Gå til innhold
Hundesonen.no

Sprekker på potene


Recommended Posts

Skrevet

Peico er jo en Irsk terrier, og jeg vet jo rasen kan få Cracet feet...

Men jeg vet også at det er rellativt sjeldent.

Men allerede veldig ung fikk han antydninger til sprekker.

Sykdommen blusser opp før 1 års alder.

Nå er Peico 6 mnd, og potene ser sprekne og "gamle" ut.

Neglene er porøse, lange og virker som det flakker når jeg klipper ham.

Ser potene "normale" ut til en 6 mnd gammel valp?

Er det noe jeg kan gjøre for å forebygge om det viser seg å være Cracet feet?

Jeg smører med potesalve og klipper rellativt ofte, men han er kjempe redd for potene sine.

Vil han kunne leve med potene sine om det viser seg å være cracet feet, eller blir det bare verre og ulidelig for ham?

Slik det er nå så går han fint på dem.

Kan det være sommervarmen og asfalt (selv om han får fleste turene sine i skogen)?

Jeg kjenner jeg har angst i magen, så håper det er noen som vet litt om sykdommen som kan fortelle meg litt om hvordan jeg skal forholde meg.

Jeg har så klart mailet samme bildene til oppdretter, men jeg er litt utålmodig.

Er så redd for gutten min.

Håper på raskt svar, og håper fremfor alt at det IKKE er cracet feet. Har lest lite om det siden jeg desverre ikke forstår engelsk...

2007_0629pote0037.jpg

2007_0629pote0036.jpg

2007_0629pote0035.jpg

Skrevet

Pito har mye verre tredeputer enn det der...Tror nok at det heller skyldes tørrhet. Prøv å gi ham en god fiskeolje i fóret, det hjelper veldig godt. Vi mennesker får også skjøre negler/tørre hender når vi mangler fuktighet

Skrevet

Jeg vil også foreslå at du gir ham en god fiskeolje i foret daglig, Salmopet eller Dr.Baddaky`s. Potene ser ellers normale ut i mine øyne.

Fiskeoljen styrker potene.

Skrevet

Jeg måtte sjekke min 6-mnd og 12-mnd nå.. Har aldri hørt om denne Cracet-sykdommen engang (jeg har hatt terriere). Men det eneste jeg finner når jeg søker på dette på nettet er jo Cracked feet - som er tilsvarende våre egne problemer med tørr hud på (sælig) helen eller hendene. Da er i alle fall universalrådet å ha på en fet salve for å bløte opp det tørre området.

Men det er fullt mulig det finnes en eller annen defekt hos visse rase(typer) som gjør dette spesielt ille.

Det øverste og nederste bildet (det er samme pote?) synes jeg det er litt vel mye "sprekk" på sammenlighet med min 6 mnd valp. Men ang bildet i midten - sånn ser min ut også (mere "rynker" enn sprekker).

Men hadde jeg vært deg hadde jeg først og fremst fulgt rådene med å gi han litt mere fett i maten - kanskje også smøre på litt potesalve en periode.

Det er det jo ingen grunn for å uroe seg å tro "det værste" sånn med en gang? Det er sannsynligvis ikke noe farlig.

Susanne

Skrevet

Vi bruker Hill's puppy, og har i selolje...

Men kanskje gi det oftere, er litt dann og vann hvor mye selolje han får, fra daglig til 2 ganger uka.

Smører med potefett og HÅPER det bare er det!

Tusen takk for beroligende svar:)

Skrevet

Min har mye verre poter enn det der, og har alltid hatt det. Han har ingen problemer, og veterinærer har heller aldri sagt at "sånn skal det da ikke være". Så det er nok bare tørrhet lik mennesker kan få på hender og føtter.

