Gå til innhold
Hundesonen.no

Historien om dyresonenmedlemmene på fest


Mirai

Recommended Posts

  • Svar 132
  • Created
  • Siste svar

Sykt bra tråd! Ler meg ihjel :wub:

Litt om meg:

- Jeg er egentlig litt sjenert, men blir utrolig fjollete og sosial når jeg drikker, snakker med alle jeg ikke kjenner, i tilegg hører jeg ikke etter på hva noen prøver å fortelle meg hvis jeg ikke synes det er interessant.

- Tåler utrolig lite alkohol

- Kan lett komme opp i diskusjoner med folk hvis jeg er mot det de påstår, kan være om hunder, rasisme osv

- Sovner veldig lett når jeg drikker

- Veldig positiv og glad, men hvis jeg sover for lite blir jeg sutrete

- Elsker å snakke om hunder, da spesielt min egen :lol:

- Har lett for å bli irritert på meg selv

- Glemmer alt

. Klumsete

EDIT: så du ikke ville ha med fler :closedeyes:hehe, du må bare ta meg med hvis du trenger flere karakterer :)

-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Døra til hovedhuset gikk opp med et brak, og ut trampet en høy, tettbygd dame med små øyne og et voldsomt hår. Det så ut som hun var det tredje medlemmet i Karius og Baktus, og hun hadde tilsvarende antall tenner i kjeften. Hun hadde på seg en alt for trang bukse og en meget avslørende topp.

Loke frøs midt i låvedøra og Maria begynte nervøst å se seg om etter en måte å unnslippe konfrontasjon.

«Hva gjør dere her, dere inhabile byfolk?!» ropte Boubou før hun grep en høygaffel og låste Loke opp mot veggen.

«Eh, jeg må egentlig gå og møte en venn-» begynte Loke, men kom ikke lenger før den møkkete fyren kom ut av låven i border collie-fart og grep tak i Maria som begynte å kjefte usammenhengende på noe som lignet spansk. Situasjonen var anspent, og hverken Loke eller Maria hadde noe å megle med. Inntil Loke kom på en lysende god idè.

«Er dere interessert i å kjøpe noe av oss?» prøvde hun seg og så på Boubou med et påtatt vennlig smil. Boubou rynket den værbitte pannen og så på de blodskutte øynene til Loke med tvil.

«Hør, de kommer tilbake» sa ida og holdt langlina klar. De kunne høre lyden av noe som lignet en elefant på vei gjennom skogen. Loke kom til syne mellom et par trær, med kvister stikkende ut av håret og jord på klærne. «Vi eh..fant noen som kan hjelpe oss», sa hun mens hun glante litt tilfeldig rundt på trærne. «Men de ville ikke treffe så mange samtidig, så vi kan ikke gå ned der alle sammen på en gang». Basseteier, Zufy og Line meldte seg frivillig til å bli med ned til gården igjen, mens de andre litt surmulende ble stående igjen for å vente enda lenger. Kristina og Silje85 hadde begynt med å arrangere en treklatrekonkurranse, men Buhundjenta hjalp Espen med å tørke litt gris vekk fra klærne hans.

Etter noe som virket som en halv evighet kom Loke og Maria tilbake alene. «Sånn, vi har skaffet en traktor», sa Maria fornøyd. Ida var den eneste som var voksen nok til å tenke fem minutter inn i fremtiden, og spurte «Hvor ble det av de tre andre jentene?». «Åå, se den sjeldne hakkespetten!» ropte Loke nærmest i fistel og veivet med armene i retning bak ida. Alle snudde seg og begynte å ta bilder med mobilen, bortsett fra ida som så med smale øyne på Loke. «Vel, da gikk vi!» sa Loke og begynte å brøyte seg vei gjennom skogen igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nope, fordi hun har meg :P Hun har bare ikke utnyttet mitt store potensial enda *flirer*

Da har jeg en oppførsel-dobbeltgjenger på sonen...godt å vite :rolleyes:

Så jeg bytter bort traktoren hihi... Han spanske kameraten snakker egentlig et merkelig engelsk, så kunne det vært meg og bestevennen (ex-bestevennen, snufs.)

Trange bukser, ok, en avslørende topp har ikke så mye å avsløre hos undertegnede...men værbitt panne???Jeg blir fornærmet!! *gå og se meg selv i speilet* :rolleyes:

(men...vet du hvem vi er, eller? var jo mye i TBG for noen år siden (Danset i fontenen på den greske resturanten mot Kammegaten)).

Takk for at du fant på noe om meg, Julie :wub: Du er kuul.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

åååh, jeh vill også være med:D!

Kristin.

Jeg kan ta ganske av på party/fester :P

Når jeg er drita snakker jeg om ALT mulig til alle :P Til og med de jeg ikke kjenner . :rolleyes

Diskusjoner med folk jeg nesten ikke kjenner blir det også ofte .. :P

Jeg har også en uvane, at jeg kan ha i meg alt folk gir meg uten og spøre hva det er :P Men heldigvis tåler jeg ganske masse..

Kan også finne på ganske mye snålt, eks. stakk innom kirka litt dritta en gang og traff en jeg kjenner, kom opp i en diskusjon om 'emo'er' (for de som vet hva det er?) og det ente med at jeg begynte og kaste appelsiner, og ble kasta ut av kirka :wub:

EDIT; ser du ikke vill ha med flere :rolleyes:

Jeg kan ha en liten birolle på en 'episode' ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...