Gå til innhold
Hundesonen.no

Psykisk ustabil med hund


Wulfi

Recommended Posts

:rolleyes: Jeg går utfra at dette bare var en spøk det med Golden..., eller?

De eneste hunderasene som er "godkjente" av muslimer er saluki (persisk mynde) og sloughien. Og disse rasene blir ikke engang sett på som "hunder" - for hunder er urene dyr.

Golden retriver er nok bare en hund.

Den har jeg ikke hørt før, men det er godt mulig det tolkes forskjellig, hovedtingen hvertfall var at hunder som du sier, ikke er rene :ahappy:

OT: Visse folk her har meget liten innsikt i "muslimer" og deres være ¨måte

Bare fo rå si det enkelt: Jeg leier av muslimer, jeg har to hunder....

Jeg har venner som er muslimer, dem har hund. jeg har vært på besøk i afrika til muslimer... dem hadde Schäfer i huset!

Noen bør sette seg ned å tenke litt over sine holdninger

At muslimer anser hunder som urene dyr har pent lite med holdninger å gjøre. Jeg har muslimske venner, ingen problem med dem. De eneste jeg fordømmer er selvmordbombere og fanatikere, serie-kriminelle - og dette gjelder forøvrig for alle religioner. Og ha innsikt trenger man ikke ha for å skjønne at noe er spinn-vilt galt i hodet når folk sprenger seg i lufta og dreper uskyldige mennesker. Beklager OT.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har ikke vurdert å forsøke å sette deg inn i disse tingene før du uttaler deg?

Det norske rettssystemet er ganske flott Lotta, her kan ingen (ihvertfall ikke i teorien) dømmes før de er BEVIST skyldige, altså ingen kan dømmes for en ting de ikke har gjort eller det finnes nok beviser til å fjerne enhver tvil om at du , jeg eller noen andre har gjort en kriminell handling. Dette gjelder også misshandling av dyr, mennesker og andre ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du beskriver minner meg på mange måter om min egen nabo, som også har problemer med psyken og dermed ikke klarer å behandle bikkja ordentlig i de periodene vedkommende føler seg ille til sinns. Jeg kontaktet mattilsynet. Her er det jeg fikk til svar:

Hei og takk for henvendelse !

Det du beskriver frykter vi forekommer i større omfang enn det som kommer oss for øre.

At en hundeeier mister besinnelsen i enkelttilfelle og tildeler hunden sitt et slag eller spark må vi se igjennom fingrene med, men gjentatt og systematisk vold mot hund omfattes etter vårt syn av dyrevernloven- se ordlyd nedenfor.

§ 2. Ålment om åtferd med dyr.

Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret så det ikkje kjem i fåre for å lida i utrengsmål.

Jfr. EØS-avtalen vedlegg I kapittel 9 nr. 6 (dir 98/58 vedlegget nr. 7).

Problemet er at grensegangen mellom det akseptable og uakseptable er skjønnsmessig, dernest at slike saker kan være vanskelige å bevise. Selv med tilsynelatende voldsom atferd mot dyr kan det være umulig å finne fysiske bevis i form av skader eller blødninger på dyret

Video-opptak(vanskelig å få til ? ) eller vitneprov fra flere personer kan være til hjelp ved en evt. anmeldelse, men en må være forberedt på at bevisene skal holde mål i en rettssal.

At Mattilsyn eller medlem av dyrevernnemnd prater med vedkommende eier kan muligens være til hjelp noen ganger. – i slike tilfelle må vi bare referere tipsene vi har fått, vi har jo ikke bevis for at tipser har rett i sine utsagn.

Meg bekjent er det relativt sjelden at slike saker har ført fram med straff til dyreeieren.

Håper dette var litt klargjørende ! Mattilsynet på det stedet der dyreeieren bor er rett instans dersom du vil gå videre med saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har persienner, så dersom det skjer igjen, så skal jeg prøve å få filmet gjennom dem. Tror dessuten jeg skal ta meg en tur på lensmansskontoret og prate med dem, om hvordan man bør forholde seg til fyren.

