Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundepass


Benedicte

Recommended Posts

Hvem passer dine hunder i ferien, eller tar du de alltid med deg? har du hunden på hundepensjonat eller passes den av bekjente?

Er det noen som vet om hundepensjonater som er bra og rimelige over lengre tid, enten i Bergen eller vestfoldområdet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg passer andres hunder jeg, hehe.. :lol:

Har aldri hatt henne hos noen andre enn mamma nei, og det har vel hendt to ganger tror jeg. Ville aldri hatt hund på hundepensjonat, men har noen flere som jeg kan la passe hunden om det trengs. Sjelden problemer å finne hundepass til en miniatyr (som kan oppføre seg) tror jeg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal bort i tre uker, og trenger pass til Tia. Vanligvis tar mamma henne, men nå som hun har valp (og i tillegg passer på Cita), så vil hun helst slippe. Frister ikke så veldig å ha henne på hundepensjonat, selv om jeg er veldig trygg på at hun vil ha det bra på hundepensjonatet jeg jobbet på før (hvor jeg kjenner personalet, rutinene og hvor godt de behandler hundene).

Hun er heller ikke en hund jeg kan plassere vekk til hvem som helst, fordi hun er såpass krevende som hun er (en aussieunghund er ikke bare bare).

Jeg skjønner allikevel ikke hvorfor så mange har så mye imot hundepensjonat?

Man må selvsagt se an hunden. Jeg tror ikke Cita hadde likt seg særlig godt på hundepensjonat med såpass mye stress, nytt sted og lukter. Tia er ikke redd for en verdens ting og elsker masse hunder og nye steder. Jeg tror hun ville stortrives på hundepensjonat

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefale Fjellanger, men de er vel det dyreste alternativet du finner i Bergen..

I sommer skal Tulla være på hundepensjonat hele sommeren (ca 1,5mnd), akkurat som i fjor. Men så er jo jeg også der, da.. :lol: Hvis jeg skal bort, plasserer jeg henne enten på pensjonatet, eller så tar jeg henne med meg. Aller helst det siste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal bort i tre uker, og trenger pass til Tia. Vanligvis tar mamma henne, men nå som hun har valp (og i tillegg passer på Cita), så vil hun helst slippe. Frister ikke så veldig å ha henne på hundepensjonat, selv om jeg er veldig trygg på at hun vil ha det bra på hundepensjonatet jeg jobbet på før (hvor jeg kjenner personalet, rutinene og hvor godt de behandler hundene).

Hun er heller ikke en hund jeg kan plassere vekk til hvem som helst, fordi hun er såpass krevende som hun er (en aussieunghund er ikke bare bare).

Jeg skjønner allikevel ikke hvorfor så mange har så mye imot hundepensjonat?

Man må selvsagt se an hunden. Jeg tror ikke Cita hadde likt seg særlig godt på hundepensjonat med såpass mye stress, nytt sted og lukter. Tia er ikke redd for en verdens ting og elsker masse hunder og nye steder. Jeg tror hun ville stortrives på hundepensjonat

Jeg har ikke noe imot hundepensjonat sånn sett, men ville ikke hatt mine hunder der. Mener ikke at ingen hunder kan ha det bra på hundepensjonat, men som jeg kjenner min egen hund, tror jeg ikke at hun ville trivdes på et slikt sted. Hun er en selskapshund som er avlet for å være sammen med mennesker stort sett hele tiden, hun ligger på hodeputa mi om natta og på fanget om dagen. Om du tror Tia ville trives på et pensjonat, og attpåtil vet av et pensjonat du vet er bra, så ser jeg ikke problemet. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Jeg har snille foreldre som passer når de kan. Ellers har jeg Vicky`s oppdretter som har stilt opp. Og Vicky`s søster sin eier som virkelig har vært helt fantastisk. Dette er mennesker jeg stoler 110% på. :lol: Ellers tror jeg absolutt det finnes flotte hundepensjonater, men for min del er ikke det nødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snille foreldre og gode venner har passet Amira og kommer til å passe Yippie. Marko er ikke helt lett å sette bort, så han er ofte hjemme, så kommer noen kjente i nærheten bort og går tur med han og gir han mat.

