Gå til innhold
Hundesonen.no

Leve for jobben


JailyTina

Recommended Posts

Skrevet

Vil du si at du lever for jobben, eller at du jobber for å leve?

Jeg skal innrømme at jeg er ganske ny i arbeidslivet, tross alt bare noen få år siden videregående, men jeg har inntrykk av at det i dagens samfunn forventes at du skal jobbe r*** av deg hver dag og gjerne også i helger og på helligdager. Har diskutert dette med flere og ble nysgjerrig på hva dere her inne mener. Jobbe for å leve eller leve for jobben?

Personlig er ikke jeg veldig begeistret for den trenden. Jeg har ikke lyst til å bruke hele livet til kun jobbing, men også ha muligheten til å ha hobbyer som tar opp mye tid. F.eks. hundehold som tross alt krever endel tid hver dag. Jeg vil nok si at jeg jobber for å leve...

(Nå har jeg også valgt en av de "verste" bransjene sånn sett, siden IT-drifting ikke alltid er en 8-16 jobb.)

Skrevet

Jeg jobber vel for å leve vil jeg si. Nå har ikke jeg jobbet mer enn 2 år, men alltid hatt deltidsjobb etter skolen nesten hver dag siden jeg ble 13 år.

Jeg trives veldig godt her på jobben, har veldig fin arbeidstid, mange hyggelige folk. Og har jo selvfølgelig begynt å intressere meg for hva jobben min gjør. Men hadde jeg jobbet med dyr, så hadde jeg kanskje yti endel ekstra og virkelig interessert meg for yrket mitt. Men jeg er bare 22 år, og kommer sikkert til å ha andre jobber videre i livet.

Skrevet

Litt begge deler egentlig.. Lever for jobben på den måten at eg yter det eg kan (og litt til..) og så jobber eg for å leve... Greit å få lønn da.

Må og seie at vi er en sammensveiset gjeng på jobben og har det kjempeskøy i lag! Samtidig så har eg nok fri til å dyrke hobbyen min som selvfølgelig er hund. :wub:

Skrevet
Litt begge deler egentlig.. Lever for jobben på den måten at eg yter det eg kan (og litt til..) og så jobber eg for å leve... Greit å få lønn da.

Lønna er kjekk å få ja! :) Men jeg føler ikke noe behov for å jobbe mer eller mindre hver helg, overtid hver dag og de fleste helligdager i tillegg. Det er sånn "normen" er her jeg jobber nå. Riktig nok er jeg bare innleid frem til juli og det tror jeg jeg er glad for med tanke på hvor sinnsykt mange overtidsstimer de fleste her har... :wub:

Skrevet

Er vel litt begge deler?

Det gjør noe med selvfølelsen å kunne få jobbe hver dag, ha noe å gå til, bety en forskjell, forhåpentligvis få brukt noen av sine talenter og få utrettet noe - eller omvendt - å ikke være i stand til å gjøre det - dette ser man hvert fall etterpå, hehe.

En balansegang er nok lurt - liten vits i å tjene 'millioner' om man aldri har tid til å slappe av og bruke dem?

Skrevet

Greia er vel å finne en jobb som du trives så godt i at du hadde gått dit selv om du ikke fikk lønn!? :wub: Det hadde vært noe det...

Skrevet

Har gått masse på skole og har bare hatt noen deltids jobber, men nå har jeg fått fast stilling (100%) og gleder meg til å jobbe der :wub: Tjener veldig greit og arbeids tiden er og veldig bra.. Syns man skal trivest i jobben så jeg vil si begge deler :)

Skrevet

Jeg er lærer og rådgiver og opplever at det er veldig meningsfylt å jobbe med elevene mine, som er minoritetsspråklige unge mennesker. Føler at jeg kan utgjøre en forskjell for dem hvis jeg gjør en god jobb. Jeg kan godt jobbe masse i perioder hvis jeg vet at det dermed blir mindre å gjøre senere. Rektor på skolen min gav meg for eksempel barselpermisjon den dagen jeg fikk lille Symra! Hun vet nemlig at jeg har mye å gjøre i perioder.

Samtidig er fritiden min veldig viktig for meg. Jeg gleder meg for eksempel veldig til lærersommerferien som snart begynner. Gjett hvem som skal kose seg med bissevovvene sine da! :wub:

Både jobben og fritiden kan være med på å gjøre livet rikt (for å si det litt klisjéaktig), bare man finner balansen.

Skrevet

Foreløpig jobber jeg for å leve, men målet er å finne seg en jobb som jeg kan trives kjempegodt i og glede meg til å gå til hver dag.

Det er som jeg leste en plass:

"Jobb som om du ikke skulle trengt pengene"

det er min drøm :)

Skrevet

Jobber for lønnen...

Forrige jobben var for det meste bare i helger og på helligdager (vakter andre ikke vil ha), dette for å klore til meg nok arbeidstimer til en lønning på mere en 4siffre...

Men dette er nå snudd på hodet, med ny jobb så jobber jeg 07-15 med mulighet til overtid, noe det også blir noen timer av hver uke... Kommer naturlig med jobben at man avslutter projektet når man er ferdig og ikke fordi klokken er så å så masse...

Som ung & skal etablere seg med hus & familie har man masse utgifter, å de må dekkes med penger, å penger får man kun ved å jobbe...

Så riktig utsagn blir vel å jobbe for å leve... Ingen jobb ingen penger...

Å leve for å jobbe høres litt mere tragisk ut i mine ører...

Men noen har en slik jobb at de lever for å jobbe da jobben er lidenskapen...

Som jeampi sier, å ha en jobb man ikke oppfatter som en jobb... Tror det er få som har dette...

Skrevet

Neste år er jeg ferdig som Fysioterapaut for hunder og jeg VET at jeg kommer til å ELSKE å jobbe med nettopp dette, så jeg kommer nok til å være mye på jobben iom at jeg også må jobbe meg opp et godt rykte også.

Det positive med dette yrket er at jeg får jobbet med dyr og skader som jeg er veldig interessert i og Chicka kan være med meg på jobbe hver dag, ikke noe minus det heller ;)

Men før har jeg jobbet for å leve, jeg er mer glad i livet mitt sammen venner, familie og dyrene, det betyr hele verden for meg :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...