Gå til innhold
Hundesonen.no

Usikker på skole, hva skal jeg gjøre?


_aussie_

Recommended Posts

Skrevet

I det siste har det vært veldig mye snakk om hva jeg skal gjøre til neste skoleår osv, åltså etter sommern. Det jeg innerst inne hadde lyst til var jo å gå på skole i enten Bergen eller Trondheim på hundelinje. Men etter en snakk med rådgiver og en telefon til inntakskontoret i buskerud fikk jeg da vite at det ikke var mulig, siden jeg bodde for langt unna. For da måtte kommunen min være villig til å kjøpe skoleplass til meg i et annet fylke.

Jeg måtte da begynne å tenke på hva annet jeg ville å var innom tanken på å begynne på en skole der de hadde hestelinje, bare for å komme vekk fra skolen jeg nå går på pga dårlig miljø og at jeg ikke trives så godt der. Det endte med at jeg søkte på Melsom på 1 valg, Søve på 2 valg og Lier på 3 valg. Jeg angra ikke på mine valg rett etterpå, men angrer nå og er forsatt veldig usikker. Hvorfor gå på hestelinje når det jeg helst vill jobbe med er hund?

Det endte med at jeg skulle sende en søknad om endring til å ha Lien på første valg igjen, den skolen jeg nå går på. Fordi den har et fag som heter sports og familiedyr der jeg blandt annet kan fordype meg på hund. Fikk vite for en stund siden at rådgiver har enda ikke sendt søknaden min pga jeg er så usikker og hun synes at jeg og ene vennina mi skal komme bort på forskjellige skoler siden vi to har så utrolig dårlig innflytelse på hverandre og det blir bare tull når vi er sammen nesten.

Så nå har jeg ett stort problem, jeg og hun vennina mi det er snakk om har jo egentlig sagt ja til å dele leilighet til neste år på Gol, men vi har enda ikke skrevet under på noe kontrakt. Det kommer til å bli masse bråk vis jeg nå ombestemmer meg enda en gang. Mamma er litt fortvilet over meg og det skjønner jeg jo, pappa skjønner problemet og er enig med meg.

Nå er spørsmålet hva vi skal gjøre, når jeg innerst inne ikke vil gå på Lien til neste år så burde jeg vil ikke gå der bare fordi jeg føler meg presset til det pga vennina mi. Det er så vansklig. Men på en annen måte er det heller ikke noe godt å stå opp om morran å være kvalm fordi man gruer seg å gå på skolen? Jeg føler at jeg svikter vennina mi, og føler at jeg er helt håpløs og dum. Får jo aldri bestemt meg og alt blir bare mas. Blir liksom dratt hit og dit.

Det jeg virkelig har lyst til er å jobbe med hund, har lyst å starte opp noe eget. Men for det trenger man jo en utdanning. Det har vært litt snakk om å gå på salg og service der man lærer om økonomi og hvordan man kan starte en egen bedrift eller om jeg skal jobbe ett år, tjene litt penger og så begynne på skole ett sted.

Huff, alt er så vansklig.

Noen som har noen tips og råd å komme med?

Skrevet

Har egentlig ikke noe å si, annet enn at det er DITT valg og DIN fremtid, så du skal ikke bry deg om hva venninnen din måtte mene. Du må ikke gå på en skole fordi du føler du må det pga. din venninne. Du vil kanskje ha godt av en "ny start" uten henne? Det er bare å fullføre videregående i hvert fall, for det kommer godt med siden, og åpner for mange flere muligheter :)

Lykke til! ;)

Skrevet
Har egentlig ikke noe å si, annet enn at det er DITT valg og DIN fremtid, så du skal ikke bry deg om hva venninnen din måtte mene. Du må ikke gå på en skole fordi du føler du må det pga. din venninne. Du vil kanskje ha godt av en "ny start" uten henne? Det er bare å fullføre videregående i hvert fall, for det kommer godt med siden, og åpner for mange flere muligheter :P

Lykke til! :P

Jeg tror også jeg hadde hatt godt av en "ny start" uten hun ja..

Takk for det :P

Guest lijenta
Skrevet

Vanskelig å råde deg. Men som dem andre har sakt så er det ditt valg. Ta en telefon rundt til skolene og hør om hva dem kan ha som valgfag med hund og hvaslags prinsipper dem trener hundene etter. Jeg vet i hvertfall at Søve har valgfag med hund men at interessen har variert fra år til år og instruktørene. Der er det ansatt en mann som driver aktivt på med drevere (hann tror jeg jobber med noe annet på skolen) og det er var i hvertfall en kennel ved skolen. Dem har også noen islandshester mener jeg. Kanskje du skulle prøvd å få besøkt noen av skolene. Og spørt om hvaslags miljø det er blandt elevene der. Om hvor mange ganger var politiet der i fjor for eks. for to av skolene du lurer på har nemlig internat. Den ene vet jeg har sekuritass jevnlig på besøk. Det er ikke lett å bestemme seg men det er din framtid det gjelder og venninna di kan du holde kontakt med via internett som begge internata skolene skal ha. Lykke til i valget.

Skrevet

Må bare komme med et lite innspill:

I fjor gikk søstreren mi formgiving her i samme fylket som hun har hjemmeadresse. Hun ville søke seg videre på Ørsta VGS for å gå blomsterdekoratørlinjen. Rådgiveren sa at nei, det hjalp ikke, for fylket hadde ikke kjøpt opp plass der. Men hun søkte alikevel hun, og egentlig så kom hun ikke inn fordi de fra fylkene som hadde kjøpt opp plass står jo i første rekke. Men ei uke før fikk hun telefon om at det var en ledig plass alikevel, fordi det ikke var SÅ mange søkere, og noen hadde trukket seg osv.

