Utstilling er visst så mangt

[Symra&Pippin]

I to dager nå har jeg sittet og nistirret på folk og hunder i ringene på NKK Trondheim. Tenkte jeg skulle "bryte koden", rett og slett finne ut hva de gode handlerne gjør riktig og hva de dårlige gjør feil. Jeg har nemlig hørt flere gamle ringrever som har sagt at handlingen er 50% av resultatet. Da skal jeg iallfall lære alt om handling, har jeg tenkt.

Det inntrykket jeg sitter igjen med er at det ser så lekende lett ut. Folk og hunder går og løper og hopper på alle mulige måter, og man kan se alle mulige slags antrekk, fra rosa buksedrakt og gullsmykker til slitne grilldresser. Jeg så en utstiller/oppdretter som jeg vet er absolutt i toppklasse, han vinner alt han er med på. Han slentret omkring i ringen i meget avslappet antrekk, lo litt da hunden hans begynte å lekesloss med en annen hund og fniste litt da han nesten snublet i sin egen hund. Han utstrålte en avslappet holdning som jeg synes er sjarmerende. Både han og hunden så ut som de hadde det gøy. Men det står liksom i en veldig kontrast til alt jeg har lest og hørt om handling! Der skal man tenke nøye gjennom hva man har på seg, og man skal gå trekanten med nøyaktig 60 graders vinkler, stoppe opp et sekund i hjørnene etc etc.

Det er vel ofte sånn her i verden at når man virkelig kan noe, så kan man slappe av, improvisere, ikke ta seg selv og situasjonen så voldsomt høytidig. Men er det også sånn at det finnes to forskjellige utstillingskulturer, en streng og formell og en mer avslappet?

[WheatenMali]

Trynedømming er jo også noe, kjente ansikter vinner ofte, uten å tenke særlig på presentasjon eller altfor mye på hvordan hunden ser ut;)

[Symra&Pippin]

Men dommerne er liksom fra Latvia og India...

[WheatenMali]

joda, jeg vet ikke hvem i dette tilfelle er, men mange utstillere reiser jo land og strand og vinner MYE og da vet gjerne dommere hvem disse er.

Og dommeren kan jo også være oppdretter av en av rasene og da kjenner man jo til de fleste andre oppdrettere, spessielt om de vinner i utstillingsringen=)

[Guest 2ne]

Trynedømming er jo også noe, kjente ansikter vinner ofte, uten å tenke særlig på presentasjon eller altfor mye på hvordan hunden ser ut;)

Trynedømming er mest kjent for dårlige tapere, egentlig Og selv om man ofte ser de samme menneskene vinne for forskjellige dommere, så er det vel mer det at de veit hva dommeren foretrekker, og derfor ikke stiller for dommere man ikke tror vil like hunden de har - jeg vil f.eks aldri stille for han som syns at frk. Dinersen var maskulin og grov igjen (hun er jo det, mer nå enn da), jeg gidder ikke å betale penger for å høre det igjen, liksom

Det er ikke noen annen kode enn å vise hunden best mulig, egentlig. Å fremheve det positive ved hunden du stiller - og noen ER flinkere til sånt enn andre, enten det er lært eller det kommer naturlig. Som Belgerpia her, hun er veldig flink til å stille belger - og det er MANGE som spør om hun kan gå med hundene deres (og uflaks for henne så pleier hun å si ja, så hun løper mye i ringen.. hehe). Hun får de stort sett til å stå ordentlig, de løper ordentlig, og hun får frem HUNDEN i ringen..

For å lære hvordan du skal stille hunden din best mulig, er du egentlig nesten bare nødt til å øve, få noen som kan vise beardis til å se på deg, gi deg tips.. Det er noe man kan lære (vel, noen kan lære - jeg trenger ikke, jeg har Belgerpia.. hehe)

Og ja, selv om en god handler kan gjøre en dårlig hund bedre, og en dårlig handler en god hund dårligere, så er det bare utstilling.. Er hunden din pen nok, så trenger den bare å løpe og stå ordentlig i ringen.. Gå et handlerkurs, få hjelp av oppdrettere - og ikke la prestasjonsangst ødelegge noe som i utgangspunktet ikke er noen heksekunst, alle har vært ferskinger en gang (i helgen var det f.eks en som løp motsatt vei av hva han skulle i ringen, ingen big deal det, han måtte bare løpe en ny runde.. hehe)

[WheatenMali]

Trynedømming er mest kjent for dårlige tapere, egentlig

Men ikke si at det ikke skjer for det, men jeg skjønner hva du mener, jeg får høre det av en jeg stiller for hver gang vi ikke tar bir'et og noen utenlandske tar det

[Yodel]

En interessant diskusjon.

