Gå til innhold
Hundesonen.no

Kløv


Nirm

Recommended Posts

Trenger noen nye anbefalinger her...

Planer om å gå til innkjøp av kløv til dyra utover høsten. Nirm og Vida. De er noen lunde jamnstore (skiller et par cm bare). Er disse ferdigsydde kløvene bra nok for å kunne bære noen kilo i en ukes tid? Eller bør jeg satse på disse spesialsydde? (Og hvor syr de på østlandet evt...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville helt klart satset på en skikkelig kløv, som sitter godt på hundene:) Du kan bestille en sånn fra Seleverkstedet.no , ligger på et par tusen kroner (+). Det anbefales..

Har selv gått til innkjøp av en billigere variant akkurat nå, pga fryktelig dårlig råd.. Har kjøpt denne for å ha noe nå når han trenes opp, så skal jeg kjøpe meg skikelig kløv når pengene strømmer litt bedre inn;) Den sitter ok på min hund, men den tåler ikke noe voldsomt. Ene spenna røyk etter bare en liten tur. Samme erfaring har jeg hatt med div andre kløvmerker også.. Noen har gått i glidelåser, andre i spenner, og en i en søm..Er litt kjedelig på 2.-3.dagen av langturen at du evt må bære kløven og utstyret bikkja har med seg også...Kan bli tungt;)

redigert: Hadde en kløv fra hundekjørerverkstedet tidligere (de tror jeg ikke finnes mer?), av samme prinsipp og stil som den største til seleverkstedet.no. Den var jeg veldig fornøyd med, hadde den med på lange turer og den tålte mye. Solgte den til ei veninne med huskyer, og hun bruker den på langturer hun også, veldig fornøyd. Synd den ble for stor til den lille klumpen jeg har nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder holdbarhet kan jeg ikke si så mye da den ennå ikke er så mye brukt, men jeg må si jeg er imponert over kløven til ruffwear, Palisades Pack II. (www.barehund.no)

Den er festet til Webmasterselen med klips og borrelås, og sitter utrolig fint på hunden. Selen kan strammes inn i "alle bauger og kanter" og tilpasses perfekt til bikkja. Veskene er enkle å ta av og på og det er festeanordning til bånd både i nakken og bak på ryggen. Veskene er ikke for store, og de har en praktisk vannbeholder på innsiden av hver veske (kjøler ned hunden). Den koster rundt en 1000 lapp, og de virker holdbare...

De kan justeres en hel haug, så samme str passer til et vidt spekter med hunder. Jeg anbefaler å ta mål av bikkja, og kjøpe den minste av de som er innenfor målene. Blir litt mye "dobbel sele" om man må stramme inn for mye (min bc-gutt har Medium, men vi ønsker oss en Small).

Det er "fleece-poser" som trekkes over spenner etc sånn at det ikke er noe som gnager. Jeg er i hvert fall super-fornøyd, og den passer ypperlig til vårt bruk (som ikke er av typen ekstrem, men mer en dagstur dann og wann)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg har brukt Kennel Kløv på langtur. Noe dritt å ta på og av da det er stropper og fester som skal inni og ut og dytte her og der, men sitter bra på hunden! En ting jeg ofte savner på noe kløver er utformingen av stroppen som drar veskene bort fra albuene til hunden. Vi hadde ingen slitasje på dyrene etter 5 dager i Femunden og hundene begynnte med å bære 10kg (det ble jo mindre etterhvert som dagene gikk)

Vi hadde to forsjellige typer til bikkjene våre. En "eldre", tyngre og tykkere type og en i lett nylon som var forsterket med kevlar. Jeg var mest fornøyd med den gamle da jeg følte den lå og polstret bedre. (men det var nå ikke noe slitasje på bikkja, så det var nok bare inni mitt hode :P )

femunden2.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig fornøyd med denne:

toya-klov.gif

Dette er Togo kløven fra Seleverkstedet ( http://www.seleverkstedet.no/Produkter/Kløver.htm )

Ikke mange reimer som henger i veien, sitter bra på hunden, lett å komme til veskene og solid.

Min x-samboer kjøpte Kennel kløv til sin hund og der var det masse reimer, styr å komme til veskene og masse knot.

Togo kløven koster litt, men det tror jeg du får igjen. Jeg er ihvertfall superfornøyd. Brukt den på flere fjellturer og ikke noe slitasje eller problemer.

