Gå til innhold
Hundesonen.no

Inkompetente veterinærer


anneerik

Recommended Posts

For halvannet år siden tok jeg min 2 år gamle blandingstispe til veterinæren da jeg merket at hun ble slapp og var i dårlig form.

Da konsultasjonen var over fikk jeg beskjed om at hunden hadde innbilt svangerskap, som kom til å gå over etter en tid. Tiden gikk og hunden dårligere så jeg gikk tilbake til veterinæren for å høre hva dette EGENTLIG var.

Veterinæren tok ultralyd og fant ut at det var en kraftig lukket livmorbetennelse. Betennelsen var kommet så langt at hunden strøk med under operasjonen.

:)

For det første var dette en grov feildiagnostisering. For det andre har hun gitt feil diagnose og behandling i flere ulike tilfeller.

Jeg kan for eksempel nevne en gang da min venninne skulle ta sin dalmatiner til denne veterinæren etter akutt blodig diare og oppkast. Ikke at hun brukte denne veterinæren til vanlig, men siden hun var den eneste på vakt den natten ble det bare slik.

Veterinæren mente at hunden hadde et sår rett innenfor endetarmsåpningen, og derfor blødde. Det viste seg senere at hunden var kraftig angrepet av parvovirus.

Så kommer spørsmålene:

Hvor går egentlig grensen for hvor lenge denne og tilsvarende veterinærer skal få lov til å praktisere? Finnes det en mulighet for å kunne få avskaffet disse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT dette og.. Finnes mange eksempler på grove feildiagnoser, ofte pga slurv.. Min HD-hund fikk av et av de største vet.kontorene her jeg bor diagnosen prolaps i ryggen, fikk beskjed om at her var det intet å gjøre, jeg måtte bare gå rolige turer. Hoftene så fine ut da. Hunden hadde en perfekt rygg, men D-hofter.

Når det gjelder hva man kan gjøre med det vil jeg tro at en skriftlig klage til f.eks mattilsynet vil kunne være noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men fikk høre om en vet her i nerheten, som konstanterte en dobberman tispe med UHELBREDERLIG BEIN KREFT, og at det ikke var noe hår for å fikse det, men hu som eide den ga ikke opp, så hun ringte en dyrlege i trondheim, der hunden ble skjekka overalt, og de fant feilen, en muskel i klem, hunden trengte bare en mnd med ro, så ville alt vere bedre. Har hørt mange flere om samme vetten, og det verste er at de fleste ålesundere bruker han.

Har sel opplevd dårlig behandling av hund der

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ring til mattilsynet, de ber deg skrive en rapport på det som har skjedd, og de vil med glede besøke denne klinikken og se om hun er kompetent nok til å være veterinær.

Når veterinæren tabbet seg ut med Mike, så ringte jeg til mattilsynet, de ba meg skrive en rapport på hva som har skjedd, jeg har da ikke gjort dette enda, for jeg venter å ser om veterinæren tar ansvaret for det hun gjorde med hunden min. Hun har sendt inn saken til sitt forsikringselskap, og tok ca 5 uker før jeg får svar om jeg får tilbake de 23.000 jeg måtte legge ut for hennes tabber... Så her er vi ganske blakke nå <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Silje85: Bare et lite spørsmål til deg; om ikke veterinæren godtar å dekke utgiftene så sender du rapport på henne, men om hun dekker det så lar du være å si noe? Blir ikke det galt? Burde du ikke sende rapport uansett? Jeg spør kun fordi i mitt hode så (tror jeg) hadde jeg skrevet rapport uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Silje85: Bare et lite spørsmål til deg; om ikke veterinæren godtar å dekke utgiftene så sender du rapport på henne, men om hun dekker det så lar du være å si noe? Blir ikke det galt? Burde du ikke sende rapport uansett? Jeg spør kun fordi i mitt hode så (tror jeg) hadde jeg skrevet rapport uansett.

Jeg hadde også sendt inn rapport, og i tillegg forlangt at summen skulle dekkes. Hvis man lar være å rapportere hvis man får tilbake penger, så blir man jo faktisk "kjøpt"/"bestukket" av dyrlegen for ikke å si noe, og det er jo ikke helt etisk riktig, vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jo det er sant. Men jeg føler at hun skal få sjansen til å rette på det gale hun har gjort ved å betale for seg, for alle veterinærer kan gjøre feil, det kan skje den beste. Den største feilen hun gjorde var å sende hjem hunden min 2 gangen full av blod og vi holdte på å miste han pga stort blodtap.

