Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundepass


Benedicte

Recommended Posts

Skrevet

Hvem passer dine hunder i ferien, eller tar du de alltid med deg? har du hunden på hundepensjonat eller passes den av bekjente?

Er det noen som vet om hundepensjonater som er bra og rimelige over lengre tid, enten i Bergen eller vestfoldområdet?

Skrevet

Jeg passer andres hunder jeg, hehe.. :lol:

Har aldri hatt henne hos noen andre enn mamma nei, og det har vel hendt to ganger tror jeg. Ville aldri hatt hund på hundepensjonat, men har noen flere som jeg kan la passe hunden om det trengs. Sjelden problemer å finne hundepass til en miniatyr (som kan oppføre seg) tror jeg :lol:

Skrevet

Skal jeg noen plasser hvor hun ikke kan være med så spør jeg enten familie eller bekjente med hund. Jeg hadde aldri klart å sette Emma ifra meg på et hundepensjonat, uansett hvor flinke og bra det hadde vært der. :lol:

Skrevet

Jeg skal bort i tre uker, og trenger pass til Tia. Vanligvis tar mamma henne, men nå som hun har valp (og i tillegg passer på Cita), så vil hun helst slippe. Frister ikke så veldig å ha henne på hundepensjonat, selv om jeg er veldig trygg på at hun vil ha det bra på hundepensjonatet jeg jobbet på før (hvor jeg kjenner personalet, rutinene og hvor godt de behandler hundene).

Hun er heller ikke en hund jeg kan plassere vekk til hvem som helst, fordi hun er såpass krevende som hun er (en aussieunghund er ikke bare bare).

Jeg skjønner allikevel ikke hvorfor så mange har så mye imot hundepensjonat?

Man må selvsagt se an hunden. Jeg tror ikke Cita hadde likt seg særlig godt på hundepensjonat med såpass mye stress, nytt sted og lukter. Tia er ikke redd for en verdens ting og elsker masse hunder og nye steder. Jeg tror hun ville stortrives på hundepensjonat

Skrevet

Jeg vil anbefale Fjellanger, men de er vel det dyreste alternativet du finner i Bergen..

I sommer skal Tulla være på hundepensjonat hele sommeren (ca 1,5mnd), akkurat som i fjor. Men så er jo jeg også der, da.. :lol: Hvis jeg skal bort, plasserer jeg henne enten på pensjonatet, eller så tar jeg henne med meg. Aller helst det siste.

Skrevet
Jeg skal bort i tre uker, og trenger pass til Tia. Vanligvis tar mamma henne, men nå som hun har valp (og i tillegg passer på Cita), så vil hun helst slippe. Frister ikke så veldig å ha henne på hundepensjonat, selv om jeg er veldig trygg på at hun vil ha det bra på hundepensjonatet jeg jobbet på før (hvor jeg kjenner personalet, rutinene og hvor godt de behandler hundene).

Hun er heller ikke en hund jeg kan plassere vekk til hvem som helst, fordi hun er såpass krevende som hun er (en aussieunghund er ikke bare bare).

Jeg skjønner allikevel ikke hvorfor så mange har så mye imot hundepensjonat?

Man må selvsagt se an hunden. Jeg tror ikke Cita hadde likt seg særlig godt på hundepensjonat med såpass mye stress, nytt sted og lukter. Tia er ikke redd for en verdens ting og elsker masse hunder og nye steder. Jeg tror hun ville stortrives på hundepensjonat

Jeg har ikke noe imot hundepensjonat sånn sett, men ville ikke hatt mine hunder der. Mener ikke at ingen hunder kan ha det bra på hundepensjonat, men som jeg kjenner min egen hund, tror jeg ikke at hun ville trivdes på et slikt sted. Hun er en selskapshund som er avlet for å være sammen med mennesker stort sett hele tiden, hun ligger på hodeputa mi om natta og på fanget om dagen. Om du tror Tia ville trives på et pensjonat, og attpåtil vet av et pensjonat du vet er bra, så ser jeg ikke problemet. :lol:

Skrevet

Fjellanger var ingen dum idè. Jeg har vært på omvisning der, og kjenner i tillegg et par ansatte. Og regner med at fjellanger er ganske okey med hundene, ja;)

Guest Vicky
Skrevet

Jeg har snille foreldre som passer når de kan. Ellers har jeg Vicky`s oppdretter som har stilt opp. Og Vicky`s søster sin eier som virkelig har vært helt fantastisk. Dette er mennesker jeg stoler 110% på. :lol: Ellers tror jeg absolutt det finnes flotte hundepensjonater, men for min del er ikke det nødvendig.

Skrevet

Snille foreldre og gode venner har passet Amira og kommer til å passe Yippie. Marko er ikke helt lett å sette bort, så han er ofte hjemme, så kommer noen kjente i nærheten bort og går tur med han og gir han mat.

Jeg passer hunder for andre, men det er blitt ganske fullt noen deler av sommeren (passer max 5 hunder av gangen i tillegg til mine egne).

Jeg har forøvrig svært dårlig erfaring fra hundepensjonat etter å ha jobbet et sted i 2 mnd... Men har vært på omvisning på f.eks Standal og vet at dette (og sikkert flere andre pensjonater) er tygt og fint sted å sette hunden sin.