En annen kanskje litt "uvesentlig" ting er at feste for kobbel er veldig bra på Togo kløven

På en del kløver fester du kobblet i selve kløven og det kan fort føre til at ved trekking så løfter du rompa på kløven ....

Det unngår du med Togo og den ligger derfor veldig stabil på hunderyggen

Ikke verdens beste bilde, men på min hund til høyre ser du hva jeg mener med feste og at den dermed blir liggende stabilt på hunderyggen ( min trekker alltid ...så jeg lar henne trekke med kløven også )

fjelltur15.gif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi er på langtur med hundene så er det bare Arco som går med kløv.. ( dette pga de andre nekter å gå hvis de har kløv :P)

Vi bruker da Kennel Kløv, og er veldig fornøyd med den..

Eneste minus er de stroppene som skal inn og over og innimellom, men den sitter godt og det er ikke no tegn på slitasje på hunden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eneste jeg ikke liker med ruffwear-kløvene er at de har dårlig plass til ting...

Har gått 9,5t tur i dag med billigkløven (Gresshoppa) på bikkja, og hvor jeg gleder meg til å kunne kjøpe skikkelig kløv!:P Turen gikk i skog, etter grusvei, myr og over høyfjellet, og jeg er ikke fornøyd. Den ligger faktisk ganske bra på ryggen, kan fint trekke veskene ut fra kroppen, men den skled veldig.. Ikke minst så har den (etter noen få turer) blitt temmelig slitt i forsterkningene nederst på kløvvesken, og tre av 6 klipser er ødelagt...:P Ikke akkurat så mye å skryte over om en skal på langtur, men det viste jeg nå forsåvidt når jeg kjøpte den;)

En venn av meg har kløv fra Nes, og han er veldig fornøyd med den kløven:) Jeg har selv ikke testet den, men han har testet den ganske bra med sibben sin:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dårlig plass er ikke bra...

Trur det blir kløvet fra Nes faktisk. De virker veldig bra, samt har den muligheten til å spenne på liggeunderlag (evt telt...). Og prisen er jo overkommelig også, skal tross alt ha to stykker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Plass er en viktig ting, spesielt om du skal gå langturer og trenger en del plass! RW-kløvene har integrerte vannbeholdere som til tider kan være greie, men ofte kunne en hatt den plassen til noe annet;) Har ikke prøvd den selv, men ei veninne var ikke fornøyd med plassen (ellers var den fin).

Håper du finner en som du blir fornøyd med, men en ting er sikkert.. du må betale litt for å få en god kløv:)

MonicaT; er det skinn i ryggen på Togo-kløven?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Plass er en viktig ting, spesielt om du skal gå langturer og trenger en del plass! RW-kløvene har integrerte vannbeholdere som til tider kan være greie, men ofte kunne en hatt den plassen til noe annet;) Har ikke prøvd den selv, men ei veninne var ikke fornøyd med plassen (ellers var den fin).

Håper du finner en som du blir fornøyd med, men en ting er sikkert.. du må betale litt for å få en god kløv:)

MonicaT; er det skinn i ryggen på Togo-kløven?

Flaskene i ruffwearkløven kan man selvfølgelig ta ut (vanskelig å fylle de med vann ellers... :wub: )

Men ja, skal bikkja bære mye er nok veskene noe små, selv om det er en av tingene jeg liker ved nettopp denne kløven. Veskene på feks Kennel sin, er alt for store etter min smak, og til min hund.

Jeg tror, om bikkja faktisk skal bære opp i mot maksvekt av hva han KAN bære, at jeg ville bestilt en som er sydd på mål... Jo tyngre hunden skal bære (særlig når det er over lang tid også) jo bedre tilpasset bør kløven være...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har kun en kløv JEG anbefaler og det er Laika kløven, den er dyr (ca 2000kr), men super solid og veldig god passform. Ikke masse spenner og reimer. Lett å ta av og på og mulighet til å surre liggeunderlag/sovepose oppå kløven. Vi har brukt den både på mallene og schäferne (samme kløven) og til tross for litt forskjellig fasong ligger den stødig og godt.

Var for 2 år siden på ukestur i Jotunheimen (valdresflya) og lille grå gikk med kløven hele uka uten gnag eller andre kløvrelaterte problemer (fikk bare såre poter pga sandpapir-mose), så den kan anbefales på det sterkeste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...