Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og varme


Huldra

Recommended Posts

Det er fryktelig varmt for tiden, og Tulla er så utrolig slapp! I tillegg er hun snart ferdig med løpetiden, noe som gjør henne enda slappere. Løpetiden kan man jo ikke gjøre så mye med, men går det an å venne de til å tåle varme litt bedre? Være mer og mer ute i varmen, hjelper det i det hele tatt, eller er det sånn at hvis en hund ikke tåler varme så godt (blir slapp), så kommer den alltid til å være slapp i varmen? Er så kjedelig å måtte vente til etter ti om kvelden for å trene, dessuten blir det fort sent hvis jeg skal gjøre det, hvis jeg skal opp tidlig om morgenen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på det samme selv gitt... Orry er helt slakt om dagen, og lite motivert for å gjøre noe som helst. Foretrekker å ligge inne eller i skyggen og sove, og i dag var han uvanlig rolig på tur. Kunne gjerne sett han litt mer aktiv og klar for å gjøre ting!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan man egentlig gjør det?

Tja, da jeg trente bruks på det mest aktive, så trente vi UANSETT, sommer som vinter... men nå var det ofte skyggefullt i skauen, og vi var heldige og hadde et vann ikke altfor langt unna. Så vi pleide nok å rundere ikke så altfor mye, og så stakk jeg opp som belønning til vannet og lot dyret bade. Og prøvde vel også å få "dyppet" henne litt før også.

Men vi gikk samme rutinen uansett; rundering, spor, feltsøk, men med MASSE vann og skyggefull hvile ellers. Nyinnlæring er vel ikke så lurt å drive med ellers.

Nå var vår instruktør og treningsgruppeleder en som var veldig opptatt av hundenes generelle kondis, så de fleste var i god kondis, noe som ikke nødvendigvis er tilfelle for endel brukshunder litt nedover i rekkene. Vi satt ikke mye på stolsekker og drakk kaffe liksom...

Samtidig var det jo hunder med mye pågangsmot og motor, og som "jobbet" hver helg året rundt pluss endel ekstra. Det "ble nok bare sånn"... Det jeg ser nå på den andre, som ikke er trent like mye, er at vi fremdeles går tur når det er varmt - jeg leter etter skyggefulle steder, eller går langs steder der det er bade/dyppemuligheter pluss har med masse vann.

Da jeg hadde pelshunder, så klippet jeg/trimmet jeg dem en smule ned sommerstid også etterhvert - særlig "på undersiden".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke barbere/klippe for mye. Skal på utstilling om noen uker nemlig.. Har vurdert å spyle henne under magen og på beina når vi er hjemme og ute, ellers prøver jeg å finne skygge og vann. (Gleder meg til onsdag, da er løpetiden ferdig (skal være i alle fall), så da blir det bading og svømming for alle penga! :P )

Det som bekymrer meg, er at vi skal starte på ag-konkurranse til helga, og med en hund som kobler ut når varmen kommer, så blir jo det en spennende opplevelse. :rolleyes: Jeg trener selv om det er varmt, men midt på dagen når solsteiken er som verst, prøver vi å unngå for mye trening. Vil ikke "ødelegge" agilityen med å få henne til å forbinde den med varme og "slitenhet", ønsker å holde på den farten som er.

Men hunder er jo forskjellige; forrige hunden (svart sak), peste litt når det var varmt, men ellers var aktivitetsnivået som vanlig. Han løp og herjet som ellers, og var ikke så medtatt som det Tulla er. Hun luffer BAK meg på tur, peser, og i det hele tatt er så daff at hun ikke gidder å reagere på fugler som flyr opp to meter foran henne engang! Hun følger de knapt med blikket til og med! Fint nok det altså, men det er en tydelig varm hund jeg har.

Tenkte på at de kan jo vennes til kulde, tenker på det å bo ute om vinteren og sånt. Siden de kan bli vant til kulde, må det vel gå an å venne de på mer varme? Vi mennesker blir jo også mer vant til varmen etterhvert, i begynnelsen slår den jo ut folk, men så syns vi liksom det er "normalt" med 20 grader + i lufta..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart hunder kan venne seg til varme... Det er jo hunder som blir sendt i oppdrag til utlandet, enten det er på mer varig basis - eller midlertidig; det er jo mange hunder som blir sendt i oppdrag fra Norge til utlandet - enten det er ruinsøkshundene fra NRH til Tyrkia, eller senest i Hundesport for et par nummer siden, en godt voksen politihund som lette etter døde i Thailand etter tsunamikatastrofen.

