Gå til innhold
Hundesonen.no

Sprekker på potene


Recommended Posts

Skrevet

Peico er jo en Irsk terrier, og jeg vet jo rasen kan få Cracet feet...

Men jeg vet også at det er rellativt sjeldent.

Men allerede veldig ung fikk han antydninger til sprekker.

Sykdommen blusser opp før 1 års alder.

Nå er Peico 6 mnd, og potene ser sprekne og "gamle" ut.

Neglene er porøse, lange og virker som det flakker når jeg klipper ham.

Ser potene "normale" ut til en 6 mnd gammel valp?

Er det noe jeg kan gjøre for å forebygge om det viser seg å være Cracet feet?

Jeg smører med potesalve og klipper rellativt ofte, men han er kjempe redd for potene sine.

Vil han kunne leve med potene sine om det viser seg å være cracet feet, eller blir det bare verre og ulidelig for ham?

Slik det er nå så går han fint på dem.

Kan det være sommervarmen og asfalt (selv om han får fleste turene sine i skogen)?

Jeg kjenner jeg har angst i magen, så håper det er noen som vet litt om sykdommen som kan fortelle meg litt om hvordan jeg skal forholde meg.

Jeg har så klart mailet samme bildene til oppdretter, men jeg er litt utålmodig.

Er så redd for gutten min.

Håper på raskt svar, og håper fremfor alt at det IKKE er cracet feet. Har lest lite om det siden jeg desverre ikke forstår engelsk...

2007_0629pote0037.jpg

2007_0629pote0036.jpg

2007_0629pote0035.jpg

Skrevet

Pito har mye verre tredeputer enn det der...Tror nok at det heller skyldes tørrhet. Prøv å gi ham en god fiskeolje i fóret, det hjelper veldig godt. Vi mennesker får også skjøre negler/tørre hender når vi mangler fuktighet

Skrevet

Jeg vil også foreslå at du gir ham en god fiskeolje i foret daglig, Salmopet eller Dr.Baddaky`s. Potene ser ellers normale ut i mine øyne.

Fiskeoljen styrker potene.

Skrevet

Jeg måtte sjekke min 6-mnd og 12-mnd nå.. Har aldri hørt om denne Cracet-sykdommen engang (jeg har hatt terriere). Men det eneste jeg finner når jeg søker på dette på nettet er jo Cracked feet - som er tilsvarende våre egne problemer med tørr hud på (sælig) helen eller hendene. Da er i alle fall universalrådet å ha på en fet salve for å bløte opp det tørre området.

Men det er fullt mulig det finnes en eller annen defekt hos visse rase(typer) som gjør dette spesielt ille.

Det øverste og nederste bildet (det er samme pote?) synes jeg det er litt vel mye "sprekk" på sammenlighet med min 6 mnd valp. Men ang bildet i midten - sånn ser min ut også (mere "rynker" enn sprekker).

Men hadde jeg vært deg hadde jeg først og fremst fulgt rådene med å gi han litt mere fett i maten - kanskje også smøre på litt potesalve en periode.

Det er det jo ingen grunn for å uroe seg å tro "det værste" sånn med en gang? Det er sannsynligvis ikke noe farlig.

Susanne

Skrevet

Vi bruker Hill's puppy, og har i selolje...

Men kanskje gi det oftere, er litt dann og vann hvor mye selolje han får, fra daglig til 2 ganger uka.

Smører med potefett og HÅPER det bare er det!

Tusen takk for beroligende svar:)

Skrevet

Min har mye verre poter enn det der, og har alltid hatt det. Han har ingen problemer, og veterinærer har heller aldri sagt at "sånn skal det da ikke være". Så det er nok bare tørrhet lik mennesker kan få på hender og føtter.

