Gå til innhold
Hundesonen.no

Usikker på skole, hva skal jeg gjøre?


_aussie_

Recommended Posts

Skrevet

I det siste har det vært veldig mye snakk om hva jeg skal gjøre til neste skoleår osv, åltså etter sommern. Det jeg innerst inne hadde lyst til var jo å gå på skole i enten Bergen eller Trondheim på hundelinje. Men etter en snakk med rådgiver og en telefon til inntakskontoret i buskerud fikk jeg da vite at det ikke var mulig, siden jeg bodde for langt unna. For da måtte kommunen min være villig til å kjøpe skoleplass til meg i et annet fylke.

Jeg måtte da begynne å tenke på hva annet jeg ville å var innom tanken på å begynne på en skole der de hadde hestelinje, bare for å komme vekk fra skolen jeg nå går på pga dårlig miljø og at jeg ikke trives så godt der. Det endte med at jeg søkte på Melsom på 1 valg, Søve på 2 valg og Lier på 3 valg. Jeg angra ikke på mine valg rett etterpå, men angrer nå og er forsatt veldig usikker. Hvorfor gå på hestelinje når det jeg helst vill jobbe med er hund?

Det endte med at jeg skulle sende en søknad om endring til å ha Lien på første valg igjen, den skolen jeg nå går på. Fordi den har et fag som heter sports og familiedyr der jeg blandt annet kan fordype meg på hund. Fikk vite for en stund siden at rådgiver har enda ikke sendt søknaden min pga jeg er så usikker og hun synes at jeg og ene vennina mi skal komme bort på forskjellige skoler siden vi to har så utrolig dårlig innflytelse på hverandre og det blir bare tull når vi er sammen nesten.

Så nå har jeg ett stort problem, jeg og hun vennina mi det er snakk om har jo egentlig sagt ja til å dele leilighet til neste år på Gol, men vi har enda ikke skrevet under på noe kontrakt. Det kommer til å bli masse bråk vis jeg nå ombestemmer meg enda en gang. Mamma er litt fortvilet over meg og det skjønner jeg jo, pappa skjønner problemet og er enig med meg.

Nå er spørsmålet hva vi skal gjøre, når jeg innerst inne ikke vil gå på Lien til neste år så burde jeg vil ikke gå der bare fordi jeg føler meg presset til det pga vennina mi. Det er så vansklig. Men på en annen måte er det heller ikke noe godt å stå opp om morran å være kvalm fordi man gruer seg å gå på skolen? Jeg føler at jeg svikter vennina mi, og føler at jeg er helt håpløs og dum. Får jo aldri bestemt meg og alt blir bare mas. Blir liksom dratt hit og dit.

Det jeg virkelig har lyst til er å jobbe med hund, har lyst å starte opp noe eget. Men for det trenger man jo en utdanning. Det har vært litt snakk om å gå på salg og service der man lærer om økonomi og hvordan man kan starte en egen bedrift eller om jeg skal jobbe ett år, tjene litt penger og så begynne på skole ett sted.

Huff, alt er så vansklig.

Noen som har noen tips og råd å komme med?

Skrevet

Har egentlig ikke noe å si, annet enn at det er DITT valg og DIN fremtid, så du skal ikke bry deg om hva venninnen din måtte mene. Du må ikke gå på en skole fordi du føler du må det pga. din venninne. Du vil kanskje ha godt av en "ny start" uten henne? Det er bare å fullføre videregående i hvert fall, for det kommer godt med siden, og åpner for mange flere muligheter :)

Lykke til! ;)

Skrevet
Har egentlig ikke noe å si, annet enn at det er DITT valg og DIN fremtid, så du skal ikke bry deg om hva venninnen din måtte mene. Du må ikke gå på en skole fordi du føler du må det pga. din venninne. Du vil kanskje ha godt av en "ny start" uten henne? Det er bare å fullføre videregående i hvert fall, for det kommer godt med siden, og åpner for mange flere muligheter :P

Lykke til! :P

Jeg tror også jeg hadde hatt godt av en "ny start" uten hun ja..

Takk for det :P

Guest lijenta
Skrevet

Vanskelig å råde deg. Men som dem andre har sakt så er det ditt valg. Ta en telefon rundt til skolene og hør om hva dem kan ha som valgfag med hund og hvaslags prinsipper dem trener hundene etter. Jeg vet i hvertfall at Søve har valgfag med hund men at interessen har variert fra år til år og instruktørene. Der er det ansatt en mann som driver aktivt på med drevere (hann tror jeg jobber med noe annet på skolen) og det er var i hvertfall en kennel ved skolen. Dem har også noen islandshester mener jeg. Kanskje du skulle prøvd å få besøkt noen av skolene. Og spørt om hvaslags miljø det er blandt elevene der. Om hvor mange ganger var politiet der i fjor for eks. for to av skolene du lurer på har nemlig internat. Den ene vet jeg har sekuritass jevnlig på besøk. Det er ikke lett å bestemme seg men det er din framtid det gjelder og venninna di kan du holde kontakt med via internett som begge internata skolene skal ha. Lykke til i valget.

Skrevet

Må bare komme med et lite innspill:

I fjor gikk søstreren mi formgiving her i samme fylket som hun har hjemmeadresse. Hun ville søke seg videre på Ørsta VGS for å gå blomsterdekoratørlinjen. Rådgiveren sa at nei, det hjalp ikke, for fylket hadde ikke kjøpt opp plass der. Men hun søkte alikevel hun, og egentlig så kom hun ikke inn fordi de fra fylkene som hadde kjøpt opp plass står jo i første rekke. Men ei uke før fikk hun telefon om at det var en ledig plass alikevel, fordi det ikke var SÅ mange søkere, og noen hadde trukket seg osv.

