Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva slags sporline?


Maria

Recommended Posts

Skrevet

Jeg skal gå til anskaffelse av en sporline nå, og lurer litt på hvilke typer dere har best erfaringer med og gjerne hvorfor.

Har vurdert både plastbelagt line og nylonline. Dersom det er andre typer dere liker bedre må dere gjerne si ifra! Linen skal forøvrig brukes til sportrening og til turgåing.

Skrevet

Jeg har en lærline jeg er veldig fornøyd med. Den sitter fint i hendene og glir fint i terrenget, minuset er at den lett blir veldig glatt når det er vått i været. Jeg var så heldig å få tak i en feilpriset en i den lokale dyrebutikken og fikk den for 200 kr, vanlig pris er vel 5-600 kr. På blodsporkurset jeg var på for noen uker siden anbefalte de plastbelagt line eller lærline.

Skrevet

Jeg har en plastbelagt line jeg nettopp har begynt å bruke. Men fikk høre at det var veldig fort gjort å få brannsår av de linene fordi det kunne bli så stor friksjon. I løpet av de to dagene på kurset jeg brukte sporlinen min fikk jeg ingen brannsår og linen glir lett og enkelt i terrenget.

Skrevet

Disse gummilinene (plastbelagte?) vil jeg ikke anbefale!

Jeg kjøpte denne da jeg skulle på sporkurs for noen uker siden, og med en gang den fikk litt vann på seg, satte den seg fast. Da hunden gikk rundt en enebærsbusk sylet den seg fast, og hunden ble stående, selv om den ville videre i sporet sitt. Taika tok ingen skade av dette, men hadde det vært en annen hund, kunne den ha tolket dette som en korrigering. Var flere på kurset som hadde kjøpt en slik line, og alle hadde problemer med disse.

Vil heller anbefale nylon- eller lærline :P

Skrevet

Vil heller ikke anbefale de plastbelagte. De sitter fast overalt!

Syns nylonlina sklir fint i terrenget, men den brrrenner.

Kjøpte nylig en line på Brukshunden i Oslo. TROR det var Dogman, men er neimen ikke sikker. Er også litt usikker på hva slags materiale det er. Er noe nylon-lignende det og, men pittelitt tykkere enn den klassiske. Dessuten brenner den ikke.. :P

Bruker den som langline på valpisen min. Han er høyt og lavt, rundtomkring, frem og tilbake i terrenget og den sitter aldri fast. Dessuten flyter den :P

Prisen var kurant og.. betalte vel rundt 160 kr for 15 meter! Anbefales :P

Guest Jonna
Skrevet

Bomull og plastbelakte er "Big No No" :P i mine krester. Har enda ikke sett en eneste som bruker det i bruks.

Her går det i syntetiske stoffer. Nylon liner er faktisk det beste (eller skinn, men jeg orker ikke ha en jeg må bytte etter vær og føre, skinn kan også bli meget tungt for dem litt mindre rasene, som min.)

Hva slags nylon line du bruker er opp til deg.

Jeg har selv sansen for rundflettete og tynne. Brenner godt i hånden og jeg bruker iblandt en hanske i "bremse" hånden. Men for det meste blir jeg herdet etter en liten stund ut i sesongen. Føler også at jeg har bedre kontakt med bikkja og tråden flyter godt i terrenge. Noe som er viktig for meg ettersom jeg bruker alle dem 15m.

sporlinenylon.jpg

Skrevet
Bomull og plastbelakte er "Big No No" :P i mine krester. Har enda ikke sett en eneste som bruker det i bruks.

Her går det i syntetiske stoffer. Nylon liner er faktisk det beste (eller skinn, men jeg orker ikke ha en jeg må bytte etter vær og føre, skinn kan også bli meget tungt for dem litt mindre rasene, som min.)

Hva slags nylon line du bruker er opp til deg.

Jeg har selv sansen for rundflettete og tynne. Brenner godt i hånden og jeg bruker iblandt en hanske i "bremse" hånden. Men for det meste blir jeg herdet etter en liten stund ut i sesongen. Føler også at jeg har bedre kontakt med bikkja og tråden flyter godt i terrenge. Noe som er viktig for meg ettersom jeg bruker alle dem 15m.

sporlinenylon.jpg

Jeg er helt og holdent enig med Jeanette her.... de eneste linene som duger når du kommer i skogen er nylonline, helst rundflettet som på bildet. De sitter svært sjelden fast i noe som helst, er lette og utrolig holdebare. Eneste minus er jo at de kan brenne i hendene, men det har litt med teknikk og herding å gjøre også. Jeg har hatt min line siden 1993 (!!) og den er like fin ennå.

Skrevet

Personlig foretrekker jeg å bruke en flat stoffline med et slik "skligrep" i midten (slike som er på hestetøyler). Om den brenner, veit jeg ikke, men tviler på det (hunden min har ikke lov til å gå så fort i sporet at jeg har fått testa det ut) og det lille jeg har brukt den i skogen, så virker den OK der.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...