Takker også for tips om å tilsette fiskeolje i maten hans, kan jo se om det blir bedre av det :ahappy:

Skrevet

Så lenge hunden ikke er halt eller har andre problemer med potene sine så fraråder jeg deg på det sterkeste å begynne å smøre og "behandle" disse "sprekkene" (som ser helt normale og vanlige ut for meg). Kroppen "behandler" seg best selv, og i det øyeblikket du begynner å tilføre salver, etc så vil hudens eget, normale system bli påvirket (alle som har begynt å bruke lebepomade eller fuktighetskrem vet jo at de blir "avhengige" av det, ikke sant :ahappy: )

Det finnes - også i min rase - enkelte individer/blodslinjer som har veldig dårlige poter og som dermed tåler lite slitasje, de blir gjerne halte etter en tur på asfalten om sommeren, eller hvis de løper på en grusvei (når de ikke er vant med slikt). Slike hunder mener jeg skal tas ut av avlen (det kan jo ikke være særlig lurt å avle på en art som må bæres gjennom livet???) - da det helt åpenbart har en genetisk faktor. (Men som sagt - potene til din valp ser helt vanlige ut, spør du meg :ahappy: )

"Lotta"

Skrevet

Takk Lotta.

Da skal jeg ikke smøre potene.

Men han får nå solsikkeolje råd fra oppdretter og selolje i maten. (bytter litt på)

Og han skal ikke brukes i avl nei.

Olje skal han få daglig nå, og om 1-2 mnd skal jeg kunne se en forbedring! ( i følge oppdretter)

Det er ikke samme potene på bildene og er spesielt den ene poten jeg var bekymret for.

Han fikk antydning til sprekker før 3 mnd alder, og den har tydelig forverret seg.

Han halter ikke, så jeg er glad for det.

Men Denne Cracket feet vet jeg LITE om, men jeg vet hunder har blitt avlivet i 1 års alder, så jeg var rett dette er noe som kunne forverre seg!

Jeg synes det er rart at så unge hunder som 6 mnd har så store sprekker i potene sine. Spesielt den ene labben.

Men hvis det er normalt, så vet jeg det.

Ble bare redd for gutten min:)

Men jeg er litt mer beroliget nå, at potene ser normale ut og at olje forhåpentligvis vil hjelpe!

Skrevet
(alle som har begynt å bruke lebepomade eller fuktighetskrem vet jo at de blir "avhengige" av det, ikke sant :P )

veeeeldig OT, men eneste grunnen til at man kan bli avhengi av enkelte lebepomader og kremer er pga det er utrolig dårlige kremer, gode kremer skal tilføre det en mangler, mens dårlige gir et stoff som sier til kroppen at nå blir det tilført dette stoffet så da trenger ikke kroppen å danne det selv lengre. Derfor blir en ofte tørrere på leppene av dårlige pomader enn det en var før en begynte med dem......

Skrevet
veeeeldig OT, men eneste grunnen til at man kan bli avhengi av enkelte lebepomader og kremer er pga det er utrolig dårlige kremer, gode kremer skal tilføre det en mangler, mens dårlige gir et stoff som sier til kroppen at nå blir det tilført dette stoffet så da trenger ikke kroppen å danne det selv lengre. Derfor blir en ofte tørrere på leppene av dårlige pomader enn det en var før en begynte med dem......

Vel - siden man i trådstarters tilfelle ikke vet hva som er grunnen til sprekkene (som jeg vil anse som HELT normale, forøvrig) så vil det jo uansett være et sjansespill å starte "behandling" - man VET jo ikke om man tilfører noe hunden mangler, eller smører med noe den allerede fixer selv...

Skrevet

"Kvaliteten" på tredeputene varierer ganske mye - på mine to har den eldste helt perfekte, glatte, seige puter uten en eneste sprekk, mens den yngre, som er av annen rase, helt klart har litt dårligere, men uten at det er noe problemer med det eller at det noensinne er blitt bemerket. Tvert om - det er den eldste som later til å være den "unormale", når jeg ser på labbene til mange andre hunder :P

Siden du mener at dette er et rasebetinget problem, så bør jo rasemiljøet være det som kan ha ressurser rundt dette - i form av viten, gode råd, hvordan dette vil arte seg fremover etc, eventuelt også hvilken veterinær som vet litt mer enn normalen om dette. Jeg synes ikke de SER så ille ut på bildene, og hvis han heller ikke har plager?

