Gå til innhold
Hundesonen.no

Utvekslingstudent


Wicked Sister

Recommended Posts

Jeg tenker på å være utvekslingsstudent 2're året på vgs i USA. Er det noen som har erfaring med dette?

Har hørt at noen er kjempe fornøyde, men andre har havnet i meget religiøse familier ol.

Hvilken organisasjon bør man bruke, og hvilken del av USA? Vil ikke havne et helt dødt sted på en måte, jeg har tenkt litt på California og Florida.

Sålangt har jeg bare tittet på en organisasjon: www.speak.no

Noen andre som kunne tenkt seg dette?

Andre tips?

:rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke vært det selv, kunne aldri i livet tenke meg det(passer ikke for meg), men skjønner jo at andre synes at det er spennende ;) Kjenner tre stk. som var(er) utvekslingselever i USA nå. Nr. 1 måtte bytte familie to ganger. Nr. 2 måtte bytte familie én gang, og fikk kjempekjempe hjemlengsel da hun bodde på et svært øde sted, og nr. 3 led også av "hjemlengselsepidemien" de første mnd. Ingen av dem gav opp, selv om det var like før nr. 3 måtte(ville) reise hjem igjen. Foreldrene var til og med i kontakt med skolen her for å sjekke om hun kunne begynne igjen. To av dem har i hvert fall endt opp med et ganske fint år etter en del startproblemer. En av de verste tingene for en av dem var at hun havnet i en jødisk familie, noe som resulterte i at hun ikke feiret jul.

Ville i vært fall tenkt nøye over om du faktisk takler å være så lenge borte fra familien, og ikke får helt panikk slik som disse jentene fikk i starten :P

Lykke til :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er 10-12 stk i klassen min som skal til utlandet neste år. Ei har ordnet skoleplass selv, resten reiser gjennom AFS, så det kan kanskje være verdt å sjekke ut dem?

Kan komme med mer info seinere, men nå sitter jeg på skolen og har naturfagtime, så jeg har ikke tid til å skrive så mye nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 av bestevenninnene mine var utvekslingsstudenter i USA i fjor, ei var i Iowa (bitteliten "død" plass) mens hun andre var i virginia (stor plass) hun som hadde det best var faktisk hun som bodde på den lille "døde" plassen. Der var det fint miljø på skolen, hun ble kjempegodt tatt imot, var ingen drikkepress,flinke lærere osv. Hun som bodde på den større plassen fikk mange venner som drev med hasj,gikk i klasse med folk som ikke var helt frisk i hodet, veldig stor skole som ikke hadde like mye tid til hver enkel elev. Hun kom også i en SKIKKELIG streng familie som ikke behandlet henne pent i det hele tatt..

Begge to slet med å tilpasse seg de nye familiene. De er vant med å komme fra ganske "løse" regler hvor de for det meste styrer seg selv (på en positiv måte) nå hadde de faste innetider,faste tider til å sitte på internett,fikk ikke være med venner hjem hvis de hadde lekser osv osv. Skolene er mye strengere også, da de begynte på sport på fritiden måtte de sitte igjen hvis de var forsen, du måtte være skikkelig syk hvis du ikke kom på trening, alt annet var ikke grunn nok. De trente mange timer for dagen - gjerne klokken 06.00 før skolen og så rett etter skolen osv.

M.A.O det er veldig strengt i USA, de tar skole og fritidsaktiviteter MYE mer alvorlig enn i norge, på både godt og vondt.

Det er også veldig krevende å skulle tilpasse seg ny familie og nye regler.

De har hatt et fantastisk lærerikt år med mye gode minner for livet. Men de har også hatt det veldig tungt til tider hvor de bare har lengtet hjem.

Ingen av dem har angret, og de er skikkelig glade for opplevelsen, men selv hadde jeg ALDRI klart det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan ønske deg steder du vil havne på, men til syvende og sist blir du bare plassert der det er ledig, innen det landet du vil til.

Uansett hva slags familie du havner hos og hvilken skole du begynner på, vil de bli en stor omstilling i forhold til hvordan livet er her i Norge. Noen har det kanskje bedre enn andre, men jeg tror at man uansett vil få en veldig, veldig flott opplevelse såfremt man er innstilt på å være borte fra familie i et år og at det vil bli en del forandringer. Man blir jo kjent med mange nye mennesker, lærer seg språk (bedre) og får opplevd hvordan andre kulturer er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres kanskje litt dumt ut, men jeg tror jeg kommer til å ha et større problem, med å være borte fra hunden enn familien. Jeg er så redd for at hun kommer til å glemme meg ...vet det høres teit ut, men..

