Gå til innhold
Hundesonen.no

Leve for jobben


JailyTina

Recommended Posts

Skrevet

Vil du si at du lever for jobben, eller at du jobber for å leve?

Jeg skal innrømme at jeg er ganske ny i arbeidslivet, tross alt bare noen få år siden videregående, men jeg har inntrykk av at det i dagens samfunn forventes at du skal jobbe r*** av deg hver dag og gjerne også i helger og på helligdager. Har diskutert dette med flere og ble nysgjerrig på hva dere her inne mener. Jobbe for å leve eller leve for jobben?

Personlig er ikke jeg veldig begeistret for den trenden. Jeg har ikke lyst til å bruke hele livet til kun jobbing, men også ha muligheten til å ha hobbyer som tar opp mye tid. F.eks. hundehold som tross alt krever endel tid hver dag. Jeg vil nok si at jeg jobber for å leve...

(Nå har jeg også valgt en av de "verste" bransjene sånn sett, siden IT-drifting ikke alltid er en 8-16 jobb.)

Skrevet

Jeg jobber vel for å leve vil jeg si. Nå har ikke jeg jobbet mer enn 2 år, men alltid hatt deltidsjobb etter skolen nesten hver dag siden jeg ble 13 år.

Jeg trives veldig godt her på jobben, har veldig fin arbeidstid, mange hyggelige folk. Og har jo selvfølgelig begynt å intressere meg for hva jobben min gjør. Men hadde jeg jobbet med dyr, så hadde jeg kanskje yti endel ekstra og virkelig interessert meg for yrket mitt. Men jeg er bare 22 år, og kommer sikkert til å ha andre jobber videre i livet.

Skrevet

Litt begge deler egentlig.. Lever for jobben på den måten at eg yter det eg kan (og litt til..) og så jobber eg for å leve... Greit å få lønn da.

Må og seie at vi er en sammensveiset gjeng på jobben og har det kjempeskøy i lag! Samtidig så har eg nok fri til å dyrke hobbyen min som selvfølgelig er hund. :wub:

Skrevet
Litt begge deler egentlig.. Lever for jobben på den måten at eg yter det eg kan (og litt til..) og så jobber eg for å leve... Greit å få lønn da.

Lønna er kjekk å få ja! :) Men jeg føler ikke noe behov for å jobbe mer eller mindre hver helg, overtid hver dag og de fleste helligdager i tillegg. Det er sånn "normen" er her jeg jobber nå. Riktig nok er jeg bare innleid frem til juli og det tror jeg jeg er glad for med tanke på hvor sinnsykt mange overtidsstimer de fleste her har... :wub:

Skrevet

Er vel litt begge deler?

Det gjør noe med selvfølelsen å kunne få jobbe hver dag, ha noe å gå til, bety en forskjell, forhåpentligvis få brukt noen av sine talenter og få utrettet noe - eller omvendt - å ikke være i stand til å gjøre det - dette ser man hvert fall etterpå, hehe.

En balansegang er nok lurt - liten vits i å tjene 'millioner' om man aldri har tid til å slappe av og bruke dem?

Skrevet

Greia er vel å finne en jobb som du trives så godt i at du hadde gått dit selv om du ikke fikk lønn!? :wub: Det hadde vært noe det...

Skrevet

Har gått masse på skole og har bare hatt noen deltids jobber, men nå har jeg fått fast stilling (100%) og gleder meg til å jobbe der :wub: Tjener veldig greit og arbeids tiden er og veldig bra.. Syns man skal trivest i jobben så jeg vil si begge deler :)

Skrevet

Jeg er lærer og rådgiver og opplever at det er veldig meningsfylt å jobbe med elevene mine, som er minoritetsspråklige unge mennesker. Føler at jeg kan utgjøre en forskjell for dem hvis jeg gjør en god jobb. Jeg kan godt jobbe masse i perioder hvis jeg vet at det dermed blir mindre å gjøre senere. Rektor på skolen min gav meg for eksempel barselpermisjon den dagen jeg fikk lille Symra! Hun vet nemlig at jeg har mye å gjøre i perioder.

Samtidig er fritiden min veldig viktig for meg. Jeg gleder meg for eksempel veldig til lærersommerferien som snart begynner. Gjett hvem som skal kose seg med bissevovvene sine da! :wub:

Både jobben og fritiden kan være med på å gjøre livet rikt (for å si det litt klisjéaktig), bare man finner balansen.

Skrevet

Foreløpig jobber jeg for å leve, men målet er å finne seg en jobb som jeg kan trives kjempegodt i og glede meg til å gå til hver dag.

Det er som jeg leste en plass:

"Jobb som om du ikke skulle trengt pengene"

det er min drøm :)

Skrevet

Jobber for lønnen...

Forrige jobben var for det meste bare i helger og på helligdager (vakter andre ikke vil ha), dette for å klore til meg nok arbeidstimer til en lønning på mere en 4siffre...

Men dette er nå snudd på hodet, med ny jobb så jobber jeg 07-15 med mulighet til overtid, noe det også blir noen timer av hver uke... Kommer naturlig med jobben at man avslutter projektet når man er ferdig og ikke fordi klokken er så å så masse...

Som ung & skal etablere seg med hus & familie har man masse utgifter, å de må dekkes med penger, å penger får man kun ved å jobbe...

Så riktig utsagn blir vel å jobbe for å leve... Ingen jobb ingen penger...

Å leve for å jobbe høres litt mere tragisk ut i mine ører...

Men noen har en slik jobb at de lever for å jobbe da jobben er lidenskapen...

Som jeampi sier, å ha en jobb man ikke oppfatter som en jobb... Tror det er få som har dette...

Skrevet

Neste år er jeg ferdig som Fysioterapaut for hunder og jeg VET at jeg kommer til å ELSKE å jobbe med nettopp dette, så jeg kommer nok til å være mye på jobben iom at jeg også må jobbe meg opp et godt rykte også.

Det positive med dette yrket er at jeg får jobbet med dyr og skader som jeg er veldig interessert i og Chicka kan være med meg på jobbe hver dag, ikke noe minus det heller ;)

Men før har jeg jobbet for å leve, jeg er mer glad i livet mitt sammen venner, familie og dyrene, det betyr hele verden for meg :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...