Har det noe med motivasjon og arbeidslyst å gjøre kanskje? Den tanken slår kanskje meg litt. Har man hunder som ikke "liker" å streve, eller gjør alt for belønningen, så dabber de kanskje litt lettere av? Ser stor forskjell på det på mine to, at den mest motiverte og ivrige og "jeg gir meg aldri"-hunden, også er den som takler nye ting, forandringer, varme etc best. Den er nok også den som er i best kondisjon, fordi den ordner og styrer hele tiden og er ganske så selvmosjonerende.

http://www.mil.no/fol/afg/start/article.jh...articleID=85301

(de militære tjenestehundene i Afghanistan har svømmebasseng...)

http://redningshundenisi.trykker.com/files...eider-av-tl.pdf

(ellers stod det mye nyttig her, også dette med fysisk kondisjon; og også dette med vann vinterstid - jeg brukte å ha med termos med lunkent vann som jeg moste ut litt ferskfôr/kjøtt i, for å motivere hundene til å få i seg nok da også, og dette ser jeg motiverer mer til å få i seg NOK sommerstid også iblant, når hunden ikke "har tid" til å drikke alltid hvis nye ting venter - vi har forøvrig en "drikke vann"-kommando jobbet inn også, de vet ikke alltid sitt eget beste)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Venne seg til varme..Tja, tror jeg vil si..Jeg tror det er med hunder som med mennesker, noen liker /tåler mer varme enn andre. Noen (som meg) blir fullstendig utslått av varme og går på lavgir både mentalt og fysisk. Jeg er så pass opp i årene nå, at hadde det vært snakk om en vanesak, så burde jeg ha vent meg til det for lengst.. :P

Det samme har jeg observert på hunder og det kan være ganske store forskjeller innen samme rase også, så jeg tror ikke det er fullt så enkelt.

En annen sak er om det er særlig trivelig for hunden å bli "tvunget" til å prestere, når den ikke er i form til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sophus tåler varmen veldig dårlig, så på varme dager forsøker jeg å lindrer "hetetoktene" fremfor å venne han til varmen.. Noen hunder kan sikkert venne seg til varmen over tid, og andre har trolig en jobbiver som er sterkere enn heten, mens andre bare er "vinterhunder", slik som min.

Normalt er han klar for action hele tiden, men nå på sommerhalvåret orker han knapt å gløtte på øynene og nekter omtrent å forlate den kalde parketten i gangen vår.

Er det tropehete får han en kald, våt t-skjorte på seg, eller et kald våt håndkle slengt over kroppen, det nyyyter han, jeg spyler han også med kaldt hageslange vann. Evnt er han med og bader.

Jeg gir han også "fôr-is", dvs oppbløtt mosa fôr og vann som jeg fryser i passende porsjoner, det må spises i hagen. Veldig kjekt om hunden drikker lite. Frisyren er selvfølgelig kort-kort, magen er helt barbert.

Takk og lov Sophus har lang munn og nese og ikke type brachycephal hode, da hadde han knapt overlevd sommeren...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har det noe med motivasjon og arbeidslyst å gjøre kanskje? Den tanken slår kanskje meg litt. Har man hunder som ikke "liker" å streve, eller gjør alt for belønningen, så dabber de kanskje litt lettere av? Ser stor forskjell på det på mine to, at den mest motiverte og ivrige og "jeg gir meg aldri"-hunden, også er den som takler nye ting, forandringer, varme etc best. Den er nok også den som er i best kondisjon, fordi den ordner og styrer hele tiden og er ganske så selvmosjonerende.

Det tenkte jeg også. Har jo en groenendaelvalp med massemasse kullsvart valpepels, han var sånn halvveis utehund før han kom hit med det at han vokste opp i en utebod, og han har altså pels deretter. Skulle tro at om noen skulle reagere på varmen så skulle det være han. Han synes jo helt klart det er varmt for tida, men det er likevel ingen problem å få ham til å jobbe. Han er også like 'ivrig' som vanlig, han trenger bare litt mer pauser, evt. en kald dusj - er så heldig å ha en hund som liker å bli spylt med hageslangen når det er varmt ute. :rolleyes:

For meg virker det som det går mer på stå-på-viljen enn noe annet - er hunden et arbeidsjern, så gjør den sitt beste uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tenkte jeg også. Har jo en groenendaelvalp med massemasse kullsvart valpepels, han var sånn halvveis utehund før han kom hit med det at han vokste opp i en utebod, og han har altså pels deretter. Skulle tro at om noen skulle reagere på varmen så skulle det være han. Han synes jo helt klart det er varmt for tida, men det er likevel ingen problem å få ham til å jobbe. Han er også like 'ivrig' som vanlig, han trenger bare litt mer pauser, evt. en kald dusj - er så heldig å ha en hund som liker å bli spylt med hageslangen når det er varmt ute. :rolleyes:

For meg virker det som det går mer på stå-på-viljen enn noe annet - er hunden et arbeidsjern, så gjør den sitt beste uansett.