Jeg synes det høres så intressant ut, men blir selvsagt litt skremt når endel sier at de kom til dårlige familier osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JEg var utvekslingstudent mitt skoleår i 2klasse. dette var 2002-03. Jeg reiste med Speak, et litt mindre selskap, der du får vite (fikk hvertfall) familien en tid før du reiste, ikke bare noen dager før, slik jeg vet det er med mange større selskap. Jeg var da en "av de heldige" og fikk komme til California. Bodde i en forstad for Sacramento, og hadde det veldig kjekt. nabolaget var av fattigsligere kår og dette merket jeg godt. En stor andel av elevene var øst europeere og afro amerikanere. Absolutt ikke noe stygt å si om noen av dem, for mange av de jeg møtte er utrolig hyggelige.

JEg kom til e familiesom hadde sine problemer og burde absolutt ikke tatt imot meg. Men sånn ble det nå hvertfall. Vi hadde våre oppturer og nedturer, og jeg vurderte å skifte familie, men deler av slekten likte jeg så godt at jeg ikke klarte. Har i ettertid fått unnskyldninger fra "moren" min om alt som skjedde. vi har fortsatt kontakt, men ikke så mye som jeg har med andre der.

JEg vil absolutt anbefale deg å reise på utveksling, jeg hadde det veldig tøft til tider (skilsmisse og narkotika, bla.) men også veldige gode tider. JEg fikk noen utrolige flotte venner som støttet meg i tykt og tynt, og hjalp meg mye. (får forresten besøk i sommer). Jeg lærte utrolig mye, både om andre mennesker og om meg selv. Vokste mye på tiden jeg var der.

Klart du kan være uheldig å få en "crappy" familie, men det er litt hva du gjør det til selv også. Du kan ikke forvente å få en slik familie som du har i Norge, fordi livsstilen i USA er helt annerledes.

Om du reiser, vær sosial og snakk med folk, meld deg inn i klubber, aktiviteter på skolen. Det er slik du treffer dine venner.

jeg har anbefalt mange å reise etter meg, selv om jeg ikke hadde det beste selv. HAr snakket i flere klasser på u-skoler.

Jeg ville ikke anbefalt California, fordi vi nordmenn har et altfor bra inntrykk av hvordan det er der. Det er ikke alltid slik man ser på tv. Hadde jeg skulle reist igjen, ville jeg havnet i Texas eller en av virginia statene, vet ikke hvorfor. Hadde heller ikke hatt noe imot å bodd i en mindre by /plass.

Det er en opplevelse for livet, noe jeg er utrolig glad for jeg fikk oppleve. Har du lyst, bør du. Du kan ende opp med å angre hvis ikke du reiser. Reiser du, og ikke liker det, reis hjem. da har du hvertfall prøvd

Du kan forresten lese mine brev på speak sine sider, (alt er ikke skrevet der)

er det noe du lurer på, så send meg gjerne en PM.

Uansett, lykke til med valget ditt!:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tre av mine veldig gode venner har vært i USA som utvekslingsstudenter.. Den ene var fantastisk fornøyd, han fikk en enslig, rik mann med en stor og veldig loving familie rundt. Hun ene byttet fra den første, men ble så veldig fornøyd. Hun siste har vært fornøyd, men de har vært LITT kristne og konservative for hennes smak. Vil bare minne om at det er flere land enn USA man kan ta et år i også, f.eks Canada og Storbritannia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer mye ann på innnstillingen man har når man reiser. Man kan ikke reise til USA og forvente å få det like fritt som man gjør i Norge (som oftest). Jeg hadde innetider kl 22, og måtte respektere dette, slev om ikke det alltid var like kjekt. Men man reiser nå også dit for å møte en annen kultur, se hvordan andre lever. og da kan man ikke håpe på å få det slik som det er i norge. Vil man det, bør man holde seg hjemme.

Jeg var på flere turer med utvekslingsstudenter mens jeg var der, mange var fornøyde, mange ikke. Men jeg er enig, det burde vært bedre kvalitetssjekk på mange familier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...