Takker også for tips om å tilsette fiskeolje i maten hans, kan jo se om det blir bedre av det :ahappy:

Skrevet

Så lenge hunden ikke er halt eller har andre problemer med potene sine så fraråder jeg deg på det sterkeste å begynne å smøre og "behandle" disse "sprekkene" (som ser helt normale og vanlige ut for meg). Kroppen "behandler" seg best selv, og i det øyeblikket du begynner å tilføre salver, etc så vil hudens eget, normale system bli påvirket (alle som har begynt å bruke lebepomade eller fuktighetskrem vet jo at de blir "avhengige" av det, ikke sant :ahappy: )

Det finnes - også i min rase - enkelte individer/blodslinjer som har veldig dårlige poter og som dermed tåler lite slitasje, de blir gjerne halte etter en tur på asfalten om sommeren, eller hvis de løper på en grusvei (når de ikke er vant med slikt). Slike hunder mener jeg skal tas ut av avlen (det kan jo ikke være særlig lurt å avle på en art som må bæres gjennom livet???) - da det helt åpenbart har en genetisk faktor. (Men som sagt - potene til din valp ser helt vanlige ut, spør du meg :ahappy: )

"Lotta"

Skrevet

Takk Lotta.

Da skal jeg ikke smøre potene.

Men han får nå solsikkeolje råd fra oppdretter og selolje i maten. (bytter litt på)

Og han skal ikke brukes i avl nei.

Olje skal han få daglig nå, og om 1-2 mnd skal jeg kunne se en forbedring! ( i følge oppdretter)

Det er ikke samme potene på bildene og er spesielt den ene poten jeg var bekymret for.

Han fikk antydning til sprekker før 3 mnd alder, og den har tydelig forverret seg.

Han halter ikke, så jeg er glad for det.

Men Denne Cracket feet vet jeg LITE om, men jeg vet hunder har blitt avlivet i 1 års alder, så jeg var rett dette er noe som kunne forverre seg!

Jeg synes det er rart at så unge hunder som 6 mnd har så store sprekker i potene sine. Spesielt den ene labben.

Men hvis det er normalt, så vet jeg det.

Ble bare redd for gutten min:)

Men jeg er litt mer beroliget nå, at potene ser normale ut og at olje forhåpentligvis vil hjelpe!

Skrevet
(alle som har begynt å bruke lebepomade eller fuktighetskrem vet jo at de blir "avhengige" av det, ikke sant :P )

veeeeldig OT, men eneste grunnen til at man kan bli avhengi av enkelte lebepomader og kremer er pga det er utrolig dårlige kremer, gode kremer skal tilføre det en mangler, mens dårlige gir et stoff som sier til kroppen at nå blir det tilført dette stoffet så da trenger ikke kroppen å danne det selv lengre. Derfor blir en ofte tørrere på leppene av dårlige pomader enn det en var før en begynte med dem......

Skrevet
veeeeldig OT, men eneste grunnen til at man kan bli avhengi av enkelte lebepomader og kremer er pga det er utrolig dårlige kremer, gode kremer skal tilføre det en mangler, mens dårlige gir et stoff som sier til kroppen at nå blir det tilført dette stoffet så da trenger ikke kroppen å danne det selv lengre. Derfor blir en ofte tørrere på leppene av dårlige pomader enn det en var før en begynte med dem......

Vel - siden man i trådstarters tilfelle ikke vet hva som er grunnen til sprekkene (som jeg vil anse som HELT normale, forøvrig) så vil det jo uansett være et sjansespill å starte "behandling" - man VET jo ikke om man tilfører noe hunden mangler, eller smører med noe den allerede fixer selv...

Skrevet

"Kvaliteten" på tredeputene varierer ganske mye - på mine to har den eldste helt perfekte, glatte, seige puter uten en eneste sprekk, mens den yngre, som er av annen rase, helt klart har litt dårligere, men uten at det er noe problemer med det eller at det noensinne er blitt bemerket. Tvert om - det er den eldste som later til å være den "unormale", når jeg ser på labbene til mange andre hunder :P

Siden du mener at dette er et rasebetinget problem, så bør jo rasemiljøet være det som kan ha ressurser rundt dette - i form av viten, gode råd, hvordan dette vil arte seg fremover etc, eventuelt også hvilken veterinær som vet litt mer enn normalen om dette. Jeg synes ikke de SER så ille ut på bildene, og hvis han heller ikke har plager?

