Gå til innhold
Hundesonen.no

Hun er redd meg?


Mirai

Recommended Posts

Mona har plutselig blitt redd meg, i mangel på et bedre uttrykk. Det ble tydelig for sånn ca to timer siden, jeg har ikke merket noe uvanlig før det.

Hun har ikke blitt tatt fysisk, sparket, slått, gått på strømgjerdet eller noe annet lignende.

Det eneste jeg kan tenke på er at hun ble veldig redd da vi skulle gå tur i traktorsporet på jordet i går. Hun hang langt bak meg og snuste veldig på et sted, før hun forsvant tilbake til huset og var tydelig stresset og redd. Men hun roet seg jo, og har ikke vært annerledes mot meg etter det.

I stad trente vi bittelitt rygging med kontakt, jeg brukte vanlige godbiter og den vanlige klikkeren. Vi hadde besøk av faren til stefaren min, og gikk bort til bilen hans. Han satt i førersetet på bilen og snakket med stefaren min som satt på gresset. Med en gang vi kom bort dit, klenget Mona på stefaren min og ville ikke komme bort til meg. Selv om jeg stod der og ville gi henne godbiter gratis. Det virket ikke som om hun prøvde å komme unna meg, men hun valgte ham forran meg. Jeg gav henne et godbitsøk på gresset der og tenkte ikke noe mer over det. Da jeg skulle inn fulgte hun ikke etter, men det har jo vært mange ganger tidligere hvor hun heller vil være litt mer ute enn å komme inn, så jeg tenkte selvfølgelig ikke noe over det.

For ca en halvtime siden kom jeg ned på stua, der er Mona og stefaren min. Mona går lenger inn i rommet og bort til ham da jeg kommer inn. Jeg snakker til henne og prøver å få henne til å komme, men hun kommer ikke. Hun prøver å komme så langt unna meg som mulig :) Setter seg nesten oppå stolen til stefaren min. Ikke noe sånn stress/panikk, men hun bare søkte å komme unna, på en rolig måte. Så kom mamma og vi gikk ut for å teste. Mona valgte bestemt å heller være med mamma, selv om jeg stod to meter unna, med godbiter.

Dette er HELT omvendt av hva det pleier å være. Hun har alltid valgt meg, uten godbiter eller hva det skulle være, ingen problemer. Hun har stolt blindt på meg og fulgt etter uansett. Men nå faktisk unngår hun meg, går unna dersom jeg nærmer meg.

Hjelp? Jeg forstår ikke dette! Hun var to år i mars, om det skulle ha noe å si. Vi har ikke gjort noe utenom det vanlige de siste dagene, bortsett fra den episoden i åkeren som jeg ikke vet hva som skremte henne (jeg var minst 100 meter unna), og gikk til henne etterpå. Ingen løpetid i sikte før til vinteren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm... rart :unsure: . Kanskje du bare skal prøve å ta det litt rolig med trening i et par dager å se om det forandrer seg :unsure: . Bare forslag altså :) . Jeg vet ikke.

Hunden min er ofte slik i selskap og når vi har besøk. Da skal han bort til alle andre. Men han kommer når jeg kaller på han. De eneste gangene han ungår meg, er når han forstår at det skjer noe som han ikke liker. Foreksempel når jeg er veldig sint, eller når jeg skal bade han :D . Han er god på å lese kroppspråket mitt.

kanksje hunden din tror at du skal gjøre noe som den ikke liker (bade.. Eller hva som helst).

:unsure: .. Sitter bare her å funderer på hva det kan være :D . Jeg har ikke peiling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke gjort noe spesielt, annet enn å handle både i går og i dag, men hun er vant med at vi er borte. Det eneste jeg har gjort som hun kanskje ikke liker, er å be henne om å gå inn, men dette gjør hun alltid uten å protestere og ofte av seg selv.

Edit kl 2203: Nå ligger hun i senga ved siden av meg, vi koste litt i stad. Det virker litt bedre hvertfall. Skal si ifra om noe mer skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, vi flytter ikke før torsdag :) Og angående flyttingen, jeg har ikke begynt å pakke eller stresse med det enda. Så alt står som det pleier, ingenting er forandret som jeg kan tenke på.

AHA så dere skal flytte ja...der er antagelig svaret. Du/dere har planlagt, tenkt, sendt ut ubevisste signaler og atmosfæren er endret fra det trygge og forutsigbare selv om dere mener at så ikke har skjedd..enda. Dette snapper hunden opp...de er helt utrolige slik enkelte av dem. Pia f. eks. leser mine tanker så jeg nesten ikke tror det er mulig. Når vi går noen runder i parken, legger hun seg ned og nekter å bli med videre bare jeg tenker på at det er på tide å dra hjem. Hvilke ørsmå signaler jeg da sender ut er jeg ikke klar over selv, men noe er det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen løpetid i sikte før til vinteren.

