Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan ordner du deg med hunden hvis du skal bort?


kelpie

Recommended Posts

Hei.

Jeg har hatt hund tidligere, og må selvsagt ha en ny med tid og stunder, men jeg er veldig opptatt av å være godt forberedt på praktiske, hverdagslige ting denne gangen, som hva jeg gjør dersom jeg skal bort en helg, på ferie etc. da situasjonen min nå er annerledes enn den var med forrige hund.

Derfor er jeg nysgjerrig på hvilke ordninger dere har?

Hvis jeg skal på en vanlig, kortere ferie, kan jeg ha den hos foreldrene mine, som også har hund. Til daglig er jeg imidlertid ikke sikker på hvordan det blir, da det kommer an på hvor jeg bor og hvor mange "hundemennesker" jeg kjenner der. Jeg ser for meg at jeg nesten bør ha et lite nettverk med kjente som er villige til å passe den innimellom, siden jeg ikke er samboer, så det går an å ta et par dager borte.

Hva med dere - spesielt dere som ikke har familie eller andre folk i hus? Er dere med hunden 24/7, eller har dere noen praktiske løsninger så dere også kan ha et visst sosialt liv..? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til nå har vi vært en hel familie, så det har ikke vært det store problemet, men nå skaffer jeg valp og flytter for meg selv til høsten. Er det snakk om en lengre periode, har mamma og pappa sagt seg villige til å passe henne (så sant hun ikke har løpetid, ettersom de sitter igjen med en gammel hannhund) Er det derimot kun en dag eller to, har jeg en onkel og tante i nærheten som nok kan ha henne sammen med sin hund.

Jeg kommer til å trene i klubben når jeg flytter, og blir jo da forhåpentligvis kjent med en del nye, så mulig jeg får noen passe-kontakter der eller på skolen etter hvert også, får se. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal jeg bort en kveld eller natt, så tar foreldrene mine å passer Mike,men skal jeg bort f.eks en helg med jobben eller noe, så tar oppdretteren å passer han, vi passer for hverandre, så veldig greit sånn. Blitt litt mindre sosialt liv på meg etter jeg fikk hund, men liker ikke å dra bort uten han, syns det er mer koselig å være hjemme sammen han da :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg haater å la noen andre passe Turbo så hvis jeg ikke absolutt MÅ dra noe sted uten å ha han med er han hos tanten min.. eller han skal være hos tanten min for første gang i helgen og jeg gruer meg og er veldig emosjonell om dagen :) sitter med tårer i øynene bare jeg tenker på det hehe (er ikke redd for babyen min jeg)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe - jeg har barn som er på deres alder ;) så dersom vi skal vekk en helg så er det ikke noe problem med hundepass. Guttungen på 17 år synes det er veeeeldig greit å få ha huset for seg selv iblant :)

Ellers skal vi på lengre tur så blir det kennel. Ikke for det at vi drar så mye på turer - det blir mest å være hjemme- Men vi har tre store hunder og det blir bare stress og kav å ha dem med - så de får kose seg hos Torill på kennelen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drar så å si aldri vekk, men jeg har nok av familie som stiller opp hvis jeg skulle trenge det. De har snart hund selv også. :) Mamma er helt tussete etter hunden min, hadde hun fått lov hadde hun kidnappet henne på flekken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Reise bort? Nei, det blir ikke mange turer uten hund. Forrige hunden, Bimbo bedlington, ble nærmest adoptert av mora mi i perioder, men prinsessa er av en litt annen sort. Hun skal på kennel i to uker i sommer. Da er det et år siden sist. Ny kennel for oss, drevet av en Lundqvist-instruktør som kjenner litt til Fibi. Håper det fungerer greit, så vi får oss en sydentur til neste år også. Hvis ikke, reiser vi ikke steder vi ikke kan ta henne med. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er alene med hunden min, og tilbringer veldig mye tid sammen med han... I hverdagen er det svært sjelden jeg finner på noe som ikke inkluderer hunden, i og med at jeg er på jobb hele dagen (han får ofte være med på jobb, men allikevel....)

I helgene har jeg ikke dårlig samvittighet for å dra fra han noen timer om det skulle være nødvendig, men det er vel heller sjelden jeg gjør det.

Jeg er så heldig at jeg har foreldre som mer enn gjerne tar med seg bikkja på hytta en helg om jeg skal noe. Min tante og onkel er også veldig glad i bikkja, og maser stadig om å få passe han. Han har en gang vært på kennel en uke, uten at det var noe traumatisk for han, men tanter/onkler eller foreldre "redder han alltid" om det skulle bli snakk om det igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundepensjonat jeg kjenner til, og stoler på.

