Gå til innhold
Hundesonen.no

Utstilling er visst så mangt


Symra&Pippin

Recommended Posts

Skrevet

I to dager nå har jeg sittet og nistirret på folk og hunder i ringene på NKK Trondheim. Tenkte jeg skulle "bryte koden", rett og slett finne ut hva de gode handlerne gjør riktig og hva de dårlige gjør feil. Jeg har nemlig hørt flere gamle ringrever som har sagt at handlingen er 50% av resultatet. Da skal jeg iallfall lære alt om handling, har jeg tenkt.

Det inntrykket jeg sitter igjen med er at det ser så lekende lett ut. Folk og hunder går og løper og hopper på alle mulige måter, og man kan se alle mulige slags antrekk, fra rosa buksedrakt og gullsmykker til slitne grilldresser. Jeg så en utstiller/oppdretter som jeg vet er absolutt i toppklasse, han vinner alt han er med på. Han slentret omkring i ringen i meget avslappet antrekk, lo litt da hunden hans begynte å lekesloss med en annen hund og fniste litt da han nesten snublet i sin egen hund. Han utstrålte en avslappet holdning som jeg synes er sjarmerende. Både han og hunden så ut som de hadde det gøy. Men det står liksom i en veldig kontrast til alt jeg har lest og hørt om handling! Der skal man tenke nøye gjennom hva man har på seg, og man skal gå trekanten med nøyaktig 60 graders vinkler, stoppe opp et sekund i hjørnene etc etc.

Det er vel ofte sånn her i verden at når man virkelig kan noe, så kan man slappe av, improvisere, ikke ta seg selv og situasjonen så voldsomt høytidig. Men er det også sånn at det finnes to forskjellige utstillingskulturer, en streng og formell og en mer avslappet?

Skrevet

Trynedømming er jo også noe, kjente ansikter vinner ofte, uten å tenke særlig på presentasjon eller altfor mye på hvordan hunden ser ut;)

Skrevet

joda, jeg vet ikke hvem i dette tilfelle er, men mange utstillere reiser jo land og strand og vinner MYE og da vet gjerne dommere hvem disse er.

Og dommeren kan jo også være oppdretter av en av rasene og da kjenner man jo til de fleste andre oppdrettere, spessielt om de vinner i utstillingsringen=)

Skrevet
Trynedømming er jo også noe, kjente ansikter vinner ofte, uten å tenke særlig på presentasjon eller altfor mye på hvordan hunden ser ut;)

Trynedømming er mest kjent for dårlige tapere, egentlig ;) Og selv om man ofte ser de samme menneskene vinne for forskjellige dommere, så er det vel mer det at de veit hva dommeren foretrekker, og derfor ikke stiller for dommere man ikke tror vil like hunden de har - jeg vil f.eks aldri stille for han som syns at frk. Dinersen var maskulin og grov igjen (hun er jo det, mer nå enn da), jeg gidder ikke å betale penger for å høre det igjen, liksom :wub:

Det er ikke noen annen kode enn å vise hunden best mulig, egentlig. Å fremheve det positive ved hunden du stiller - og noen ER flinkere til sånt enn andre, enten det er lært eller det kommer naturlig. Som Belgerpia her, hun er veldig flink til å stille belger - og det er MANGE som spør om hun kan gå med hundene deres (og uflaks for henne så pleier hun å si ja, så hun løper mye i ringen.. hehe). Hun får de stort sett til å stå ordentlig, de løper ordentlig, og hun får frem HUNDEN i ringen..

For å lære hvordan du skal stille hunden din best mulig, er du egentlig nesten bare nødt til å øve, få noen som kan vise beardis til å se på deg, gi deg tips.. Det er noe man kan lære (vel, noen kan lære - jeg trenger ikke, jeg har Belgerpia.. hehe)

Og ja, selv om en god handler kan gjøre en dårlig hund bedre, og en dårlig handler en god hund dårligere, så er det bare utstilling.. Er hunden din pen nok, så trenger den bare å løpe og stå ordentlig i ringen.. Gå et handlerkurs, få hjelp av oppdrettere - og ikke la prestasjonsangst ødelegge noe som i utgangspunktet ikke er noen heksekunst, alle har vært ferskinger en gang (i helgen var det f.eks en som løp motsatt vei av hva han skulle i ringen, ingen big deal det, han måtte bare løpe en ny runde.. hehe)

Skrevet
Trynedømming er mest kjent for dårlige tapere, egentlig :wub:

Men ikke si at det ikke skjer for det, men jeg skjønner hva du mener, jeg får høre det av en jeg stiller for hver gang vi ikke tar bir'et og noen utenlandske tar det :Laugh:

Skrevet

En interessant diskusjon.

