Gå til innhold
Hundesonen.no

IPO - for hvilke raser?


Ingvild

Recommended Posts

Skrevet

Jeg leste litt i diskusjonen om klikkertrening på "skarpe hunder", bl.a. på en av linkene akela la inn. Der står det følgende (utdrag - siden finner du her: http://www.renolen.no/birgit/ipo/ipo.htm):

"För IPO-träning krävs samma egenskaper hos hunden som vid träning av andra bruksgrenar. En trevlig glad, pigg hund med tillräckliga motorer att driva den framåt.

Skärpa och förvarslust är av underordnad betydelse, dock prioriteras kamplusten. Den ideala hunden torde vara öppen och tillgänglig, ha livligt temperament, vara relativt nervfast, ha stor kamplust, ha liten till måttlig skärpa och försvarslust."

I IPO finner vi stort sett schäfere og maller, men spørsmålet mitt blir om det kan være like greit å prøve å satse med en annen type hund, f.eks. en flat coated eller labrador?

IPO består jo som kjent av både lydighet, spor og bitearbeid, og de to første vil verken en flat eller en labrador ha noe problemer med å utføre.

Ta tispa mi som eksempel, da: Hun har egenskapene som trengs i følge avsnittet over; Hun er trivelig og glad, pigg og superlett å motivere. Hun er modig, har stor kamplyst og er veldig lite lettskremt (kan telle på en hånd antall ganger hun har sett usikker ut, og hun har aldri vært redd). Hun har null forsvarslyst og kan nok heller ikke regnes som skarp, haha... Kunne hun fått til bitearbeidet, med riktig trening selvsagt, eller "må" man ha en hund av tøffere type?

Skrevet

Det der har jeg lurt på og, mest fordi at jeg er nysgjerrig og kanskje kanskje kunne tenkt å gjort noe sånt med vesla her. Hun finnes ikke skarp, så vidt jeg kan bedømme ihvertfall. Kamplysta er grei nok, hun slipper ikke før hun må - dvs når vi bytter med godbit - men så har jeg ikke herja aller mest med henne heller..

Klubben min vurderer vel om det er interesse nok for å starte med IPO-treninger, og det hadde jo vært morsomt å snuse litt på det? Selv om jeg veit at de er utrolig pirkete på sporgåinga (vi er ikke helt der enda, må vi innrømme.. hehe) :)

Skrevet

Jeg antar at man da tenker gruppe C, som tross alt bare er EN del av flere... For når det gjelder lydigheten og spor, som også er sentrale, så kan jo langt flere egne seg.

I USA skal det ifølge Leerburg-diskusjonsforumet være "en håndfull" labradorer som er Schh III, altså i øverste klasse.

http://www.leerburg.com/forums/ubbthreads...ge/1#Post125391

Og så er det jo noen med rhodesian ridgeback som også trener RIK, og det er jo også interessant - siden det krever ganske stødige hunder som også har kamplyst og mye lek, og ikke hunder som jobber i forsvar. Men jeg tror det har noe med å lete frem de gode enkeltindividene, og være istand til å bedømme om de har det "i seg" - og kanskje den jobben blir for stor for mange?

En god hund til dette bruk skal være/inneha ALT dette: sosial/tilgjengelig, jakt-/sosial kamplyst, temperament, førbarhet, belastbarhet, balansert/god nervekonstitusjon, miljøsterk.

Det handler jo mer enn bare om å "dra i en arm" - det handler om at hunden skal rundere ut til skjul, bevokte figuranten der, håndtere et "angrep", takle å få motet sitt testet etc. Og den må "like" det - altså like å utfordres, synes det er litt "gøy" og dra på litt, hvis det går an å si det sånn.

Viser til samme gode side, der en hollenderoppdretter har skrevet greit om IPO:

http://www.renolen.no/birgit/ipo/ipo.htm

Og så lenge det er sportshunder, så vil man jo ikke ha den "skärpan" som tjenestehundene trenger - og der endel sportshunder godt kan komme til kort; forskjellen mellom liksomfarlig figurant på kjent område og en rasende diger mann som prøver å gjøre hunden vondt er nå vesentlig.

