Gå til innhold
Hundesonen.no

Sprekker på potene


Recommended Posts

Peico er jo en Irsk terrier, og jeg vet jo rasen kan få Cracet feet...

Men jeg vet også at det er rellativt sjeldent.

Men allerede veldig ung fikk han antydninger til sprekker.

Sykdommen blusser opp før 1 års alder.

Nå er Peico 6 mnd, og potene ser sprekne og "gamle" ut.

Neglene er porøse, lange og virker som det flakker når jeg klipper ham.

Ser potene "normale" ut til en 6 mnd gammel valp?

Er det noe jeg kan gjøre for å forebygge om det viser seg å være Cracet feet?

Jeg smører med potesalve og klipper rellativt ofte, men han er kjempe redd for potene sine.

Vil han kunne leve med potene sine om det viser seg å være cracet feet, eller blir det bare verre og ulidelig for ham?

Slik det er nå så går han fint på dem.

Kan det være sommervarmen og asfalt (selv om han får fleste turene sine i skogen)?

Jeg kjenner jeg har angst i magen, så håper det er noen som vet litt om sykdommen som kan fortelle meg litt om hvordan jeg skal forholde meg.

Jeg har så klart mailet samme bildene til oppdretter, men jeg er litt utålmodig.

Er så redd for gutten min.

Håper på raskt svar, og håper fremfor alt at det IKKE er cracet feet. Har lest lite om det siden jeg desverre ikke forstår engelsk...

2007_0629pote0037.jpg

2007_0629pote0036.jpg

2007_0629pote0035.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pito har mye verre tredeputer enn det der...Tror nok at det heller skyldes tørrhet. Prøv å gi ham en god fiskeolje i fóret, det hjelper veldig godt. Vi mennesker får også skjøre negler/tørre hender når vi mangler fuktighet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte sjekke min 6-mnd og 12-mnd nå.. Har aldri hørt om denne Cracet-sykdommen engang (jeg har hatt terriere). Men det eneste jeg finner når jeg søker på dette på nettet er jo Cracked feet - som er tilsvarende våre egne problemer med tørr hud på (sælig) helen eller hendene. Da er i alle fall universalrådet å ha på en fet salve for å bløte opp det tørre området.

Men det er fullt mulig det finnes en eller annen defekt hos visse rase(typer) som gjør dette spesielt ille.

Det øverste og nederste bildet (det er samme pote?) synes jeg det er litt vel mye "sprekk" på sammenlighet med min 6 mnd valp. Men ang bildet i midten - sånn ser min ut også (mere "rynker" enn sprekker).

Men hadde jeg vært deg hadde jeg først og fremst fulgt rådene med å gi han litt mere fett i maten - kanskje også smøre på litt potesalve en periode.

Det er det jo ingen grunn for å uroe seg å tro "det værste" sånn med en gang? Det er sannsynligvis ikke noe farlig.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bruker Hill's puppy, og har i selolje...

Men kanskje gi det oftere, er litt dann og vann hvor mye selolje han får, fra daglig til 2 ganger uka.

Smører med potefett og HÅPER det bare er det!

Tusen takk for beroligende svar:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min har mye verre poter enn det der, og har alltid hatt det. Han har ingen problemer, og veterinærer har heller aldri sagt at "sånn skal det da ikke være". Så det er nok bare tørrhet lik mennesker kan få på hender og føtter.

