Gå til innhold
Hundesonen.no

Utstilling er visst så mangt


Symra&Pippin

Recommended Posts

I to dager nå har jeg sittet og nistirret på folk og hunder i ringene på NKK Trondheim. Tenkte jeg skulle "bryte koden", rett og slett finne ut hva de gode handlerne gjør riktig og hva de dårlige gjør feil. Jeg har nemlig hørt flere gamle ringrever som har sagt at handlingen er 50% av resultatet. Da skal jeg iallfall lære alt om handling, har jeg tenkt.

Det inntrykket jeg sitter igjen med er at det ser så lekende lett ut. Folk og hunder går og løper og hopper på alle mulige måter, og man kan se alle mulige slags antrekk, fra rosa buksedrakt og gullsmykker til slitne grilldresser. Jeg så en utstiller/oppdretter som jeg vet er absolutt i toppklasse, han vinner alt han er med på. Han slentret omkring i ringen i meget avslappet antrekk, lo litt da hunden hans begynte å lekesloss med en annen hund og fniste litt da han nesten snublet i sin egen hund. Han utstrålte en avslappet holdning som jeg synes er sjarmerende. Både han og hunden så ut som de hadde det gøy. Men det står liksom i en veldig kontrast til alt jeg har lest og hørt om handling! Der skal man tenke nøye gjennom hva man har på seg, og man skal gå trekanten med nøyaktig 60 graders vinkler, stoppe opp et sekund i hjørnene etc etc.

Det er vel ofte sånn her i verden at når man virkelig kan noe, så kan man slappe av, improvisere, ikke ta seg selv og situasjonen så voldsomt høytidig. Men er det også sånn at det finnes to forskjellige utstillingskulturer, en streng og formell og en mer avslappet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

joda, jeg vet ikke hvem i dette tilfelle er, men mange utstillere reiser jo land og strand og vinner MYE og da vet gjerne dommere hvem disse er.

Og dommeren kan jo også være oppdretter av en av rasene og da kjenner man jo til de fleste andre oppdrettere, spessielt om de vinner i utstillingsringen=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trynedømming er jo også noe, kjente ansikter vinner ofte, uten å tenke særlig på presentasjon eller altfor mye på hvordan hunden ser ut;)

Trynedømming er mest kjent for dårlige tapere, egentlig ;) Og selv om man ofte ser de samme menneskene vinne for forskjellige dommere, så er det vel mer det at de veit hva dommeren foretrekker, og derfor ikke stiller for dommere man ikke tror vil like hunden de har - jeg vil f.eks aldri stille for han som syns at frk. Dinersen var maskulin og grov igjen (hun er jo det, mer nå enn da), jeg gidder ikke å betale penger for å høre det igjen, liksom :wub:

Det er ikke noen annen kode enn å vise hunden best mulig, egentlig. Å fremheve det positive ved hunden du stiller - og noen ER flinkere til sånt enn andre, enten det er lært eller det kommer naturlig. Som Belgerpia her, hun er veldig flink til å stille belger - og det er MANGE som spør om hun kan gå med hundene deres (og uflaks for henne så pleier hun å si ja, så hun løper mye i ringen.. hehe). Hun får de stort sett til å stå ordentlig, de løper ordentlig, og hun får frem HUNDEN i ringen..

For å lære hvordan du skal stille hunden din best mulig, er du egentlig nesten bare nødt til å øve, få noen som kan vise beardis til å se på deg, gi deg tips.. Det er noe man kan lære (vel, noen kan lære - jeg trenger ikke, jeg har Belgerpia.. hehe)

Og ja, selv om en god handler kan gjøre en dårlig hund bedre, og en dårlig handler en god hund dårligere, så er det bare utstilling.. Er hunden din pen nok, så trenger den bare å løpe og stå ordentlig i ringen.. Gå et handlerkurs, få hjelp av oppdrettere - og ikke la prestasjonsangst ødelegge noe som i utgangspunktet ikke er noen heksekunst, alle har vært ferskinger en gang (i helgen var det f.eks en som løp motsatt vei av hva han skulle i ringen, ingen big deal det, han måtte bare løpe en ny runde.. hehe)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trynedømming er mest kjent for dårlige tapere, egentlig :wub:

Men ikke si at det ikke skjer for det, men jeg skjønner hva du mener, jeg får høre det av en jeg stiller for hver gang vi ikke tar bir'et og noen utenlandske tar det :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En interessant diskusjon.