Det sier seg jo selv at en hund som er trent opp til å trives/ oppføre seg i ringen, som "shower", og som har med seg en velkledd handler som greier å vise hunden fra sin beste sidesamt skjule dens feil har en mye bedre sjanse til å vinne enn en like god hund med en uerfaren eier på slep.

Enkelte dommere er flinkere til å se hunden for det den er uten den perfekte handling, men dette er svært individuelt.

Defor tror jeg heller adri du kan knekke denne koden generelt, men du kan nok på enkelte dommere klare å knekke hans/ hennes personlige kode: Hvordan denne dommeren foretrekker at hunden blir vist, hva han ser mest på osv. Derfor er det veldig lurt å møte opp i god tid før hunden din skal i ringen (og en fordel om du ikke er av de første) for å studere hvordan den dommeren du skal ha den respektive dagen dømmer.

PÅ vår spesialutstilling for noen år tilbake var det en totalt uerfaren handler som gikk av med BIS- hunden var uregjerlig og handlern hadde ikke peil- og alikevel vant de altså.

Dommeren klarte å se forbi den elendige framvisningen, og se hunden alikevel. Men her krevdes det mot, og dommeren ble (beklaglig vis og utrolig nok) skjelt ut av en utenlandsk handler (som ble BIM). Selv synes jeg det var kjempeflott -og tøfft- men det er nok ikke så ofte en opplever slikt.

Har dere noen gang opplevd at en BIS hund på en større utstilling har blitt vist av uerfarne folk i grilldress?

Skrevet

Hej - ja dette kan bli interessant å følge!

Selvsagt er det helt forskjellige kulturer i de forskjellige rasene/gruppene. En rase med hovedvekt av folk som er tilstede bare for å få "blåsløyfa" på sin premierte jakthund har lite til felles med rene utst.raser som kun viser seg frem i den "sporten".

Man kan også se forskjell på mengden utstyr de forskjellige folkene drar med seg... (ha ha ha)

Før telt var "allemannseie" var det likevel to teltrader rundt puddelringen, f.eks. Nå blir det bare fler og fler av dem, og trangere og trangere på utst.områdene.

Det er også forskjell på dommerne hva de liker eller ikke. Noen kan man SE at de tolererer og liker hunder med litt liv i, andre kan man se liker de hjernedøde utstillingsmaskinene. Og da justerer man oppvisningen av sin hund etter dèt.

Heidi har et litt spesielt "problem" med sine rasevalg. Da hun har en rase (wheaten) som skal være kvikk og rask, løpe med halen rett opp i været, stramme seg og se terrier'ete ut.. OG den andre (beardisen) som er (sånn generelt sett) superglad, leken, villter og hopp-og-sprett-hund - men som skal vise seg rolig, avbalansert, gå med lange veivinnende steg og halen skal bæres nedover. IKKE alltid like lett å få til.

Så din måte å trene disse to hundene på bør være veldig forskjellig - den ene skal opp i humøret, den andre litt ned.. Jeg mener IKKE at beardisen skal trykkes ned til en hjernedød utst.hund - men den bør få lære å konsentrere og kontrollere seg littegranne...

Kontakttrening er A til Å for alle hunder - men også en utst.hund. Det ER imponerende når man ser at en handler og hund samarbeider om dette, at hunden er inneforstått med hva som skjer, og at handleren kan helt uanstrengt fikse alle småproblemer som kan oppstå i ringen.

Det beste rådet jeg kan gi til folk (som jeg også viser når jeg har sånne handlingkurs) er at man skal prøve å gjøre ALT i slow-motion (saaaakte).

