Gå til innhold
Hundesonen.no

Inkompetente veterinærer


anneerik

Recommended Posts

For halvannet år siden tok jeg min 2 år gamle blandingstispe til veterinæren da jeg merket at hun ble slapp og var i dårlig form.

Da konsultasjonen var over fikk jeg beskjed om at hunden hadde innbilt svangerskap, som kom til å gå over etter en tid. Tiden gikk og hunden dårligere så jeg gikk tilbake til veterinæren for å høre hva dette EGENTLIG var.

Veterinæren tok ultralyd og fant ut at det var en kraftig lukket livmorbetennelse. Betennelsen var kommet så langt at hunden strøk med under operasjonen.

:)

For det første var dette en grov feildiagnostisering. For det andre har hun gitt feil diagnose og behandling i flere ulike tilfeller.

Jeg kan for eksempel nevne en gang da min venninne skulle ta sin dalmatiner til denne veterinæren etter akutt blodig diare og oppkast. Ikke at hun brukte denne veterinæren til vanlig, men siden hun var den eneste på vakt den natten ble det bare slik.

Veterinæren mente at hunden hadde et sår rett innenfor endetarmsåpningen, og derfor blødde. Det viste seg senere at hunden var kraftig angrepet av parvovirus.

Så kommer spørsmålene:

Hvor går egentlig grensen for hvor lenge denne og tilsvarende veterinærer skal få lov til å praktisere? Finnes det en mulighet for å kunne få avskaffet disse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT dette og.. Finnes mange eksempler på grove feildiagnoser, ofte pga slurv.. Min HD-hund fikk av et av de største vet.kontorene her jeg bor diagnosen prolaps i ryggen, fikk beskjed om at her var det intet å gjøre, jeg måtte bare gå rolige turer. Hoftene så fine ut da. Hunden hadde en perfekt rygg, men D-hofter.

Når det gjelder hva man kan gjøre med det vil jeg tro at en skriftlig klage til f.eks mattilsynet vil kunne være noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men fikk høre om en vet her i nerheten, som konstanterte en dobberman tispe med UHELBREDERLIG BEIN KREFT, og at det ikke var noe hår for å fikse det, men hu som eide den ga ikke opp, så hun ringte en dyrlege i trondheim, der hunden ble skjekka overalt, og de fant feilen, en muskel i klem, hunden trengte bare en mnd med ro, så ville alt vere bedre. Har hørt mange flere om samme vetten, og det verste er at de fleste ålesundere bruker han.

Har sel opplevd dårlig behandling av hund der

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ring til mattilsynet, de ber deg skrive en rapport på det som har skjedd, og de vil med glede besøke denne klinikken og se om hun er kompetent nok til å være veterinær.

Når veterinæren tabbet seg ut med Mike, så ringte jeg til mattilsynet, de ba meg skrive en rapport på hva som har skjedd, jeg har da ikke gjort dette enda, for jeg venter å ser om veterinæren tar ansvaret for det hun gjorde med hunden min. Hun har sendt inn saken til sitt forsikringselskap, og tok ca 5 uker før jeg får svar om jeg får tilbake de 23.000 jeg måtte legge ut for hennes tabber... Så her er vi ganske blakke nå <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Silje85: Bare et lite spørsmål til deg; om ikke veterinæren godtar å dekke utgiftene så sender du rapport på henne, men om hun dekker det så lar du være å si noe? Blir ikke det galt? Burde du ikke sende rapport uansett? Jeg spør kun fordi i mitt hode så (tror jeg) hadde jeg skrevet rapport uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Silje85: Bare et lite spørsmål til deg; om ikke veterinæren godtar å dekke utgiftene så sender du rapport på henne, men om hun dekker det så lar du være å si noe? Blir ikke det galt? Burde du ikke sende rapport uansett? Jeg spør kun fordi i mitt hode så (tror jeg) hadde jeg skrevet rapport uansett.

