Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder som hilser selvom man ikke vil


aqita

Recommended Posts

På torsdag var jeg på blodsportrening, arr av jeger og fiskeforeninga. Greit nok, trivelige folk og hunder (for det meste..). En jeg kjenner/vet av hadde med den fem år gamle svarte elghunden sin. (Jeg vil ikke si navn eller noe, vil ikke henge ut folk her.) Hunden hadde veldig mye energi og var nesten like mye i lufta som nede på bakken. Den ville også hilse på de andre hundene. Jeg ville ikke at han skulle hilse på Aqita, fordi Aqita er litt redd/skeptisk andre hunder, særlig hvis de er litt brå, så jeg bare vinklet og gikk unna når mannen kom med hunden mot oss. Likevel forsto nok ikke mannen at jeg ikke ville hilse, så han spurte meg (etter at jeg hadde snudd ryggen til <_< ) om hunden min var tispe, for da kunne de hilse (hans var hannhund) Jeg sa det var tispe, men før jeg rakk å si at jeg ikke ville hilse lot han hunden sin få mer line og hunden kom i full fart mot aqita (som hadde halen mellom føttene og gjemte seg bak meg) før hunden fikk stram line igjen mens han snuste og vimset rundt aqita. Blir så irritert <_< Men jeg sa jo ikke at jeg ikke ville hilse.... dumt av meg...Aqita var redd den hunden resten av dagen <_<

Ei stund etterpå klarte den svarte elghunden å vrenge av seg selen (som var både gammel og dårlig). Det hadde hvilken som helst hund klart, ifølge hvilken stand selen var i! Mannen ble veldig sinna på hunden, fordi den vrengte seg ut av selen :lol:

Like etterpå forsvant mannen med hunden bak huset, bare at jeg så det ikke. Jeg skulle gå en liten tur med Aqita ute på brygga for "å myke henne opp litt" etter møtet med hunden. Aqita ble seg selv igjen og trippet ved sida mi når vi svingte rundt hjørnet av huset. Både jeg og Aqita skvatt da mannen løftet hunden i nakkeskinnet bak huset og kjeftet den opp.... :shocked: Hunden hans begynte å løpe mot aqita, men før han rakk fram tok mannen han i nakkeskinnet/skinnet på ryggen og nesten kastet ham bakover. Jeg ble sjokkert og klarte ikke å si noe, så jeg bare gikk vidre. Når jeg hadde gått forbi boblet det inni meg og jeg angret meg at jeg ikke hadde sagt noe. Det gikk heldigvis bra med Aqita, neste gang skal jeg være forberedt og si ifra før han lar hunden sin hilse på oss. <_<

Måtte bare ut med litt aggresjon her...

Bare tenkte på en ting. Hunden hans var jo 5 år, og sansynligvis så har han "trent" slik fra hunden var liten (hvis jeg kan kalle det trening.....). Hunden hans var nok, dessverre, vant til slik behandling. Hunden hans var jo ikke noe spesielt rolig, og hvis treningsmetoden hans virket slik som den skulle hadde ikke hunden vært slik nå, når den er 5 år, eller?

Etterpå ble det snakk om at hunden var menneskets beste venn. Mannen fortalte noen historier han også, og sa at hunden var menneskets beste venn.

Ja, tenkte jeg med meg selv. Det er sant, men det betyr ikke at i alle tilfeller er mennesket hundens beste venn...

Hva tenker folk med?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir så sint på slike hundeeiere...

Desverre er det mange som tar bort sin hun til min også når jeg trener rolig.

Jeg tar på bandet, sier HØYT nå skal vi roe ned, det er ikke lov å leke med bandet på...

Men likevel lar de sin hund komme bort, fordi den trekker. Jeg går lengre tilbake, det samme skjer.

Noen mennesker forstår ikk hint.

Men å SLÅ, denge, løfte hunden, hva i HULESTE lærer hunden av det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er det når man møter "hvermansen", som har hund for å bruke den til noe spesifikt - men er null interessert i "pedagogisk trening" og hva som er siste nytt i hundetreningsfilosofi. Jaktmiljøet er vel et sted der endel gamle holdninger kan overleve lenge, kanskje også fordi endel av hunderasene der tåler atskillig og likevel gjør jobben sin.

En del hunder der blir vel fremdeles ikke holdt som "kjæledyr" som man forventer skal tåle alt og alle av andre hunder eller folk - det er mange historier om "den sinte elghunden i band" på tunet som ikke likte unger eller andre hunder, men som var en fremragende elghund på jakt.