Så jo, det går an og søke selv om de fra fylkene som har kjøpt opp plass på skolen har førsterett. :icon_fun:

Skrevet

Men hvorfor sa du deg enig i å dele leilighet med henne slik at hun fikk store forhåpninger, for å så ombestemme deg? Akkurat det med leilighet er VELDIG viktig at man er HELT sikker før man lover noe som helst. For det går ut over andre enn en selv hvis en plutselig takker nei.

Men hvorfor kunne du ikke gå på skole i bergen? Jeg forsto det ikke...Folk flytter jo hele tiden, og en skal jo få bestemme selv hvor en vil gå på skole!

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Men hvorfor kunne du ikke gå på skole i bergen? Jeg forsto det ikke...Folk flytter jo hele tiden, og en skal jo få bestemme selv hvor en vil gå på skole!

Fordi man ikke kan søke videregående i et annet fylke enn du bor i hvis ikke fylket ditt er villig til å kjøpe plass av det fylke du ønsker å gå på skole i :rolleyes: . Eller dvs du kan søke, men du havner sist i køen.

Men hvis du har noen slektninger i f.eks. Bergen kan du melde flytting til dem. Da får du adresse i Bergen og kan søke skole der (tror det funker sånn for folk under 18 også, men det er jeg ikke helt sikker på).

Jeg syns, som alle andre, at du skal gjøre det du vil uten å ta hensyn til hvor venninda de skal gå. Men det er dumt at du har sakt ja til å dele leilighet med henne uten at du er sikker. Til neste gang bør du huske på å være helt sikker på at du vil det før du sier ja. Men, men ikke no å gjøre med nå. Du velger den skolen du har lyst til å gå som du føler blir rett for deg. Venninda de kan du holde kontakten med selv om dere ikke kan være sammen hver dag. Jeg har god kontakt med venner som bor 2000 km unna jeg, men da blir det bare de man virkelig vil gjøre en innsats for å holde kontakten med. Vi ses ikke så ofte, men vi har mye moro når vi først møtes. Og du vil jo få nye venner på den nye skolen.

Skrevet
Men hvorfor sa du deg enig i å dele leilighet med henne slik at hun fikk store forhåpninger, for å så ombestemme deg? Akkurat det med leilighet er VELDIG viktig at man er HELT sikker før man lover noe som helst. For det går ut over andre enn en selv hvis en plutselig takker nei.

Men hvorfor kunne du ikke gå på skole i bergen? Jeg forsto det ikke...Folk flytter jo hele tiden, og en skal jo få bestemme selv hvor en vil gå på skole!

Fordi jeg har vært så usikker i det siste, det har vært så mye greier frem og tilbake. Mye styr og mas. Så hadde det seg sånn at jeg snakket med rådgiver og ei dame fra ppt tjenesten og ei anna ei som fikk meg til å ombestemme meg igjen. Fordi jeg og hun vennine mi bør komme fra hverandre litt, vi har så dårlig innflytelse på hverandre som går utover både skolen og andre venner. Derfor har jeg fått nok. Jeg orker ikke mer. Har bare lyst å komme meg unna og starte på nytt uten hun. Hun er ganske frekk i munn mot folk hun både kjenner og ikke kjenner noe som skaper en dårlig stemning. Hver gang vi går på samme skole blir det bare surr. Det er heller ingen av de andre venna mine som liker hun. Hjemme i leiligheten går hun rundt å banner og sverter, smeller i dører og skap vis hun ikke får det som hun vil eller blir sur for noe, det er ganske slitsomt i lengden.

Skrevet
Må bare komme med et lite innspill:

I fjor gikk søstreren mi formgiving her i samme fylket som hun har hjemmeadresse. Hun ville søke seg videre på Ørsta VGS for å gå blomsterdekoratørlinjen. Rådgiveren sa at nei, det hjalp ikke, for fylket hadde ikke kjøpt opp plass der. Men hun søkte alikevel hun, og egentlig så kom hun ikke inn fordi de fra fylkene som hadde kjøpt opp plass står jo i første rekke. Men ei uke før fikk hun telefon om at det var en ledig plass alikevel, fordi det ikke var SÅ mange søkere, og noen hadde trukket seg osv.

Så jo, det går an og søke selv om de fra fylkene som har kjøpt opp plass på skolen har førsterett. :icon_fun:

Men er det ikke sånn at vis man melder flytting så får man ikke borte boerstipend?

Skrevet
Men er det ikke sånn at vis man melder flytting så får man ikke borte boerstipend?

Jo, men hun meldte ikke flytting hun. Hun har fortsatt adresse her hjemme, og går på skole der.

Fordi, det var mange søkere, men de som fikk den plassen de hadde takket nei og sånn, så selv om hun egentlig står i siste rekke når fylket ikke har kjøpt opp plass på skolen, så fikk hun plassen alikevel. Så det var jo verdt og søke, selv om kjangsene var minimale :icon_fun:

Skrevet
Jo, men hun meldte ikke flytting hun. Hun har fortsatt adresse her hjemme, og går på skole der.

Fordi, det var mange søkere, men de som fikk den plassen de hadde takket nei og sånn, så selv om hun egentlig står i siste rekke når fylket ikke har kjøpt opp plass på skolen, så fikk hun plassen alikevel. Så det var jo verdt og søke, selv om kjangsene var minimale :icon_fun:

Ok :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...