Jeg hadde også sendt inn rapport, og i tillegg forlangt at summen skulle dekkes. Hvis man lar være å rapportere hvis man får tilbake penger, så blir man jo faktisk "kjøpt"/"bestukket" av dyrlegen for ikke å si noe, og det er jo ikke helt etisk riktig, vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jo det er sant. Men jeg føler at hun skal få sjansen til å rette på det gale hun har gjort ved å betale for seg, for alle veterinærer kan gjøre feil, det kan skje den beste. Den største feilen hun gjorde var å sende hjem hunden min 2 gangen full av blod og vi holdte på å miste han pga stort blodtap.

Jeg har skrevet rapporten, men han ikke sendt den enda, pga er litt i tvil om det er rett av meg å gjøre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget er at om du ikke rapporterer, så blir det ikke registrert.. Om alle gjør det på den måten der så får du ikke luket ut de dårlige veterinærene. Så da ødelegger du for systemet.

Om dette er et engangstilfelle, så får veterinæren et lite spark bak til å skjerpe seg og gjøre jobben bedre. Det er du og andre kunder tjent med. Så send rapporten din du.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn generelt sett, så må folk bli mer strenge med veterinærer, syns jeg. Ikke finne seg i å bli avfeid som hysterisk når man veit at det er noe galt, og for all del, BE om en annens mening om du er i tvil om diagnosen er riktig.. Og KLAG om det skjer en feilbehandling! Hvordan skal man ellers stoppe veterinærer som ikke kan jobben sin?

Ei venninne av meg hadde en valp som stadig sleit med diare, og var stadig på veterinærklinikken for å finne ut hvorfor.. Så sier damen at det var pga parvovaksina, noe var ødelagt i tarmen, og hun måtte gå på diettfor resten av sitt liv.. Vel.. Valpen - som eies av en bergenser - ble født i Bergen, og hadde fått dette Gardia-viruset.. Og er nå frisk etter en 10 dagers antibiotikakur :rolleyes: Denne veterinæren er forøvrig den eneste veterinæren jeg har snakket med som noen gang hadde hørt om den slags bivirkninger av parvovaksine..

silje85 - Jeg syns så absolutt du skal klage på veterinæren din! Mulig jeg har misforstått noe nå, men hunden din har bare ett sår under magen? Det vanligste er at de skjærer ett snitt for hver testikkel, og åpningene skal ikke være større enn at de akkurat får ut testikkelen. Hva for slags blodåre er det han blødde sånn av? Har hun ikke gjort noe med blodårene som gikk til testiklene i det hele tatt? Og bare det at hun ikke tok deg alvorlig når du TO ganger var tilbake med han fordi han ikke var i form, gjør at hun fortjener en skikkelig smekk på lanken - så hun ikke at han var dårlig? Skjønner ikke hvordan du i det hele tatt vurderte å la være å klage jeg.. Selv om jeg forstår at du nå antageligvis er mer takknemlig over at du fikk beholde han enn noe annet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn generelt sett, så må folk bli mer strenge med veterinærer, syns jeg. Ikke finne seg i å bli avfeid som hysterisk når man veit at det er noe galt, og for all del, BE om en annens mening om du er i tvil om diagnosen er riktig.. Og KLAG om det skjer en feilbehandling! Hvordan skal man ellers stoppe veterinærer som ikke kan jobben sin?

Ei venninne av meg hadde en valp som stadig sleit med diare, og var stadig på veterinærklinikken for å finne ut hvorfor.. Så sier damen at det var pga parvovaksina, noe var ødelagt i tarmen, og hun måtte gå på diettfor resten av sitt liv.. Vel.. Valpen - som eies av en bergenser - ble født i Bergen, og hadde fått dette Gardia-viruset.. Og er nå frisk etter en 10 dagers antibiotikakur :rolleyes: Denne veterinæren er forøvrig den eneste veterinæren jeg har snakket med som noen gang hadde hørt om den slags bivirkninger av parvovaksine..