Det sier seg jo selv at en hund som er trent opp til å trives/ oppføre seg i ringen, som "shower", og som har med seg en velkledd handler som greier å vise hunden fra sin beste sidesamt skjule dens feil har en mye bedre sjanse til å vinne enn en like god hund med en uerfaren eier på slep.

Enkelte dommere er flinkere til å se hunden for det den er uten den perfekte handling, men dette er svært individuelt.

Defor tror jeg heller adri du kan knekke denne koden generelt, men du kan nok på enkelte dommere klare å knekke hans/ hennes personlige kode: Hvordan denne dommeren foretrekker at hunden blir vist, hva han ser mest på osv. Derfor er det veldig lurt å møte opp i god tid før hunden din skal i ringen (og en fordel om du ikke er av de første) for å studere hvordan den dommeren du skal ha den respektive dagen dømmer.

PÅ vår spesialutstilling for noen år tilbake var det en totalt uerfaren handler som gikk av med BIS- hunden var uregjerlig og handlern hadde ikke peil- og alikevel vant de altså.

Dommeren klarte å se forbi den elendige framvisningen, og se hunden alikevel. Men her krevdes det mot, og dommeren ble (beklaglig vis og utrolig nok) skjelt ut av en utenlandsk handler (som ble BIM). Selv synes jeg det var kjempeflott -og tøfft- men det er nok ikke så ofte en opplever slikt.

Har dere noen gang opplevd at en BIS hund på en større utstilling har blitt vist av uerfarne folk i grilldress?

[SusanneL]

Hej - ja dette kan bli interessant å følge!

Selvsagt er det helt forskjellige kulturer i de forskjellige rasene/gruppene. En rase med hovedvekt av folk som er tilstede bare for å få "blåsløyfa" på sin premierte jakthund har lite til felles med rene utst.raser som kun viser seg frem i den "sporten".

Man kan også se forskjell på mengden utstyr de forskjellige folkene drar med seg... (ha ha ha)

Før telt var "allemannseie" var det likevel to teltrader rundt puddelringen, f.eks. Nå blir det bare fler og fler av dem, og trangere og trangere på utst.områdene.

Det er også forskjell på dommerne hva de liker eller ikke. Noen kan man SE at de tolererer og liker hunder med litt liv i, andre kan man se liker de hjernedøde utstillingsmaskinene. Og da justerer man oppvisningen av sin hund etter dèt.

Heidi har et litt spesielt "problem" med sine rasevalg. Da hun har en rase (wheaten) som skal være kvikk og rask, løpe med halen rett opp i været, stramme seg og se terrier'ete ut.. OG den andre (beardisen) som er (sånn generelt sett) superglad, leken, villter og hopp-og-sprett-hund - men som skal vise seg rolig, avbalansert, gå med lange veivinnende steg og halen skal bæres nedover. IKKE alltid like lett å få til.

Så din måte å trene disse to hundene på bør være veldig forskjellig - den ene skal opp i humøret, den andre litt ned.. Jeg mener IKKE at beardisen skal trykkes ned til en hjernedød utst.hund - men den bør få lære å konsentrere og kontrollere seg littegranne...

Kontakttrening er A til Å for alle hunder - men også en utst.hund. Det ER imponerende når man ser at en handler og hund samarbeider om dette, at hunden er inneforstått med hva som skjer, og at handleren kan helt uanstrengt fikse alle småproblemer som kan oppstå i ringen.

Det beste rådet jeg kan gi til folk (som jeg også viser når jeg har sånne handlingkurs) er at man skal prøve å gjøre ALT i slow-motion (saaaakte).

