Gå til innhold
Hundesonen.no

IPO - for hvilke raser?


Ingvild

Recommended Posts

Jeg leste litt i diskusjonen om klikkertrening på "skarpe hunder", bl.a. på en av linkene akela la inn. Der står det følgende (utdrag - siden finner du her: http://www.renolen.no/birgit/ipo/ipo.htm):

"För IPO-träning krävs samma egenskaper hos hunden som vid träning av andra bruksgrenar. En trevlig glad, pigg hund med tillräckliga motorer att driva den framåt.

Skärpa och förvarslust är av underordnad betydelse, dock prioriteras kamplusten. Den ideala hunden torde vara öppen och tillgänglig, ha livligt temperament, vara relativt nervfast, ha stor kamplust, ha liten till måttlig skärpa och försvarslust."

I IPO finner vi stort sett schäfere og maller, men spørsmålet mitt blir om det kan være like greit å prøve å satse med en annen type hund, f.eks. en flat coated eller labrador?

IPO består jo som kjent av både lydighet, spor og bitearbeid, og de to første vil verken en flat eller en labrador ha noe problemer med å utføre.

Ta tispa mi som eksempel, da: Hun har egenskapene som trengs i følge avsnittet over; Hun er trivelig og glad, pigg og superlett å motivere. Hun er modig, har stor kamplyst og er veldig lite lettskremt (kan telle på en hånd antall ganger hun har sett usikker ut, og hun har aldri vært redd). Hun har null forsvarslyst og kan nok heller ikke regnes som skarp, haha... Kunne hun fått til bitearbeidet, med riktig trening selvsagt, eller "må" man ha en hund av tøffere type?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der har jeg lurt på og, mest fordi at jeg er nysgjerrig og kanskje kanskje kunne tenkt å gjort noe sånt med vesla her. Hun finnes ikke skarp, så vidt jeg kan bedømme ihvertfall. Kamplysta er grei nok, hun slipper ikke før hun må - dvs når vi bytter med godbit - men så har jeg ikke herja aller mest med henne heller..

Klubben min vurderer vel om det er interesse nok for å starte med IPO-treninger, og det hadde jo vært morsomt å snuse litt på det? Selv om jeg veit at de er utrolig pirkete på sporgåinga (vi er ikke helt der enda, må vi innrømme.. hehe) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg antar at man da tenker gruppe C, som tross alt bare er EN del av flere... For når det gjelder lydigheten og spor, som også er sentrale, så kan jo langt flere egne seg.

I USA skal det ifølge Leerburg-diskusjonsforumet være "en håndfull" labradorer som er Schh III, altså i øverste klasse.

http://www.leerburg.com/forums/ubbthreads...ge/1#Post125391

Og så er det jo noen med rhodesian ridgeback som også trener RIK, og det er jo også interessant - siden det krever ganske stødige hunder som også har kamplyst og mye lek, og ikke hunder som jobber i forsvar. Men jeg tror det har noe med å lete frem de gode enkeltindividene, og være istand til å bedømme om de har det "i seg" - og kanskje den jobben blir for stor for mange?

En god hund til dette bruk skal være/inneha ALT dette: sosial/tilgjengelig, jakt-/sosial kamplyst, temperament, førbarhet, belastbarhet, balansert/god nervekonstitusjon, miljøsterk.

Det handler jo mer enn bare om å "dra i en arm" - det handler om at hunden skal rundere ut til skjul, bevokte figuranten der, håndtere et "angrep", takle å få motet sitt testet etc. Og den må "like" det - altså like å utfordres, synes det er litt "gøy" og dra på litt, hvis det går an å si det sånn.

Viser til samme gode side, der en hollenderoppdretter har skrevet greit om IPO:

http://www.renolen.no/birgit/ipo/ipo.htm

Og så lenge det er sportshunder, så vil man jo ikke ha den "skärpan" som tjenestehundene trenger - og der endel sportshunder godt kan komme til kort; forskjellen mellom liksomfarlig figurant på kjent område og en rasende diger mann som prøver å gjøre hunden vondt er nå vesentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I IPO bude hunden ha høy drift når det gjelder sosial kamplek og byttedrift. I tillegg må hunden ha et kraftig og strekt bitt (noe f.eks retriverene ikke har/ikke skal ha). Dette er det (i korte trekk) som er viktig i bitearbeidet. I sporet og lydigheten kunne man forsåvidt benyttet hvilke som helst hunderaser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting som en IPO-hund må ha, som ikke er nevnt her, er belastbarhet. I bitearbeidet belaster figuranten hunden i mer eller mindre grad. Dette øker selvfølgelig med hundens selvtilligt og trygghet i arbeidet, men hunden skal tåle å bli "slått" med stokk, og dette setter selvfølgelig store krav til hundens mentale komposisjon. Dersom hunden har dette, så spiller det liten rolle hvilken rase det er.

Bittet skal også være såkalt "fullt og fast". Det betyr at den griper byttet/armen/biteputa med hele munnen og skifter ikke tak underveis. Dette kan jo selvfølgelig også trenes på, men noen hunder har dette mer naturlig enn andre. En retriever er kanskje ikke så "naturlig" der, men om kampen er i orden, så skal det kunne la seg gjøre alikevel. Jo mindre belastbar hunden er, jo større problemer får man med å få hunden til å bitte korrekt. Det er også lettere å få hunden over i forsvar (hunden går i konflikt mellom det å ville øke avstanden mellom seg og figuranten og bytteforsvaret sitt), noe som ikke er ønskelig. Gode figuranter er dermed helt essensielt!

