Gå til innhold
Hundesonen.no

Leve for jobben


JailyTina

Recommended Posts

Skrevet

Vil du si at du lever for jobben, eller at du jobber for å leve?

Jeg skal innrømme at jeg er ganske ny i arbeidslivet, tross alt bare noen få år siden videregående, men jeg har inntrykk av at det i dagens samfunn forventes at du skal jobbe r*** av deg hver dag og gjerne også i helger og på helligdager. Har diskutert dette med flere og ble nysgjerrig på hva dere her inne mener. Jobbe for å leve eller leve for jobben?

Personlig er ikke jeg veldig begeistret for den trenden. Jeg har ikke lyst til å bruke hele livet til kun jobbing, men også ha muligheten til å ha hobbyer som tar opp mye tid. F.eks. hundehold som tross alt krever endel tid hver dag. Jeg vil nok si at jeg jobber for å leve...

(Nå har jeg også valgt en av de "verste" bransjene sånn sett, siden IT-drifting ikke alltid er en 8-16 jobb.)

Skrevet

Jeg jobber vel for å leve vil jeg si. Nå har ikke jeg jobbet mer enn 2 år, men alltid hatt deltidsjobb etter skolen nesten hver dag siden jeg ble 13 år.

Jeg trives veldig godt her på jobben, har veldig fin arbeidstid, mange hyggelige folk. Og har jo selvfølgelig begynt å intressere meg for hva jobben min gjør. Men hadde jeg jobbet med dyr, så hadde jeg kanskje yti endel ekstra og virkelig interessert meg for yrket mitt. Men jeg er bare 22 år, og kommer sikkert til å ha andre jobber videre i livet.

Skrevet

Litt begge deler egentlig.. Lever for jobben på den måten at eg yter det eg kan (og litt til..) og så jobber eg for å leve... Greit å få lønn da.

Må og seie at vi er en sammensveiset gjeng på jobben og har det kjempeskøy i lag! Samtidig så har eg nok fri til å dyrke hobbyen min som selvfølgelig er hund. :wub:

Skrevet
Litt begge deler egentlig.. Lever for jobben på den måten at eg yter det eg kan (og litt til..) og så jobber eg for å leve... Greit å få lønn da.

Lønna er kjekk å få ja! :) Men jeg føler ikke noe behov for å jobbe mer eller mindre hver helg, overtid hver dag og de fleste helligdager i tillegg. Det er sånn "normen" er her jeg jobber nå. Riktig nok er jeg bare innleid frem til juli og det tror jeg jeg er glad for med tanke på hvor sinnsykt mange overtidsstimer de fleste her har... :wub:

Skrevet

Er vel litt begge deler?

Det gjør noe med selvfølelsen å kunne få jobbe hver dag, ha noe å gå til, bety en forskjell, forhåpentligvis få brukt noen av sine talenter og få utrettet noe - eller omvendt - å ikke være i stand til å gjøre det - dette ser man hvert fall etterpå, hehe.

En balansegang er nok lurt - liten vits i å tjene 'millioner' om man aldri har tid til å slappe av og bruke dem?

Skrevet

Greia er vel å finne en jobb som du trives så godt i at du hadde gått dit selv om du ikke fikk lønn!? :wub: Det hadde vært noe det...

Skrevet

Har gått masse på skole og har bare hatt noen deltids jobber, men nå har jeg fått fast stilling (100%) og gleder meg til å jobbe der :wub: Tjener veldig greit og arbeids tiden er og veldig bra.. Syns man skal trivest i jobben så jeg vil si begge deler :)

Skrevet

Jeg er lærer og rådgiver og opplever at det er veldig meningsfylt å jobbe med elevene mine, som er minoritetsspråklige unge mennesker. Føler at jeg kan utgjøre en forskjell for dem hvis jeg gjør en god jobb. Jeg kan godt jobbe masse i perioder hvis jeg vet at det dermed blir mindre å gjøre senere. Rektor på skolen min gav meg for eksempel barselpermisjon den dagen jeg fikk lille Symra! Hun vet nemlig at jeg har mye å gjøre i perioder.

Samtidig er fritiden min veldig viktig for meg. Jeg gleder meg for eksempel veldig til lærersommerferien som snart begynner. Gjett hvem som skal kose seg med bissevovvene sine da! :wub:

Både jobben og fritiden kan være med på å gjøre livet rikt (for å si det litt klisjéaktig), bare man finner balansen.

Skrevet

Foreløpig jobber jeg for å leve, men målet er å finne seg en jobb som jeg kan trives kjempegodt i og glede meg til å gå til hver dag.

Det er som jeg leste en plass:

"Jobb som om du ikke skulle trengt pengene"

det er min drøm :)

Skrevet

Jobber for lønnen...

Forrige jobben var for det meste bare i helger og på helligdager (vakter andre ikke vil ha), dette for å klore til meg nok arbeidstimer til en lønning på mere en 4siffre...

Men dette er nå snudd på hodet, med ny jobb så jobber jeg 07-15 med mulighet til overtid, noe det også blir noen timer av hver uke... Kommer naturlig med jobben at man avslutter projektet når man er ferdig og ikke fordi klokken er så å så masse...

Som ung & skal etablere seg med hus & familie har man masse utgifter, å de må dekkes med penger, å penger får man kun ved å jobbe...

Så riktig utsagn blir vel å jobbe for å leve... Ingen jobb ingen penger...

Å leve for å jobbe høres litt mere tragisk ut i mine ører...

Men noen har en slik jobb at de lever for å jobbe da jobben er lidenskapen...

Som jeampi sier, å ha en jobb man ikke oppfatter som en jobb... Tror det er få som har dette...

Skrevet

Neste år er jeg ferdig som Fysioterapaut for hunder og jeg VET at jeg kommer til å ELSKE å jobbe med nettopp dette, så jeg kommer nok til å være mye på jobben iom at jeg også må jobbe meg opp et godt rykte også.

Det positive med dette yrket er at jeg får jobbet med dyr og skader som jeg er veldig interessert i og Chicka kan være med meg på jobbe hver dag, ikke noe minus det heller ;)

Men før har jeg jobbet for å leve, jeg er mer glad i livet mitt sammen venner, familie og dyrene, det betyr hele verden for meg :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...