Det skal nok litt til å nå inn, da må man vel kanskje vise at ting funker med å gjøre det på "den andre måten" med en tilsvarende hund. Trente selv i et gammeldags bruksmiljø, og drev på min måte - med mer ros og litt andre måter å gjøre ting på, og når de så det VIRKET, så var det en viss "smitteeffekt" ja, da begynte gutta å tutle i vei med lyse stemmer og juble litt og kanskje til og med gi en godbit, istedet for bare å si "flink gutt" og gi en manneklapp som flyttet bikkja en halv meter og that's it :lol:

Men i miljøer der hundene er litt "røffere", så skal det nok godt gjøres å forklare at din hund er så redd andre hunder at den ikke tåler å hilse på en hannhund en gang - at "din måte" å ha hund på skal være bedre enn deres? For du skrev jo at din hund ble så redd én annen hund at det varte en hel dag? For midt oppi dette, siden du på en måte "dømmer" denne karen her inne: Kanskje hans hund, selvsikker og herjete og altfor kraftig håndtert av eieren, faktisk har et like godt liv totalt sett som din hunderedde hund? Det vet jo ingen av oss...

Når man har en hund med et problem, som er redd - eller for den saks skyld sint på - andre hunder, blir man ofte i forsvarsposisjon - og mener alle andre har skylden. Dermed tror jeg at man møter andre hunder og eiere litt feil også, at man blir anspent, så smitter det over på egen hund. Jeg kan irritere vettet av meg over slike dumme eiere sjøl, men det er å gjøre hunden en bjørnetjeneste - man må prøve å ta styringen litt, si fra KONTANT, men uten å høres sint eller redd ut, og så kanskje også prøve å gjøre det beste ut av situasjonen - at man jobber for å få egen hund til å "tåle" situasjonen. Jeg har en hund som reagerer på store hunder av en bestemt rase, da prøver jeg å få overbevist den om at ja, dette går faktisk bra - jeg får klappet litt på den andre hunden, snakker hyggelig med eier, slike ting.

Og dersom jeg definitivt ikke VIL at det skal hilses, og det kan unngås hvis den andre hunden er i bånd, ja - da skal jeg love deg at jeg sier fra - og det virker alltid. Men nå er jeg voksen, det er ikke du, og slik jeg husker fra andre og lignende tråder... så er det nok endel voksne hundeeiere som ikke tar ungdomshundeeiere helt på alvor. Og det er dårlig gjort, men trøst deg med at den biten iallfall går over når du blir eldre! Kanskje er det litt tøft for deg å si fra bestemt nok overfor voksne folk, men øv deg på å si fra om det du mener, og det klart og tydelig - ikke la noen "overkjøre" deg på den måten, det har de ingen rett til, selv om du er ung.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar! :P

Men i miljøer der hundene er litt "røffere", så skal det nok godt gjøres å forklare at din hund er så redd andre hunder at den ikke tåler å hilse på en hannhund en gang - at "din måte" å ha hund på skal være bedre enn deres? For du skrev jo at din hund ble så redd én annen hund at det varte en hel dag? For midt oppi dette, siden du på en måte "dømmer" denne karen her inne: Kanskje hans hund, selvsikker og herjete og altfor kraftig håndtert av eieren, faktisk har et like godt liv totalt sett som din hunderedde hund? Det vet jo ingen av oss...

Du har nok rett, var ikke meningen heller å dømme denne fyren, men ble bare slik da jeg var så irritert inni meg selv... :) Jeg tok nok litt hardt i :) , "resten av dagen" var ikke akkurat det riktige å si, for vi var jo sammen med dem bare en time eller to :P:rolleyes:

Men Aqita fikk hilse på broren sin som også var der, og da var jo alt som "normalt"...Merket ikke at hun var spesielt redd de andre hundene, hun er tilbaketrukken, og det jobber vi med. Hun går ikke normalt med halen mellom føttene når hun er sammen med de andre hundene på trening, men det gjorde hun i kontakt med den svarthunden. Men som sagt, vi jobber med det og det går fremover, heldigvis :) Får se hvordan hun oppfører seg på trening neste gang.

Håper at de på trening, på en eller annen måte, en gang kan se hvor gøy det er å trene hund, og hvor gøy det er når det virker! Når du ser gleden i hunden din når du trener.

