Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan ordner du deg med hunden hvis du skal bort?


kelpie

Recommended Posts

Hei.

Jeg har hatt hund tidligere, og må selvsagt ha en ny med tid og stunder, men jeg er veldig opptatt av å være godt forberedt på praktiske, hverdagslige ting denne gangen, som hva jeg gjør dersom jeg skal bort en helg, på ferie etc. da situasjonen min nå er annerledes enn den var med forrige hund.

Derfor er jeg nysgjerrig på hvilke ordninger dere har?

Hvis jeg skal på en vanlig, kortere ferie, kan jeg ha den hos foreldrene mine, som også har hund. Til daglig er jeg imidlertid ikke sikker på hvordan det blir, da det kommer an på hvor jeg bor og hvor mange "hundemennesker" jeg kjenner der. Jeg ser for meg at jeg nesten bør ha et lite nettverk med kjente som er villige til å passe den innimellom, siden jeg ikke er samboer, så det går an å ta et par dager borte.

Hva med dere - spesielt dere som ikke har familie eller andre folk i hus? Er dere med hunden 24/7, eller har dere noen praktiske løsninger så dere også kan ha et visst sosialt liv..? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til nå har vi vært en hel familie, så det har ikke vært det store problemet, men nå skaffer jeg valp og flytter for meg selv til høsten. Er det snakk om en lengre periode, har mamma og pappa sagt seg villige til å passe henne (så sant hun ikke har løpetid, ettersom de sitter igjen med en gammel hannhund) Er det derimot kun en dag eller to, har jeg en onkel og tante i nærheten som nok kan ha henne sammen med sin hund.

Jeg kommer til å trene i klubben når jeg flytter, og blir jo da forhåpentligvis kjent med en del nye, så mulig jeg får noen passe-kontakter der eller på skolen etter hvert også, får se. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal jeg bort en kveld eller natt, så tar foreldrene mine å passer Mike,men skal jeg bort f.eks en helg med jobben eller noe, så tar oppdretteren å passer han, vi passer for hverandre, så veldig greit sånn. Blitt litt mindre sosialt liv på meg etter jeg fikk hund, men liker ikke å dra bort uten han, syns det er mer koselig å være hjemme sammen han da :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg haater å la noen andre passe Turbo så hvis jeg ikke absolutt MÅ dra noe sted uten å ha han med er han hos tanten min.. eller han skal være hos tanten min for første gang i helgen og jeg gruer meg og er veldig emosjonell om dagen :) sitter med tårer i øynene bare jeg tenker på det hehe (er ikke redd for babyen min jeg)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe - jeg har barn som er på deres alder ;) så dersom vi skal vekk en helg så er det ikke noe problem med hundepass. Guttungen på 17 år synes det er veeeeldig greit å få ha huset for seg selv iblant :)

Ellers skal vi på lengre tur så blir det kennel. Ikke for det at vi drar så mye på turer - det blir mest å være hjemme- Men vi har tre store hunder og det blir bare stress og kav å ha dem med - så de får kose seg hos Torill på kennelen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drar så å si aldri vekk, men jeg har nok av familie som stiller opp hvis jeg skulle trenge det. De har snart hund selv også. :) Mamma er helt tussete etter hunden min, hadde hun fått lov hadde hun kidnappet henne på flekken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Reise bort? Nei, det blir ikke mange turer uten hund. Forrige hunden, Bimbo bedlington, ble nærmest adoptert av mora mi i perioder, men prinsessa er av en litt annen sort. Hun skal på kennel i to uker i sommer. Da er det et år siden sist. Ny kennel for oss, drevet av en Lundqvist-instruktør som kjenner litt til Fibi. Håper det fungerer greit, så vi får oss en sydentur til neste år også. Hvis ikke, reiser vi ikke steder vi ikke kan ta henne med. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er alene med hunden min, og tilbringer veldig mye tid sammen med han... I hverdagen er det svært sjelden jeg finner på noe som ikke inkluderer hunden, i og med at jeg er på jobb hele dagen (han får ofte være med på jobb, men allikevel....)

I helgene har jeg ikke dårlig samvittighet for å dra fra han noen timer om det skulle være nødvendig, men det er vel heller sjelden jeg gjør det.

Jeg er så heldig at jeg har foreldre som mer enn gjerne tar med seg bikkja på hytta en helg om jeg skal noe. Min tante og onkel er også veldig glad i bikkja, og maser stadig om å få passe han. Han har en gang vært på kennel en uke, uten at det var noe traumatisk for han, men tanter/onkler eller foreldre "redder han alltid" om det skulle bli snakk om det igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundepensjonat jeg kjenner til, og stoler på.