silje85 - Jeg syns så absolutt du skal klage på veterinæren din! Mulig jeg har misforstått noe nå, men hunden din har bare ett sår under magen? Det vanligste er at de skjærer ett snitt for hver testikkel, og åpningene skal ikke være større enn at de akkurat får ut testikkelen. Hva for slags blodåre er det han blødde sånn av? Har hun ikke gjort noe med blodårene som gikk til testiklene i det hele tatt? Og bare det at hun ikke tok deg alvorlig når du TO ganger var tilbake med han fordi han ikke var i form, gjør at hun fortjener en skikkelig smekk på lanken - så hun ikke at han var dårlig? Skjønner ikke hvordan du i det hele tatt vurderte å la være å klage jeg.. Selv om jeg forstår at du nå antageligvis er mer takknemlig over at du fikk beholde han enn noe annet :)

Førtse gangen jeg fikk han hjem så var det et sting på høyre siden og sting på venstre siden, det var på venstre siden de store blødningene kom fra, Da jeg lukket opp buret var det blod i hele bilen, jeg løftet forsiktig ut en skrikende Mike, og fikk sett litt på han, det rant og rant blod fra det ene såret, jeg ringte da til veterinæren og hun sa jeg kunne komme tilbake med han hvis det var alvorlig... Han begynte også å blø når jeg hentet han første gangen, men hun sa dette var helt vanlig...Jeg syns det var litt mye blod til at det var helt vanlig, og sa at jeg helst ville at hun skulle ha han noen timer fremover, så han kunne få den hjelpen han trengte hvis det ikke ble bedre, dette hadde hun da ikke mulighet til. Hun "beroliget" meg med å si at det kom til å gå helt fint, gav meg 3 plaster og noen smertestillende hun hadde skrevet ut til et annet menneske (som faktisk var 1 år gammelt)

Da vi leverte han andre gangen, så sa hun at det var kanskje noen blodkar som hun ikke hadde tettet igjen ordentlig, og måtte åpne han igjen (det venstre stinget(ene) Hun ringte da 2 timer etterpå og sa at alt var bra med han, og at han klarte kanskje ikke å gå på noen tilmer bare. Når jeg da kom, så ligger hunden min på gulvet skrikende endel blod rundt og over seg, jeg trodde han jo var død. Han klarte ikke å gå, og jeg sa at jeg ikke kunne ta i mot en sånn hun, at jeg ikke var kmpetent nok til å ha dette ansvaret. Hun sa da at hun ikke hadde tid/kunne ha han, og at jeg bare skulle jo han rod og fred, så gikk dette bra...

Vi fikk Mike hjem, ikke lett jobb i seg selv, da han hadde så store smerter og en tennisball lignende byll under magen (en hevelse fyllt med blod) Tok ca 30 min, så ble han blekere og blekere i slimhinnen, ringte da veterinæren, hun tok ikke telefonen et par ganger, men til slutt så gjorde hundet, da sa hun at det helt sikkert ville gå bra og at jeg måtte roe meg ned for jeg ville stresse opp hunden, og da ble alt bare verre for han. Jeg ringte da til en annen veterinær, som sa jeg måtte ringe å få han innlagt snarest, han gav meg endel telefonnr, og jeg ringte den første på listen, og fikk beksje om å komme ned snarest. Da ble han lagt på drypp ganske fort...

Som dere sikkert skjønner... så syns ikke jeg hun tok så mye ansvar..

Bildene jeg har i hodet av Mike liggende med blo over hele seg gnager i hodet mitt enda

Som du sikkert skjønner så så jeg ikke stingene, pga alt var så tilgriset med blod og han skrek så høyt. Men når jeg fikk han hjem fra klinikken etter at de opererte han etter endel dager, så var det er ganske langt operasjonssår (fra "tissefanten" hans til der hvor testiklene satt) 15 sting var det, veldig pent sydd, og alt ser veldig fint ut der nå :P

*Dobbelpost, mod Crizpo*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) Fikk frysninger nedover ryggen når jeg leste det der. Det er sånt som MÅ rapporteres. Det der er ikke bare uansvarlig, men ekstremt uansvarlig, og vetrinæren må selvfølgelig ta regningen. Fy søren! Håper alt går bra med Mike nå, og at han ikke er altfor merket av opplevelsen.. *grøsse*
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vanligste er at de skjærer ett snitt for hver testikkel, og åpningene skal ikke være større enn at de akkurat får ut testikkelen.

(Dette blir kanskje litt OT...)