Skrevet

I IPO bude hunden ha høy drift når det gjelder sosial kamplek og byttedrift. I tillegg må hunden ha et kraftig og strekt bitt (noe f.eks retriverene ikke har/ikke skal ha). Dette er det (i korte trekk) som er viktig i bitearbeidet. I sporet og lydigheten kunne man forsåvidt benyttet hvilke som helst hunderaser.

Skrevet

En ting som en IPO-hund må ha, som ikke er nevnt her, er belastbarhet. I bitearbeidet belaster figuranten hunden i mer eller mindre grad. Dette øker selvfølgelig med hundens selvtilligt og trygghet i arbeidet, men hunden skal tåle å bli "slått" med stokk, og dette setter selvfølgelig store krav til hundens mentale komposisjon. Dersom hunden har dette, så spiller det liten rolle hvilken rase det er.

Bittet skal også være såkalt "fullt og fast". Det betyr at den griper byttet/armen/biteputa med hele munnen og skifter ikke tak underveis. Dette kan jo selvfølgelig også trenes på, men noen hunder har dette mer naturlig enn andre. En retriever er kanskje ikke så "naturlig" der, men om kampen er i orden, så skal det kunne la seg gjøre alikevel. Jo mindre belastbar hunden er, jo større problemer får man med å få hunden til å bitte korrekt. Det er også lettere å få hunden over i forsvar (hunden går i konflikt mellom det å ville øke avstanden mellom seg og figuranten og bytteforsvaret sitt), noe som ikke er ønskelig. Gode figuranter er dermed helt essensielt!

Vil forøvrig advare ørlitt mot å ta informasjon fra leerburgh.com for god fisk. Mannen er gal!

Skrevet

Minstekaren her hadde nok vært en ypperlig IPO-hund dersom vi hadde funnet en svært kortvokst person som var villig til å lære seg å være figurant! Han har et suverent bitt, har mye sosial kamplyst, høy jakt- og byttedrift, skåret høyt på temperament og middels skarphet. Og så er han riktig så belastbar i drakampsituasjoner blitt, samtidig som den fine slippkommandoen holder uansett. Artig liten kar :P

Men belastbarhet, og måten man måler det på, det er noe som ikke "slår helt an" hos de mykere menneskene, har jeg lagt merke til - de synes det er "fælt". Men minsten her synes drakamp og herjing og at jeg tar og dasker til ham mens han holder på er utrolig kult... og så "vinner" han jo, og vokser seg jo kjempediger i selvbildet sitt da.

Når det gjelder Leerburg... tja, endel av observasjonene hans synes jeg er interessante å lese, fordi det er snakk om stor bredde og erfaring med mange hunder. Når det gjelder løsninger og hans forslag til dem... vel, der er du nok inne på noe. Men deltagerne på forumet hans er kanskje ikke noe mer eller mindre gærne enn de som er her inne... og dessuten dreier det seg jo i dette tilfellet om facts; altså om annerledes raser som har prøvd seg.

Skrevet

Selvsagt snakker vi om gruppe C, hvis ikke kan man jo like gjerne drive med bruks da? hehe :P

De har vel et krav til mentaltest på hunder man vil trene IPO med, så jeg tenkte vi skulle gå en MH først uansett - altså, vi skal gå MH uansett, jeg er som sagt nysgjerrig og syns i all min subjektivitet at hun må være noe av det beste på jord mentalt *ler* Hvor belastbar hun er, veit jeg ikke, men jeg har jo - som nevnt - stor tro på henne mentalt, så jeg liker å tro at hun er svært belastbar (jepp, jeg er en av de fjollete eierene, tror jeg?) Vi får se, akkurat nå så lurer vi på om vi ikke bare skal satse på lydighet.. Det er muligens ikke bare hunden som bør modnes? :rolleyes:

Skrevet
En ting som en IPO-hund må ha, som ikke er nevnt her, er belastbarhet. I bitearbeidet belaster figuranten hunden i mer eller mindre grad. Dette øker selvfølgelig med hundens selvtilligt og trygghet i arbeidet, men hunden skal tåle å bli "slått" med stokk, og dette setter selvfølgelig store krav til hundens mentale komposisjon. Dersom hunden har dette, så spiller det liten rolle hvilken rase det er.