Skrevet

Foreldrene mine passer gjerne lillemor både når vi er på ferie og ellers. De spør gjerne om å få låne henne noen dager nå og da :lol:

Når hund nr to kommer i hus vil det vel avhenge om det blir nok en sort dverg eller om det blir en riesen hvor hundene blir plassert ved ferie. Men helst skal jo dyret være med da :lol:

Skrevet

veninner som selv har hund er veldig fint:)

Jeg forlater henne faktisk heller der enn hjemme hos mor og far, for hos veninnen, som er på min alder har hund selv som stortsett alltid er i sentrum. Da blir det ikke noe vanskelig å ta med en hund til som får mye oppmerksomhet.

Skrevet

Hvis bare jeg skal bort så er hun hjemme hos mamma og pappa, skal vi bort alle sammen og hun ikke kan være med så får hun bo på hundepensjonat, og det er virkelig ikke noe problem. Ja, trening blir lagt på hylla for den perioden, men hun koser seg jo skikkelig. Masse leiking med andre hunder, tur i skogen osv. Hun får være hund, og jeg veit at hun har mentalitet til å fikse det greit. Hun er veldig tilpasningsdyktig og uredd, og selv om jeg ikke har møtt Tia siden NKK Hamar veit jeg at du kan å lese bikkjer såpass bra og at du kjenner henne godt nok til at du selv får til å vurdere hvorvidt Tia takler hundepensjonat eller ikke. Jeg tror ikke det er noe problem, hundene har det jo stort sett veldig flott.

Og om du i tillegg velger pensjonatet du jobbet på, evt Fjellanger, så tror jeg du kan føle deg veldig trygg på at Tia får en kjempegod opplevelse. :)

Skrevet

Jeg har foreldre som passer dem hvis jeg skal noe.

Ei i klubben plasserer alltid hunden sin på Lasse&Lises hundehotell og hun er storfornøyd. Der behandler de hunden som et familiemedlem. Tror det ligger i Arna eller noe slik..

Skrevet

Mamma, mormor eller broren min passer Chicka, hun sendes aldri bort på hundehotell, liker at noen hun kjenner passer hun, da får jeg også en bedre ferie.

Skrevet

Vi pleier å sette hundene på hunde pensjonat i Løten :)

Har alltid brukt dem, og de er kjempe flinke ! :)

Blir jo litt dyrt i lengden med 3 hunder men :P

Skrevet

Jeg har ingenting i mot å sette hundene mine på kennel, så lenge jeg kjenner plassen godt (jeg bruker kun pensjonatet hvor jeg jobber).

I sommer så kommer Extra til å være hos Emilie i Bergen. Hun trenger oppfølging hele tiden siden hun er så ung. Så derfor mener jeg det er best.

Når jeg kun trenger pass en helg kan foreldrene mine ha Tassa, Gobben og Extra er kun for spesielt interesserte og er derfor vanskeligere å finne folk til :)

Skrevet

Hvis jeg skal på ferie eller lignende er det mamma som passer Mikey. Han er ganske skeptisk til fremmede og når han i tillegg ikke er vant til å forholde seg til andre hunder syns jeg det blir for mye for han å skulle være på hundepensjonat.

Hadde jeg hatt en helt trygg hund med god psyke hadde jeg ikke hatt noen betenkligheter med å sette den på hundepensjonat en liten stund, men da skulle jeg vært godt kjent med stedets rutiner, stab o.l..

Skrevet

Sist vi hadde hund på pensjonat var for syv år siden, og jeg har ikke noe imot å sende hunden på pensjonat igjen. "Problemet" er bare at vi er fem i familien, alle over 18, og vi drar ikke på utenlandsferie samtidig(og dessuten sjelden), så det er alltid en som kan passe hunden ;-) Har aldri hatt behov for vennehjelp når det gjelder hundepass.

Skrevet

Når skal du bort da benedicte?

Om jeg har et sted å bo (høres veldig feil ut :) litt internt), så kan jeg alltids passe Tia. Pepper hadde jo vært overlykkelig :P , Pirill derimot.. :)

Skrevet
Hyggelig av deg Guro, men jeg snakket med oppdretter og de kunne passe henne! Tia kommer til å stoorkose seg :P

Bra at det ordnet seg :ahappy:

Ellers er både Vindalen og Lise og Lasse`s Hundehotell å anbefale.

Ville ha styrt unna det på Askøy.

Skrevet
Hyggelig av deg Guro, men jeg snakket med oppdretter og de kunne passe henne! Tia kommer til å stoorkose seg :P

Flott, kunne ikke ha passet nå uansett.

Beskjed fra mamma: Hun passer GJERNE når huset er oppe. Gjerne i flere år om du skal utenlands :ahappy::P

Skrevet
Flott, kunne ikke ha passet nå uansett.

Beskjed fra mamma: Hun passer GJERNE når huset er oppe. Gjerne i flere år om du skal utenlands :ahappy::P

Haha, nei altså 3 uker er mer enn lenge nok! :Laugh:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...