennskap til linjer. Bakdelen med mye "utenlandsk" er at det er vanskelig å undersøke o.l. Om planen din er å drive avl så er det ofte bedre (syns jeg) å starte med sikkre kort og kjente linjer. Siden kan du tenke utover når du føler kontrollen er der :)

Når det gjelder å smiske, så er det faktisk helt opp til oppdretteren! Spør hvordan dem gjør utvelgelsen, si hva du ønsker av valpen, hva du skal bruke den til osv og om dem er seriøs så forholder dem seg til det og er ærlige om valpene.

Skrevet

Dette med smiskinga var fleip da. Freyas oppdrettere er veldig gode venner av meg, fra lenge før noen av oss begynte med hund :) Og det er jo selvfølgelig opp til oppdretter å velge hvem som skal få hvilken hund.

Men man blir jo veldig sårbar med utenlandske linjer da det er veldig forskjellig praksis på farging av hundene i de forskjellige landene, men det er lite av det i Norge og Sverige. Så slik det står nå vipper jeg vel helst mellom den svenske oppdretteren og den siste av de norske. Men innen den tid kan det ha dukket opp nye aktuelle kull som bidrar til å gjøre forvirringen komplett :)

Skal ikke være lett å være valpekjøper gitt!!

Skrevet

Slik jeg ser det ville jeg tatt det siste valget.

Vis det er en dårlig tid å få valp nå fra gode svenske oppdrettere som skal ha de beste selv så ville jeg ikke tatt der i fra.

Vis det er lite premiering på den norske oppdretter nr 1 sine avls hunder ville jeg ikke valgt den vis det er en god premie hund du er ute etter.

Der i mot syns jeg det virker bra å vente kanskje det dukker opp enda bedre tibud mens du venter på at den siste norske oppdretteren skal få valper. Gode vinner muligheter på valpen der og god tid til planlegging.

Skrevet

Det er uansett ikke aktuelt å hente valp fra det kullet den svenske oppdretteren har nå - men det kommer jo flere kull derfra også. De har veldig fine hunder men de plukker alltid ut de beste til seg selv da de alltid beholder hunder fra kullene sine. De annonserer heller aldri kull så når neste kull blir hos dem har jeg ikke den fjerneste anelse om. For alt jeg vet kan det jo bli flere år til neste gang - og så lenge vil jeg ikke vente. Tenker det er jo ikke verre enn å evt kjøpe hund derfra senere en gang.

Så er det dette kullet til norsk oppdretter nr 2. Dette er en veldig spennende kombinasjon - med påfølgende stor interesse fra de som kjenner rasen. De har gjerne 5-10 interessenter pr valp, så da skal det jo gjerne litt til. De kjenner jo tross alt ikke meg og får ikke besøkt dem i sommer...

De skal ha et kull til i høst, men den kombinasjonen tiltrekker meg ikke like mye...

Skrevet
nå fikk jeg akkurat vite at Freyas oppdretter også har vist interesse for en tispevalp fra dette kullet. Hvordan forholde seg til dette? "Smiske" med ny oppdretter for å få førstevalget eller stille meg bak i køen etter Freyas oppdretter?

Mitt tips til LinKr:

Smiske noe hemningsløst med din GAMLE oppdretter (Freyas oppdretter)!! :whistle: Kjøp dyre gaver til de, f eks Gassgrill med tre brennere + sidebluss og støpejernsrist til kr 1 499.- på Europris. Og får du mer til overs så kjøper du en oppblåsbar kano til de. :icon_fun:

Og så lar du de velge valp først! Mulig de da blir så satt ut av all smiskingen at de velger den nest beste valpen?? :P

Skrevet

Hehehe ja, nemlig :P

Skal få et fint bilde av Freya i gave :whistle:

Edit: Når det er sagt er det jo ikke sikkert at de blir valp på noen av oss. Det er jo ikke sikkert at det blir valper, ei heller at det kommer noen tispevalper :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...