Jeg har skrevet rapporten, men han ikke sendt den enda, pga er litt i tvil om det er rett av meg å gjøre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget er at om du ikke rapporterer, så blir det ikke registrert.. Om alle gjør det på den måten der så får du ikke luket ut de dårlige veterinærene. Så da ødelegger du for systemet.

Om dette er et engangstilfelle, så får veterinæren et lite spark bak til å skjerpe seg og gjøre jobben bedre. Det er du og andre kunder tjent med. Så send rapporten din du.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn generelt sett, så må folk bli mer strenge med veterinærer, syns jeg. Ikke finne seg i å bli avfeid som hysterisk når man veit at det er noe galt, og for all del, BE om en annens mening om du er i tvil om diagnosen er riktig.. Og KLAG om det skjer en feilbehandling! Hvordan skal man ellers stoppe veterinærer som ikke kan jobben sin?

Ei venninne av meg hadde en valp som stadig sleit med diare, og var stadig på veterinærklinikken for å finne ut hvorfor.. Så sier damen at det var pga parvovaksina, noe var ødelagt i tarmen, og hun måtte gå på diettfor resten av sitt liv.. Vel.. Valpen - som eies av en bergenser - ble født i Bergen, og hadde fått dette Gardia-viruset.. Og er nå frisk etter en 10 dagers antibiotikakur :rolleyes: Denne veterinæren er forøvrig den eneste veterinæren jeg har snakket med som noen gang hadde hørt om den slags bivirkninger av parvovaksine..

silje85 - Jeg syns så absolutt du skal klage på veterinæren din! Mulig jeg har misforstått noe nå, men hunden din har bare ett sår under magen? Det vanligste er at de skjærer ett snitt for hver testikkel, og åpningene skal ikke være større enn at de akkurat får ut testikkelen. Hva for slags blodåre er det han blødde sånn av? Har hun ikke gjort noe med blodårene som gikk til testiklene i det hele tatt? Og bare det at hun ikke tok deg alvorlig når du TO ganger var tilbake med han fordi han ikke var i form, gjør at hun fortjener en skikkelig smekk på lanken - så hun ikke at han var dårlig? Skjønner ikke hvordan du i det hele tatt vurderte å la være å klage jeg.. Selv om jeg forstår at du nå antageligvis er mer takknemlig over at du fikk beholde han enn noe annet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn generelt sett, så må folk bli mer strenge med veterinærer, syns jeg. Ikke finne seg i å bli avfeid som hysterisk når man veit at det er noe galt, og for all del, BE om en annens mening om du er i tvil om diagnosen er riktig.. Og KLAG om det skjer en feilbehandling! Hvordan skal man ellers stoppe veterinærer som ikke kan jobben sin?

Ei venninne av meg hadde en valp som stadig sleit med diare, og var stadig på veterinærklinikken for å finne ut hvorfor.. Så sier damen at det var pga parvovaksina, noe var ødelagt i tarmen, og hun måtte gå på diettfor resten av sitt liv.. Vel.. Valpen - som eies av en bergenser - ble født i Bergen, og hadde fått dette Gardia-viruset.. Og er nå frisk etter en 10 dagers antibiotikakur :rolleyes: Denne veterinæren er forøvrig den eneste veterinæren jeg har snakket med som noen gang hadde hørt om den slags bivirkninger av parvovaksine..

silje85 - Jeg syns så absolutt du skal klage på veterinæren din! Mulig jeg har misforstått noe nå, men hunden din har bare ett sår under magen? Det vanligste er at de skjærer ett snitt for hver testikkel, og åpningene skal ikke være større enn at de akkurat får ut testikkelen. Hva for slags blodåre er det han blødde sånn av? Har hun ikke gjort noe med blodårene som gikk til testiklene i det hele tatt? Og bare det at hun ikke tok deg alvorlig når du TO ganger var tilbake med han fordi han ikke var i form, gjør at hun fortjener en skikkelig smekk på lanken - så hun ikke at han var dårlig? Skjønner ikke hvordan du i det hele tatt vurderte å la være å klage jeg.. Selv om jeg forstår at du nå antageligvis er mer takknemlig over at du fikk beholde han enn noe annet :)