DET greier man selvsagt ikke (man er jo nervøs, stresset, spent, etc i ringen) - men hvis man da prøver å gjøre ting saaaaakte - så vil det se normalt ut for andre - og man ser kjempecool ut...

Begynner man å stresse, plukke, rive og slite i en hund som f.eks. beardis - så er den klar for leking og herjing på et 10-dels sekund - eller så blir den usikker og redd, og slett ikke samarbeidvillig noe mere.

Så sakte, rolige og kontrollerte bevegelser SER profft ut.

Kontakt med hunden, gjerne noen rosende ord, litt kos og klapp innimellom er hyggelig, og man taper aldri på det.

Veldisiplinert hund som vet hva som skjer er mye tryggere for en selv å stille ut - da har man ikke dèt uromomentet å tenke på også.

Når alt det er på plass, så kan man begynne å tenke på farten man skal gå i, hvilken vei hunden ser penest ut (slik at den ikke står med fronten i nedoverbakke , har vinden bakfra, etc)

Hva slags bånd som funker på MIN hund + hva jeg selv liker å bruke. På vår rase har vi "proffe" folk som stiller med bånd som varierer i lenge med en meter omtrent..

"Trynedømming" ja.. Det orker jeg nesten ikke å kommentere engang - men jeg er en av de som ofte blir beskylt for slikt. At jeg kjenner dommeren fordi jeg jobbet i NKK, osv..

Jada, jada - noen dommere kjenner man jo fordi man har stilt ut hunder for dem i rundt 20 år, MEN dommere fra Russland, Makedonia, Latvia og Polen er faktisk ikke her så veldig ofte, og det er få som faktisk kjenner noen særlig av dem.

Og likevel ser man at det ofte er de samme eiere/handlere og oppdrettere som vinner. En side av saken er jo at man kanskje vet at i Latvia har de små hunder - så man melder ikke på "kjempen" man har hjemme, men den som er litt mindre.. Men en annen sak er jo nettopp dette med handling - fremvisning. Alle dommere kan ikke alt (dessverre), og en god handler gjør dels jobben til dommeren mye enklere ved å vise frem hunden pent + at den selvsagt i mange tilfeller greier å kamuflere de mindre gode tingene på en ellers god hund. Disse to tingene sammen kan fort være forskjellen mellom nr.1 og 4 i en klasse.

Og jo, Yodel - av og til kommer det på NKK en eller annen jakthund eller annen spisshund med en eier på slep som faktisk blir BIG eller BIS. Selv om de har på "stygge" klær (men praktiske)..

Susanne

Skrevet
Heidi har et litt spesielt "problem" med sine rasevalg. Da hun har en rase (wheaten) som skal være kvikk og rask, løpe med halen rett opp i været, stramme seg og se terrier'ete ut.. OG den andre (beardisen) som er (sånn generelt sett) superglad, leken, villter og hopp-og-sprett-hund - men som skal vise seg rolig, avbalansert, gå med lange veivinnende steg og halen skal bæres nedover. IKKE alltid like lett å få til.

Så din måte å trene disse to hundene på bør være veldig forskjellig - den ene skal opp i humøret, den andre litt ned.. Jeg mener IKKE at beardisen skal trykkes ned til en hjernedød utst.hund - men den bør få lære å konsentrere og kontrollere seg littegranne...

Hm, å få Symra til å være rolig og avbalansert høres ut som et livstidsprosjekt!

Heldigvis slipper jeg å ringtrene med Pippin, han har en brun snute som burde vært svart! Jeg er veldig glad for at den brune snuten fungerer ypperlig på agilitybaner ;)

Takk for fine innspill alle sammen, jeg begynner faktisk å føle meg bittelitt mer sikker nå. Det var på tide også, to uker til vi debuterer på Lillehammer! Symra rolig og avbalansert og jeg heeeelt avslappet! :wub:

Skrevet

Ha ha ha - ja, det er ikke barebare å prøve å roe ned en lite beardisvalp til å bli hjernedød...

VI sees på Lillehammer, og har sikkert tid å skravle massevis da!

Fortsett på å trene kontakt, stååååå stille (ikke tull så mye med bena hennes ennå) og det å kunne gå i trav ved siden av deg. DA har du kommet langt til vi sees!

Susanne

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...