Vil forøvrig advare ørlitt mot å ta informasjon fra leerburgh.com for god fisk. Mannen er gal!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minstekaren her hadde nok vært en ypperlig IPO-hund dersom vi hadde funnet en svært kortvokst person som var villig til å lære seg å være figurant! Han har et suverent bitt, har mye sosial kamplyst, høy jakt- og byttedrift, skåret høyt på temperament og middels skarphet. Og så er han riktig så belastbar i drakampsituasjoner blitt, samtidig som den fine slippkommandoen holder uansett. Artig liten kar :P

Men belastbarhet, og måten man måler det på, det er noe som ikke "slår helt an" hos de mykere menneskene, har jeg lagt merke til - de synes det er "fælt". Men minsten her synes drakamp og herjing og at jeg tar og dasker til ham mens han holder på er utrolig kult... og så "vinner" han jo, og vokser seg jo kjempediger i selvbildet sitt da.

Når det gjelder Leerburg... tja, endel av observasjonene hans synes jeg er interessante å lese, fordi det er snakk om stor bredde og erfaring med mange hunder. Når det gjelder løsninger og hans forslag til dem... vel, der er du nok inne på noe. Men deltagerne på forumet hans er kanskje ikke noe mer eller mindre gærne enn de som er her inne... og dessuten dreier det seg jo i dette tilfellet om facts; altså om annerledes raser som har prøvd seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt snakker vi om gruppe C, hvis ikke kan man jo like gjerne drive med bruks da? hehe :P

De har vel et krav til mentaltest på hunder man vil trene IPO med, så jeg tenkte vi skulle gå en MH først uansett - altså, vi skal gå MH uansett, jeg er som sagt nysgjerrig og syns i all min subjektivitet at hun må være noe av det beste på jord mentalt *ler* Hvor belastbar hun er, veit jeg ikke, men jeg har jo - som nevnt - stor tro på henne mentalt, så jeg liker å tro at hun er svært belastbar (jepp, jeg er en av de fjollete eierene, tror jeg?) Vi får se, akkurat nå så lurer vi på om vi ikke bare skal satse på lydighet.. Det er muligens ikke bare hunden som bør modnes? :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting som en IPO-hund må ha, som ikke er nevnt her, er belastbarhet. I bitearbeidet belaster figuranten hunden i mer eller mindre grad. Dette øker selvfølgelig med hundens selvtilligt og trygghet i arbeidet, men hunden skal tåle å bli "slått" med stokk, og dette setter selvfølgelig store krav til hundens mentale komposisjon. Dersom hunden har dette, så spiller det liten rolle hvilken rase det er.

Dette skal jeg ikke si for sikkert, siden jeg ikke har prøvd å "slå" med en stokk mens vi kamper. Men jeg tror hun kunne ha taklet det like godt som en del "pingleschäfere" som fins rundt omkring...

Bittet skal også være såkalt "fullt og fast". Det betyr at den griper byttet/armen/biteputa med hele munnen og skifter ikke tak underveis. Dette kan jo selvfølgelig også trenes på, men noen hunder har dette mer naturlig enn andre. En retriever er kanskje ikke så "naturlig" der, men om kampen er i orden, så skal det kunne la seg gjøre alikevel. Jo mindre belastbar hunden er, jo større problemer får man med å få hunden til å bitte korrekt. Det er også lettere å få hunden over i forsvar (hunden går i konflikt mellom det å ville øke avstanden mellom seg og figuranten og bytteforsvaret sitt), noe som ikke er ønskelig. Gode figuranter er dermed helt essensielt!

Huff, hun har jo ikke helt gode forutsetninger når hun er labbis med overbitt, og dermed har litt større problemer med å få godt grep enn andre hunder. Det avhenger litt av materiale, egentlig... Jeg har ikke prøvd å kampe med IPO-pølser, men jeg tror det skulle bli ganske lett for henne å få godt grep. Tinka har mykt bitt når hun apporterer, men det er forskjell på å apportere og å kampe. :P

De har vel et krav til mentaltest på hunder man vil trene IPO med, så jeg tenkte vi skulle gå en MH først uansett - altså, vi skal gå MH uansett, jeg er som sagt nysgjerrig og syns i all min subjektivitet at hun må være noe av det beste på jord mentalt *ler* Hvor belastbar hun er, veit jeg ikke, men jeg har jo - som nevnt - stor tro på henne mentalt, så jeg liker å tro at hun er svært belastbar (jepp, jeg er en av de fjollete eierene, tror jeg?)

Du er ikke den eneste eieren som føler det sånn... Tinka her har idealgemyttet - ikke bare på labrador, men på hund generelt. :rolleyes:

En MH kunne nok vært fint, så hadde jeg fått sjekket det fra en litt mer objektiv vinkel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette skal jeg ikke si for sikkert, siden jeg ikke har prøvd å "slå" med en stokk mens vi kamper. Men jeg tror hun kunne ha taklet det like godt som en del "pingleschäfere" som fins rundt omkring...

Nå er det ingen av pingleschäferene som gjør det bra i IPO heller da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En god figurant tillater ikke bitetrening av "pinglehunder", uansett rase. Som flere har nevnt, så er IPO trening belastende for hundene psykisk. Ikke alle hunder takler det.

Har du noe treningsmiljø i nærheten av deg som er villig til å figurere for hunden din? Veit at enkelte figuranter ikke alltid gidder å legge tid i raser de mener det ikke er helt reelt å starte til en prøve med. Kan jo være greit å sjekke opp den biten. I tillegg så er ikke C biten noe "en gang i uka" trening. Det må en del jamnlig trening til for at det skal være framgang.

Sporet til IPOen er et pirkearbeid. Det er snakk om et presisjonsspor/lydighetsspor der hunden skal gå med dypt søk og være nøye. Så kan jo være en ide og snuse litt på sporarbeidet også før man starter bitedelen? At man faktisk gidder å drive med den type sporing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...