Leter du på nett, så sjekk at du bruker riktig stavemåte forresten hvis du er på engelsk språk. Bruk Babelfish/ordbok, så får du litt omtrentlig hva ting betyr. Man kaller det ifølge den svenske raseklubben: Cracked feet, cornyfeet, CF, hyperkeratosis palmoplantaris eller digital hyperkeratos.

Jeg ser at det på den amerikansk standarden som ligger ute på endel hundenettsteder ute på nett, står nevnt at "the pads should be deep, and must be perfectly sound and free from corns. Cracks alone do not necessarily indicate unsound feet. In fact, all breeds have cracked pads occasionally from various causes".

At noe faktisk STÅR nevnt, betyr vel at det motsatte forekommer - for jeg har knapt sett dette stå på trykk i noen andre rasers standarder. Men der står det også betont forskjellen mellom "bare" sprekker, som ikke NØDVENDIGVIS indikerer usunne føtter, og at de skal ha "corns" - altså det som egentlig oversettes til "liktorn", før de skal regnes som plaget - mens "bare" sprekkene, slik Lotta også sier, kan være mer normalt og bare indikere litt generelt dårligere potekvalitet.

Allerede i en artikkel fra 1922 står det nevnt (skrevet av James Brabazon, Hon. Secretary of The Irish Terrier Club):

"The pads of the feet must be sound, of the pliability of rubber, and absolutely free from the slightest sign of breaking or cracking about the edges. A dog with "cracked" or "corny" pads should be passed over in the ring just the same as the dog with an uneven mouth, and, what is of more importance, animals so affected should not be used for stock purposes."

I den canadiske kennelklubbens standard står dette:

"Cracked pads frequently accompany corny growths, and these conditions are more pronounced in hot and dry weather. In damp weather and in 'winter such pads may improve temporarily but these imperfections inevitably reappear and the result is unsound feet a deplorable fault which must be heavily penalized. There seems to be no permanent cure for this condition and even if a temporary cure were possible, the disease is seldom, if ever, eradicated, and undoubtedly it is transmitted in breeding. The one sure way to avoid corny and otherwise unsound feet is to avoid breeding from Dogs or Bitches which are not entirely free from this taint."

Mest trøst finner du kanskje i den svenske RAS-beskrivningen, http://www.irish-terrier.se/docs/info_o_regler/RAS2005.pdf, som jeg ikke får kopiert av en eller annen grunn - men der både historikken og dagens situasjon tas opp.

En spørreundersøkelse fra 1999 viser at 82 av 83 hunder av eierne betraktes som "helt friske", mens en ny undersøkelse blant klubbens medlemmer i 2003 viser at av 87 hunder fantes "corny feet" som det der kalles, på TO hunder. Denne "digitale hyperkeratosen", som ifølge svenskene er det riktige navnet, er arvelig, forekommer i varierende grad, dukker opp nettopp på din valps alder - men ifølge RAS så har man ikke hatt nye tilfeller i Sverige de siste ti årene, men at anleggene finnes i linjene.

Får du dårlig svar fra oppdretteren din, så ta kontakt med den norske klubben/avdelingen - eller kanskje også den svenske. Fordi det som også står, er at det i resten av Europa har man funnet økning i antall tilfeller. Og med litt økt import/bruk av utenlandske avlshanner etc, kan det godt blusse opp igjen; særlig fordi man er ulikt nøye med endel helsespørsmål i ulike land.

Skrevet

Der anbefales et spesifikt produkt å smøre på en gang i uken, at det skjer med pauser hver tredje måned i flere uker - så huden ikke blir for myk, at man regelmessig fjerner "hornhuden" (de utvekstene man ser på bildet kanskje?) etc.

Produktet er dette: http://www.dermophilindien-lab.com, der produktomtalen lyder: "In winter, low temperatures and wind combine with detergent products to damage the delicate skin on our hands. The “Intensive hand care for cracks and chaps” has been designed especially for badly-damaged hands, especially in winter. It helps to regenerate damaged tissue and rebuild the epidermis by soothing burning sensations and irritation."

Altså at man hevder det regenerer ødelagt ved og bygger opp epidermisen (øverste hudlaget) ved å roe irritasjonen.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...