Takker også for tips om å tilsette fiskeolje i maten hans, kan jo se om det blir bedre av det :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge hunden ikke er halt eller har andre problemer med potene sine så fraråder jeg deg på det sterkeste å begynne å smøre og "behandle" disse "sprekkene" (som ser helt normale og vanlige ut for meg). Kroppen "behandler" seg best selv, og i det øyeblikket du begynner å tilføre salver, etc så vil hudens eget, normale system bli påvirket (alle som har begynt å bruke lebepomade eller fuktighetskrem vet jo at de blir "avhengige" av det, ikke sant :ahappy: )

Det finnes - også i min rase - enkelte individer/blodslinjer som har veldig dårlige poter og som dermed tåler lite slitasje, de blir gjerne halte etter en tur på asfalten om sommeren, eller hvis de løper på en grusvei (når de ikke er vant med slikt). Slike hunder mener jeg skal tas ut av avlen (det kan jo ikke være særlig lurt å avle på en art som må bæres gjennom livet???) - da det helt åpenbart har en genetisk faktor. (Men som sagt - potene til din valp ser helt vanlige ut, spør du meg :ahappy: )

"Lotta"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk Lotta.

Da skal jeg ikke smøre potene.

Men han får nå solsikkeolje råd fra oppdretter og selolje i maten. (bytter litt på)

Og han skal ikke brukes i avl nei.

Olje skal han få daglig nå, og om 1-2 mnd skal jeg kunne se en forbedring! ( i følge oppdretter)

Det er ikke samme potene på bildene og er spesielt den ene poten jeg var bekymret for.

Han fikk antydning til sprekker før 3 mnd alder, og den har tydelig forverret seg.

Han halter ikke, så jeg er glad for det.

Men Denne Cracket feet vet jeg LITE om, men jeg vet hunder har blitt avlivet i 1 års alder, så jeg var rett dette er noe som kunne forverre seg!

Jeg synes det er rart at så unge hunder som 6 mnd har så store sprekker i potene sine. Spesielt den ene labben.

Men hvis det er normalt, så vet jeg det.

Ble bare redd for gutten min:)

Men jeg er litt mer beroliget nå, at potene ser normale ut og at olje forhåpentligvis vil hjelpe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(alle som har begynt å bruke lebepomade eller fuktighetskrem vet jo at de blir "avhengige" av det, ikke sant :P )

veeeeldig OT, men eneste grunnen til at man kan bli avhengi av enkelte lebepomader og kremer er pga det er utrolig dårlige kremer, gode kremer skal tilføre det en mangler, mens dårlige gir et stoff som sier til kroppen at nå blir det tilført dette stoffet så da trenger ikke kroppen å danne det selv lengre. Derfor blir en ofte tørrere på leppene av dårlige pomader enn det en var før en begynte med dem......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

veeeeldig OT, men eneste grunnen til at man kan bli avhengi av enkelte lebepomader og kremer er pga det er utrolig dårlige kremer, gode kremer skal tilføre det en mangler, mens dårlige gir et stoff som sier til kroppen at nå blir det tilført dette stoffet så da trenger ikke kroppen å danne det selv lengre. Derfor blir en ofte tørrere på leppene av dårlige pomader enn det en var før en begynte med dem......

Vel - siden man i trådstarters tilfelle ikke vet hva som er grunnen til sprekkene (som jeg vil anse som HELT normale, forøvrig) så vil det jo uansett være et sjansespill å starte "behandling" - man VET jo ikke om man tilfører noe hunden mangler, eller smører med noe den allerede fixer selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Kvaliteten" på tredeputene varierer ganske mye - på mine to har den eldste helt perfekte, glatte, seige puter uten en eneste sprekk, mens den yngre, som er av annen rase, helt klart har litt dårligere, men uten at det er noe problemer med det eller at det noensinne er blitt bemerket. Tvert om - det er den eldste som later til å være den "unormale", når jeg ser på labbene til mange andre hunder :P

Siden du mener at dette er et rasebetinget problem, så bør jo rasemiljøet være det som kan ha ressurser rundt dette - i form av viten, gode råd, hvordan dette vil arte seg fremover etc, eventuelt også hvilken veterinær som vet litt mer enn normalen om dette. Jeg synes ikke de SER så ille ut på bildene, og hvis han heller ikke har plager?

Leter du på nett, så sjekk at du bruker riktig stavemåte forresten hvis du er på engelsk språk. Bruk Babelfish/ordbok, så får du litt omtrentlig hva ting betyr. Man kaller det ifølge den svenske raseklubben: Cracked feet, cornyfeet, CF, hyperkeratosis palmoplantaris eller digital hyperkeratos.

