Gå til innhold
Hundesonen.no

betennelse i hjernebarken og ryggraden


Recommended Posts

min vakre dobbermann gutt på 7 år knakk sammen i bakbeina i vinter, vi bar han til dyrlegen , og der ble han værende i en uke. han kom seg sakte på bena igjen, men var sjanglete og ustø lenge. han viste absolutt ingen tegn på smerte, så prolaps ble fort utelukket. nå er han glad og fornøyd, men er fortsatt stiv, rar og litt sjanglete i bakparten. har noen vært borte i noe lignende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

veterinæren mener det er kronisk, men skjønner ikke helt hvordan han kunne uttale seg om det da han aldri hadde vært borte i det før. har faktisk bare kommet over hester som har hatt noe tilsvarende. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette kan høres ut som Wobblers syndrom ?

Dette fant jeg på ei dansk veterinærside (http://www.dyrehospitalethobrovej.dk/sw4505.asp):

Hvad er Wobbler syndrom hos hunde?

Ustabilitet eller deform udvikling af de bagerste halshvirvler kan medføre en forsnævring i rygmarvskanalen, hvorved de lange nervebaner, der styrer koordinationen i bagbenene, kommer under øget tryk. Tilstanden kan forværres af, at der samtidigt opstår forkalkning i bruskskiverne mellem de bagerste halshvirvler med risiko for udvikling af discusprolaps.

Hvad er symptomerne på wobbler syndrom?

Sygdommen er karakteriseret ved:

At hunden går med en slingrende gang og undertiden foretager valsetrin på bagbenene.

Den har ofte svært ved at rejse sig fra liggende position.

Ved mindste skub kan hunden falde omkuld.

I enkelte tilfælde kan hunden samtidigt være halt på et forben og bevæge sig med forkortet skridtlængde p.gr.a. meget spændte strækkemuskler i det pågældende ben.

Der kan endvidere vise sig smertesymptomer fra halsregionen.

Sygdommen optræder hyppigst hos dyr af hankøn og kan i fremskredne tilfælde medføre, at hunden har svært ved at stå på bagbenene og gennemføre en normal parring.

Hvordan kan din dyrlæge stille diagnosen Wobbler syndrom?

Ved en grundig klinisk neurologisk undersøgelse, hvori indgår en række test af hundens forskellige nervereflekser, er det muligt at beregne, hvor i nervebanerne læsionen er lokaliseret. Den endelige diagnose kan først stilles med hjælp af en udvidet røntgenundersøgelse. Under total narkose indsprøjtes et kontrastmiddel i rygmarvskanalen (myelografi), hvorefter man på røntgenoptagelser i forskellig projektioner kan se, hvor forsnævringen i rygmarvskanalen præcist sidder.

Hvordan behandles Wobbler syndrom?

Ro og behandling med kortikosteroider kan i starten mildne symptomerne.

Hvis hunden er under 1 år gammel og derfor ikke udvokset, er det en god ide straks at korrigere hundens fodring. For højt indhold af Calcium i vækstperioden kan være en udløsende faktor for en genetisk betinget lidelse.

På længere sigt er operation med aflastning af trykket på nervebanerne nødvendig. Da de involverede halshvirvler er ustabile i deres indbyrdes bevægelsesmønster, er fiksering med skruer eller en lille plade direkte på hvirvlerne ofte nødvendig for at opnå varig bedring.

Hvad er fremtiden for din hund, hvis den har Wobbler syndrom?

Wobblers syndrom er en langsom fremadskridende neurologisk sygdom, som efterhånden kan invalidere din hund. Det er derfor vigtigt, at diagnosen bliver stillet tidligt i forløbet og en effektiv behandling sat i gang, inden der er sket kroniske skader på nervebaner, ledbånd og ledkapsel.

Medicinsk behandling og ro kan i milde tilfælde lette symptomerne, men i det lange løb er operation med aflastning af nervetrykket og stabilisering af halshvirvlerne den eneste udvej til at skabe tilfredsstillende livsvilkår for din hund.

Hvorfor får hunden Wobbler syndrom?

Den egentlige årsag til sygdommens opstået er ukendt, men der er bred enighed om, at sygdommen er genetisk betinget med ernæringsmæssige og miljømæssige forhold som udløsende faktorer.

Under opvæksten er det vigtigt, at din hund får en afbalanceret ernæring. Interessen har i særlig grad rettet sig imod et for højt indhold af Calcium og et for kalorierigt foder. Begge dele kan hos de store racer være medvirkende til, at hunden vokser for hurtigt.

Nogle forskere har arbejdet med en teori om, at traumatiske påvirkninger af halsregionen, herunder voldsom brug af halsbånd kan fremkalde læsioner, der minder om "piskesmældslæsioner" hos mennesker.

Hvad er risikoen for, at din hund får Wobbler syndrom?

Wobbler syndrom optræder udelukkende hos store hunderacer med størst hyppighed hos racerne Grand Danois og Doberman Pinscher. Hos Grand Danois viser de første symptomer sig allerede inden hunden er 1 år gammel, mens hunde af racen Doberman Pinscher hyppigst viser symptomer i alderen 3-9 år.

Det er derfor vigtigt at fodre specielt disse racer optimalt og ikke udsætte dem for hård træning. Hvis din hund viser begyndende symptomer på slingerhed i bagparten eller andre af de omtalte karakteristiske tegn på sygdommen, skal du straks få den undersøgt hos din dyrlæge.

