Gå til innhold
Hundesonen.no

Alaska Malmute!


Lazar

Recommended Posts

Nei,fordi jeg har ikke noen dyr og har lyst på en alaska malmute de er gode turgåere også :wub: .Bare lurte på hvor mye de koster?

De aller fleste hunder er supre turkompiser, forskjellen med en AM og andre polar/trekkhunder fra andre er at de _må_ jobbe fysisk _mye_ daglig for å være tilfreds.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller fleste hunder er supre turkompiser, forskjellen med en AM og andre polar/trekkhunder fra andre er at de _må_ jobbe fysisk _mye_ daglig for å være tilfreds.

er mye ute og sykler og går.Er det bra for hunden og bli festet i en sparkestøtte og bli dregd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du er ute etter en god turkompis, som kan være med på sykkeltur og kløvtur finnes det utrolig mange passende raser. Alaskan Malamute er en _veldig_ krevende rase, de er store, tunge, det finnes endel kjønns-aggresjon i rasen, og de krever MYE tur for å være fornøyde. Det er en rase du kjøper fordi du er på tur gjerne et par timer hver dag, sommer som vinter, på ski, på sykkel og på beina- og da ønsker deg en som kan være med. Det er ikke en rase du kjøper fordi den er flott, og så kan du gå endel tur med den i tillegg.

Lykke til med rasevalg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste hunder som har stamtavle koster mellom 8000-12000kr.

En Alaskan Malamute er en krevende rase. Den krever mye mosjon og du må ha kontroll på hunden. Jeg tittet i profilen din og ser at du kun er 11 år. Du er ikke sterk nok til å holde igjen en malamute som har bestemt seg for å undersøke noe nærmere (katt feks). De er trenger MYE mosjon for å trives.

Hvis du vil ha hund og foreldrene dine støtter deg, velg en annen rase. Du er altfor ung til å ha ansvar for en hund alene, tro meg, jeg snakker av erfaring. Jeg fikk hund da jeg var 10 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste hunder som har stamtavle koster mellom 8000-12000kr.

En Alaskan Malamute er en krevende rase. Den krever mye mosjon og du må ha kontroll på hunden. Jeg tittet i profilen din og ser at du kun er 11 år. Du er ikke sterk nok til å holde igjen en malamute som har bestemt seg for å undersøke noe nærmere (katt feks). De er trenger MYE mosjon for å trives.

Hvis du vil ha hund og foreldrene dine støtter deg, velg en annen rase. Du er altfor ung til å ha ansvar for en hund alene, tro meg, jeg snakker av erfaring. Jeg fikk hund da jeg var 10 år.

hva vil det si og ha stamtavle?

Bare lurer :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At foreldrene og valpene er registrert i NKK og har et papir som viser slekta bakover. Bevis på at hunden er renrasa kan man si. Sikkert noen som kan forklare bedre enn meg.

ok,takk for svaret uansett. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Maritus

Jeg er ikke så velig kjent med rasen jeg heller, men samboeren til mamma har hatt en, og jeg har hørt at dem er en veldig krevende rase.. Litt O.T: Men jeg fikk min egen hund da jeg var 10 år (Vesla) det klarte jeg jo, det var ikke så vanskelig, men jeg fikk jo hjelp da, med å lære og trene den (bare viste hvordan jeg skulle gjøre det) ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viss du har foreldre som vil hjelpe deg, så kan det jo gå godt. Men jeg vil ikke anbefale å ha en alaskan malmute som førstehund :wub: . Jeg fikk min hund som 11-åring trur jeg.

Hvordan bor du da? ;) . viss du bor landlig så er det lettere med hund (synes jeg). Siden da kan hunden bare bo ute. Dette er i alle fall ingen by hund, skulle jeg tro :unsure: .

Edit: Noen nevte at den hadde stor kjønnsdrift. Så da er det lurt med kastrering :rolleyes:;). Måtte bare si det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke så velig kjent med rasen jeg heller, men samboeren til mamma har hatt en, og jeg har hørt at dem er en veldig krevende rase.. Litt O.T: Men jeg fikk min egen hund da jeg var 10 år (Vesla) det klarte jeg jo, det var ikke så vanskelig, men jeg fikk jo hjelp da, med å lære og trene den (bare viste hvordan jeg skulle gjøre det) ^_^

ja,jeg har jo foreldre som kan hjelpe meg .