Ja, jeg er helt enig. Har ikke hatt det problemet med noen av mine BC'er heller. Eneste forskjellen på de er at de sover litt mer utenom trening (noe som bare er HELT greit for meg *ler*), det er jeg som må passe på og regulere tempo og nedkjøling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke jeg.. Går det virkelig å vende til varme/kulde - avkjølingsevne er da veldig mye gitt av fysiske forhold? Blir man overopphetet så blir man det? Tilvendingen det er snakk om går vel da på hvor godt individet ignorerer ubehaget ved faretruende overoppheting? Og da kommer det vel inn hvor mye "motor" (eller pappskalle.. velg det som passer!) hunden har - er den gira og stressa nok så overser den ubehaget mer enn en roligere (mer fornuftig) hund ville gjøre..

Ser nå at lille basenji blomstrer opp i varmen - var på sykkeltur med henne om søndagen og hun føk som en gal avgårde - peste ikke engang (hvilket er mer enn undertegnede kan si..). Flat-tomsingen går også som en kule men han er jeg mer engstelig for - han blir skrekkelig varm og forstår visst ikke når det er lurt å kule den litt i skyggen. Så det blir til å passe på han.

Kunne godt tenkt meg å ta det litt med ro i varmen sjøl jeg.. bare nyte den liksom.. jaja, får heller kose meg med varm hundetrim skjønner jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke jeg.. Går det virkelig å vende til varme/kulde - avkjølingsevne er da veldig mye gitt av fysiske forhold? Blir man overopphetet så blir man det?

Nå snakker ikke jeg om overoppheting på den måten at det kan være farlig.

Jeg ser på meg selv da, når jeg er vant til å ha 25 grader i stua, så fryser jeg som bare det hvis jeg kommer til noen som har 22 grader i stua. Da jeg vokste opp og mamma hadde dårlig råd hadde vi gjerne 18 grader hjemme, da holdt jeg jo på å renne vekk når jeg kom til bestemor som hadde hele 3-4 grader mer enn oss.. Så tror nok til en viss grad at vi venner oss til varme og kulde. Før i tida kunne jeg godt gå i t-skjorte ute på vinteren (kommer fra Troms..) mens nå må jeg nesten ha boblejakke når det er 5 varmegrader. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå snakker ikke jeg om overoppheting på den måten at det kan være farlig.

Jeg ser på meg selv da, når jeg er vant til å ha 25 grader i stua, så fryser jeg som bare det hvis jeg kommer til noen som har 22 grader i stua. Da jeg vokste opp og mamma hadde dårlig råd hadde vi gjerne 18 grader hjemme, da holdt jeg jo på å renne vekk når jeg kom til bestemor som hadde hele 3-4 grader mer enn oss.. Så tror nok til en viss grad at vi venner oss til varme og kulde. Før i tida kunne jeg godt gå i t-skjorte ute på vinteren (kommer fra Troms..) mens nå må jeg nesten ha boblejakke når det er 5 varmegrader. :rolleyes:

Jeg er helt enig med deg.. Der jeg kommer fra var det gjerne 20- tre/fire uker i strekk om vinteren.. Og det var jo kaldt, men ikke noe stress. Etter tre år på sørvestlandet bruker jeg like mye klær når det er tre minus her som jeg gjorde hjemme da det var 20 minus. Samme når det gjelder varme inne. Så jeg tror til en viss grad at man kan venne seg til varme, på en måte. Man tilpasser seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå snakker ikke jeg om overoppheting på den måten at det kan være farlig.