Takk, for svar alle sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har persienner, så dersom det skjer igjen, så skal jeg prøve å få filmet gjennom dem. Tror dessuten jeg skal ta meg en tur på lensmansskontoret og prate med dem, om hvordan man bør forholde seg til fyren.

Takk, for svar alle sammen.

Det høres veldig fornuftig ut - jeg synes også du skal anmelde truslene til politiet slik at de VET at han har vært etter dere tidligere og vil kunne reagerer raskt dersom du kontakter dem igjen pga ham.

Jeg har personlig erfaring med at politiet reagerer prompte på anmeldelser av dyreplageri. I tilfellet jeg ringte om kom to betjenter til stedet og tok mannen med seg - han ble senere dømt i tingretten etter at jeg var innkalt som vitne. Heldigvis var ikke jeg blitt truet eller redd mannen i utgangspunktet, men ubehagelig var det okke som - skjønner godt at du kvier deg for å lage en konflikt med en person som har oppført seg som beskrevet, men den eneste grunnen til at slike får fortsette er at omgivelsene ikke reagerer sterkt og ofte nok. Dessverre. En bekymringsmelding til barnevernet kan også få fortgang i sakene - når han behandler bikkja si sånn, hvordan tror du ungene har det...

Lockheed: Kommentaren til deg var VELDIG generell, for å si det sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessverre. En bekymringsmelding til barnevernet kan også få fortgang i sakene - når han behandler bikkja si sånn, hvordan tror du ungene har det...

Barnevernet slo meg også som en naturlig instans å kontakte. Du kan sende anonym bekymringsmelding.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Video-opptak(vanskelig å få til ? ) eller vitneprov fra flere personer kan være til hjelp ved en evt. anmeldelse, men en må være forberedt på at bevisene skal holde mål i en rettssal.

Dette er veldig vansklig å få til i mange tilfeller, man kan f.eks. ikke overvåke naboen, da blir man buret inne selv, og om man overvåker naboen selv om det skjer en alvorlig forbrytelse på tapen, kan den ikke brukes i en rettsak dersom den ble tatt opp i ulovlig overvåking. Det er også begrensninger på hvordan man kan filme privateiendom osv.

- - -

Lotta: Kom deg ut en tur, få deg litt frisk luft, kanskje du blir litt bliere og klarere :ahappy: Sikkert sunt for hundene også. (Om du har noen). Det var nok andre grunner enn at du var vitne som fikk dømt mannen, et vitnemål er ikke nok til å dømme noen uten beviser, du hjalp kanskje å forklare saken litt bedre men ikke tro at du var den som puttet ham bak lås og slå.

- - -

Men klart, man bør gjøre alt man kan for å varsle politiet og rette instanser om problemet, man må bare være klar over at det er begrenset hvor mye som kan bli gjort med mindre politit ol. ser gjentatt missbruk av hund og dyr/mennesker. Det nytter ikke om 10 mennesker roper ulv (og takk for det:)).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lotta: Kom deg ut en tur, få deg litt frisk luft, kanskje du blir litt bliere og klarere :ahappy: Sikkert sunt for hundene også. (Om du har noen). Det var nok andre grunner enn at du var vitne som fikk dømt mannen, et vitnemål er ikke nok til å dømme noen uten beviser, du hjalp kanskje å forklare saken litt bedre men ikke tro at du var den som puttet ham bak lås og slå.

Du tror ikke kanskje, muligens at et vitneutsagn av et øyenvitne er å anses som "bevis", lille venn?