Hvilke racer er særligt udsatte for at få Wobbler syndrom?

Foruden Grand Danois og Doberman Pinscher er følgende racer disponeret for sygdommen:

Basset Hound, St.Bernhard, Rhodesian Ridgeback, Old English Sheepdog, Boxer, Pointer, Collie, Weimeraner, Retriever, Irsk Setter, Mastiff, Borzoi. Hos de fleste racer viser de første symptomer sig før, hunden er fyldt 2 år, men hos Doberman Pinscher er det kun ca. 30% af tilfældene, der viser symptomer i den unge alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier som Siri, det høres ut som Wobbler, dra til en annen veterinær og få dem til å sjekke hunden.

Jeg ville ikke latt hunden min gå sånn uten å få tatt en hel sjekk på et sted med skikkelig kompetanse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde en lik episode med boxeren min, de fant ut etter nøye utredning at han hadde for liten aorta, det førte til en blodpropp som gjorde at bakbena ikke fikk nok blod. Det kan fortsatt skje at han mister førligheten bak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

veterinæren trodde også det var wobbler, men utelukket det etter div tester, røntgen og ct. jeg tenkte å ta kontakt med en ryggspesialist. øyvind stigen, på veterinærhøyskolen, han er visst veldig dyktig. det er en annen ting jeg også har i bakhodet, og det er at halen hans var helt stiv og rar i ukene før det skjedde, og det er den enda......veterinæren sa at det ikke betød noe, men jeg tror at "nøkkelen " ligger her ett sted. :) tusen takk til dere som har svart, det er ble jeg veldig glad for.

Beklager hvis jeg er litt treig i oppfattelsen, men hvorfor sier overskriften "betennelse i hjernebarken og ryggraden"?
beklager så mye, men jeg glemte jo helt å skrive at veterinæren jeg var hos stillte denne diagnosen: betennelse i hjenebark og ryggrad
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

har snakket med veterinærhøyskolen, og den rygg-eksperten de har, øyvind stigen, har selvfølgelig sommerferie. kunne muligens få time i slutten av august. angrer på at jeg ikke har bestillt time før, hadde det vært meg som hadde vondt i ryggen så hadde jeg gått til en spesialist med en gang.......føler meg ganske dust..stolte nok litt for mye på den forrige dyrlegen, selv om det er jo ikke sikkert at spesialisten kommer med noe nytt :wacko:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner en pekineser som hadde det akkurat slik du beskriver. Den ble også plutselig lam i bakparten, og viste ingen tegn til smerte. Den første vetrinæren som ble oppsøkt anbefalte avliving, men hunden er fortsatt helt frisk nå 3 år etter takket være at den fikk behandling på Jeløya Dyreklinikk.

http://www.jdk.no/

Vetrinær Halldor Matre Skålnes kan virkelig anbefales.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vet du hvor lenge den var sjanglete? og hvordan behandling den fikk? tusen takk for innlegget

Den var helt lam i bakparten en ukes tid, den bare hang etter når den gikk. Så ble den innlagt på Jeløya, og var der i nærmere 14 dager, om jeg ikke husker feil. Det ble utført et lite inngrep, og så fikk den trening, massasje mm. Mener det ble nevnt at hunden hadde mye forkalkninger, og at dette kunne gjøre at noe kom i klem. Den sjanglet en drøy måned før den var helt fin.

Er jo ikke sikkert det er det samme med som med din, det er jo så mange forkjellige lidelser på hund. Men vetrinærene på Jeløya er virkelig å anbefale. Vet Hallvor Matre Skålnes har god erfaring med ryggplager på hund.

Lykke til, ikke ta til takke med halvgode svar fra vetrinærer som kanskje ikke vet hva de snakker om!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den var helt lam i bakparten en ukes tid, den bare hang etter når den gikk. Så ble den innlagt på Jeløya, og var der i nærmere 14 dager, om jeg ikke husker feil. Det ble utført et lite inngrep, og så fikk den trening, massasje mm. Mener det ble nevnt at hunden hadde mye forkalkninger, og at dette kunne gjøre at noe kom i klem. Den sjanglet en drøy måned før den var helt fin.

Er jo ikke sikkert det er det samme med som med din, det er jo så mange forkjellige lidelser på hund. Men vetrinærene på Jeløya er virkelig å anbefale. Vet Hallvor Matre Skålnes har god erfaring med ryggplager på hund.

Lykke til, ikke ta til takke med halvgode svar fra vetrinærer som kanskje ikke vet hva de snakker om!

tusen takk for godt tips, skal ringe jeløya i morgen. håper han kan bli frisk, eller i allefall tilnærmet lik frisk. koste hva det koste vil

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hei, vi har nylig vært på Jeløy på grunn av liknende plager. Det vil si at vår ett år gamle greyhound har haltet litt på bakbeina den siste tiden. Vi begynte å utrede og havnet til slutt på Jeløy for å ta MR. Det viste seg at hun har degenererte bruskplater i nakken. Når væskeinnholdet, eller hva det nå er som i disse putene mellom ryggvirvlene, forsvinner, forandrer platene form og kan begynne å presse på ryggmargen.

Vofsen her greier seg foreløpig bra, men en forverring av tilstanden vil føle til hunden får Wobbler-liknende symptomer, med løs bakkropp og evt. lammelse av bakbeina. Vi var også hos Halldor på Jeløy og han er kjempeflink, om noe akademisk. Håper dere finner ut av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...