Hun er redd meg?

[Mirai]

Mona har plutselig blitt redd meg, i mangel på et bedre uttrykk. Det ble tydelig for sånn ca to timer siden, jeg har ikke merket noe uvanlig før det.

Hun har ikke blitt tatt fysisk, sparket, slått, gått på strømgjerdet eller noe annet lignende.

Det eneste jeg kan tenke på er at hun ble veldig redd da vi skulle gå tur i traktorsporet på jordet i går. Hun hang langt bak meg og snuste veldig på et sted, før hun forsvant tilbake til huset og var tydelig stresset og redd. Men hun roet seg jo, og har ikke vært annerledes mot meg etter det.

I stad trente vi bittelitt rygging med kontakt, jeg brukte vanlige godbiter og den vanlige klikkeren. Vi hadde besøk av faren til stefaren min, og gikk bort til bilen hans. Han satt i førersetet på bilen og snakket med stefaren min som satt på gresset. Med en gang vi kom bort dit, klenget Mona på stefaren min og ville ikke komme bort til meg. Selv om jeg stod der og ville gi henne godbiter gratis. Det virket ikke som om hun prøvde å komme unna meg, men hun valgte ham forran meg. Jeg gav henne et godbitsøk på gresset der og tenkte ikke noe mer over det. Da jeg skulle inn fulgte hun ikke etter, men det har jo vært mange ganger tidligere hvor hun heller vil være litt mer ute enn å komme inn, så jeg tenkte selvfølgelig ikke noe over det.

For ca en halvtime siden kom jeg ned på stua, der er Mona og stefaren min. Mona går lenger inn i rommet og bort til ham da jeg kommer inn. Jeg snakker til henne og prøver å få henne til å komme, men hun kommer ikke. Hun prøver å komme så langt unna meg som mulig Setter seg nesten oppå stolen til stefaren min. Ikke noe sånn stress/panikk, men hun bare søkte å komme unna, på en rolig måte. Så kom mamma og vi gikk ut for å teste. Mona valgte bestemt å heller være med mamma, selv om jeg stod to meter unna, med godbiter.

Dette er HELT omvendt av hva det pleier å være. Hun har alltid valgt meg, uten godbiter eller hva det skulle være, ingen problemer. Hun har stolt blindt på meg og fulgt etter uansett. Men nå faktisk unngår hun meg, går unna dersom jeg nærmer meg.

Hjelp? Jeg forstår ikke dette! Hun var to år i mars, om det skulle ha noe å si. Vi har ikke gjort noe utenom det vanlige de siste dagene, bortsett fra den episoden i åkeren som jeg ikke vet hva som skremte henne (jeg var minst 100 meter unna), og gikk til henne etterpå. Ingen løpetid i sikte før til vinteren.

[siljestokka]

Hmmm... rart . Kanskje du bare skal prøve å ta det litt rolig med trening i et par dager å se om det forandrer seg . Bare forslag altså . Jeg vet ikke.

Hunden min er ofte slik i selskap og når vi har besøk. Da skal han bort til alle andre. Men han kommer når jeg kaller på han. De eneste gangene han ungår meg, er når han forstår at det skjer noe som han ikke liker. Foreksempel når jeg er veldig sint, eller når jeg skal bade han . Han er god på å lese kroppspråket mitt.

kanksje hunden din tror at du skal gjøre noe som den ikke liker (bade.. Eller hva som helst).

.. Sitter bare her å funderer på hva det kan være . Jeg har ikke peiling.

[Mirai]

Jeg har ikke gjort noe spesielt, annet enn å handle både i går og i dag, men hun er vant med at vi er borte. Det eneste jeg har gjort som hun kanskje ikke liker, er å be henne om å gå inn, men dette gjør hun alltid uten å protestere og ofte av seg selv.

Edit kl 2203: Nå ligger hun i senga ved siden av meg, vi koste litt i stad. Det virker litt bedre hvertfall. Skal si ifra om noe mer skjer.

[Aussieglis]

Har du og Mona flyttet enda?

[Mirai]

Nei, vi flytter ikke før torsdag Og angående flyttingen, jeg har ikke begynt å pakke eller stresse med det enda. Så alt står som det pleier, ingenting er forandret som jeg kan tenke på.

[ingar]

Nei, vi flytter ikke før torsdag Og angående flyttingen, jeg har ikke begynt å pakke eller stresse med det enda. Så alt står som det pleier, ingenting er forandret som jeg kan tenke på.

AHA så dere skal flytte ja...der er antagelig svaret. Du/dere har planlagt, tenkt, sendt ut ubevisste signaler og atmosfæren er endret fra det trygge og forutsigbare selv om dere mener at så ikke har skjedd..enda. Dette snapper hunden opp...de er helt utrolige slik enkelte av dem. Pia f. eks. leser mine tanker så jeg nesten ikke tror det er mulig. Når vi går noen runder i parken, legger hun seg ned og nekter å bli med videre bare jeg tenker på at det er på tide å dra hjem. Hvilke ørsmå signaler jeg da sender ut er jeg ikke klar over selv, men noe er det.

[Aussieglis]

Det var noe sånt jeg også tenkte.