For et par år siden trente jeg, dessverre, uten altfor mye belønning. Mest korrigering og straff når hunden gjorde feil, og belønningen glemte jeg ofte. Slik holdt jeg på inntil jeg innså at dette ikke fungerte, og at det ikke var det minste morro å trene, egentlig. Jeg var veldig skeptisk til andre treningsmetoder, men angrer ikke et sekund på at jeg forandret taktikk! Du har helt rett, jaktmiljøet henger ofte igjen og holder på "gamle metoder". Det var med slike metoder jeg vokste opp med, og lærte å trene hund fra jeg var i stand til det. Endelig kan jeg trene med god samvittighet og være glad sammen med hunden! :P

(Det høres kanskje ikke ut som om hunden min er så veldig glad, slik som jeg har beskrevet henne. Men jeg vil si at det er ikke slik hun egentlig er, hun er livlig og glad hun også. Hilsingen med andre hunder er noe vi må trene på, og det er det vi gjør. Da er det godt å se at ting går fremover her i livet! :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på én ting til: Kanskje hunden din kan ha reagert på MANNEN og ikke den andre hunden? At hun reagerer på at han er høylydt, brå, hard mot hunden sin - kanskje rett og slett fordi hun ikke er vant til å "se" folk oppføre seg sånn?

Hunder venner seg også til ulike måter som folk er på, tror jeg. Og selv om den eldste her er vant til høylydte folk (hehe, fra bruksmiljøet), så reagerer den mest når folk er litt høylydte over tid mot hundene sine. Da hender det at den stopper og SER på eieren og kanskje faktisk også gir et mishagsbjeff; "hvorfor er han sånn mot hunden sin'a?". Har til og med sett at den har hatt lyst til å gått mellom et par ganger.

Eller det kan være kombinasjonen; at de treffer en ekvipasje der eier er høylydt og brå, og bikkja spinner rundt som en villmann. Det kan bare bli too much, særlig for sartere sjeler. Men det KAN være verdt å tenke på at det må tåles også, men da må DU være garantisten for at de ikke "overfaller" dere. Hvis du vet det er greie hunder, så pleier jeg iblant - hvis det kommer litt voldsomme "løshilsere" mot oss - å ta litt styring, gå litt mellom, si "hei du" til hunden og få den mer oppmerksom på meg, kanskje ta litt forsiktig tak i halsbåndet og roe den litt hyggelig.

Du får ha lykke til iallfall, det er ikke så lett for litt forsiktige hunder som er det jeg kaller "nøye" - som prøver å vise så tydelig de kan at "dette vil jeg ikke", og så blir de overkjørt av andre, mer brå og herdede hunder. Men det er en tilvenning der også, som kan gå å få til. De må på en måte både skånes OG herdes :)

og så får du jo også litt hjelp av tiden/alderen/modningsprosessen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ingen kritikk til trådstarter altså, men mer et generelt spørsmål ... det er mange poster her nettopp med dette, enten det har vært tråd om flexibånd eller tråder om andre ting, folk blir fortvilet fordi fremmede hunder blir sluppet bort for å hilse. Jeg skjønner dette kjempegodt, jeg har en hund som blir veldig stressa av andre hunder bort til henne når hun er i bånd, og det vil være vanskeligog jobbe med henne når andre da bare går bort til henne. Direkte urett ferdig mot henne faktisk

Men som hundeeier, som da føler at dette er urett ferdig mot min hund. Jeg ønsker ikke å være nettopp det, urettferdig... og selvom man kanskje synes det er vanskelig, bør man kanskje trene på å si høyt og tydelig at hunden skal IKKE hilse ? og om folk ikke hører ,bare demonstrativt ta med seg hunden og gå en annen vei ? Nå har jeg schæfer da , så folk skygger jo litt unna bare av det, spesielt når bikkja står på to med busta til værst, men alikevel ... det er bare vi som på en måte kan beskytte hundene våre og sørge for at det vi ønsker blir gjennomført ...

Min hund får ikke lov til å hilse på annen hund så lenge hun er i bånd, pga måten hun oppfører seg på.

mannen min hadde endel problematiske opplevelser med sin forrige schæfer. Hun var en lydig hund og gikk pent på plass selvom det passerte hund, men hun var IKKe snill ved hilsing, spesielt på tisper. Hunder som får juling når de underkaster seg blir fort sånn . (Av annen hund altså) Også møtte han folk i skogen, som ropte på avstand ...(med da løs hund langt foan ) *ER DET EN TISPE??* *JA*..ok men da kan de hilse :) Nei , sier mannen, kan du kalle inn hunden din.

Jammen den er så sniiiiiill denne hunden skjønner du......

Ja ... greit det .. men er du sikker på at denne er det ???

Ble endel lange ansikter av det ja ... jeg skjønner ikke at folk tør jeg .. slippe bikkja si bort til fremmede hunder, som atpåtil er i bånd... uten å vite noe om hvordan den andre hunden pleier å være ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...