Løpetid på gang?

IW skriver jo at hun ikke venter løpetid før til vinteren. Men når var sist gang hun hadde løpetid da?

Ellers kan det jo være at hun har oppfattet visse ting ang. flyttingen, men jeg vet ikke helt hva jeg skal tro der..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun hadde sist løpetid rundt april, og pleier å være treig med å få neste løpetid.

Det kan være hun forbinder det ekle i åkeren med meg? Selv om jeg var langt unna var det jo jeg som tok henne med dit, og jeg var langt unna når det skjedde. Skal sjekke beina mer nøye for eventuelle bitt.

På canis var det ei som mente jeg burde gjøre meg mer kostbar i stedet for å tilby godteri og gjøre meg ekstra snill hele tiden, det kan jo stemme? Jeg mener, alt er jo læring. Og jeg vil jo si jeg belønner henne om jeg skal strø rundt meg med godteri hele dagen?

Er litt usikker på hvordan jeg skal oppføre meg!

Hun sov i senga i natt (hun fikk ikke lov bare pga dette da, hun får lov av og til ellers også), og logret da vi stod opp. Jeg slapp henne ut og gav henne mat og gikk tilbake til senga, og da kom hun faktisk opp av seg selv, logrende da også. Så hun hater meg hvertfall ikke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hadde jeg vært deg ville jeg prøvd å bare oppføre meg som normalt jeg. Et eller annet er det vel som har fått henne til å reagere, men ettersom du ikke har mulighet til å finne ut hva og ettersom hun tydeligvis begynener å få tilbake "normal adferd" i forhold til deg tror jeg du kan slappe av jeg. Ihvertfall se det ann noen dager før du begynner å bekymre deg. Ta det med ro med trening og bare gå koselige turer, godbitsøk og sånne trivlige ting helt uten krav sammen. Det kan godt være at hun har merka at noe ikke er som det skal i forhold til flytting eller noe sånt, men hvis du begynner å bekymre deg og oppføre deg annerledes gjør du jo ikke annet enn å bekrefte "usikkerheten" hennes!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hun hadde siste løpetid i april, kan det fint være at hun er litt innbildt nå, og sliter med hormoner.

Ellers har jeg også litt tro på denne flytte-teorien.. Selv om du selv mener at du ikke har styret noe særlig med det ennå, er det sikkert mye som har vært annerledes for hunden under prosessen.

Når jeg flyttet hadde jeg ei 4 år gammel tispe. Hun begynte å makulere alt jeg hadde, altså i en alder av 4 år. Hver dag kom jeg hjem til nye skader, sko, sofaputer, t.o.m parketten hadde hun spist "et hull" av... (praktisk når leiligheten nettopp er solgt). Og dette før pakking og styr hadde startet...

Når vi kom oss inn i ny leielighet og hadde roet oss der, var hun igjen den gode gamle som lå med alle fire beina i været når hun var alene hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper virkelig jeg slipper unna en ny runde med makulering, den siste var absolutt lang og voldsom nok!

Hun ter seg stadig mer normalt. Nå trente vi et par klikk, og hun snurret rundt i høyt tempo og logret og stod i. Så det kommer seg. Skal se hvordan det blir resten av dagen, er alene hjemme i dag/kveld. Så det blir bare oss.

Jeg unner ingen at hunden plutselig blir skeptisk til dem, uten å vite grunnen. Er ikke så kult når den ene i hele verden som alltid er glad for å se deg, unngår deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hørtes kjedelig ut, men tror nok at det beste er å oppføre deg som normalt, og gjerne litt mer overlegen. Ikke mas og stress med godbiter og det hele, la det bli opp til henne å komme til deg når hun selv vil det. Kommer seg helt sikkert. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden din begynner jo å bli litt eldre. Det kan enten være at hun ikke "gidder" så mye, fordi du er så evig tilgjengelig - og at det blir "viktigere" for henne å gjøre nye erobringer, gjøre inntrykk på andre også.

ELLER så kan det være at hun kan ha hatt en liten "downperiode", vært litt nedfor, og så blir du rett og slett for intens i forsøkene dine på å få kontakt? Det er vel en hundetype som ikke er så intens og kontaktsøkende i utgangspunktet, og kanskje ting noen ganger blir i meste laget - nå som hun begynner å bli mer voksen?

Endel hunder søker seg ofte til nettopp dem som overser dem. Minsten her gidder sjelden å gå bort til alle som maser og vil hilse. Men kommer det noen som overser ham, så vil han gjerne få markert seg litt - da går han bort og "insisterer" på å hilse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...