Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundepass


Benedicte

Recommended Posts

Skrevet

Hvem passer dine hunder i ferien, eller tar du de alltid med deg? har du hunden på hundepensjonat eller passes den av bekjente?

Er det noen som vet om hundepensjonater som er bra og rimelige over lengre tid, enten i Bergen eller vestfoldområdet?

Skrevet

Jeg passer andres hunder jeg, hehe.. :lol:

Har aldri hatt henne hos noen andre enn mamma nei, og det har vel hendt to ganger tror jeg. Ville aldri hatt hund på hundepensjonat, men har noen flere som jeg kan la passe hunden om det trengs. Sjelden problemer å finne hundepass til en miniatyr (som kan oppføre seg) tror jeg :lol:

Skrevet

Skal jeg noen plasser hvor hun ikke kan være med så spør jeg enten familie eller bekjente med hund. Jeg hadde aldri klart å sette Emma ifra meg på et hundepensjonat, uansett hvor flinke og bra det hadde vært der. :lol:

Skrevet

Jeg skal bort i tre uker, og trenger pass til Tia. Vanligvis tar mamma henne, men nå som hun har valp (og i tillegg passer på Cita), så vil hun helst slippe. Frister ikke så veldig å ha henne på hundepensjonat, selv om jeg er veldig trygg på at hun vil ha det bra på hundepensjonatet jeg jobbet på før (hvor jeg kjenner personalet, rutinene og hvor godt de behandler hundene).

Hun er heller ikke en hund jeg kan plassere vekk til hvem som helst, fordi hun er såpass krevende som hun er (en aussieunghund er ikke bare bare).

Jeg skjønner allikevel ikke hvorfor så mange har så mye imot hundepensjonat?

Man må selvsagt se an hunden. Jeg tror ikke Cita hadde likt seg særlig godt på hundepensjonat med såpass mye stress, nytt sted og lukter. Tia er ikke redd for en verdens ting og elsker masse hunder og nye steder. Jeg tror hun ville stortrives på hundepensjonat

Skrevet

Jeg vil anbefale Fjellanger, men de er vel det dyreste alternativet du finner i Bergen..

I sommer skal Tulla være på hundepensjonat hele sommeren (ca 1,5mnd), akkurat som i fjor. Men så er jo jeg også der, da.. :lol: Hvis jeg skal bort, plasserer jeg henne enten på pensjonatet, eller så tar jeg henne med meg. Aller helst det siste.

Skrevet
Jeg skal bort i tre uker, og trenger pass til Tia. Vanligvis tar mamma henne, men nå som hun har valp (og i tillegg passer på Cita), så vil hun helst slippe. Frister ikke så veldig å ha henne på hundepensjonat, selv om jeg er veldig trygg på at hun vil ha det bra på hundepensjonatet jeg jobbet på før (hvor jeg kjenner personalet, rutinene og hvor godt de behandler hundene).

Hun er heller ikke en hund jeg kan plassere vekk til hvem som helst, fordi hun er såpass krevende som hun er (en aussieunghund er ikke bare bare).

Jeg skjønner allikevel ikke hvorfor så mange har så mye imot hundepensjonat?

Man må selvsagt se an hunden. Jeg tror ikke Cita hadde likt seg særlig godt på hundepensjonat med såpass mye stress, nytt sted og lukter. Tia er ikke redd for en verdens ting og elsker masse hunder og nye steder. Jeg tror hun ville stortrives på hundepensjonat

Jeg har ikke noe imot hundepensjonat sånn sett, men ville ikke hatt mine hunder der. Mener ikke at ingen hunder kan ha det bra på hundepensjonat, men som jeg kjenner min egen hund, tror jeg ikke at hun ville trivdes på et slikt sted. Hun er en selskapshund som er avlet for å være sammen med mennesker stort sett hele tiden, hun ligger på hodeputa mi om natta og på fanget om dagen. Om du tror Tia ville trives på et pensjonat, og attpåtil vet av et pensjonat du vet er bra, så ser jeg ikke problemet. :lol:

Skrevet

Fjellanger var ingen dum idè. Jeg har vært på omvisning der, og kjenner i tillegg et par ansatte. Og regner med at fjellanger er ganske okey med hundene, ja;)

Guest Vicky
Skrevet

Jeg har snille foreldre som passer når de kan. Ellers har jeg Vicky`s oppdretter som har stilt opp. Og Vicky`s søster sin eier som virkelig har vært helt fantastisk. Dette er mennesker jeg stoler 110% på. :lol: Ellers tror jeg absolutt det finnes flotte hundepensjonater, men for min del er ikke det nødvendig.

Skrevet

Snille foreldre og gode venner har passet Amira og kommer til å passe Yippie. Marko er ikke helt lett å sette bort, så han er ofte hjemme, så kommer noen kjente i nærheten bort og går tur med han og gir han mat.

Jeg passer hunder for andre, men det er blitt ganske fullt noen deler av sommeren (passer max 5 hunder av gangen i tillegg til mine egne).

Jeg har forøvrig svært dårlig erfaring fra hundepensjonat etter å ha jobbet et sted i 2 mnd... Men har vært på omvisning på f.eks Standal og vet at dette (og sikkert flere andre pensjonater) er tygt og fint sted å sette hunden sin.

