Gå til innhold
Hundesonen.no

Historien om dyresonenmedlemmene på fest


Mirai

Recommended Posts

Skrevet
Og skremmende nok kjenner jeg meg selv igjen her :wub:

Jeg kjenner deg og igjen!

  • Svar 132
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Sykt bra tråd! Ler meg ihjel :wub:

Litt om meg:

- Jeg er egentlig litt sjenert, men blir utrolig fjollete og sosial når jeg drikker, snakker med alle jeg ikke kjenner, i tilegg hører jeg ikke etter på hva noen prøver å fortelle meg hvis jeg ikke synes det er interessant.

- Tåler utrolig lite alkohol

- Kan lett komme opp i diskusjoner med folk hvis jeg er mot det de påstår, kan være om hunder, rasisme osv

- Sovner veldig lett når jeg drikker

- Veldig positiv og glad, men hvis jeg sover for lite blir jeg sutrete

- Elsker å snakke om hunder, da spesielt min egen :lol:

- Har lett for å bli irritert på meg selv

- Glemmer alt

. Klumsete

EDIT: så du ikke ville ha med fler :closedeyes:hehe, du må bare ta meg med hvis du trenger flere karakterer :)

-

Skrevet

Døra til hovedhuset gikk opp med et brak, og ut trampet en høy, tettbygd dame med små øyne og et voldsomt hår. Det så ut som hun var det tredje medlemmet i Karius og Baktus, og hun hadde tilsvarende antall tenner i kjeften. Hun hadde på seg en alt for trang bukse og en meget avslørende topp.

Loke frøs midt i låvedøra og Maria begynte nervøst å se seg om etter en måte å unnslippe konfrontasjon.

«Hva gjør dere her, dere inhabile byfolk?!» ropte Boubou før hun grep en høygaffel og låste Loke opp mot veggen.

«Eh, jeg må egentlig gå og møte en venn-» begynte Loke, men kom ikke lenger før den møkkete fyren kom ut av låven i border collie-fart og grep tak i Maria som begynte å kjefte usammenhengende på noe som lignet spansk. Situasjonen var anspent, og hverken Loke eller Maria hadde noe å megle med. Inntil Loke kom på en lysende god idè.

«Er dere interessert i å kjøpe noe av oss?» prøvde hun seg og så på Boubou med et påtatt vennlig smil. Boubou rynket den værbitte pannen og så på de blodskutte øynene til Loke med tvil.

«Hør, de kommer tilbake» sa ida og holdt langlina klar. De kunne høre lyden av noe som lignet en elefant på vei gjennom skogen. Loke kom til syne mellom et par trær, med kvister stikkende ut av håret og jord på klærne. «Vi eh..fant noen som kan hjelpe oss», sa hun mens hun glante litt tilfeldig rundt på trærne. «Men de ville ikke treffe så mange samtidig, så vi kan ikke gå ned der alle sammen på en gang». Basseteier, Zufy og Line meldte seg frivillig til å bli med ned til gården igjen, mens de andre litt surmulende ble stående igjen for å vente enda lenger. Kristina og Silje85 hadde begynt med å arrangere en treklatrekonkurranse, men Buhundjenta hjalp Espen med å tørke litt gris vekk fra klærne hans.

Etter noe som virket som en halv evighet kom Loke og Maria tilbake alene. «Sånn, vi har skaffet en traktor», sa Maria fornøyd. Ida var den eneste som var voksen nok til å tenke fem minutter inn i fremtiden, og spurte «Hvor ble det av de tre andre jentene?». «Åå, se den sjeldne hakkespetten!» ropte Loke nærmest i fistel og veivet med armene i retning bak ida. Alle snudde seg og begynte å ta bilder med mobilen, bortsett fra ida som så med smale øyne på Loke. «Vel, da gikk vi!» sa Loke og begynte å brøyte seg vei gjennom skogen igjen.

Skrevet
Nope, fordi hun har meg :P Hun har bare ikke utnyttet mitt store potensial enda *flirer*

Da har jeg en oppførsel-dobbeltgjenger på sonen...godt å vite :rolleyes:

Så jeg bytter bort traktoren hihi... Han spanske kameraten snakker egentlig et merkelig engelsk, så kunne det vært meg og bestevennen (ex-bestevennen, snufs.)

Trange bukser, ok, en avslørende topp har ikke så mye å avsløre hos undertegnede...men værbitt panne???Jeg blir fornærmet!! *gå og se meg selv i speilet* :rolleyes:

(men...vet du hvem vi er, eller? var jo mye i TBG for noen år siden (Danset i fontenen på den greske resturanten mot Kammegaten)).

Takk for at du fant på noe om meg, Julie :wub: Du er kuul.

Skrevet

åååh, jeh vill også være med:D!

Kristin.

Jeg kan ta ganske av på party/fester :P

Når jeg er drita snakker jeg om ALT mulig til alle :P Til og med de jeg ikke kjenner . :rolleyes

Diskusjoner med folk jeg nesten ikke kjenner blir det også ofte .. :P

Jeg har også en uvane, at jeg kan ha i meg alt folk gir meg uten og spøre hva det er :P Men heldigvis tåler jeg ganske masse..

Kan også finne på ganske mye snålt, eks. stakk innom kirka litt dritta en gang og traff en jeg kjenner, kom opp i en diskusjon om 'emo'er' (for de som vet hva det er?) og det ente med at jeg begynte og kaste appelsiner, og ble kasta ut av kirka :wub:

EDIT; ser du ikke vill ha med flere :rolleyes:

Jeg kan ha en liten birolle på en 'episode' ?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...