Det sier seg jo selv at en hund som er trent opp til å trives/ oppføre seg i ringen, som "shower", og som har med seg en velkledd handler som greier å vise hunden fra sin beste sidesamt skjule dens feil har en mye bedre sjanse til å vinne enn en like god hund med en uerfaren eier på slep.

Enkelte dommere er flinkere til å se hunden for det den er uten den perfekte handling, men dette er svært individuelt.

Defor tror jeg heller adri du kan knekke denne koden generelt, men du kan nok på enkelte dommere klare å knekke hans/ hennes personlige kode: Hvordan denne dommeren foretrekker at hunden blir vist, hva han ser mest på osv. Derfor er det veldig lurt å møte opp i god tid før hunden din skal i ringen (og en fordel om du ikke er av de første) for å studere hvordan den dommeren du skal ha den respektive dagen dømmer.

PÅ vår spesialutstilling for noen år tilbake var det en totalt uerfaren handler som gikk av med BIS- hunden var uregjerlig og handlern hadde ikke peil- og alikevel vant de altså.

Dommeren klarte å se forbi den elendige framvisningen, og se hunden alikevel. Men her krevdes det mot, og dommeren ble (beklaglig vis og utrolig nok) skjelt ut av en utenlandsk handler (som ble BIM). Selv synes jeg det var kjempeflott -og tøfft- men det er nok ikke så ofte en opplever slikt.

Har dere noen gang opplevd at en BIS hund på en større utstilling har blitt vist av uerfarne folk i grilldress?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hej - ja dette kan bli interessant å følge!

Selvsagt er det helt forskjellige kulturer i de forskjellige rasene/gruppene. En rase med hovedvekt av folk som er tilstede bare for å få "blåsløyfa" på sin premierte jakthund har lite til felles med rene utst.raser som kun viser seg frem i den "sporten".

Man kan også se forskjell på mengden utstyr de forskjellige folkene drar med seg... (ha ha ha)

Før telt var "allemannseie" var det likevel to teltrader rundt puddelringen, f.eks. Nå blir det bare fler og fler av dem, og trangere og trangere på utst.områdene.

Det er også forskjell på dommerne hva de liker eller ikke. Noen kan man SE at de tolererer og liker hunder med litt liv i, andre kan man se liker de hjernedøde utstillingsmaskinene. Og da justerer man oppvisningen av sin hund etter dèt.

Heidi har et litt spesielt "problem" med sine rasevalg. Da hun har en rase (wheaten) som skal være kvikk og rask, løpe med halen rett opp i været, stramme seg og se terrier'ete ut.. OG den andre (beardisen) som er (sånn generelt sett) superglad, leken, villter og hopp-og-sprett-hund - men som skal vise seg rolig, avbalansert, gå med lange veivinnende steg og halen skal bæres nedover. IKKE alltid like lett å få til.

Så din måte å trene disse to hundene på bør være veldig forskjellig - den ene skal opp i humøret, den andre litt ned.. Jeg mener IKKE at beardisen skal trykkes ned til en hjernedød utst.hund - men den bør få lære å konsentrere og kontrollere seg littegranne...

Kontakttrening er A til Å for alle hunder - men også en utst.hund. Det ER imponerende når man ser at en handler og hund samarbeider om dette, at hunden er inneforstått med hva som skjer, og at handleren kan helt uanstrengt fikse alle småproblemer som kan oppstå i ringen.

Det beste rådet jeg kan gi til folk (som jeg også viser når jeg har sånne handlingkurs) er at man skal prøve å gjøre ALT i slow-motion (saaaakte).

DET greier man selvsagt ikke (man er jo nervøs, stresset, spent, etc i ringen) - men hvis man da prøver å gjøre ting saaaaakte - så vil det se normalt ut for andre - og man ser kjempecool ut...

