Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan ordner du deg med hunden hvis du skal bort?


kelpie

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Jeg har hatt hund tidligere, og må selvsagt ha en ny med tid og stunder, men jeg er veldig opptatt av å være godt forberedt på praktiske, hverdagslige ting denne gangen, som hva jeg gjør dersom jeg skal bort en helg, på ferie etc. da situasjonen min nå er annerledes enn den var med forrige hund.

Derfor er jeg nysgjerrig på hvilke ordninger dere har?

Hvis jeg skal på en vanlig, kortere ferie, kan jeg ha den hos foreldrene mine, som også har hund. Til daglig er jeg imidlertid ikke sikker på hvordan det blir, da det kommer an på hvor jeg bor og hvor mange "hundemennesker" jeg kjenner der. Jeg ser for meg at jeg nesten bør ha et lite nettverk med kjente som er villige til å passe den innimellom, siden jeg ikke er samboer, så det går an å ta et par dager borte.

Hva med dere - spesielt dere som ikke har familie eller andre folk i hus? Er dere med hunden 24/7, eller har dere noen praktiske løsninger så dere også kan ha et visst sosialt liv..? :)

Skrevet

Mamma kan passe hundene over en natt. Men hu vil ikke ha dem lengre.

Ellers har jeg ei venninne som drier kennel. Kan sette hundene der om jeg trenger pass.

Veldig heldig sånn :)

Skrevet

Til nå har vi vært en hel familie, så det har ikke vært det store problemet, men nå skaffer jeg valp og flytter for meg selv til høsten. Er det snakk om en lengre periode, har mamma og pappa sagt seg villige til å passe henne (så sant hun ikke har løpetid, ettersom de sitter igjen med en gammel hannhund) Er det derimot kun en dag eller to, har jeg en onkel og tante i nærheten som nok kan ha henne sammen med sin hund.

Jeg kommer til å trene i klubben når jeg flytter, og blir jo da forhåpentligvis kjent med en del nye, så mulig jeg får noen passe-kontakter der eller på skolen etter hvert også, får se. :)

Skrevet

Skal jeg bort en kveld eller natt, så tar foreldrene mine å passer Mike,men skal jeg bort f.eks en helg med jobben eller noe, så tar oppdretteren å passer han, vi passer for hverandre, så veldig greit sånn. Blitt litt mindre sosialt liv på meg etter jeg fikk hund, men liker ikke å dra bort uten han, syns det er mer koselig å være hjemme sammen han da :rolleyes:

Skrevet

Jeg haater å la noen andre passe Turbo så hvis jeg ikke absolutt MÅ dra noe sted uten å ha han med er han hos tanten min.. eller han skal være hos tanten min for første gang i helgen og jeg gruer meg og er veldig emosjonell om dagen :) sitter med tårer i øynene bare jeg tenker på det hehe (er ikke redd for babyen min jeg)

Skrevet

Hehe - jeg har barn som er på deres alder ;) så dersom vi skal vekk en helg så er det ikke noe problem med hundepass. Guttungen på 17 år synes det er veeeeldig greit å få ha huset for seg selv iblant :)

Ellers skal vi på lengre tur så blir det kennel. Ikke for det at vi drar så mye på turer - det blir mest å være hjemme- Men vi har tre store hunder og det blir bare stress og kav å ha dem med - så de får kose seg hos Torill på kennelen!

Skrevet

Jeg drar så å si aldri vekk, men jeg har nok av familie som stiller opp hvis jeg skulle trenge det. De har snart hund selv også. :) Mamma er helt tussete etter hunden min, hadde hun fått lov hadde hun kidnappet henne på flekken.

Skrevet

Reise bort? Nei, det blir ikke mange turer uten hund. Forrige hunden, Bimbo bedlington, ble nærmest adoptert av mora mi i perioder, men prinsessa er av en litt annen sort. Hun skal på kennel i to uker i sommer. Da er det et år siden sist. Ny kennel for oss, drevet av en Lundqvist-instruktør som kjenner litt til Fibi. Håper det fungerer greit, så vi får oss en sydentur til neste år også. Hvis ikke, reiser vi ikke steder vi ikke kan ta henne med. :)

Skrevet

Jeg er alene med hunden min, og tilbringer veldig mye tid sammen med han... I hverdagen er det svært sjelden jeg finner på noe som ikke inkluderer hunden, i og med at jeg er på jobb hele dagen (han får ofte være med på jobb, men allikevel....)

I helgene har jeg ikke dårlig samvittighet for å dra fra han noen timer om det skulle være nødvendig, men det er vel heller sjelden jeg gjør det.

Jeg er så heldig at jeg har foreldre som mer enn gjerne tar med seg bikkja på hytta en helg om jeg skal noe. Min tante og onkel er også veldig glad i bikkja, og maser stadig om å få passe han. Han har en gang vært på kennel en uke, uten at det var noe traumatisk for han, men tanter/onkler eller foreldre "redder han alltid" om det skulle bli snakk om det igjen...

Skrevet

Hundepensjonat jeg kjenner til, og stoler på.

Eller familie / venner jeg VET kan ta godt vare på han. Men det er nesten bare et par uker hver sommer det er behov for slikt pass for han, enten er han med, eller så er jeg hjemme :)

Skrevet

Mamma kan passe henne over natta.. Hvis jeg skal vere borte lengre kan pappa, tante, mammas veninne og "eieren" (jeg er forvert).. Så jeg har fler og spørre..