Jeg ser på meg selv da, når jeg er vant til å ha 25 grader i stua, så fryser jeg som bare det hvis jeg kommer til noen som har 22 grader i stua. Da jeg vokste opp og mamma hadde dårlig råd hadde vi gjerne 18 grader hjemme, da holdt jeg jo på å renne vekk når jeg kom til bestemor som hadde hele 3-4 grader mer enn oss.. Så tror nok til en viss grad at vi venner oss til varme og kulde. Før i tida kunne jeg godt gå i t-skjorte ute på vinteren (kommer fra Troms..) mens nå må jeg nesten ha boblejakke når det er 5 varmegrader. :rolleyes:

Blir jo litt som når man er i Syden eller andre varme steder om sommeren det; etter noen dager venner man seg gjerne litt til temperaturen, og så føles det nesten kaldt å komme hjem til den "vanlige" sommervarmen i Norge ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir jo litt som når man er i Syden eller andre varme steder om sommeren det; etter noen dager venner man seg gjerne litt til temperaturen, og så føles det nesten kaldt å komme hjem til den "vanlige" sommervarmen i Norge ;)

Det var mer slik tilvenning jeg tenkte på, ja. Om det faktisk skjer, eller om hunden aldri venner seg til "syden" slik vi gjør.

Noen nevnte belønningskvaliteten; jeg tror egentlig ikke det er den som er problemet, uten at jeg kan argumentere så veldig godt for det. Hun er jo et matvrak, og spiser med livet som innsats, men hun er likevel så "fornuftig" (likte det ordet, hehe), at hun reagerer på varmen. Hun er ikke propell, men hun jobber godt for godis. Men jeg ser på henne at hun etterhvert BLIR varm, og at hun da ikke klarer å løpe så fort som i begynnelsen. Man kan jo dra den sammenligningen, at hvis man selv skulle løpt 800m, så hadde man klart det bedre i passelig varme, enn i sydenvarme. Det hadde liksom ikke hjulpet så veldig mye om det lå en million og ventet, klarer man det ikke, så klarer man det ikke. :rolleyes:

Tror det med aktivitetsnivå kommer mer av hvordan hunden er i utgangspunktet. Tulla er virkelig rolig, forrige hunden var ikke så rolig. Når vi var ute, var det fullt kjør, og man merket ikke varmen på han. Det var i seg selv gøy å være ute, og å få løpe, og av en eller annen grunn syns ikke Tulla det, og da kan man ikke forvente at aktivitetsnivået skal stige jo varmere det blir.. Jeg blir også mer daff av varmen, enn energisk, spørsmålet var altså om hunder vennet seg til varmen på samme måte som vi gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir vel en kombinasjon av tilvennelse og hva slags pels hunden har. Jeg har hunder som er mer konstruert for varme enn kulde. De liker faktisk varmen. Men de må få nok å drikke, og de sier heller ikke nei takk til en dukkert i elva. Siden pelsen ikke er vannavstøtende og bruker lang tid på å tørke, holder de seg kjølige lenge etter et bad. Kanskje det er en av grunnene til at vannhunder og beslektede raser (inkl. havanaisen) med opprinnelse fra varme land ikke har vannavstøtende pels? Bare en liten tanke litt på siden av temaet for tråden. Den pelsen som i utgangspunktet fortoner seg som upraktisk, er plutselig funksjonell når gradestokken kryper over noen og tyve grader ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt går det an å venne hunder til varme - hvis man flytter til varme strøk og blir der over tid! Å kreve at norske, langpelsa hunder som har hatt en lang og kald vinter og vår skal yte max og være helt på høyden når termometeret bikker over 20 grader over natta er - med respekt å melde - ikke bare utopisk, det er også slemt.

Når man heller ikke vil ta hensyn til hunden og klippe pels "fordi man skal på utstilling" så kan umulig hundens behov og velbefinnende være første pri... - Og å tro at ei tispe nødvendigvis er tilbake til "normalen" og "fit for fight" den dagen løpetida slutter er, ja, jeg vet ikke hva... - Noen tisper er hormonelle og plaget av det i lang tid FØR løpetida starter, de kan bruke ukesvis på å hente seg inn igjen etterpå - og avslutter gjerne syklusen med en slitsom og vanskelig periode med innbildt svangerskap og "fødsel"... At tisper påvirkes av hormoner og plages av dette betyr like lite at de er "dårlige" arbeidshunder med lav kapasitet, som det betyr at hormonelle kvinner med store mensplager er uintelligente eller "mentally challenged"...

Det er besynderlig at noen fortsatt tror at ei tispe med løpetid ikke tåler vann (den vaskelappen skulle jeg ha likt å se!), og løpetid er ingen unnskyldning for å ta dårligere vare på hunden sin enn man gjør ellers, snarere tvert om!