Så jo, det går an og søke selv om de fra fylkene som har kjøpt opp plass på skolen har førsterett. :icon_fun:

Skrevet

Men hvorfor sa du deg enig i å dele leilighet med henne slik at hun fikk store forhåpninger, for å så ombestemme deg? Akkurat det med leilighet er VELDIG viktig at man er HELT sikker før man lover noe som helst. For det går ut over andre enn en selv hvis en plutselig takker nei.

Men hvorfor kunne du ikke gå på skole i bergen? Jeg forsto det ikke...Folk flytter jo hele tiden, og en skal jo få bestemme selv hvor en vil gå på skole!

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Men hvorfor kunne du ikke gå på skole i bergen? Jeg forsto det ikke...Folk flytter jo hele tiden, og en skal jo få bestemme selv hvor en vil gå på skole!

Fordi man ikke kan søke videregående i et annet fylke enn du bor i hvis ikke fylket ditt er villig til å kjøpe plass av det fylke du ønsker å gå på skole i :rolleyes: . Eller dvs du kan søke, men du havner sist i køen.

Men hvis du har noen slektninger i f.eks. Bergen kan du melde flytting til dem. Da får du adresse i Bergen og kan søke skole der (tror det funker sånn for folk under 18 også, men det er jeg ikke helt sikker på).

Jeg syns, som alle andre, at du skal gjøre det du vil uten å ta hensyn til hvor venninda de skal gå. Men det er dumt at du har sakt ja til å dele leilighet med henne uten at du er sikker. Til neste gang bør du huske på å være helt sikker på at du vil det før du sier ja. Men, men ikke no å gjøre med nå. Du velger den skolen du har lyst til å gå som du føler blir rett for deg. Venninda de kan du holde kontakten med selv om dere ikke kan være sammen hver dag. Jeg har god kontakt med venner som bor 2000 km unna jeg, men da blir det bare de man virkelig vil gjøre en innsats for å holde kontakten med. Vi ses ikke så ofte, men vi har mye moro når vi først møtes. Og du vil jo få nye venner på den nye skolen.

Skrevet
Men hvorfor sa du deg enig i å dele leilighet med henne slik at hun fikk store forhåpninger, for å så ombestemme deg? Akkurat det med leilighet er VELDIG viktig at man er HELT sikker før man lover noe som helst. For det går ut over andre enn en selv hvis en plutselig takker nei.

Men hvorfor kunne du ikke gå på skole i bergen? Jeg forsto det ikke...Folk flytter jo hele tiden, og en skal jo få bestemme selv hvor en vil gå på skole!

Fordi jeg har vært så usikker i det siste, det har vært så mye greier frem og tilbake. Mye styr og mas. Så hadde det seg sånn at jeg snakket med rådgiver og ei dame fra ppt tjenesten og ei anna ei som fikk meg til å ombestemme meg igjen. Fordi jeg og hun vennine mi bør komme fra hverandre litt, vi har så dårlig innflytelse på hverandre som går utover både skolen og andre venner. Derfor har jeg fått nok. Jeg orker ikke mer. Har bare lyst å komme meg unna og starte på nytt uten hun. Hun er ganske frekk i munn mot folk hun både kjenner og ikke kjenner noe som skaper en dårlig stemning. Hver gang vi går på samme skole blir det bare surr. Det er heller ingen av de andre venna mine som liker hun. Hjemme i leiligheten går hun rundt å banner og sverter, smeller i dører og skap vis hun ikke får det som hun vil eller blir sur for noe, det er ganske slitsomt i lengden.

Skrevet
Må bare komme med et lite innspill:

I fjor gikk søstreren mi formgiving her i samme fylket som hun har hjemmeadresse. Hun ville søke seg videre på Ørsta VGS for å gå blomsterdekoratørlinjen. Rådgiveren sa at nei, det hjalp ikke, for fylket hadde ikke kjøpt opp plass der. Men hun søkte alikevel hun, og egentlig så kom hun ikke inn fordi de fra fylkene som hadde kjøpt opp plass står jo i første rekke. Men ei uke før fikk hun telefon om at det var en ledig plass alikevel, fordi det ikke var SÅ mange søkere, og noen hadde trukket seg osv.

Så jo, det går an og søke selv om de fra fylkene som har kjøpt opp plass på skolen har førsterett. :icon_fun:

Men er det ikke sånn at vis man melder flytting så får man ikke borte boerstipend?

Skrevet
Men er det ikke sånn at vis man melder flytting så får man ikke borte boerstipend?

Jo, men hun meldte ikke flytting hun. Hun har fortsatt adresse her hjemme, og går på skole der.

Fordi, det var mange søkere, men de som fikk den plassen de hadde takket nei og sånn, så selv om hun egentlig står i siste rekke når fylket ikke har kjøpt opp plass på skolen, så fikk hun plassen alikevel. Så det var jo verdt og søke, selv om kjangsene var minimale :icon_fun:

Skrevet
Jo, men hun meldte ikke flytting hun. Hun har fortsatt adresse her hjemme, og går på skole der.

Fordi, det var mange søkere, men de som fikk den plassen de hadde takket nei og sånn, så selv om hun egentlig står i siste rekke når fylket ikke har kjøpt opp plass på skolen, så fikk hun plassen alikevel. Så det var jo verdt og søke, selv om kjangsene var minimale :icon_fun:

Ok :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...