Dette skal jeg ikke si for sikkert, siden jeg ikke har prøvd å "slå" med en stokk mens vi kamper. Men jeg tror hun kunne ha taklet det like godt som en del "pingleschäfere" som fins rundt omkring...

Bittet skal også være såkalt "fullt og fast". Det betyr at den griper byttet/armen/biteputa med hele munnen og skifter ikke tak underveis. Dette kan jo selvfølgelig også trenes på, men noen hunder har dette mer naturlig enn andre. En retriever er kanskje ikke så "naturlig" der, men om kampen er i orden, så skal det kunne la seg gjøre alikevel. Jo mindre belastbar hunden er, jo større problemer får man med å få hunden til å bitte korrekt. Det er også lettere å få hunden over i forsvar (hunden går i konflikt mellom det å ville øke avstanden mellom seg og figuranten og bytteforsvaret sitt), noe som ikke er ønskelig. Gode figuranter er dermed helt essensielt!

Huff, hun har jo ikke helt gode forutsetninger når hun er labbis med overbitt, og dermed har litt større problemer med å få godt grep enn andre hunder. Det avhenger litt av materiale, egentlig... Jeg har ikke prøvd å kampe med IPO-pølser, men jeg tror det skulle bli ganske lett for henne å få godt grep. Tinka har mykt bitt når hun apporterer, men det er forskjell på å apportere og å kampe. :P

De har vel et krav til mentaltest på hunder man vil trene IPO med, så jeg tenkte vi skulle gå en MH først uansett - altså, vi skal gå MH uansett, jeg er som sagt nysgjerrig og syns i all min subjektivitet at hun må være noe av det beste på jord mentalt *ler* Hvor belastbar hun er, veit jeg ikke, men jeg har jo - som nevnt - stor tro på henne mentalt, så jeg liker å tro at hun er svært belastbar (jepp, jeg er en av de fjollete eierene, tror jeg?)

Du er ikke den eneste eieren som føler det sånn... Tinka her har idealgemyttet - ikke bare på labrador, men på hund generelt. :rolleyes:

En MH kunne nok vært fint, så hadde jeg fått sjekket det fra en litt mer objektiv vinkel.

Skrevet
Dette skal jeg ikke si for sikkert, siden jeg ikke har prøvd å "slå" med en stokk mens vi kamper. Men jeg tror hun kunne ha taklet det like godt som en del "pingleschäfere" som fins rundt omkring...

Nå er det ingen av pingleschäferene som gjør det bra i IPO heller da...

Skrevet

En god figurant tillater ikke bitetrening av "pinglehunder", uansett rase. Som flere har nevnt, så er IPO trening belastende for hundene psykisk. Ikke alle hunder takler det.

Har du noe treningsmiljø i nærheten av deg som er villig til å figurere for hunden din? Veit at enkelte figuranter ikke alltid gidder å legge tid i raser de mener det ikke er helt reelt å starte til en prøve med. Kan jo være greit å sjekke opp den biten. I tillegg så er ikke C biten noe "en gang i uka" trening. Det må en del jamnlig trening til for at det skal være framgang.

Sporet til IPOen er et pirkearbeid. Det er snakk om et presisjonsspor/lydighetsspor der hunden skal gå med dypt søk og være nøye. Så kan jo være en ide og snuse litt på sporarbeidet også før man starter bitedelen? At man faktisk gidder å drive med den type sporing.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...