Om man i det hele tatt MÅ befinne seg ute i heten og ikke har skygge eller kalde bad å tilby så er ett alternativ faktisk å sy seg et godt dekken av tjukk frotte som man bløter godt og kler på hunden når den (av uviss grunn) tvinges til å jobbe til tross for varmen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man i det hele tatt MÅ befinne seg ute i heten og ikke har skygge eller kalde bad å tilby så er ett alternativ faktisk å sy seg et godt dekken av tjukk frotte som man bløter godt og kler på hunden når den (av uviss grunn) tvinges til å jobbe til tross for varmen.

Hvem er det som tvinger hundene sine til å jobbe da, uansett temperatur? Våre hunder er arbeidshunder, alle tre, og de VIL jobbe selv om det er varmt ute. Til og med minsten prøver å manipulere meg til å trene fri ved fot og gi hals når han synes det skjer for lite. SELV kunne jeg godt tenkt meg å ligget hjemme og latet meg når det er sol og varmt, hundene derimot vil gjerne ha trimmen sin. Selvsagt tar man jo hensyn - man trener gjerne på kvelden når sola ikke er på sitt høyeste, eller hvis man går ut tidligere så trener man ved å la hunden svømme eller løpe i myr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem er det som tvinger hundene sine til å jobbe da, uansett temperatur? Våre hunder er arbeidshunder, alle tre, og de VIL jobbe selv om det er varmt ute. Til og med minsten prøver å manipulere meg til å trene fri ved fot og gi hals når han synes det skjer for lite. SELV kunne jeg godt tenkt meg å ligget hjemme og latet meg når det er sol og varmt, hundene derimot vil gjerne ha trimmen sin. Selvsagt tar man jo hensyn - man trener gjerne på kvelden når sola ikke er på sitt høyeste, eller hvis man går ut tidligere så trener man ved å la hunden svømme eller løpe i myr.

*Sukk* Jeg skriver under på den. Manipulerende små beist. Jeg trener kortkortkorte økter, prøver å trene tidlig eller sent, når det ikke er så veldig varmt, og kjøre mye godbitsøk og sånt.. Men hvis hun ikke får jobbe blir hun gal, så da må jeg jo nesten. Lange turer går vi dog ikke i varmen, snuppa ville ikke sluttet å gå før hun lå med heteslag og hjerteinfark.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem er det som tvinger hundene sine til å jobbe da, uansett temperatur? Våre hunder er arbeidshunder, alle tre, og de VIL jobbe selv om det er varmt ute. Til og med minsten prøver å manipulere meg til å trene fri ved fot og gi hals når han synes det skjer for lite. SELV kunne jeg godt tenkt meg å ligget hjemme og latet meg når det er sol og varmt, hundene derimot vil gjerne ha trimmen sin. Selvsagt tar man jo hensyn - man trener gjerne på kvelden når sola ikke er på sitt høyeste, eller hvis man går ut tidligere så trener man ved å la hunden svømme eller løpe i myr.

*Sukk* Jeg skriver under på den. Manipulerende små beist. Jeg trener kortkortkorte økter, prøver å trene tidlig eller sent, når det ikke er så veldig varmt, og kjøre mye godbitsøk og sånt.. Men hvis hun ikke får jobbe blir hun gal, så da må jeg jo nesten. Lange turer går vi dog ikke i varmen, snuppa ville ikke sluttet å gå før hun lå med heteslag og hjerteinfark.

Fordelen med å være menneske, er at vi vissnok skal være mer intelligente enn dyr.. Da er det vel ikke snakk om å la seg manipulere til å la bikkja jobbe på seg et heteslag vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordelen med å være menneske, er at vi vissnok skal være mer intelligente enn dyr.. Da er det vel ikke snakk om å la seg manipulere til å la bikkja jobbe på seg et heteslag vel?

Ehh, nei.. hvis du leser alt jeg har skrevet så ser du nok at jeg har et ganske fornuftig syn på dette med hund i varmen. Hundene vil gjerne jobbe, og det får de selv om det er sommer.. Også går jeg, som det utrolig intelligente mennesket jeg er ( :P ), inn og styrer det hele med å legge inn masse pauser, vann, gjerne en dusj, tur på kvelden i stedet for midt på dagen, bading osv. Som jeg faktisk skrev lengre opp, jeg gjør selvsagt ingenting som kan påføre hundene heteslag. Ble det hele litt klarere nå? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordelen med å være menneske, er at vi vissnok skal være mer intelligente enn dyr.. Da er det vel ikke snakk om å la seg manipulere til å la bikkja jobbe på seg et heteslag vel?