Leter du på nett, så sjekk at du bruker riktig stavemåte forresten hvis du er på engelsk språk. Bruk Babelfish/ordbok, så får du litt omtrentlig hva ting betyr. Man kaller det ifølge den svenske raseklubben: Cracked feet, cornyfeet, CF, hyperkeratosis palmoplantaris eller digital hyperkeratos.

Jeg ser at det på den amerikansk standarden som ligger ute på endel hundenettsteder ute på nett, står nevnt at "the pads should be deep, and must be perfectly sound and free from corns. Cracks alone do not necessarily indicate unsound feet. In fact, all breeds have cracked pads occasionally from various causes".

At noe faktisk STÅR nevnt, betyr vel at det motsatte forekommer - for jeg har knapt sett dette stå på trykk i noen andre rasers standarder. Men der står det også betont forskjellen mellom "bare" sprekker, som ikke NØDVENDIGVIS indikerer usunne føtter, og at de skal ha "corns" - altså det som egentlig oversettes til "liktorn", før de skal regnes som plaget - mens "bare" sprekkene, slik Lotta også sier, kan være mer normalt og bare indikere litt generelt dårligere potekvalitet.

Allerede i en artikkel fra 1922 står det nevnt (skrevet av James Brabazon, Hon. Secretary of The Irish Terrier Club):

"The pads of the feet must be sound, of the pliability of rubber, and absolutely free from the slightest sign of breaking or cracking about the edges. A dog with "cracked" or "corny" pads should be passed over in the ring just the same as the dog with an uneven mouth, and, what is of more importance, animals so affected should not be used for stock purposes."

I den canadiske kennelklubbens standard står dette:

"Cracked pads frequently accompany corny growths, and these conditions are more pronounced in hot and dry weather. In damp weather and in 'winter such pads may improve temporarily but these imperfections inevitably reappear and the result is unsound feet a deplorable fault which must be heavily penalized. There seems to be no permanent cure for this condition and even if a temporary cure were possible, the disease is seldom, if ever, eradicated, and undoubtedly it is transmitted in breeding. The one sure way to avoid corny and otherwise unsound feet is to avoid breeding from Dogs or Bitches which are not entirely free from this taint."

Mest trøst finner du kanskje i den svenske RAS-beskrivningen, http://www.irish-terrier.se/docs/info_o_regler/RAS2005.pdf, som jeg ikke får kopiert av en eller annen grunn - men der både historikken og dagens situasjon tas opp.

En spørreundersøkelse fra 1999 viser at 82 av 83 hunder av eierne betraktes som "helt friske", mens en ny undersøkelse blant klubbens medlemmer i 2003 viser at av 87 hunder fantes "corny feet" som det der kalles, på TO hunder. Denne "digitale hyperkeratosen", som ifølge svenskene er det riktige navnet, er arvelig, forekommer i varierende grad, dukker opp nettopp på din valps alder - men ifølge RAS så har man ikke hatt nye tilfeller i Sverige de siste ti årene, men at anleggene finnes i linjene.

Får du dårlig svar fra oppdretteren din, så ta kontakt med den norske klubben/avdelingen - eller kanskje også den svenske. Fordi det som også står, er at det i resten av Europa har man funnet økning i antall tilfeller. Og med litt økt import/bruk av utenlandske avlshanner etc, kan det godt blusse opp igjen; særlig fordi man er ulikt nøye med endel helsespørsmål i ulike land.

Skrevet

Der anbefales et spesifikt produkt å smøre på en gang i uken, at det skjer med pauser hver tredje måned i flere uker - så huden ikke blir for myk, at man regelmessig fjerner "hornhuden" (de utvekstene man ser på bildet kanskje?) etc.

Produktet er dette: http://www.dermophilindien-lab.com, der produktomtalen lyder: "In winter, low temperatures and wind combine with detergent products to damage the delicate skin on our hands. The “Intensive hand care for cracks and chaps” has been designed especially for badly-damaged hands, especially in winter. It helps to regenerate damaged tissue and rebuild the epidermis by soothing burning sensations and irritation."

Altså at man hevder det regenerer ødelagt ved og bygger opp epidermisen (øverste hudlaget) ved å roe irritasjonen.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...