Altså, nå må jeg innrømme at jeg sitter og klør meg i hodet litt. Det var nemlig ikke slik det ble gjort med Charlie. Han fikk hele scrotum fjernet han.

Fikk være med på hele greia og det foregikk slik som dette:

Veterinæren klippet av scrotum først, slik at testiklene lå i det åpne. Så fjernet hun bindevev som var i veien rundt de ene testikkelen, altså i festet. Kløp av testikkelen, så snippet hun den av. Festet ble sydd igjen med selvoppløsende tråd. Deretter fikk den andre testikkelen samme behandling.

Så sydde hun igjen underhuden, deretter overhuden, og vips så var Charlie fiks ferdig kastrert.

Jeg vet ikke om hun valgte å gjøre det på denne måten fordi Charlie hadde så store baller (de er vanligvis rundt 2/3 av størrelsen visstnok), men det ser jo unektelig "penere" ut uten den slappe hanelappen der bak.

Siden ballene var store ble såret litt større enn normalt, det er vel en 10 cm langt tipper jeg. Det væsker pytelitt, men er nesten ikke hovent.

Hvorfor så forskjellige prosedyrer? Hva er hensiktsmessig med de forskjellige prosedyrene? Anyone?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må innrømme at jeg aldri har sett den prosedyren der, Mari, hverken på katt eller hund.. Men det er kanskje rein kosmetikk som ligger bak, begge mine kastrater var pelsa rundt scrotum så det ville ikke syns i større grad.

Det er utallige varianter av kastrering av katt og, uvisst av hvilken grunn. Tror det kommer veldig an på hvem og hvor de har lært å kastrere hen? Spurte om det når jeg var praktikant, både om hvorfor hunder og katter ikke kastreres likt, og hvorfor de har en haug med varianter på samme prosedyre, men de hadde ikke noe fornuftig svar da heller.. Det bare var sånn :ahappy:

Men jeg veit ihvertfall at jeg skal forlange å få forklart prosedyren på en operasjon FØR noen får skjære i de, OM det skulle bli så ille noen gang. Tror nesten jeg kommer til å forlange å få være med under operasjonen og (hvilket ikke er noe problem om jeg går til mine vanlige veterinærer - som jeg forøvrig stoler 100 % på, jeg er bare nysgjerrig og må være med allikevel, liksom.. hehe)

silje85 - Det finnes ikke tvil om at du burde rapportere veterinæren, ikke engang om hun tilbyr deg erstatning for tort og svie i tillegg til regninga på veterinærhøyskolen.. Hun bør få seg en skrape, og det bør registreres at hun har driti seg så ****** ut - ikke bare en, men tre ganger på samme kunde.. Hun virker jo helt håpløst borte..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må innrømme at jeg aldri har sett den prosedyren der, Mari, hverken på katt eller hund.. Men det er kanskje rein kosmetikk som ligger bak, begge mine kastrater var pelsa rundt scrotum så det ville ikke syns i større grad.

Det er utallige varianter av kastrering av katt og, uvisst av hvilken grunn. Tror det kommer veldig an på hvem og hvor de har lært å kastrere hen? Spurte om det når jeg var praktikant, både om hvorfor hunder og katter ikke kastreres likt, og hvorfor de har en haug med varianter på samme prosedyre, men de hadde ikke noe fornuftig svar da heller.. Det bare var sånn :ahappy:

Merkelige greier det der, at det ikke er en standard-prosedyre på sånt. Da tenker jeg litt sånn at det må være fordeler og ulemper ved de forskjellige inngrepene, evt bare veterinærens persolige preferanse.

Selve operasjonen var veldig enkel og grei iallefall. Ikke noe blod særlig grad, men sikkert litt mer enn ved to små snitt. Nå vil jeg bare få tatt stinga slik at han blir friskmeldt.

Veterinæren er forøvrig utdannet ved NVH. Hun har korthårshunder selv, så det er jo logisk som du sier at det kanskje bare er estetikk som ligger bak.