Ehhe.. Er det snakk om det da? Jeg snakker IKKE om farlig overoppheting, jeg snakker om å ha en hund som kan og vil jobbe selv om det er varmt. Og som jeg skrev: jeg trener ikke mens det er varmest, jeg trener maks fem minutter av gangen, og kjører rolige øvelser.. Og jeg går IKKE lange turer i stekende varme- fordi jeg vet at det ikke er særlig humant mot en hund som heller vil få heteslag enn å sakke bakut..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville droppet det. Ikke på grunn av separasjonsangsten og at det kan bli en utfordring å overkomme, men fordi situasjonen tyder på at eier ikke har lagt nevneverdig grunnarbeid i valpen. Uavhengig av om det var planen å beholde valpen eller ikke hadde den hatt fordel av alenetid og alenetrening. Hva annet av grunnleggende trening mangler, tenker jeg. Har hunden kjørt bil noe særlig? Opplevd ulike miljøer, underlag, møtt ulike mennesker, hunder og dyr utenfor husholdningen, osv.? Er hun trent på å være alene i det hele tatt, om enn sammen med de andre hundene? Du må ihvertfall være klar over at her tar du potensielt på deg et prosjekt med en valp som ikke nødvendigvis har fått grunntrening som det er en fordel å få inn de første månedene. Hvis du først skal gå for det, og har tid til prosjektet, så ville jeg hentet henne så raskt som mulig. Om du vil gjøre overgangen lettere ville jeg heller lånt med mor eller søster i starten, og jobbet MYE med valpen alene for å knytte bånd til deg. Uansett vil hunden være disponert for separasjonsangst og alenetrening vil ta mye tid, samt alt av annet som potensielt ikke er jobbet med fra starten. Særlig hvis det er snakk om en bruksschæfer, som er rasen i profilen din, og du har planer for bruk, så ville jeg nok gått for en hund med litt tryggere bakgrunn enn dette.
    • Høres det ut som en dårlig plan da ? Og er det veldig negativt for oppdretter om jeg bestiller to valper fra samme kull? Ville dere solgt til meg da? Redd vedkommende bare skal skygge banen vekk fra å velge meg som kjøper da. Virker jeg useriøs da ?
    • Hei, ser etter litt innspill om en valp jeg er i prosessen med å kanskje adoptere - om alt går seg til og eierne er enige. Har anonomymisert endel info om hunden av den grunn. 5 mnd gammel tispe, som har vokst opp ilag med søsteren (også 5 mnd gml) og mamma, har bodd med de hele livet hennes. Søsterhunden er bor ikke fast der, men er innom i helger. Ellers en snill, lydig og matmovitert jente. Glad i kos og berøring og ellers bra gemytt. Casen er at hunden er vokst opp med søstra og moren sin, og har aldri vært noe særlig alene uten søstra og (særlig) moren.  Ved første forsøk å gå på tur alene med hun får hun et fryktelig stressnivå, og vil knapt gå en meter uten å bli lurt avgårde med godbiter. Noen ganger glemmer hun at 'flokken' mangler og er ivrig og glad, før det går noen sekunder der hun leter etter søstra og mora igjen. Tydelig at hunden er ganske sterkt kobla i mora og søstra si, og stresser når hun ikke finner de. Dette var dog turforsøk første gangen jeg møtte hunden, ifl eier har de aldri gått på tur med kun henne alene.  Jeg som mulig ny eier ønsker at overgangen skal gå så bra som mulig for henne til sitt poensielt nye hjem, men vil høre erfaringer fra noen som har gjort noe lignende.  Skal man ta valpen rett ut av miljøet hun er i nå, eller forsøke å bygge bånd til hunden før det gjøres? Hunder knytter seg jo ganske sterkt i folka og stedene de vokser opp med, og båndene blir sterkere etter hvert som tida går - men er mulig også det blir litt brutalt å rive henne opp slik som det er. Står vel mest på ideen om å møte henne to-tre ganger også ta henne med, men vil gjerne høre hva folk har av opplevelser eller tanker. 
    • Så kjekt med norsk rase, var første tanke! Lykke til med den lille
    • Takk takk!  Bli spennende dette! Gubben tar seg av jakta, mens jeg skal kose meg med turer, snørekjøring, litt utstilling og annet gøy 🤩  Blir interessant å se hvordan gammelhunden tar det, hun er 11år nå, men kvikk og rask. Er forberedt på at de må holdes adskilt en stund, så har gjort en del forberedelser i huset, har mulighet dele av alle rom og etasjene.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...