Gå til innhold
Hundesonen.no

Boston terrier


Tini
 Share

Recommended Posts

BostonTerrier.jpg

Rasenavn: Boston terrier

Hjemland: U.S.A

Opprinnelse/Historie:

Boston Terrieren ble dannet i USA på midten av 1800-tallet. Det var da Judge som var den første krysningen mellom en Engelsk Bulldog og Engelsk Terrier. Judge's etterkommer kryssetvidere med Fransk Bulldog, og vi fikk grunnlaget for en Boston Terrier. På slutten av 1800-tallet økte Boston Terrierens populæritet og i 1893 ble Boston Terrier Club of America dannet. Samme år ble rasen også godkjent av American Kennel Club.

Høyde/Vekt: Vekten får ikke overstige 11,4 kg. Mankehøyden får ikke overstige 35 cm.

OBS! Da bostonterrier i Norden er plassert i miniatyrhundgruppen, er 35 cm satt som maksimum mankehøyde, til tross for at ingen mankehøyde er angitt i den orginale standarden.

Beskrivelse:

Bostonterrieren skal gi inntrykk av besluttsomhet, styrke, stor rørlighet og eleganse. Den skal bevege seg lett, ledig og elegant. Temperamentet skal være livlig og intelligent med stor besluttsomhet og sterk vilje.

Bostonterrieren skal være en glatthåret, kortsnutet, kompakt bygget, korthalet (medfødt stump hale) og velbalansert hund av passelig størrelse. Fargen skal være brindle med jevne hvite tegninger. Den skal være ganske kort i kroppen og vel samlet, med sterk benbygning og gode vinkler. Halen skal være kort. Ingen trekk eller deler må dominere slik at hunden fremstår med dårlige proposjoner.

Skallen skal være kvadratisk med godt markert stopp. Nesebrusken skal være sort og ha en tydelig markert fure mellom neseborene. Bostonterrieren skal ha tangbitt eller underbitt. Øynene skal være store, runde og mørke med et våkent, vennlig og intelligent uttrykk. Ørene er små og bæres stående.

Bena er rette, og skulderne godt tilbakelagt for å få de rasetypiske og elegante bevegelsene. Potene er små runde og sluttede. Kroppen er kort, overlinjen rett og krysset buer svakt mot halefestet. halen er lavt ansatt, kort og tynn. Skal ikke bæres over overlinjen.

Sikre og målbevisste bevegelser på rett linje. Perfekte rytmiske skritt der hvert skritt skal uttrykke eleganse og styrke.

Pelsen er kort og glatt. Ideelle tegninger er: Hvit snute med et jevnt hvitt bliss på hodet, hvit krave og bryst med hvite forben og hvitt på bakbena opp til hasen.

Mentalitet/Bruksområder:

Mentalitet: Av mentalitet er den modig, rask, lojal, hengiven, trofast, oftest vennlig mot hunder, men kan sloss med livet som innsats om den blir eller føler seg provosert. God og fornuftig sosialisering fra valpestadiet av er viktig her. Dette er en stor hund i liten format. Unngå at den havner i slagsmål. Eier bør være en person som er sporty og som oppdrar hunden fornuftig til å bli en sosial hund.

Bostonterrieren er svært lærenem, men man bør trene i raske, korte økter. Både lydighet og ikke minst agility passer godt til bostonterrieren.Den holder seg som regel i nærheten av eier, men setter pris på å få løpe skikkelig ut en gang i blandt.Dette er en utrolig sporty hund i lite format.

Bruksområder:opprinnelig ble den brukt som kamphund mot okser og andre hunder. Siden da er rasen blitt mindre, og gemyttet tilpasset dagens samfunn hvor Boston Terrierens primæroppgave er å være en selskapshund.

Pelsstell: Lite, de har kort pels.

Aktivitetsbehov:Middels. Den krever regelmessig mosjon og passer ikke alene i luftegård eller som båndhund. Liker å ha sine små løpe kikk ,der de løper skikkelig ut.

(Kilder: Canis.no, Wikipedia, Boston Terrier Club of America og NKK)

bostonterrieren.jpg

gre.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...
  • 3 years later...
  • 3 weeks later...

Jeg er også så heldig å ha en boston i hus!

Gåttfred ( EST JW-11, BALT JW-11 Lazaras Kasper ) er drøye 1 1/2 år, og familiens klovn.

En fantastisk hund som alltid får fram smilet.

Jeg har 2 DSG og 1 shiba i tillegg.

Her er Gåttfred som valp:

hund10067.jpg

Og nå:

315066_252822028092080_100000928551203_784233_8300939_n.jpg

223651_10150349794400406_594890405_10283353_7905508_n.jpg

011-1.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skrev da et langt innlegg her om min Moxy, men det ble visst borte... Eller kanskje var det innunder et annet Boston-tema..

Uansett - en herlig rase synes jeg. Har dog bare hatt min siden Juli i fjor, men har rukket å møte mange av dem og de virker da som trivelige skapninger.

Helsemessig er det vel patellaluksasjon (kneledd problem) og arvelige øyelidelser som raseklubben har som krav for sjekk før avl. Kneleddgreiene gjøres av de fleste veterinærer og slik jeg har skjønt det er noen flinke andre ikke. Det er liksom ingen sikker diagnostikk på det og derfor er en statistikk eller oversikt over dette heller umulig å få tak i. Øyelysningen registreres på NKK, så det kan man finne ut av der.

En ting som er litt sært er jo at rasebeskrivelsen ikke oppgir noen idealstørrelse, kun maks vekt (11,4 kg). Nå er det neppe særlig mange på 11 kilo i ringen idag, men det er jo klart rom for endel størrelseforskjeller, da.

Moxy veier 7 kilo nå (fortsatt veldig "ung og uferdig" i kroppen), så kanskje hun kommer opp i rundt 8 kg når hun blir skikkelig voksen.

Jeg har også merket meg (er jo på endel utstillinger) at det også er store typeforskjeller på rasen. Noen er helt klart mere bulldogpreget, noen er elegante og ser nesten ut som små boxere og alle varianter derimellom.

Så hvis man har en liten oppdretterspire i magen bør man absolutt sette seg ned og studere rasen skikkelig - så man får et eget "idealbilde" av hvordan sine bostoner skal se ut.

Moxy er en skikkelig varmeelskende kosegris. Kan løpe villmann sammen med beardiser hvor lenge som helst - full fart - og gir seg ALDRI. Men merker nå at jo kaldere det blir i været - jo lettere er det for henne og komme bort til meg for å få varmet labbene litt av og til..

Tror absolutt det kommer flere sånne små snorkende og fjertende småskapninger inn her i huset, ja...

Susanne

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Så fine! Her er noen bilder av Molly, min Boston Terrier tispe på 8 mnd. Vi fikk henne da hun var nesten 7mnd, så vi har ikke hatt henne så lenge, 5 uker ca... Men hun ble en del av familien på et blunk, og nå kan vi nesten ikke huske hvordan det var uten henne. Hun er rolig og livlig, lydig og rampete alt på en gang.

Først et av yndlingsoveroppsynsplassen. Her sitter hun og følger med på naboene... Og skjer det ikke noe, dupper hun litt av, slik som på bildet. (Beklager dårlig mobilbilde. Send meg gjerne tips om du vet hvordan jeg kan gjøre bildene mindre på pm. Jeg bruker photobucket.)

IMAG0195.jpg

Med mor på jobb... Vi får inn litt trening der også:

IMAG0108.jpg

Et close up:

IMG_0404-1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...