Gå til innhold
Hundesonen.no

Historien om dyresonenmedlemmene på fest


Mirai

Recommended Posts

  • Svar 132
  • Created
  • Siste svar

Sykt bra tråd! Ler meg ihjel :wub:

Litt om meg:

- Jeg er egentlig litt sjenert, men blir utrolig fjollete og sosial når jeg drikker, snakker med alle jeg ikke kjenner, i tilegg hører jeg ikke etter på hva noen prøver å fortelle meg hvis jeg ikke synes det er interessant.

- Tåler utrolig lite alkohol

- Kan lett komme opp i diskusjoner med folk hvis jeg er mot det de påstår, kan være om hunder, rasisme osv

- Sovner veldig lett når jeg drikker

- Veldig positiv og glad, men hvis jeg sover for lite blir jeg sutrete

- Elsker å snakke om hunder, da spesielt min egen :lol:

- Har lett for å bli irritert på meg selv

- Glemmer alt

. Klumsete

EDIT: så du ikke ville ha med fler :closedeyes:hehe, du må bare ta meg med hvis du trenger flere karakterer :)

-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Døra til hovedhuset gikk opp med et brak, og ut trampet en høy, tettbygd dame med små øyne og et voldsomt hår. Det så ut som hun var det tredje medlemmet i Karius og Baktus, og hun hadde tilsvarende antall tenner i kjeften. Hun hadde på seg en alt for trang bukse og en meget avslørende topp.

Loke frøs midt i låvedøra og Maria begynte nervøst å se seg om etter en måte å unnslippe konfrontasjon.

«Hva gjør dere her, dere inhabile byfolk?!» ropte Boubou før hun grep en høygaffel og låste Loke opp mot veggen.

«Eh, jeg må egentlig gå og møte en venn-» begynte Loke, men kom ikke lenger før den møkkete fyren kom ut av låven i border collie-fart og grep tak i Maria som begynte å kjefte usammenhengende på noe som lignet spansk. Situasjonen var anspent, og hverken Loke eller Maria hadde noe å megle med. Inntil Loke kom på en lysende god idè.

«Er dere interessert i å kjøpe noe av oss?» prøvde hun seg og så på Boubou med et påtatt vennlig smil. Boubou rynket den værbitte pannen og så på de blodskutte øynene til Loke med tvil.

«Hør, de kommer tilbake» sa ida og holdt langlina klar. De kunne høre lyden av noe som lignet en elefant på vei gjennom skogen. Loke kom til syne mellom et par trær, med kvister stikkende ut av håret og jord på klærne. «Vi eh..fant noen som kan hjelpe oss», sa hun mens hun glante litt tilfeldig rundt på trærne. «Men de ville ikke treffe så mange samtidig, så vi kan ikke gå ned der alle sammen på en gang». Basseteier, Zufy og Line meldte seg frivillig til å bli med ned til gården igjen, mens de andre litt surmulende ble stående igjen for å vente enda lenger. Kristina og Silje85 hadde begynt med å arrangere en treklatrekonkurranse, men Buhundjenta hjalp Espen med å tørke litt gris vekk fra klærne hans.

Etter noe som virket som en halv evighet kom Loke og Maria tilbake alene. «Sånn, vi har skaffet en traktor», sa Maria fornøyd. Ida var den eneste som var voksen nok til å tenke fem minutter inn i fremtiden, og spurte «Hvor ble det av de tre andre jentene?». «Åå, se den sjeldne hakkespetten!» ropte Loke nærmest i fistel og veivet med armene i retning bak ida. Alle snudde seg og begynte å ta bilder med mobilen, bortsett fra ida som så med smale øyne på Loke. «Vel, da gikk vi!» sa Loke og begynte å brøyte seg vei gjennom skogen igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nope, fordi hun har meg :P Hun har bare ikke utnyttet mitt store potensial enda *flirer*

Da har jeg en oppførsel-dobbeltgjenger på sonen...godt å vite :rolleyes:

Så jeg bytter bort traktoren hihi... Han spanske kameraten snakker egentlig et merkelig engelsk, så kunne det vært meg og bestevennen (ex-bestevennen, snufs.)

Trange bukser, ok, en avslørende topp har ikke så mye å avsløre hos undertegnede...men værbitt panne???Jeg blir fornærmet!! *gå og se meg selv i speilet* :rolleyes:

(men...vet du hvem vi er, eller? var jo mye i TBG for noen år siden (Danset i fontenen på den greske resturanten mot Kammegaten)).

Takk for at du fant på noe om meg, Julie :wub: Du er kuul.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

åååh, jeh vill også være med:D!

Kristin.

Jeg kan ta ganske av på party/fester :P

Når jeg er drita snakker jeg om ALT mulig til alle :P Til og med de jeg ikke kjenner . :rolleyes

Diskusjoner med folk jeg nesten ikke kjenner blir det også ofte .. :P

Jeg har også en uvane, at jeg kan ha i meg alt folk gir meg uten og spøre hva det er :P Men heldigvis tåler jeg ganske masse..

Kan også finne på ganske mye snålt, eks. stakk innom kirka litt dritta en gang og traff en jeg kjenner, kom opp i en diskusjon om 'emo'er' (for de som vet hva det er?) og det ente med at jeg begynte og kaste appelsiner, og ble kasta ut av kirka :wub:

EDIT; ser du ikke vill ha med flere :rolleyes:

Jeg kan ha en liten birolle på en 'episode' ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
    • Her ser det ca slik ut. Chrome eller Duckduckgo på Android.
    • Samtlige linker til prøv/bestill går til samme side, som ser slik ut: 
    • Først. Aldri la barnet klemme hunden hunden har vist usikkerhet rundt barnet og da kan en klem fort føre til bitt!  Har selv 3 barn, to bhg barn.  Når valpen bjeffer på barna, prøver jeg med avledning.  Men.. Hunder gir fra seg mikro signaler, for å vise redsel, uro, aggresjon ect. Mye tror vi er søt relasjon mellom barn og hund, men det er d sjeldent. Barn beveger seg og oppfører seg uforutsigbar for hunden dar av ofte litt skummelt for hunden.  Jeg hadde fått inn en skikkelig hundetrener, noen som kan hund. For å se på forholdet, hjelpe deg å lese hunden.  Min valp/unghund er i valpebingen når det er bråk i hjemmet. Hunden trenger ikke å engasjere seg i leken og barna fortjener å leke fritt uten småbiting/bjeffing.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...