Eller familie / venner jeg VET kan ta godt vare på han. Men det er nesten bare et par uker hver sommer det er behov for slikt pass for han, enten er han med, eller så er jeg hjemme :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Vi reiser skjeldent bort begge to, uten at hundene kan være med. Dette er fordi vi er langt mer stedbunde til heimen pga hester. Men når vi en skjelden gang skal ut på utenlandstur uten bil og hunder, så bruker vi Ski hundepensjonat. Dette er tidligere kollegaer og treningskamerater av oss og vi vet at hundene får det sånn som vi ønsker at de skal ha det. Da jeg var singel og bymenneske, byttet jeg hundepass med moren min som også var singel og bymenneske (den gangen), det fungerte fint da, men litt vanskeligere å gjennomføre nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri vært noe sted uten Kaizer ennå. Den første gangen blir sannsynligvis i høst når jeg skal på konsert i Oslo. Jeg har spurt mor om hun kan ha ham, men hun har ikke svart ennå.. Ellers vet jeg ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre. :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er så priviligert å ha hundegale foreldre, så når jeg skal en mnd til tanzania i sommer skal de ha Rex.

Her jeg er nå er det masse folk over alt som har hund selv, enten på skolen eller hjemme, så her er det masse hundepassere om jeg skal bort en natt eller to. For lengre perioder tar jeg han enten med eller avleverer han hos mamma og pappa. Har også en bror med en kjæreste som elsker hund, der har sagt seg villige til å ta Rex et halvt år om jeg drar til Canada på utveksling.

Jeg har vel igrunn vært heldig med hundefol på alle kanter. Neste år skal jeg bo med to hundefolk som gjerne passer bikkja en helg, og ellers har jeg venner både her og der som vi har stående avtale om hundepass med. En kamerat av meg skal til canada i 1,5 år og da er tanken at jeg skal passe hundene hans, og dermed gjør han det for meg også ved behov:)

Gode venner og et fint kontaktnett er bra:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foreldrene mine pleier å ta seg av han, selv om de ikke alltid er heeeelt fornøyde med det. Ellers har jeg en onkel og en annen i familien som elsker hunder, så de kan også spørres. I tillegg en venninne som har hund selv. Problemet er at jeg er veldig kresen på hvem som får passe han, helst vil jeg gjøre det selv hele tiden :) Men er heldigvis ikke så mye borte, så pleier å gå fint.

I sommer må han antakeligvis være noe på hytta sammen med foreldrene mine de dagene jeg jobber, men tror jaggu ikke han klager på det. Han elsker å være der, så da får jeg trøste meg med det siden jeg ikke kan ha han selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor hjemme (så ung er jeg liksom), så om jeg skal bort en helg eller så, kan lille søte bikkjedyr være hjemme med mamma og pappa. Skal alle sammen ut en kveld (sammen eller hver for seg), er det ikke noe problem for henne å være hjemme alene noen timer.

Er det derimot snakk om ferier o.l. så blir det kennelopphold på henne. Det er ikke noe problem, hun trives godt og får være hund og sosial.

Slektninger og venner er ikke aktuelle som Tinkapassere - det har de ikke lyst til, og det respekterer jeg fullt og helt. Dessuten har jeg selv lyst til at hun skal være hos noen som veit åssen man håndterer en hund. Men det hadde sikkert vært fullt mulig å få noen hundefolk (Kjersti, Christine, Stine...) til passe henne en dag eller helg. De er vant til at Tinka tar seg til rette med alt som heter mat...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Nå fylte jeg jo nettop "bare" 15, så bor fortsatt hjemme med foreldre og (snart) hundene mine.

Om jeg skal bort uten hunden så tar foreldrene mine av seg den, selvfølgelig!

Om hele familien skal bort så spør jeg først å fremst venner som kjenner oss, og som jeg veit kommer til å gi han det han trenger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor hjemme med foreldrene mine og broren min. Skal jeg bort har de han. Hvis vi alle skal bort så er han stort sett med, hvis ikke kan søskenbarnet mitt passe han. Egentlig er han stort sett med overalt hvor jeg er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er kjempeflott å tenke gjennom sånne ting, men uansett hvor bra ordning man tror man har så må man nok ta høyde for å holde seg hjemme. Spesielt hvis man er litt kresen på hva slags pass man kan nøye seg med for hunden sin.

Selv skal jeg på 2 ukers ferie til sommeren hvor hun ikke kan være med.. Da skal hun passes på av foreldre og en veninne med egen hund. Resten av ferien skal jeg holde meg i oslo og ta en tur til Kristiansand.. Det er faktisk ganske mange ting hunden kan være med på, og nettop derfor valgte jeg en liten rase (papillon), fordi det går greit å ha henne med stortsett overallt.

Dessuten får hun rabiesvaksine sånn at hun kan være med til EU land i fremtiden. Det koster litt penger, men jeg vil mye heller ha henne med meg enn å sette henne på kennel. eller hos familien for den saks skyld.

Med rabiesvaksine må man regne med et halvt års ventetid fra første vaksine til man kan dra ut av landet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar stortsett bare moren min passe Mikey. Er ekstremt sær på hvem jeg stoler på fordi han kan være veldig vanskelig f.eks. i møte med andre hunder. Min mor har god styring på både 2- og 4beinte uansett art så kan ikke hun passe blir det ikke tur på meg..

Reiser sjeldent bort uten Mikey uansett... Er litt avhengig av go' klumpen min, gitt... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...