Gå til innhold
Hundesonen.no

IPO - for hvilke raser?


Ingvild

Recommended Posts

Skrevet

Jeg leste litt i diskusjonen om klikkertrening på "skarpe hunder", bl.a. på en av linkene akela la inn. Der står det følgende (utdrag - siden finner du her: http://www.renolen.no/birgit/ipo/ipo.htm):

"För IPO-träning krävs samma egenskaper hos hunden som vid träning av andra bruksgrenar. En trevlig glad, pigg hund med tillräckliga motorer att driva den framåt.

Skärpa och förvarslust är av underordnad betydelse, dock prioriteras kamplusten. Den ideala hunden torde vara öppen och tillgänglig, ha livligt temperament, vara relativt nervfast, ha stor kamplust, ha liten till måttlig skärpa och försvarslust."

I IPO finner vi stort sett schäfere og maller, men spørsmålet mitt blir om det kan være like greit å prøve å satse med en annen type hund, f.eks. en flat coated eller labrador?

IPO består jo som kjent av både lydighet, spor og bitearbeid, og de to første vil verken en flat eller en labrador ha noe problemer med å utføre.

Ta tispa mi som eksempel, da: Hun har egenskapene som trengs i følge avsnittet over; Hun er trivelig og glad, pigg og superlett å motivere. Hun er modig, har stor kamplyst og er veldig lite lettskremt (kan telle på en hånd antall ganger hun har sett usikker ut, og hun har aldri vært redd). Hun har null forsvarslyst og kan nok heller ikke regnes som skarp, haha... Kunne hun fått til bitearbeidet, med riktig trening selvsagt, eller "må" man ha en hund av tøffere type?

Skrevet

Det der har jeg lurt på og, mest fordi at jeg er nysgjerrig og kanskje kanskje kunne tenkt å gjort noe sånt med vesla her. Hun finnes ikke skarp, så vidt jeg kan bedømme ihvertfall. Kamplysta er grei nok, hun slipper ikke før hun må - dvs når vi bytter med godbit - men så har jeg ikke herja aller mest med henne heller..

Klubben min vurderer vel om det er interesse nok for å starte med IPO-treninger, og det hadde jo vært morsomt å snuse litt på det? Selv om jeg veit at de er utrolig pirkete på sporgåinga (vi er ikke helt der enda, må vi innrømme.. hehe) :)

Skrevet

Jeg antar at man da tenker gruppe C, som tross alt bare er EN del av flere... For når det gjelder lydigheten og spor, som også er sentrale, så kan jo langt flere egne seg.

I USA skal det ifølge Leerburg-diskusjonsforumet være "en håndfull" labradorer som er Schh III, altså i øverste klasse.

http://www.leerburg.com/forums/ubbthreads...ge/1#Post125391

Og så er det jo noen med rhodesian ridgeback som også trener RIK, og det er jo også interessant - siden det krever ganske stødige hunder som også har kamplyst og mye lek, og ikke hunder som jobber i forsvar. Men jeg tror det har noe med å lete frem de gode enkeltindividene, og være istand til å bedømme om de har det "i seg" - og kanskje den jobben blir for stor for mange?

En god hund til dette bruk skal være/inneha ALT dette: sosial/tilgjengelig, jakt-/sosial kamplyst, temperament, førbarhet, belastbarhet, balansert/god nervekonstitusjon, miljøsterk.

Det handler jo mer enn bare om å "dra i en arm" - det handler om at hunden skal rundere ut til skjul, bevokte figuranten der, håndtere et "angrep", takle å få motet sitt testet etc. Og den må "like" det - altså like å utfordres, synes det er litt "gøy" og dra på litt, hvis det går an å si det sånn.

Viser til samme gode side, der en hollenderoppdretter har skrevet greit om IPO:

http://www.renolen.no/birgit/ipo/ipo.htm

Og så lenge det er sportshunder, så vil man jo ikke ha den "skärpan" som tjenestehundene trenger - og der endel sportshunder godt kan komme til kort; forskjellen mellom liksomfarlig figurant på kjent område og en rasende diger mann som prøver å gjøre hunden vondt er nå vesentlig.