Nei - det var 2 handlekraftige unge politibetjenter som hentet mannen og tok ham med i patruljebilen som "puttet ham bak lås og slå"...ikke jeg, for da jeg kom løpende gjemte dette feige lille mennesket seg i en tafatt folkemengde (som du antagelig ville funnet deg godt til rette i - siden din attityd tydeligvis er at "ingenting nytter" og det beste er å gjemme seg bak den "morsomme muskelbunten" sin... )

Patetisk, rett og slett. Men du om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare husk dette med rettskraftige bevis, noe som er veldig viktig, om man ikke har gode beviser (eks. vitne-utsagn som i praksis er verdiløst uten noe til å backe det opp med) og starter en rettsak taper man veldig lett, og juryen har vansklig for å tro på deg i evt. en ny sak/neste sak i samme runde eller om du er uheldig og fremstår som useriøs, andre saker også. (Det er veldig lett å fremstå som useriøs pga. vitneutsagn selv om du forteller sannheten, husk sannheten har kun en plass, det perspektivet du ser den fra). Men jeg ønsker deg lykke til hvertfall, slike folk burde ikke gå løse, men desverre er det slik her i landet at kriminelle og andre ulumskheter får lov til å gå fritt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror denne valpen er uønsket der den er...og at den pga irritasjon fra det syke hodet til naboen din,blir ristet jevnlig.

Jeg ville gått ned og spillt dum som f...og vært kjempehyggelig.

Så ville jeg eventuelt tilbudt meg og kjøpe hunden...ikke for tusener,men en ikke så alt for høy sum.

En fristende nok liksom...for ham.

du må bare være ærlig med naboen din,på en tydelig og ydmyk,men bestemt måte.

Du burdte fortelle ham at hunden blir "lei seg" og at den kan bite barna hans fordi den blir redd etterhvert...(og det vil han vel ikke)selv om den ikke mener å bite så tror den at noen skal være stygg med den,og derfor biter den.(tenk om den biter ansiktet av de dyrebare døtrene hans?si det til ham,bare litt annerledes enn jeg sier det her)

Dette er jo ikke noe gøy for ham heller,og det må du spille på.

Så kan du si at han kan låne noen hundebøker av deg og heller lese dem,om han absolutt vil beholde hunden,slik at han slipper å bli så irritert og sint,men heller forstår mer av hvordan han skal behandle valpen...

(håper du har hundebøker,og ikke minst at han kan lese norsk)

Eller du kan drite i det og bare skrive hva som skjer her...men det nytter ikke..

JEg ville seriøst gått ned dit og sagt at jeg hadde sett hva som skjedde,og tilbudt enten kjøp eller bøker.

Han burde være interessert i en av dem..ellers ringer du politiet...

Det er viktig og opføre seg falskt og hyggelig mot sånne syke og( tydeligvis) aggressive folk...rett og slett smile og være meget var over deres reaksjoner..og avvente litt ...jeg tror med rette skuespill fra deg ville han enten solgt deg hunden,eller tatt i mot læringshjelp.Bareta de på rette måten

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pass deg, er det eneste jeg tror jeg vil si... dette er farlige greier, og svært sammensatt.

Du har kulturforskjellen; at en god del av innbyggerne i endel muslimske land ikke har samme forhold til hundehold som vi har i den vestlige verden. Hunder skal ifølge islam.no ha en "funksjon", altså som jakt- eller vakthund. Men hundesikkel er "urent", derfor har de som er mer rettroende gjerne en annen avstand uansett - mens de som ikke er det, har et forhold til hund helt avhengig av hvor de kommer fra, hvilket sosialt lag de er fra: Det er hundeutstillinger på toppnivå selv i erkemuslimske land, der overklassen kan ha et helt annet forhold til kjæledyr enn folk for eksempel på landsbygda har. Jeg har muslimske bekjente som er "all over" hundene, mens andre ikke er glad i å få dem helt bortpå seg, selv om de synes de er morsomme å se på - noe som har mindre med tro å gjøre, enn med vane fra barndommen. Det blir en greie om tro kontra kultur kontra vane i deres miljø.