Jeg passer hunder for andre, men det er blitt ganske fullt noen deler av sommeren (passer max 5 hunder av gangen i tillegg til mine egne).

Jeg har forøvrig svært dårlig erfaring fra hundepensjonat etter å ha jobbet et sted i 2 mnd... Men har vært på omvisning på f.eks Standal og vet at dette (og sikkert flere andre pensjonater) er tygt og fint sted å sette hunden sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foreldrene mine passer gjerne lillemor både når vi er på ferie og ellers. De spør gjerne om å få låne henne noen dager nå og da :lol:

Når hund nr to kommer i hus vil det vel avhenge om det blir nok en sort dverg eller om det blir en riesen hvor hundene blir plassert ved ferie. Men helst skal jo dyret være med da :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

veninner som selv har hund er veldig fint:)

Jeg forlater henne faktisk heller der enn hjemme hos mor og far, for hos veninnen, som er på min alder har hund selv som stortsett alltid er i sentrum. Da blir det ikke noe vanskelig å ta med en hund til som får mye oppmerksomhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis bare jeg skal bort så er hun hjemme hos mamma og pappa, skal vi bort alle sammen og hun ikke kan være med så får hun bo på hundepensjonat, og det er virkelig ikke noe problem. Ja, trening blir lagt på hylla for den perioden, men hun koser seg jo skikkelig. Masse leiking med andre hunder, tur i skogen osv. Hun får være hund, og jeg veit at hun har mentalitet til å fikse det greit. Hun er veldig tilpasningsdyktig og uredd, og selv om jeg ikke har møtt Tia siden NKK Hamar veit jeg at du kan å lese bikkjer såpass bra og at du kjenner henne godt nok til at du selv får til å vurdere hvorvidt Tia takler hundepensjonat eller ikke. Jeg tror ikke det er noe problem, hundene har det jo stort sett veldig flott.

Og om du i tillegg velger pensjonatet du jobbet på, evt Fjellanger, så tror jeg du kan føle deg veldig trygg på at Tia får en kjempegod opplevelse. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har foreldre som passer dem hvis jeg skal noe.

Ei i klubben plasserer alltid hunden sin på Lasse&Lises hundehotell og hun er storfornøyd. Der behandler de hunden som et familiemedlem. Tror det ligger i Arna eller noe slik..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingenting i mot å sette hundene mine på kennel, så lenge jeg kjenner plassen godt (jeg bruker kun pensjonatet hvor jeg jobber).

I sommer så kommer Extra til å være hos Emilie i Bergen. Hun trenger oppfølging hele tiden siden hun er så ung. Så derfor mener jeg det er best.

Når jeg kun trenger pass en helg kan foreldrene mine ha Tassa, Gobben og Extra er kun for spesielt interesserte og er derfor vanskeligere å finne folk til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg skal på ferie eller lignende er det mamma som passer Mikey. Han er ganske skeptisk til fremmede og når han i tillegg ikke er vant til å forholde seg til andre hunder syns jeg det blir for mye for han å skulle være på hundepensjonat.

Hadde jeg hatt en helt trygg hund med god psyke hadde jeg ikke hatt noen betenkligheter med å sette den på hundepensjonat en liten stund, men da skulle jeg vært godt kjent med stedets rutiner, stab o.l..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sist vi hadde hund på pensjonat var for syv år siden, og jeg har ikke noe imot å sende hunden på pensjonat igjen. "Problemet" er bare at vi er fem i familien, alle over 18, og vi drar ikke på utenlandsferie samtidig(og dessuten sjelden), så det er alltid en som kan passe hunden ;-) Har aldri hatt behov for vennehjelp når det gjelder hundepass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hyggelig av deg Guro, men jeg snakket med oppdretter og de kunne passe henne! Tia kommer til å stoorkose seg :P

Bra at det ordnet seg :ahappy:

Ellers er både Vindalen og Lise og Lasse`s Hundehotell å anbefale.

Ville ha styrt unna det på Askøy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...