Begynner man å stresse, plukke, rive og slite i en hund som f.eks. beardis - så er den klar for leking og herjing på et 10-dels sekund - eller så blir den usikker og redd, og slett ikke samarbeidvillig noe mere.

Så sakte, rolige og kontrollerte bevegelser SER profft ut.

Kontakt med hunden, gjerne noen rosende ord, litt kos og klapp innimellom er hyggelig, og man taper aldri på det.

Veldisiplinert hund som vet hva som skjer er mye tryggere for en selv å stille ut - da har man ikke dèt uromomentet å tenke på også.

Når alt det er på plass, så kan man begynne å tenke på farten man skal gå i, hvilken vei hunden ser penest ut (slik at den ikke står med fronten i nedoverbakke , har vinden bakfra, etc)

Hva slags bånd som funker på MIN hund + hva jeg selv liker å bruke. På vår rase har vi "proffe" folk som stiller med bånd som varierer i lenge med en meter omtrent..

"Trynedømming" ja.. Det orker jeg nesten ikke å kommentere engang - men jeg er en av de som ofte blir beskylt for slikt. At jeg kjenner dommeren fordi jeg jobbet i NKK, osv..

Jada, jada - noen dommere kjenner man jo fordi man har stilt ut hunder for dem i rundt 20 år, MEN dommere fra Russland, Makedonia, Latvia og Polen er faktisk ikke her så veldig ofte, og det er få som faktisk kjenner noen særlig av dem.

Og likevel ser man at det ofte er de samme eiere/handlere og oppdrettere som vinner. En side av saken er jo at man kanskje vet at i Latvia har de små hunder - så man melder ikke på "kjempen" man har hjemme, men den som er litt mindre.. Men en annen sak er jo nettopp dette med handling - fremvisning. Alle dommere kan ikke alt (dessverre), og en god handler gjør dels jobben til dommeren mye enklere ved å vise frem hunden pent + at den selvsagt i mange tilfeller greier å kamuflere de mindre gode tingene på en ellers god hund. Disse to tingene sammen kan fort være forskjellen mellom nr.1 og 4 i en klasse.

Og jo, Yodel - av og til kommer det på NKK en eller annen jakthund eller annen spisshund med en eier på slep som faktisk blir BIG eller BIS. Selv om de har på "stygge" klær (men praktiske)..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heidi har et litt spesielt "problem" med sine rasevalg. Da hun har en rase (wheaten) som skal være kvikk og rask, løpe med halen rett opp i været, stramme seg og se terrier'ete ut.. OG den andre (beardisen) som er (sånn generelt sett) superglad, leken, villter og hopp-og-sprett-hund - men som skal vise seg rolig, avbalansert, gå med lange veivinnende steg og halen skal bæres nedover. IKKE alltid like lett å få til.

Så din måte å trene disse to hundene på bør være veldig forskjellig - den ene skal opp i humøret, den andre litt ned.. Jeg mener IKKE at beardisen skal trykkes ned til en hjernedød utst.hund - men den bør få lære å konsentrere og kontrollere seg littegranne...

Hm, å få Symra til å være rolig og avbalansert høres ut som et livstidsprosjekt!

Heldigvis slipper jeg å ringtrene med Pippin, han har en brun snute som burde vært svart! Jeg er veldig glad for at den brune snuten fungerer ypperlig på agilitybaner ;)

Takk for fine innspill alle sammen, jeg begynner faktisk å føle meg bittelitt mer sikker nå. Det var på tide også, to uker til vi debuterer på Lillehammer! Symra rolig og avbalansert og jeg heeeelt avslappet! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha ha ha - ja, det er ikke barebare å prøve å roe ned en lite beardisvalp til å bli hjernedød...

VI sees på Lillehammer, og har sikkert tid å skravle massevis da!

Fortsett på å trene kontakt, stååååå stille (ikke tull så mye med bena hennes ennå) og det å kunne gå i trav ved siden av deg. DA har du kommet langt til vi sees!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...