Gå til innhold
Hundesonen.no

Finnes det bare "udugelige" hundekjøpere?


dorab01

Recommended Posts

jeg blir bare så opgitt jeg er jo opdretter med mit første kull. Valpene ser veldig lovende ut og jeg ønsker selvsagt noen som skall stille de /eller ihvertfall instillt på å gjøre det om de blir fine. Heldigvis har jeg funnet to fantastiske eirere til begge tispene. De var "solgt" med en gang disse o eierne tok kontakt. Den ene er en opdretter den andre en meget engasjert og flink jente som har hatt rasen fra før og har en nå. Disse er jo "kjent folk". Så la jeg ut de resterende gutte valpene til salg hos valpeformidlingen i vår klubb. Der blir de guidet til meg om noen ønsker valper.

Men jeg har aldri opplevd "værre" folk som ringer. Det første de spør om er om jeg har noen jenter igjen så sier jeg nei. Og at det er vedig vanskelig å få tak i jenter i denne rasen. Og så spørr dem med en gang om pris. jeg tar samme anbefalt valpepris vi har i klubben. Men det synes de er for "mye".

Og så har jeg ett annet tilfelle hvor en person som ønsker til utstilling. Så spørr jeg litt om denne personen har erfaring et hvor mye det kreves av denne pelsen osv. ja da det går så bra så og så neste spørsmål er hvilken farge er den????(vår rase har kun en farge variant det vet alle som har hørt om rasen eller sett den ikke med mindre en overveier å kjøpe denne rasen). Jeg blir så oppgitt..

Hadde aldri tenkt at det finnes så mange ukompatible mennesker som ønsker seg vår rase...kanskje litt naivt tenkt men jeg trodde den vanskelige delen i å være opdretter skulle være i oppfostre valpene og ikke det å finne nye eiere.

Leser aldri folk om de rasene de vill ha lenger? Ønsker de ikke noe iinformasjon om annet en pris? Ingen har spurt meg noe om hverken mor eller far? OM meg eller mitt opdrett.. Hva er det som skjer med nye hundeeiere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*sukk* Det var trist å lese. Skjønner godt du blir oppgitt. Håper du finner en super valpekjøper til gutten din som veit hva det vil si å ha en yorkie i hus :) Er du på yorkshire terrier forumet? Det er york du driver med ja?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*sukk* Det var trist å lese. Skjønner godt du blir oppgitt. Håper du finner en super valpekjøper til gutten din som veit hva det vil si å ha en yorkie i hus :) Er du på yorkshire terrier forumet? Det er york du driver med ja?

Jepp det er jeg. Men det er snakk om to valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

som en udugelig hundekjøper så får jeg svare jeg da :)

Som hundekjøper er jeg relativt ny i gamet. Men jeg lærer. Vi bestemte oss for å skaffe hund for 3 år siden. Til min store forfjamselse oppdaget jeg samtidig at man ga bort hunder på FINN. For meg er en hund ett dyrbart vesen som kommer på rangstigen rett under mann og barn. Og gi bort en hund er helt utenkelig. I tillegg er jeg en smule naiv og stoler på det folk sier. Og hva jeg burde spørre etter visste jeg ikke egentlig.

Så er den snill, er den vant til barn. Jeg tror det var det eneste jeg spurte om(satt litt på spissen) Og plutselig var vi eiere av en blanding av Rottweiler og gordon setter.

Huff og huff. En skikkelig hormonbombe som hadde som hobby å bite. Desverre måtte Brutus flytte videre da han satt oppå min sønn på 6 år og beit han i nakken. Riktig nok lek, men han blei litt mye. Og dessuten var jeg redd for han. Brutus fikk ett godt hjem, ett hjem uten små barn og har det bra i dag.

Så nesten ett år etter fant vi det vi lette etter. En blanding mellom Beagle/basenji en vakker skapning. Tarzan ble valgt ut i fra navnet sitt han. Så enkelt og så amatørmessig. Så mor når vi var på besøk for å hilse på tarzan første gang.Far har visste jeg ikke hvem var før nå nylig. og den gangen betydde det heller ikke noe.

Nå er vi på leit etter en rase hund. Og kravene våres har blitt noe større. Og foreldre dyrene betyr mer. Og jeg har lest og lært mye. Ikke minst om fallgruver og useriøse oppdrettere.