Førtse gangen jeg fikk han hjem så var det et sting på høyre siden og sting på venstre siden, det var på venstre siden de store blødningene kom fra, Da jeg lukket opp buret var det blod i hele bilen, jeg løftet forsiktig ut en skrikende Mike, og fikk sett litt på han, det rant og rant blod fra det ene såret, jeg ringte da til veterinæren og hun sa jeg kunne komme tilbake med han hvis det var alvorlig... Han begynte også å blø når jeg hentet han første gangen, men hun sa dette var helt vanlig...Jeg syns det var litt mye blod til at det var helt vanlig, og sa at jeg helst ville at hun skulle ha han noen timer fremover, så han kunne få den hjelpen han trengte hvis det ikke ble bedre, dette hadde hun da ikke mulighet til. Hun "beroliget" meg med å si at det kom til å gå helt fint, gav meg 3 plaster og noen smertestillende hun hadde skrevet ut til et annet menneske (som faktisk var 1 år gammelt)

Da vi leverte han andre gangen, så sa hun at det var kanskje noen blodkar som hun ikke hadde tettet igjen ordentlig, og måtte åpne han igjen (det venstre stinget(ene) Hun ringte da 2 timer etterpå og sa at alt var bra med han, og at han klarte kanskje ikke å gå på noen tilmer bare. Når jeg da kom, så ligger hunden min på gulvet skrikende endel blod rundt og over seg, jeg trodde han jo var død. Han klarte ikke å gå, og jeg sa at jeg ikke kunne ta i mot en sånn hun, at jeg ikke var kmpetent nok til å ha dette ansvaret. Hun sa da at hun ikke hadde tid/kunne ha han, og at jeg bare skulle jo han rod og fred, så gikk dette bra...

Vi fikk Mike hjem, ikke lett jobb i seg selv, da han hadde så store smerter og en tennisball lignende byll under magen (en hevelse fyllt med blod) Tok ca 30 min, så ble han blekere og blekere i slimhinnen, ringte da veterinæren, hun tok ikke telefonen et par ganger, men til slutt så gjorde hundet, da sa hun at det helt sikkert ville gå bra og at jeg måtte roe meg ned for jeg ville stresse opp hunden, og da ble alt bare verre for han. Jeg ringte da til en annen veterinær, som sa jeg måtte ringe å få han innlagt snarest, han gav meg endel telefonnr, og jeg ringte den første på listen, og fikk beksje om å komme ned snarest. Da ble han lagt på drypp ganske fort...

Som dere sikkert skjønner... så syns ikke jeg hun tok så mye ansvar..

Bildene jeg har i hodet av Mike liggende med blo over hele seg gnager i hodet mitt enda

Som du sikkert skjønner så så jeg ikke stingene, pga alt var så tilgriset med blod og han skrek så høyt. Men når jeg fikk han hjem fra klinikken etter at de opererte han etter endel dager, så var det er ganske langt operasjonssår (fra "tissefanten" hans til der hvor testiklene satt) 15 sting var det, veldig pent sydd, og alt ser veldig fint ut der nå :P

*Dobbelpost, mod Crizpo*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) Fikk frysninger nedover ryggen når jeg leste det der. Det er sånt som MÅ rapporteres. Det der er ikke bare uansvarlig, men ekstremt uansvarlig, og vetrinæren må selvfølgelig ta regningen. Fy søren! Håper alt går bra med Mike nå, og at han ikke er altfor merket av opplevelsen.. *grøsse*
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vanligste er at de skjærer ett snitt for hver testikkel, og åpningene skal ikke være større enn at de akkurat får ut testikkelen.

(Dette blir kanskje litt OT...)

Altså, nå må jeg innrømme at jeg sitter og klør meg i hodet litt. Det var nemlig ikke slik det ble gjort med Charlie. Han fikk hele scrotum fjernet han.

Fikk være med på hele greia og det foregikk slik som dette:

Veterinæren klippet av scrotum først, slik at testiklene lå i det åpne. Så fjernet hun bindevev som var i veien rundt de ene testikkelen, altså i festet. Kløp av testikkelen, så snippet hun den av. Festet ble sydd igjen med selvoppløsende tråd. Deretter fikk den andre testikkelen samme behandling.