Men jeg veit ihvertfall at jeg skal forlange å få forklart prosedyren på en operasjon FØR noen får skjære i de, OM det skulle bli så ille noen gang. Tror nesten jeg kommer til å forlange å få være med under operasjonen og (hvilket ikke er noe problem om jeg går til mine vanlige veterinærer - som jeg forøvrig stoler 100 % på, jeg er bare nysgjerrig og må være med allikevel, liksom.. hehe)

Jepp, det er en vanvittig trygghet å få være med på hele løpet. Jeg var med når Bacon ble kastrert også, og kranglet en gang skikkelig med Oslo Dyreklinikk når jeg ikke fikk være med da hun hadde kjørt en pinne i halsen. Hadde det ikke vært akutt og sent hadde jeg dratt en annen plass.

Jeg er hønemor og kontrollfrik når det gjelder hundene, og det er godt å ha en veterinær som har skjønt den biten. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vår kjære Pomeranian valp som er snart 10 uker satt på fanget til en venn ved spisebordet i går, han sa først at hun prøvde å hoppe ned.. senere sa han att hun falt ned. I fallet/hoppet landet hun med hode først… Hun pep veldig uten stopp og holdt en pote opp, og jeg så på hele henne at hun ble kjempe redd. Aldri sett henne slik før og gjorde vondt å se henne så redd. Hun fortsatte å pipe når jeg løftet henne opp, men ga seg når jeg fikk roet henne ned. Da ble hun også trøtt og sovnet.    Jeg klemte først på poter, beina, halen magen/bryst og lett rundtomkring i ansiktet uten noen antydning til at hun fikk vondt. fordi jeg først ikke viste at hun landet med hode først.. Når jeg litt senere fikk vite att hun landet på hodet klemte jeg igjen rundtomkring i hele hode hennes. Da ga hun et lite pip og vred seg unna når jeg klemte på ene siden av kjeven. Dette skjedde et par ganger til når jeg klemte igjen på samme sted utover dagen. Når samboer tittet på henne virket hun helt fin og pep ikke. Senere på kvelden gikk mamma nøye over hele henne og hun syntes valpen virket helt fin og hun var nøye med hode og valpen piper ikke når hun klemmer rundt kjeven.  Hun lekte, bet biteleker og spiste på kvelden i går og har lekt masse i dag. Tror dere valpen kan ha fått noen skader av fallet? Eller at hun «bare» fikk vondt og ble redd? For en valp er det jo veldig høyt… og burde hun bli tatt med til veterinær, Selvom hun virker hel og pen i dag?
    • Du skrev selv i startinnlegget at du er kjent med littermate syndrome, så da har du allerede en del av svaret. Klart de kommer til å ha trygghet i hverandre den første tiden, men er det verdt utfordringene som kan vare langt forbi valpetiden og ut i voksenlivet også? Det krever store mengder arbeid for å unngå at de blir emosjonelt avhengige av hverandre, og begge valpene vil derfor kreve individuell tid til trening og sosialisering. To kullsøsken kommer til å plukke opp hverandres uvaner like raskt som vaner, som kan være vanskelige å få bukt med fordi de forsterker hverandre. (For ikke å snakke om renslighetstrening av to valper samtidig...)
    • Det er mer enn dobbelt så mye jobb. Fordi de trekker hverandre opp når de er lekne, overtrøtte, overgira, ufokuserte osv. og det gjør det vanskeligere å trene dem sammen. Og som patricia nevner over, så må de dermed ha mye tid separat med en-til-en trening, tur, miljøtrening, i hovedsak alt man gjør med en valp av grunntrening, miljøtrening og hverdagslydighet må gjøres separat. Og det vil likevel være vanskeligere, fordi når de er sammen så vil de trekke hverandre opp og være mer opptatte av hverandre enn av deg.  
    • Ulempen er ( for kjøper) at valpene trenger mye tid hver for seg, med tanke på miljøtrening, oppdragelse , å oppleve verden på egen pote, kort sagt, å bli to selvstendige, sosiale, veloppdragne individer. Enkelt sagt, dog så vanskelig og tidkrevende.  
    • Hva er ulempene da? Fordelene er at valpene har hverandre og de har trygghet i hverandre når de blir tatt vekk fra valpemor og de andre søsknene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...