Jeg ser at det på den amerikansk standarden som ligger ute på endel hundenettsteder ute på nett, står nevnt at "the pads should be deep, and must be perfectly sound and free from corns. Cracks alone do not necessarily indicate unsound feet. In fact, all breeds have cracked pads occasionally from various causes".

At noe faktisk STÅR nevnt, betyr vel at det motsatte forekommer - for jeg har knapt sett dette stå på trykk i noen andre rasers standarder. Men der står det også betont forskjellen mellom "bare" sprekker, som ikke NØDVENDIGVIS indikerer usunne føtter, og at de skal ha "corns" - altså det som egentlig oversettes til "liktorn", før de skal regnes som plaget - mens "bare" sprekkene, slik Lotta også sier, kan være mer normalt og bare indikere litt generelt dårligere potekvalitet.

Allerede i en artikkel fra 1922 står det nevnt (skrevet av James Brabazon, Hon. Secretary of The Irish Terrier Club):

"The pads of the feet must be sound, of the pliability of rubber, and absolutely free from the slightest sign of breaking or cracking about the edges. A dog with "cracked" or "corny" pads should be passed over in the ring just the same as the dog with an uneven mouth, and, what is of more importance, animals so affected should not be used for stock purposes."

I den canadiske kennelklubbens standard står dette:

"Cracked pads frequently accompany corny growths, and these conditions are more pronounced in hot and dry weather. In damp weather and in 'winter such pads may improve temporarily but these imperfections inevitably reappear and the result is unsound feet a deplorable fault which must be heavily penalized. There seems to be no permanent cure for this condition and even if a temporary cure were possible, the disease is seldom, if ever, eradicated, and undoubtedly it is transmitted in breeding. The one sure way to avoid corny and otherwise unsound feet is to avoid breeding from Dogs or Bitches which are not entirely free from this taint."

Mest trøst finner du kanskje i den svenske RAS-beskrivningen, http://www.irish-terrier.se/docs/info_o_regler/RAS2005.pdf, som jeg ikke får kopiert av en eller annen grunn - men der både historikken og dagens situasjon tas opp.

En spørreundersøkelse fra 1999 viser at 82 av 83 hunder av eierne betraktes som "helt friske", mens en ny undersøkelse blant klubbens medlemmer i 2003 viser at av 87 hunder fantes "corny feet" som det der kalles, på TO hunder. Denne "digitale hyperkeratosen", som ifølge svenskene er det riktige navnet, er arvelig, forekommer i varierende grad, dukker opp nettopp på din valps alder - men ifølge RAS så har man ikke hatt nye tilfeller i Sverige de siste ti årene, men at anleggene finnes i linjene.

Får du dårlig svar fra oppdretteren din, så ta kontakt med den norske klubben/avdelingen - eller kanskje også den svenske. Fordi det som også står, er at det i resten av Europa har man funnet økning i antall tilfeller. Og med litt økt import/bruk av utenlandske avlshanner etc, kan det godt blusse opp igjen; særlig fordi man er ulikt nøye med endel helsespørsmål i ulike land.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der anbefales et spesifikt produkt å smøre på en gang i uken, at det skjer med pauser hver tredje måned i flere uker - så huden ikke blir for myk, at man regelmessig fjerner "hornhuden" (de utvekstene man ser på bildet kanskje?) etc.

Produktet er dette: http://www.dermophilindien-lab.com, der produktomtalen lyder: "In winter, low temperatures and wind combine with detergent products to damage the delicate skin on our hands. The “Intensive hand care for cracks and chaps” has been designed especially for badly-damaged hands, especially in winter. It helps to regenerate damaged tissue and rebuild the epidermis by soothing burning sensations and irritation."

Altså at man hevder det regenerer ødelagt ved og bygger opp epidermisen (øverste hudlaget) ved å roe irritasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...