Så sydde hun igjen underhuden, deretter overhuden, og vips så var Charlie fiks ferdig kastrert.

Jeg vet ikke om hun valgte å gjøre det på denne måten fordi Charlie hadde så store baller (de er vanligvis rundt 2/3 av størrelsen visstnok), men det ser jo unektelig "penere" ut uten den slappe hanelappen der bak.

Siden ballene var store ble såret litt større enn normalt, det er vel en 10 cm langt tipper jeg. Det væsker pytelitt, men er nesten ikke hovent.

Hvorfor så forskjellige prosedyrer? Hva er hensiktsmessig med de forskjellige prosedyrene? Anyone?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må innrømme at jeg aldri har sett den prosedyren der, Mari, hverken på katt eller hund.. Men det er kanskje rein kosmetikk som ligger bak, begge mine kastrater var pelsa rundt scrotum så det ville ikke syns i større grad.

Det er utallige varianter av kastrering av katt og, uvisst av hvilken grunn. Tror det kommer veldig an på hvem og hvor de har lært å kastrere hen? Spurte om det når jeg var praktikant, både om hvorfor hunder og katter ikke kastreres likt, og hvorfor de har en haug med varianter på samme prosedyre, men de hadde ikke noe fornuftig svar da heller.. Det bare var sånn :ahappy:

Men jeg veit ihvertfall at jeg skal forlange å få forklart prosedyren på en operasjon FØR noen får skjære i de, OM det skulle bli så ille noen gang. Tror nesten jeg kommer til å forlange å få være med under operasjonen og (hvilket ikke er noe problem om jeg går til mine vanlige veterinærer - som jeg forøvrig stoler 100 % på, jeg er bare nysgjerrig og må være med allikevel, liksom.. hehe)

silje85 - Det finnes ikke tvil om at du burde rapportere veterinæren, ikke engang om hun tilbyr deg erstatning for tort og svie i tillegg til regninga på veterinærhøyskolen.. Hun bør få seg en skrape, og det bør registreres at hun har driti seg så ****** ut - ikke bare en, men tre ganger på samme kunde.. Hun virker jo helt håpløst borte..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må innrømme at jeg aldri har sett den prosedyren der, Mari, hverken på katt eller hund.. Men det er kanskje rein kosmetikk som ligger bak, begge mine kastrater var pelsa rundt scrotum så det ville ikke syns i større grad.

Det er utallige varianter av kastrering av katt og, uvisst av hvilken grunn. Tror det kommer veldig an på hvem og hvor de har lært å kastrere hen? Spurte om det når jeg var praktikant, både om hvorfor hunder og katter ikke kastreres likt, og hvorfor de har en haug med varianter på samme prosedyre, men de hadde ikke noe fornuftig svar da heller.. Det bare var sånn :ahappy:

Merkelige greier det der, at det ikke er en standard-prosedyre på sånt. Da tenker jeg litt sånn at det må være fordeler og ulemper ved de forskjellige inngrepene, evt bare veterinærens persolige preferanse.

Selve operasjonen var veldig enkel og grei iallefall. Ikke noe blod særlig grad, men sikkert litt mer enn ved to små snitt. Nå vil jeg bare få tatt stinga slik at han blir friskmeldt.

Veterinæren er forøvrig utdannet ved NVH. Hun har korthårshunder selv, så det er jo logisk som du sier at det kanskje bare er estetikk som ligger bak.

Men jeg veit ihvertfall at jeg skal forlange å få forklart prosedyren på en operasjon FØR noen får skjære i de, OM det skulle bli så ille noen gang. Tror nesten jeg kommer til å forlange å få være med under operasjonen og (hvilket ikke er noe problem om jeg går til mine vanlige veterinærer - som jeg forøvrig stoler 100 % på, jeg er bare nysgjerrig og må være med allikevel, liksom.. hehe)

Jepp, det er en vanvittig trygghet å få være med på hele løpet. Jeg var med når Bacon ble kastrert også, og kranglet en gang skikkelig med Oslo Dyreklinikk når jeg ikke fikk være med da hun hadde kjørt en pinne i halsen. Hadde det ikke vært akutt og sent hadde jeg dratt en annen plass.

Jeg er hønemor og kontrollfrik når det gjelder hundene, og det er godt å ha en veterinær som har skjønt den biten. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...