Du har andre holdninger til... si barneoppdragelse. Pakistanske venner har sagt at det å være hardhendt med barna, særlig gutta når de kommer over en viss alder, dessverre er mer utbredt og "lov" enn det er blitt i norsk hverdag ellers - har flere bekjente som regelrett fikk juling, Og siden vold som kjent avler vold, så kan dette tas med inn i hvordan de selv reagerer - når noen "ikke adlyder" dem. Dette var slik det var for endel generasjoner siden her i Norge også.

Du har ærebegrepet, noe som også er veldig avhengig av hva slags forhold vedkommende kommer fra. Men dette med at noen har "fornærmet" hans barn, det minner meg om noe en bekjent opplevde da hennes sønn slåss med bestekameraten, en vietnamesisk gutt, født i Norge, som var mest redd for hva faren ville si - og faren møtte opp på døren og var rasende, over noe som var en helt normal "guttegreie" og ikke noe mer. Dette har du sett et slags eksempel på allerede - og husk: Kvinner bør ikke kritisere og hevde seg overfor enkelte menn fra enkelte kulturer, det kan tas relativt ille opp.

Du har det at vedkommende muligens er politisk flyktning, og kan ha opplevd ting som gir senskader og traumer, siden disse tingene ikke blir fulgt opp når de kommer til Norge - noe som vel har ført til flere drap, for å sette det på spissen. Er han i psykisk ubalanse, så kan det være

Så kan alt dette "koke seg sammen", slik at i gitte situasjoner så "koker det over" - og du vet ikke noe særlig om dem ellers og deres bakgrunn, så du er helt i det blå når det gjelder HVA av dette som det EGENTLIG handler om. Vil du bli boende der, så PASS DEG, dette høres ikke trygt ut, dette høres ikke ut som en normal, balansert mann som det går an å ta fatt i - og du vil neppe helt kunne forstå rekkevidden, om han blir fornærmet etc.

Ikke begynn med noen hobbyovervåkning, eller anmeldelser, dersom du ikke vet at du tør å kjøre løpet ut. Det kan være tøft å bo nær noen du er redd for, og som risikerer å være utilregnelig - eller ikke; kanskje han bare rett og slett er et "ufyselig, villsint mannfolk" - og at ingenting av dette har med religion eller kulturbakgrunn å gjøre, eller det kan ha "alt" med det å gjøre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil slenge meg på Akela der også, "Pass deg" utlendinger som ikke greier å komme seg inn i det norske samfunns lover og regler kan fort vekk bli farlige, og som han sier "Driter i norges lover", skulle vært deportert tilbake til hvor han kom fra, sponser gjerne biletten hans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt forferdelig historie.. :P

Jeg har meldt en mann til Dyrevernsnemda en gang, og det gikk smertefritt, distriktsvetrinæren var hos han, og han fikk strenge restriksjoner, for det er det de gir første gang + oppfølging med samtaler..

Denne mannen slo hunden sin med kjettinglenke rett foran øynene mine, det verste jeg har sett..

Møtte mann og hund flere ganger senere, og det var helt ok, hunden ble faktisk gradvis mer trygg óg, så noen ganger kan det virke at dyrevernsnemda åpner øynene på eieren, så de ser hva de gjør..

Men skjønner dilemmaet ditt, når det er nabo og han er ustabil osv., men du gjør nok alle en tjeneste med å sette fokus på hva som skjer i det huset...

Både tobeinte og firbeinte... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Grusom lesning! Han var jo helt gal! Og stakkars hund! For en drittsekk!

Desverre har jeg liten tro på politiet her i landet, som sikkert blir pissredde for denne mannen. Så spørs om de hjelper. Sånne folk burde vært dømt til laaaang forvaring.

Han er grunnen til at folk stemmer Frp. Sånne burde fått returbillett til hjemlandet. Så kan han fortsette å terrorisere folk der.

Håper du gjør noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...