Viss du har foreldre som vil hjelpe deg, så kan det jo gå godt. Men jeg vil ikke anbefale å ha en alaskan malmute som førstehund ;) . Jeg fikk min hund som 11-åring trur jeg.

Hvordan bor du da? :P . viss du bor landlig så er det lettere med hund (synes jeg). Siden da kan hunden bare bo ute. Dette er i alle fall ingen by hund, skulle jeg tro :unsure: .

Edit: Noen nevte at den hadde stor kjønnsdrift. Så da er det lurt med kastrering :rolleyes:;). Måtte bare si det ;)

vi bor i en leilighet som er på landet og der er det ikke lov og ha dyr.Men vi skal kanskje kjøpe oss hus.vi blir nok sannsynligvis og bo landlig der :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i at alaskan malamute er nydelige hunder, men jeg ville absolutt ikke anbefalt den rasen, spesielt ikke til en 11 år gammel jente, og som førstegangshund :wub: For som de fleste her allerede har nevnt, er de krevende hunder.

selv fikk jeg min første hund for 9 mnd siden (jeg var 16 år gammel), og da valgte vi en enkel og grei rase (shetland sheepdog), som min første hund, selv om jeg allerede hadde en del erfaring og peiling på hund fra før av (blant annet med riesenschnauzer).

Lykke til med rasevalg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke så velig kjent med rasen jeg heller, men samboeren til mamma har hatt en, og jeg har hørt at dem er en veldig krevende rase.. Litt O.T: Men jeg fikk min egen hund da jeg var 10 år (Vesla) det klarte jeg jo, det var ikke så vanskelig, men jeg fikk jo hjelp da, med å lære og trene den (bare viste hvordan jeg skulle gjøre det) ^_^

Men det er forskjell på å skaffe seg utstillingsgolden og alaskan malamute....... Særlig om man skaffer seg malamute fordi "den er fin". Det hjelper ikke så veldig mye med foreldre som backer opp økonomisk og med lufteturer om man ikke er forberedt på hvor krevende det kan være å ha hund.

Edit: Noen nevte at den hadde stor kjønnsdrift. Så da er det lurt med kastrering :rolleyes::wub: . Måtte bare si det ;)

Man bør velge en rase som man kan klare å takle selv om den har stor kjønnsdrift, og ikke skaffe seg en rase som man regner med å måtte kastrere fordi det blir for mye å ta hånd om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i at alaskan malamute er nydelige hunder, men jeg ville absolutt ikke anbefalt den rasen, spesielt ikke til en 11 år gammel jente, og som førstegangshund ;) For som de fleste her allerede har nevnt, er de krevende hunder.

selv fikk jeg min første hund for 9 mnd siden (jeg var 16 år gammel), og da valgte vi en enkel og grei rase (shetland sheepdog), som min første hund, selv om jeg allerede hadde en del erfaring og peiling på hund fra før av (blant annet med riesenschnauzer).

Lykke til med rasevalg!

jeg er en 11 år gammel gutt :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Passet en alaskan malamute i fjor sommer. Jeg var da 22 år og veide ca 55-60 kg. Hunden jeg passet var voksen, brukt til å bære kløv og å trekke på ski om vinteren, og generelt lange turer på minst to timer hver dag. Det var en hannhund som var særdeles veloppdragen og veldressert, men da han en vakker dag tiltet over "nabohunden" og bestemte seg for å gjøre noe med det, dro han meg LETT bortover grusen. Vi snakker om at jeg "stod på ski" bortover, flere meter, hadde IKKE kontroll, og jeg brukte magebelte i tillegg, fordi jeg absolutt IKKE måtte miste denne hunden. Han var sterk som pokker, veide 50 kg, altså veide jeg knapt 10 kg mer enn han. Han hadde bare muskler, og masse energi, men som han (vanligvis) klarte å kanalisere veldig fint. Da han kom, la han seg ned på gulvet, helt dønn rolig, og pustet med åpen munn. "Oi, nå var han visst ganske stresset" sa eieren, en mann. Konen hans som også var med hadde de største muskler jeg noensinne har sett på en kvinne (bortsett fra på bilder, selvsagt). De var dobbelt så store som typen min sine biceps. Og det antar jeg hun måtte ha for å kunne håndtere en så stor hund HVIS den motsatte seg noe.