DET greier man selvsagt ikke (man er jo nervøs, stresset, spent, etc i ringen) - men hvis man da prøver å gjøre ting saaaaakte - så vil det se normalt ut for andre - og man ser kjempecool ut...

Begynner man å stresse, plukke, rive og slite i en hund som f.eks. beardis - så er den klar for leking og herjing på et 10-dels sekund - eller så blir den usikker og redd, og slett ikke samarbeidvillig noe mere.

Så sakte, rolige og kontrollerte bevegelser SER profft ut.

Kontakt med hunden, gjerne noen rosende ord, litt kos og klapp innimellom er hyggelig, og man taper aldri på det.

Veldisiplinert hund som vet hva som skjer er mye tryggere for en selv å stille ut - da har man ikke dèt uromomentet å tenke på også.

Når alt det er på plass, så kan man begynne å tenke på farten man skal gå i, hvilken vei hunden ser penest ut (slik at den ikke står med fronten i nedoverbakke , har vinden bakfra, etc)

Hva slags bånd som funker på MIN hund + hva jeg selv liker å bruke. På vår rase har vi "proffe" folk som stiller med bånd som varierer i lenge med en meter omtrent..

"Trynedømming" ja.. Det orker jeg nesten ikke å kommentere engang - men jeg er en av de som ofte blir beskylt for slikt. At jeg kjenner dommeren fordi jeg jobbet i NKK, osv..

Jada, jada - noen dommere kjenner man jo fordi man har stilt ut hunder for dem i rundt 20 år, MEN dommere fra Russland, Makedonia, Latvia og Polen er faktisk ikke her så veldig ofte, og det er få som faktisk kjenner noen særlig av dem.

Og likevel ser man at det ofte er de samme eiere/handlere og oppdrettere som vinner. En side av saken er jo at man kanskje vet at i Latvia har de små hunder - så man melder ikke på "kjempen" man har hjemme, men den som er litt mindre.. Men en annen sak er jo nettopp dette med handling - fremvisning. Alle dommere kan ikke alt (dessverre), og en god handler gjør dels jobben til dommeren mye enklere ved å vise frem hunden pent + at den selvsagt i mange tilfeller greier å kamuflere de mindre gode tingene på en ellers god hund. Disse to tingene sammen kan fort være forskjellen mellom nr.1 og 4 i en klasse.

Og jo, Yodel - av og til kommer det på NKK en eller annen jakthund eller annen spisshund med en eier på slep som faktisk blir BIG eller BIS. Selv om de har på "stygge" klær (men praktiske)..

Susanne

[Symra&Pippin]

Heidi har et litt spesielt "problem" med sine rasevalg. Da hun har en rase (wheaten) som skal være kvikk og rask, løpe med halen rett opp i været, stramme seg og se terrier'ete ut.. OG den andre (beardisen) som er (sånn generelt sett) superglad, leken, villter og hopp-og-sprett-hund - men som skal vise seg rolig, avbalansert, gå med lange veivinnende steg og halen skal bæres nedover. IKKE alltid like lett å få til.

Så din måte å trene disse to hundene på bør være veldig forskjellig - den ene skal opp i humøret, den andre litt ned.. Jeg mener IKKE at beardisen skal trykkes ned til en hjernedød utst.hund - men den bør få lære å konsentrere og kontrollere seg littegranne...

Hm, å få Symra til å være rolig og avbalansert høres ut som et livstidsprosjekt!

Heldigvis slipper jeg å ringtrene med Pippin, han har en brun snute som burde vært svart! Jeg er veldig glad for at den brune snuten fungerer ypperlig på agilitybaner

Takk for fine innspill alle sammen, jeg begynner faktisk å føle meg bittelitt mer sikker nå. Det var på tide også, to uker til vi debuterer på Lillehammer! Symra rolig og avbalansert og jeg heeeelt avslappet!

[SusanneL]

Ha ha ha - ja, det er ikke barebare å prøve å roe ned en lite beardisvalp til å bli hjernedød...

VI sees på Lillehammer, og har sikkert tid å skravle massevis da!

Fortsett på å trene kontakt, stååååå stille (ikke tull så mye med bena hennes ennå) og det å kunne gå i trav ved siden av deg. DA har du kommet langt til vi sees!

Susanne