Skrevet

Foreldrene mine passer gjerne lillemor både når vi er på ferie og ellers. De spør gjerne om å få låne henne noen dager nå og da :lol:

Når hund nr to kommer i hus vil det vel avhenge om det blir nok en sort dverg eller om det blir en riesen hvor hundene blir plassert ved ferie. Men helst skal jo dyret være med da :lol:

Skrevet

veninner som selv har hund er veldig fint:)

Jeg forlater henne faktisk heller der enn hjemme hos mor og far, for hos veninnen, som er på min alder har hund selv som stortsett alltid er i sentrum. Da blir det ikke noe vanskelig å ta med en hund til som får mye oppmerksomhet.

Skrevet

Hvis bare jeg skal bort så er hun hjemme hos mamma og pappa, skal vi bort alle sammen og hun ikke kan være med så får hun bo på hundepensjonat, og det er virkelig ikke noe problem. Ja, trening blir lagt på hylla for den perioden, men hun koser seg jo skikkelig. Masse leiking med andre hunder, tur i skogen osv. Hun får være hund, og jeg veit at hun har mentalitet til å fikse det greit. Hun er veldig tilpasningsdyktig og uredd, og selv om jeg ikke har møtt Tia siden NKK Hamar veit jeg at du kan å lese bikkjer såpass bra og at du kjenner henne godt nok til at du selv får til å vurdere hvorvidt Tia takler hundepensjonat eller ikke. Jeg tror ikke det er noe problem, hundene har det jo stort sett veldig flott.

Og om du i tillegg velger pensjonatet du jobbet på, evt Fjellanger, så tror jeg du kan føle deg veldig trygg på at Tia får en kjempegod opplevelse. :)

Skrevet

Jeg har foreldre som passer dem hvis jeg skal noe.

Ei i klubben plasserer alltid hunden sin på Lasse&Lises hundehotell og hun er storfornøyd. Der behandler de hunden som et familiemedlem. Tror det ligger i Arna eller noe slik..

Skrevet

Mamma, mormor eller broren min passer Chicka, hun sendes aldri bort på hundehotell, liker at noen hun kjenner passer hun, da får jeg også en bedre ferie.

Skrevet

Vi pleier å sette hundene på hunde pensjonat i Løten :)

Har alltid brukt dem, og de er kjempe flinke ! :)

Blir jo litt dyrt i lengden med 3 hunder men :P

Skrevet

Jeg har ingenting i mot å sette hundene mine på kennel, så lenge jeg kjenner plassen godt (jeg bruker kun pensjonatet hvor jeg jobber).

I sommer så kommer Extra til å være hos Emilie i Bergen. Hun trenger oppfølging hele tiden siden hun er så ung. Så derfor mener jeg det er best.

Når jeg kun trenger pass en helg kan foreldrene mine ha Tassa, Gobben og Extra er kun for spesielt interesserte og er derfor vanskeligere å finne folk til :)

Skrevet

Hvis jeg skal på ferie eller lignende er det mamma som passer Mikey. Han er ganske skeptisk til fremmede og når han i tillegg ikke er vant til å forholde seg til andre hunder syns jeg det blir for mye for han å skulle være på hundepensjonat.

Hadde jeg hatt en helt trygg hund med god psyke hadde jeg ikke hatt noen betenkligheter med å sette den på hundepensjonat en liten stund, men da skulle jeg vært godt kjent med stedets rutiner, stab o.l..

Skrevet

Sist vi hadde hund på pensjonat var for syv år siden, og jeg har ikke noe imot å sende hunden på pensjonat igjen. "Problemet" er bare at vi er fem i familien, alle over 18, og vi drar ikke på utenlandsferie samtidig(og dessuten sjelden), så det er alltid en som kan passe hunden ;-) Har aldri hatt behov for vennehjelp når det gjelder hundepass.

Skrevet

Når skal du bort da benedicte?

Om jeg har et sted å bo (høres veldig feil ut :) litt internt), så kan jeg alltids passe Tia. Pepper hadde jo vært overlykkelig :P , Pirill derimot.. :)

Skrevet
Hyggelig av deg Guro, men jeg snakket med oppdretter og de kunne passe henne! Tia kommer til å stoorkose seg :P

Bra at det ordnet seg :ahappy:

Ellers er både Vindalen og Lise og Lasse`s Hundehotell å anbefale.

Ville ha styrt unna det på Askøy.

Skrevet
Hyggelig av deg Guro, men jeg snakket med oppdretter og de kunne passe henne! Tia kommer til å stoorkose seg :P

Flott, kunne ikke ha passet nå uansett.

Beskjed fra mamma: Hun passer GJERNE når huset er oppe. Gjerne i flere år om du skal utenlands :ahappy::P

Skrevet
Flott, kunne ikke ha passet nå uansett.

Beskjed fra mamma: Hun passer GJERNE når huset er oppe. Gjerne i flere år om du skal utenlands :ahappy::P

Haha, nei altså 3 uker er mer enn lenge nok! :Laugh:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...