Skrevet

I IPO bude hunden ha høy drift når det gjelder sosial kamplek og byttedrift. I tillegg må hunden ha et kraftig og strekt bitt (noe f.eks retriverene ikke har/ikke skal ha). Dette er det (i korte trekk) som er viktig i bitearbeidet. I sporet og lydigheten kunne man forsåvidt benyttet hvilke som helst hunderaser.

Skrevet

En ting som en IPO-hund må ha, som ikke er nevnt her, er belastbarhet. I bitearbeidet belaster figuranten hunden i mer eller mindre grad. Dette øker selvfølgelig med hundens selvtilligt og trygghet i arbeidet, men hunden skal tåle å bli "slått" med stokk, og dette setter selvfølgelig store krav til hundens mentale komposisjon. Dersom hunden har dette, så spiller det liten rolle hvilken rase det er.

Bittet skal også være såkalt "fullt og fast". Det betyr at den griper byttet/armen/biteputa med hele munnen og skifter ikke tak underveis. Dette kan jo selvfølgelig også trenes på, men noen hunder har dette mer naturlig enn andre. En retriever er kanskje ikke så "naturlig" der, men om kampen er i orden, så skal det kunne la seg gjøre alikevel. Jo mindre belastbar hunden er, jo større problemer får man med å få hunden til å bitte korrekt. Det er også lettere å få hunden over i forsvar (hunden går i konflikt mellom det å ville øke avstanden mellom seg og figuranten og bytteforsvaret sitt), noe som ikke er ønskelig. Gode figuranter er dermed helt essensielt!

Vil forøvrig advare ørlitt mot å ta informasjon fra leerburgh.com for god fisk. Mannen er gal!

Skrevet

Minstekaren her hadde nok vært en ypperlig IPO-hund dersom vi hadde funnet en svært kortvokst person som var villig til å lære seg å være figurant! Han har et suverent bitt, har mye sosial kamplyst, høy jakt- og byttedrift, skåret høyt på temperament og middels skarphet. Og så er han riktig så belastbar i drakampsituasjoner blitt, samtidig som den fine slippkommandoen holder uansett. Artig liten kar :P

Men belastbarhet, og måten man måler det på, det er noe som ikke "slår helt an" hos de mykere menneskene, har jeg lagt merke til - de synes det er "fælt". Men minsten her synes drakamp og herjing og at jeg tar og dasker til ham mens han holder på er utrolig kult... og så "vinner" han jo, og vokser seg jo kjempediger i selvbildet sitt da.

Når det gjelder Leerburg... tja, endel av observasjonene hans synes jeg er interessante å lese, fordi det er snakk om stor bredde og erfaring med mange hunder. Når det gjelder løsninger og hans forslag til dem... vel, der er du nok inne på noe. Men deltagerne på forumet hans er kanskje ikke noe mer eller mindre gærne enn de som er her inne... og dessuten dreier det seg jo i dette tilfellet om facts; altså om annerledes raser som har prøvd seg.

Skrevet

Selvsagt snakker vi om gruppe C, hvis ikke kan man jo like gjerne drive med bruks da? hehe :P

De har vel et krav til mentaltest på hunder man vil trene IPO med, så jeg tenkte vi skulle gå en MH først uansett - altså, vi skal gå MH uansett, jeg er som sagt nysgjerrig og syns i all min subjektivitet at hun må være noe av det beste på jord mentalt *ler* Hvor belastbar hun er, veit jeg ikke, men jeg har jo - som nevnt - stor tro på henne mentalt, så jeg liker å tro at hun er svært belastbar (jepp, jeg er en av de fjollete eierene, tror jeg?) Vi får se, akkurat nå så lurer vi på om vi ikke bare skal satse på lydighet.. Det er muligens ikke bare hunden som bør modnes? :rolleyes:

Skrevet
En ting som en IPO-hund må ha, som ikke er nevnt her, er belastbarhet. I bitearbeidet belaster figuranten hunden i mer eller mindre grad. Dette øker selvfølgelig med hundens selvtilligt og trygghet i arbeidet, men hunden skal tåle å bli "slått" med stokk, og dette setter selvfølgelig store krav til hundens mentale komposisjon. Dersom hunden har dette, så spiller det liten rolle hvilken rase det er.