[Mirai]

Jeg skjønner ikke reaksjonen med å begynne å unngå meg? Men, jeg tviler ikke på hennes evner til å oppfatte ting Det ville vært dumt av meg!

[Lotta]

Løpetid på gang?

[C.J]

Ingen løpetid i sikte før til vinteren.

Løpetid på gang?

IW skriver jo at hun ikke venter løpetid før til vinteren. Men når var sist gang hun hadde løpetid da?

Ellers kan det jo være at hun har oppfattet visse ting ang. flyttingen, men jeg vet ikke helt hva jeg skal tro der..

[Mirai]

Hun hadde sist løpetid rundt april, og pleier å være treig med å få neste løpetid.

Det kan være hun forbinder det ekle i åkeren med meg? Selv om jeg var langt unna var det jo jeg som tok henne med dit, og jeg var langt unna når det skjedde. Skal sjekke beina mer nøye for eventuelle bitt.

På canis var det ei som mente jeg burde gjøre meg mer kostbar i stedet for å tilby godteri og gjøre meg ekstra snill hele tiden, det kan jo stemme? Jeg mener, alt er jo læring. Og jeg vil jo si jeg belønner henne om jeg skal strø rundt meg med godteri hele dagen?

Er litt usikker på hvordan jeg skal oppføre meg!

Hun sov i senga i natt (hun fikk ikke lov bare pga dette da, hun får lov av og til ellers også), og logret da vi stod opp. Jeg slapp henne ut og gav henne mat og gikk tilbake til senga, og da kom hun faktisk opp av seg selv, logrende da også. Så hun hater meg hvertfall ikke!

[Guest Snusmumrikk]

Hadde jeg vært deg ville jeg prøvd å bare oppføre meg som normalt jeg. Et eller annet er det vel som har fått henne til å reagere, men ettersom du ikke har mulighet til å finne ut hva og ettersom hun tydeligvis begynener å få tilbake "normal adferd" i forhold til deg tror jeg du kan slappe av jeg. Ihvertfall se det ann noen dager før du begynner å bekymre deg. Ta det med ro med trening og bare gå koselige turer, godbitsøk og sånne trivlige ting helt uten krav sammen. Det kan godt være at hun har merka at noe ikke er som det skal i forhold til flytting eller noe sånt, men hvis du begynner å bekymre deg og oppføre deg annerledes gjør du jo ikke annet enn å bekrefte "usikkerheten" hennes!?

[molly]

Om hun hadde siste løpetid i april, kan det fint være at hun er litt innbildt nå, og sliter med hormoner.

Ellers har jeg også litt tro på denne flytte-teorien.. Selv om du selv mener at du ikke har styret noe særlig med det ennå, er det sikkert mye som har vært annerledes for hunden under prosessen.

Når jeg flyttet hadde jeg ei 4 år gammel tispe. Hun begynte å makulere alt jeg hadde, altså i en alder av 4 år. Hver dag kom jeg hjem til nye skader, sko, sofaputer, t.o.m parketten hadde hun spist "et hull" av... (praktisk når leiligheten nettopp er solgt). Og dette før pakking og styr hadde startet...

Når vi kom oss inn i ny leielighet og hadde roet oss der, var hun igjen den gode gamle som lå med alle fire beina i været når hun var alene hjemme.

[Mirai]

Jeg håper virkelig jeg slipper unna en ny runde med makulering, den siste var absolutt lang og voldsom nok!

Hun ter seg stadig mer normalt. Nå trente vi et par klikk, og hun snurret rundt i høyt tempo og logret og stod i. Så det kommer seg. Skal se hvordan det blir resten av dagen, er alene hjemme i dag/kveld. Så det blir bare oss.

Jeg unner ingen at hunden plutselig blir skeptisk til dem, uten å vite grunnen. Er ikke så kult når den ene i hele verden som alltid er glad for å se deg, unngår deg.

[LiLi]

Hørtes kjedelig ut, men tror nok at det beste er å oppføre deg som normalt, og gjerne litt mer overlegen. Ikke mas og stress med godbiter og det hele, la det bli opp til henne å komme til deg når hun selv vil det. Kommer seg helt sikkert.

[Mirai]

Har allerede kommet seg masse, heldigvis hun virker helt normal igjen nå!

[LiLi]

Det er bra! De er da litt rare i perioder. Det er vel vi og forsåvidt, eller sånn som meg, rar hele tiden... <_<

[akela]

Hunden din begynner jo å bli litt eldre. Det kan enten være at hun ikke "gidder" så mye, fordi du er så evig tilgjengelig - og at det blir "viktigere" for henne å gjøre nye erobringer, gjøre inntrykk på andre også.

ELLER så kan det være at hun kan ha hatt en liten "downperiode", vært litt nedfor, og så blir du rett og slett for intens i forsøkene dine på å få kontakt? Det er vel en hundetype som ikke er så intens og kontaktsøkende i utgangspunktet, og kanskje ting noen ganger blir i meste laget - nå som hun begynner å bli mer voksen?

Endel hunder søker seg ofte til nettopp dem som overser dem. Minsten her gidder sjelden å gå bort til alle som maser og vil hilse. Men kommer det noen som overser ham, så vil han gjerne få markert seg litt - da går han bort og "insisterer" på å hilse.