Og makan til STABEIST har jeg ikke vært borti! Med de fleste hunder kan man bruke fysisk makt for å til slutt få de til å gjøre som man vil (selvsagt etter å ha prøvd alt annet). Men med han her, gikk ikke det. Når han satte seg på bakbeina, da rikket han seg faktisk IKKE. Det nyttet ikke å hale og dra, kjefte eller smelle eller true med det ene eller det andre. Det nyttet ikke å lokke og lure med den deiligste kyllingfilè, med griseører eller med andre hunder. Når han hadde bestemt seg, så BLE det sånn! (Løsningen var strup, og rå muskelkraft fra min/typens side. Han ville nemlig IKKE inn i verken luftegård, eller inn i hus.) Og han kunne jo ikke akkurat stå fritt ute om natten, for å si det sånn. For jaktinnstinktet lå tykt utenpå han, noe en merket når jeg gikk på tur med han. Plutselig hoppet han ut i grøften, sikkert etter en mus. Og gudskjelov at det ikke fantes sau i nærheten! Og hadde han sett en elg eller hare han ville ha tak i, da hadde nok jeg og magebeltet mitt sittet fast i noen trær, mens han hadde vært over alle hauger.

Dette er slett ingen nybegynnerhund, og man skal vite hva man gjør før man skaffer seg en sånn. Når det gjelder kjønnshormoner osv, er det ikke noen løsning å kastrere, da velger man heller en tispe i utgangspunktet, og håper det beste. Og man velger selvsagt foreldredyr etter hva man har tenkt å bruke hunden til. Denne hunden pleide å få en times tur om morgenen, og en time om kvelden. Og i tillegg ble det jo ofte noe mer. Det er MYE hund i en alaskan, og med mindre dere har hatt hund før, og kanskje spesielt polarhunder før, så vil jeg ikke anbefale å skaffe dere en slik en. Selv om de er vakre, og man kan drømme seg bort når man ser de. Det er en nydelig hund! Men slett ikke noe for noen som ikke har hatt hund før. Denne hunden bodde også utendørs, hele året, eller i en kald kjeller på sommeren, når det ble for varmt ute. Han ville ikke ligge inne i stua, det var for varmt for han. 20 grader, som er normaltemperatur hos folk inne, var for varmt for denne hunden. Det er polarhunder, som SKAL tåle kulde, og slik er det nok med de fleste.

Og til slutt; du vil nok ikke kunne gå tur med denne hunden alene, eller holde i båndet heller, før du er minst 17 og har fått deg store muskler og generelt mer tyngde i kroppen. Det fins mange andre fine raser å velge mellom, som sikkert passer mye bedre enn akkurat denne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg vært deg hadde jeg valgt en annen rase..

Alaska Malmute trenger mye trening, og er bruks hund.. De er veldig sterke, og som sagt over, de trenger væffal 1-2 timer gå tur daglig...

Det er en nydlig rase, men, de krever mye trening..

Lykke til med rase valg! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å velge en hund på bare utseende gjør ikke det rette valget.

Sats på å finne en rase med rette personlighet og som du kan gi nok med mental og fysisk trening.

Du får ikke gleden av en hund bare fordi den ser vakker ut, men at hunden er glad og lykkelig - da skal jeg love deg du får mye tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du er 11 år, kan du jo begynne å spare nå og legge til konfirmasjonspengene når den tid kommer. Da har kanskje ditt rasevalg endret seg, eller kanskje du heller vil ha moped, men du har uansett jobbet mot et mål og nådd det! Min 12-åring går ikke tur med hunden her alene, enda hun... Ikke fordi jeg ikke stoler på henne. Det er alle andre jeg ikke stoler på. Tenk for et ansvar hvis noe skulle skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En alaskan malamute koster 10 000,- men har du ikke hatt hund før så vil jeg heller annbefale deg en Samojed, for de er mykere i gemyttet og ikke fullt så mye instinkter som malamuten har.

Hvis du på død og liv skal ha en polarhund da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regner ikke med at det er snakk om å skaffe valp innen uka er over. Så jeg håper du bruker god tid frem til dere skal ha hund på å suge til deg så mye informasjon om forskjellige raser, hundehold, trenign osv :icon_confused:

Her er det for eks mye å lære ;) Lykke til! (Og ja, Alaskan Malamute er utrolig flotte, ut i fra utseende kunne jeg godt tenkt meg det selv, men egenskapene dens passer ikke meg og min livsstil foreløpig. Viktig at hunden passer eieren :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...