Dette skal jeg ikke si for sikkert, siden jeg ikke har prøvd å "slå" med en stokk mens vi kamper. Men jeg tror hun kunne ha taklet det like godt som en del "pingleschäfere" som fins rundt omkring...

Bittet skal også være såkalt "fullt og fast". Det betyr at den griper byttet/armen/biteputa med hele munnen og skifter ikke tak underveis. Dette kan jo selvfølgelig også trenes på, men noen hunder har dette mer naturlig enn andre. En retriever er kanskje ikke så "naturlig" der, men om kampen er i orden, så skal det kunne la seg gjøre alikevel. Jo mindre belastbar hunden er, jo større problemer får man med å få hunden til å bitte korrekt. Det er også lettere å få hunden over i forsvar (hunden går i konflikt mellom det å ville øke avstanden mellom seg og figuranten og bytteforsvaret sitt), noe som ikke er ønskelig. Gode figuranter er dermed helt essensielt!

Huff, hun har jo ikke helt gode forutsetninger når hun er labbis med overbitt, og dermed har litt større problemer med å få godt grep enn andre hunder. Det avhenger litt av materiale, egentlig... Jeg har ikke prøvd å kampe med IPO-pølser, men jeg tror det skulle bli ganske lett for henne å få godt grep. Tinka har mykt bitt når hun apporterer, men det er forskjell på å apportere og å kampe. :P

De har vel et krav til mentaltest på hunder man vil trene IPO med, så jeg tenkte vi skulle gå en MH først uansett - altså, vi skal gå MH uansett, jeg er som sagt nysgjerrig og syns i all min subjektivitet at hun må være noe av det beste på jord mentalt *ler* Hvor belastbar hun er, veit jeg ikke, men jeg har jo - som nevnt - stor tro på henne mentalt, så jeg liker å tro at hun er svært belastbar (jepp, jeg er en av de fjollete eierene, tror jeg?)

Du er ikke den eneste eieren som føler det sånn... Tinka her har idealgemyttet - ikke bare på labrador, men på hund generelt. :rolleyes:

En MH kunne nok vært fint, så hadde jeg fått sjekket det fra en litt mer objektiv vinkel.

Skrevet
Dette skal jeg ikke si for sikkert, siden jeg ikke har prøvd å "slå" med en stokk mens vi kamper. Men jeg tror hun kunne ha taklet det like godt som en del "pingleschäfere" som fins rundt omkring...

Nå er det ingen av pingleschäferene som gjør det bra i IPO heller da...

Skrevet

En god figurant tillater ikke bitetrening av "pinglehunder", uansett rase. Som flere har nevnt, så er IPO trening belastende for hundene psykisk. Ikke alle hunder takler det.

Har du noe treningsmiljø i nærheten av deg som er villig til å figurere for hunden din? Veit at enkelte figuranter ikke alltid gidder å legge tid i raser de mener det ikke er helt reelt å starte til en prøve med. Kan jo være greit å sjekke opp den biten. I tillegg så er ikke C biten noe "en gang i uka" trening. Det må en del jamnlig trening til for at det skal være framgang.

Sporet til IPOen er et pirkearbeid. Det er snakk om et presisjonsspor/lydighetsspor der hunden skal gå med dypt søk og være nøye. Så kan jo være en ide og snuse litt på sporarbeidet også før man starter bitedelen? At man faktisk gidder å drive med den type sporing.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...