Eller familie / venner jeg VET kan ta godt vare på han. Men det er nesten bare et par uker hver sommer det er behov for slikt pass for han, enten er han med, eller så er jeg hjemme :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Vi reiser skjeldent bort begge to, uten at hundene kan være med. Dette er fordi vi er langt mer stedbunde til heimen pga hester. Men når vi en skjelden gang skal ut på utenlandstur uten bil og hunder, så bruker vi Ski hundepensjonat. Dette er tidligere kollegaer og treningskamerater av oss og vi vet at hundene får det sånn som vi ønsker at de skal ha det. Da jeg var singel og bymenneske, byttet jeg hundepass med moren min som også var singel og bymenneske (den gangen), det fungerte fint da, men litt vanskeligere å gjennomføre nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri vært noe sted uten Kaizer ennå. Den første gangen blir sannsynligvis i høst når jeg skal på konsert i Oslo. Jeg har spurt mor om hun kan ha ham, men hun har ikke svart ennå.. Ellers vet jeg ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre. :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er så priviligert å ha hundegale foreldre, så når jeg skal en mnd til tanzania i sommer skal de ha Rex.

Her jeg er nå er det masse folk over alt som har hund selv, enten på skolen eller hjemme, så her er det masse hundepassere om jeg skal bort en natt eller to. For lengre perioder tar jeg han enten med eller avleverer han hos mamma og pappa. Har også en bror med en kjæreste som elsker hund, der har sagt seg villige til å ta Rex et halvt år om jeg drar til Canada på utveksling.

Jeg har vel igrunn vært heldig med hundefol på alle kanter. Neste år skal jeg bo med to hundefolk som gjerne passer bikkja en helg, og ellers har jeg venner både her og der som vi har stående avtale om hundepass med. En kamerat av meg skal til canada i 1,5 år og da er tanken at jeg skal passe hundene hans, og dermed gjør han det for meg også ved behov:)

Gode venner og et fint kontaktnett er bra:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foreldrene mine pleier å ta seg av han, selv om de ikke alltid er heeeelt fornøyde med det. Ellers har jeg en onkel og en annen i familien som elsker hunder, så de kan også spørres. I tillegg en venninne som har hund selv. Problemet er at jeg er veldig kresen på hvem som får passe han, helst vil jeg gjøre det selv hele tiden :) Men er heldigvis ikke så mye borte, så pleier å gå fint.

I sommer må han antakeligvis være noe på hytta sammen med foreldrene mine de dagene jeg jobber, men tror jaggu ikke han klager på det. Han elsker å være der, så da får jeg trøste meg med det siden jeg ikke kan ha han selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor hjemme (så ung er jeg liksom), så om jeg skal bort en helg eller så, kan lille søte bikkjedyr være hjemme med mamma og pappa. Skal alle sammen ut en kveld (sammen eller hver for seg), er det ikke noe problem for henne å være hjemme alene noen timer.

Er det derimot snakk om ferier o.l. så blir det kennelopphold på henne. Det er ikke noe problem, hun trives godt og får være hund og sosial.

Slektninger og venner er ikke aktuelle som Tinkapassere - det har de ikke lyst til, og det respekterer jeg fullt og helt. Dessuten har jeg selv lyst til at hun skal være hos noen som veit åssen man håndterer en hund. Men det hadde sikkert vært fullt mulig å få noen hundefolk (Kjersti, Christine, Stine...) til passe henne en dag eller helg. De er vant til at Tinka tar seg til rette med alt som heter mat...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Nå fylte jeg jo nettop "bare" 15, så bor fortsatt hjemme med foreldre og (snart) hundene mine.

Om jeg skal bort uten hunden så tar foreldrene mine av seg den, selvfølgelig!

Om hele familien skal bort så spør jeg først å fremst venner som kjenner oss, og som jeg veit kommer til å gi han det han trenger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor hjemme med foreldrene mine og broren min. Skal jeg bort har de han. Hvis vi alle skal bort så er han stort sett med, hvis ikke kan søskenbarnet mitt passe han. Egentlig er han stort sett med overalt hvor jeg er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er kjempeflott å tenke gjennom sånne ting, men uansett hvor bra ordning man tror man har så må man nok ta høyde for å holde seg hjemme. Spesielt hvis man er litt kresen på hva slags pass man kan nøye seg med for hunden sin.

Selv skal jeg på 2 ukers ferie til sommeren hvor hun ikke kan være med.. Da skal hun passes på av foreldre og en veninne med egen hund. Resten av ferien skal jeg holde meg i oslo og ta en tur til Kristiansand.. Det er faktisk ganske mange ting hunden kan være med på, og nettop derfor valgte jeg en liten rase (papillon), fordi det går greit å ha henne med stortsett overallt.

Dessuten får hun rabiesvaksine sånn at hun kan være med til EU land i fremtiden. Det koster litt penger, men jeg vil mye heller ha henne med meg enn å sette henne på kennel. eller hos familien for den saks skyld.

Med rabiesvaksine må man regne med et halvt års ventetid fra første vaksine til man kan dra ut av landet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar stortsett bare moren min passe Mikey. Er ekstremt sær på hvem jeg stoler på fordi han kan være veldig vanskelig f.eks. i møte med andre hunder. Min mor har god styring på både 2- og 4beinte uansett art så kan ikke hun passe blir det ikke tur på meg..

Reiser sjeldent bort uten Mikey uansett... Er litt avhengig av go' klumpen min, gitt... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...