Guest Gråtass
Skrevet

Vi reiser skjeldent bort begge to, uten at hundene kan være med. Dette er fordi vi er langt mer stedbunde til heimen pga hester. Men når vi en skjelden gang skal ut på utenlandstur uten bil og hunder, så bruker vi Ski hundepensjonat. Dette er tidligere kollegaer og treningskamerater av oss og vi vet at hundene får det sånn som vi ønsker at de skal ha det. Da jeg var singel og bymenneske, byttet jeg hundepass med moren min som også var singel og bymenneske (den gangen), det fungerte fint da, men litt vanskeligere å gjennomføre nå...

Skrevet

Jeg har aldri vært noe sted uten Kaizer ennå. Den første gangen blir sannsynligvis i høst når jeg skal på konsert i Oslo. Jeg har spurt mor om hun kan ha ham, men hun har ikke svart ennå.. Ellers vet jeg ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre. :unsure:

Skrevet

jeg er så priviligert å ha hundegale foreldre, så når jeg skal en mnd til tanzania i sommer skal de ha Rex.

Her jeg er nå er det masse folk over alt som har hund selv, enten på skolen eller hjemme, så her er det masse hundepassere om jeg skal bort en natt eller to. For lengre perioder tar jeg han enten med eller avleverer han hos mamma og pappa. Har også en bror med en kjæreste som elsker hund, der har sagt seg villige til å ta Rex et halvt år om jeg drar til Canada på utveksling.

Jeg har vel igrunn vært heldig med hundefol på alle kanter. Neste år skal jeg bo med to hundefolk som gjerne passer bikkja en helg, og ellers har jeg venner både her og der som vi har stående avtale om hundepass med. En kamerat av meg skal til canada i 1,5 år og da er tanken at jeg skal passe hundene hans, og dermed gjør han det for meg også ved behov:)

Gode venner og et fint kontaktnett er bra:)

Skrevet

Foreldrene mine pleier å ta seg av han, selv om de ikke alltid er heeeelt fornøyde med det. Ellers har jeg en onkel og en annen i familien som elsker hunder, så de kan også spørres. I tillegg en venninne som har hund selv. Problemet er at jeg er veldig kresen på hvem som får passe han, helst vil jeg gjøre det selv hele tiden :) Men er heldigvis ikke så mye borte, så pleier å gå fint.

I sommer må han antakeligvis være noe på hytta sammen med foreldrene mine de dagene jeg jobber, men tror jaggu ikke han klager på det. Han elsker å være der, så da får jeg trøste meg med det siden jeg ikke kan ha han selv.

Skrevet

Jeg bor hjemme (så ung er jeg liksom), så om jeg skal bort en helg eller så, kan lille søte bikkjedyr være hjemme med mamma og pappa. Skal alle sammen ut en kveld (sammen eller hver for seg), er det ikke noe problem for henne å være hjemme alene noen timer.

Er det derimot snakk om ferier o.l. så blir det kennelopphold på henne. Det er ikke noe problem, hun trives godt og får være hund og sosial.

Slektninger og venner er ikke aktuelle som Tinkapassere - det har de ikke lyst til, og det respekterer jeg fullt og helt. Dessuten har jeg selv lyst til at hun skal være hos noen som veit åssen man håndterer en hund. Men det hadde sikkert vært fullt mulig å få noen hundefolk (Kjersti, Christine, Stine...) til passe henne en dag eller helg. De er vant til at Tinka tar seg til rette med alt som heter mat...

Guest Christine
Skrevet

Nå fylte jeg jo nettop "bare" 15, så bor fortsatt hjemme med foreldre og (snart) hundene mine.

Om jeg skal bort uten hunden så tar foreldrene mine av seg den, selvfølgelig!

Om hele familien skal bort så spør jeg først å fremst venner som kjenner oss, og som jeg veit kommer til å gi han det han trenger :)

Skrevet

Jeg bor hjemme med foreldrene mine og broren min. Skal jeg bort har de han. Hvis vi alle skal bort så er han stort sett med, hvis ikke kan søskenbarnet mitt passe han. Egentlig er han stort sett med overalt hvor jeg er.

Skrevet

Syns det er kjempeflott å tenke gjennom sånne ting, men uansett hvor bra ordning man tror man har så må man nok ta høyde for å holde seg hjemme. Spesielt hvis man er litt kresen på hva slags pass man kan nøye seg med for hunden sin.

Selv skal jeg på 2 ukers ferie til sommeren hvor hun ikke kan være med.. Da skal hun passes på av foreldre og en veninne med egen hund. Resten av ferien skal jeg holde meg i oslo og ta en tur til Kristiansand.. Det er faktisk ganske mange ting hunden kan være med på, og nettop derfor valgte jeg en liten rase (papillon), fordi det går greit å ha henne med stortsett overallt.

Dessuten får hun rabiesvaksine sånn at hun kan være med til EU land i fremtiden. Det koster litt penger, men jeg vil mye heller ha henne med meg enn å sette henne på kennel. eller hos familien for den saks skyld.

Med rabiesvaksine må man regne med et halvt års ventetid fra første vaksine til man kan dra ut av landet...

Skrevet

Jeg lar stortsett bare moren min passe Mikey. Er ekstremt sær på hvem jeg stoler på fordi han kan være veldig vanskelig f.eks. i møte med andre hunder. Min mor har god styring på både 2- og 4beinte uansett art så kan ikke hun passe blir det ikke tur på meg..

Reiser sjeldent bort uten Mikey uansett... Er litt avhengig av go' klumpen min, gitt... :)

Guest Maritus
Skrevet

Mormor og Onkel passer gledelig Vesla ett par dager eller en uke! Det er sånn vi gjør det :)

Skrevet
Enten tar jeg med hunden bort, eller så blir jeg hjemme. Lite sosialt liv på meg uten at jeg har med hunden.

Sånn er det her å :)

Men mamma kan passe de innimellom, men ikke mer enn en natt! Og helst ikke over natta..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...