Så jeg er nok en av de udugelige valpekjøperne som har lært på den harde måten. Som mulig vil drive utsilling om jeg får ett prakteksemplar, men veit ikke hva utstilling går ut på enda. Ønsker å ha en hund å drive agility med om jeg får en jeg kan dressere til å ikke stikke av for ett godt ord(Tarzan egna seg dårlig der) Men først og fremt vil jeg ha en hund som blir ett fullverdig familie medlem på godt og vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har og vært en uduglig hunde kjøper og har mang en gang falt i den store fall gruven å valgt hunder etter utsende og pris,men nå har jeg lært og på den harde måten...men har funne min rase så nå er det ikke lenger noe problem,for nå hvet jeg å jeg vil ha:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tenkt motsatt av deg jeg ... med tanke på hva som er det vanskeligste arbeidet. Om jeg noen gang skulle avle, hvordan finne gode eiere :)

Det er ALLTID useriøse folk som svarer på annonser. uansett hva slags dyr det er. jeg hadde foreksempel en forannonse på hesten min i våres, med spesifisert at hesten aldri har vært hoppet med. Også får man mailer som : Hvor høyt kan den hoppe? og: *HAr du flere bilder?

Det er ALT som står. Ikke navn en gang.

je gtror man bare må annonsere , og sile ut de svarene man får. så finner man de rette eierne etterhvert :D folk har kort og godt for mye penger, og mange som ringer deg kan godt være noen som bare syntes bildene var søte foreksempel. Jeg tror mange ringer uten egentlig å være så veldig intr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tenkt motsatt av deg jeg ... med tanke på hva som er det vanskeligste arbeidet. Om jeg noen gang skulle avle, hvordan finne gode eiere :)

Det er ALLTID useriøse folk som svarer på annonser. uansett hva slags dyr det er. jeg hadde foreksempel en forannonse på hesten min i våres, med spesifisert at hesten aldri har vært hoppet med. Også får man mailer som : Hvor høyt kan den hoppe? og: *HAr du flere bilder?

Det er ALT som står. Ikke navn en gang.

je gtror man bare må annonsere , og sile ut de svarene man får. så finner man de rette eierne etterhvert :D folk har kort og godt for mye penger, og mange som ringer deg kan godt være noen som bare syntes bildene var søte foreksempel. Jeg tror mange ringer uten egentlig å være så veldig intr.

Men det egentlig poenget mitt var at jeg aldri la ut en annonse men går via valpeformidler i vår klubb. det vil si de må ta sa seg bryet med å ringevalpeformidler da vi ikke har noe form for annonser ute Og så ringe meg/andre opdrettere som har kull. Jeg trodde helt ærlig at det tok bort lit av det veldig useriøse og impulsive. Men det gjorde det desverre det ser nesten ut til at det blir verre. Det verste var jo den personen som ringte for så å si at den ikke ønsket valper fra meg fordi den personen ville ha valper fra gode linjer! Uten at den personen i det hele tatt hadde spurt om hvordan forledrene til valpene var :shocked: Jeg var så sjokkert at jeg ikke viste hva jeg skulle si en gang.

Jeg bare takker at begge tispene mine er solgt til helt fantastiske hjem hvor jeg vet de for det kjempe bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jo, men jeg tror at man alltid finner masse useriøse folk uansett. Hva er en yorkshire forresten ? er det disse bedårende små tofargede (svart og brun ?Eller er det flere farger i dem kanskje ) med litt sånn *hår alle veier * (Vær så snill ikke bli fornærmet :D ) Det er en liten rase jeg synes er så utrolig vakker men som jeg ikke vet hva heter, og jeg lurer på om det er en sånn en :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jo, men jeg tror at man alltid finner masse useriøse folk uansett. Hva er en yorkshire forresten ? er det disse bedårende små tofargede (svart og brun ?Eller er det flere farger i dem kanskje ) med litt sånn *hår alle veier * (Vær så snill ikke bli fornærmet :D ) Det er en liten rase jeg synes er så utrolig vakker men som jeg ikke vet hva heter, og jeg lurer på om det er en sånn en :)

rase_127_3.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Desverre er det mye rart der ute,men du får ha tålmodighet så dukker sikkert de rette opp:)

Jeg kjenner en oppdretter som fikk en tlf ifra ei dame som ønsket seg hund. Hun var ganske dårlig til beins,men hadde da en fin hveranda hunden kunne lufte seg på.

Hun fikk beskjed om å ta seg en tur på Leketøysbutikken å kjøpe tøyhund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjedelig med sånne valpekjøpere... Greit å selge valp med valpekurs, men jeg synes faktisk man skal ha lært seg en god del føøør man overhode tenker over å finne seg hund. Ellers risikerer man jo å bli lei, eller at hunden ikke lever opp til forventningene eller viser seg å være for mye arbeid.

Hvis jeg skal ha valper selv en gang kommer jeg til å ha samme problem selv... Tror det er mange hunder som bare "er der".

Når jeg skulle ha valp valgte jeg å sende ut en mail i første omgang med litt informasjon om meg selv og min familie og hvorfor jeg ville ha hund/papillon. Det tror jeg ble satt pris på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke lett å finne gode hjem til valpene sine. Men når jeg har kull så siler jeg ut så mye jeg kan. Vi har alltid det i bakhodet at vi kan komme til å sitte igjen med en eller flere av valpene en god stund før man finner et nytt hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...