Gå til innhold
Hundesonen.no

Leve for jobben


JailyTina

Recommended Posts

Skrevet

Vil du si at du lever for jobben, eller at du jobber for å leve?

Jeg skal innrømme at jeg er ganske ny i arbeidslivet, tross alt bare noen få år siden videregående, men jeg har inntrykk av at det i dagens samfunn forventes at du skal jobbe r*** av deg hver dag og gjerne også i helger og på helligdager. Har diskutert dette med flere og ble nysgjerrig på hva dere her inne mener. Jobbe for å leve eller leve for jobben?

Personlig er ikke jeg veldig begeistret for den trenden. Jeg har ikke lyst til å bruke hele livet til kun jobbing, men også ha muligheten til å ha hobbyer som tar opp mye tid. F.eks. hundehold som tross alt krever endel tid hver dag. Jeg vil nok si at jeg jobber for å leve...

(Nå har jeg også valgt en av de "verste" bransjene sånn sett, siden IT-drifting ikke alltid er en 8-16 jobb.)

Skrevet

Jeg jobber vel for å leve vil jeg si. Nå har ikke jeg jobbet mer enn 2 år, men alltid hatt deltidsjobb etter skolen nesten hver dag siden jeg ble 13 år.

Jeg trives veldig godt her på jobben, har veldig fin arbeidstid, mange hyggelige folk. Og har jo selvfølgelig begynt å intressere meg for hva jobben min gjør. Men hadde jeg jobbet med dyr, så hadde jeg kanskje yti endel ekstra og virkelig interessert meg for yrket mitt. Men jeg er bare 22 år, og kommer sikkert til å ha andre jobber videre i livet.

Skrevet

Litt begge deler egentlig.. Lever for jobben på den måten at eg yter det eg kan (og litt til..) og så jobber eg for å leve... Greit å få lønn da.

Må og seie at vi er en sammensveiset gjeng på jobben og har det kjempeskøy i lag! Samtidig så har eg nok fri til å dyrke hobbyen min som selvfølgelig er hund. :wub:

Skrevet
Litt begge deler egentlig.. Lever for jobben på den måten at eg yter det eg kan (og litt til..) og så jobber eg for å leve... Greit å få lønn da.

Lønna er kjekk å få ja! :) Men jeg føler ikke noe behov for å jobbe mer eller mindre hver helg, overtid hver dag og de fleste helligdager i tillegg. Det er sånn "normen" er her jeg jobber nå. Riktig nok er jeg bare innleid frem til juli og det tror jeg jeg er glad for med tanke på hvor sinnsykt mange overtidsstimer de fleste her har... :wub:

Skrevet

Er vel litt begge deler?

Det gjør noe med selvfølelsen å kunne få jobbe hver dag, ha noe å gå til, bety en forskjell, forhåpentligvis få brukt noen av sine talenter og få utrettet noe - eller omvendt - å ikke være i stand til å gjøre det - dette ser man hvert fall etterpå, hehe.

En balansegang er nok lurt - liten vits i å tjene 'millioner' om man aldri har tid til å slappe av og bruke dem?

Skrevet

Greia er vel å finne en jobb som du trives så godt i at du hadde gått dit selv om du ikke fikk lønn!? :wub: Det hadde vært noe det...

Skrevet

Har gått masse på skole og har bare hatt noen deltids jobber, men nå har jeg fått fast stilling (100%) og gleder meg til å jobbe der :wub: Tjener veldig greit og arbeids tiden er og veldig bra.. Syns man skal trivest i jobben så jeg vil si begge deler :)

Skrevet

Jeg er lærer og rådgiver og opplever at det er veldig meningsfylt å jobbe med elevene mine, som er minoritetsspråklige unge mennesker. Føler at jeg kan utgjøre en forskjell for dem hvis jeg gjør en god jobb. Jeg kan godt jobbe masse i perioder hvis jeg vet at det dermed blir mindre å gjøre senere. Rektor på skolen min gav meg for eksempel barselpermisjon den dagen jeg fikk lille Symra! Hun vet nemlig at jeg har mye å gjøre i perioder.

Samtidig er fritiden min veldig viktig for meg. Jeg gleder meg for eksempel veldig til lærersommerferien som snart begynner. Gjett hvem som skal kose seg med bissevovvene sine da! :wub:

Både jobben og fritiden kan være med på å gjøre livet rikt (for å si det litt klisjéaktig), bare man finner balansen.

Skrevet

Foreløpig jobber jeg for å leve, men målet er å finne seg en jobb som jeg kan trives kjempegodt i og glede meg til å gå til hver dag.

Det er som jeg leste en plass:

"Jobb som om du ikke skulle trengt pengene"

det er min drøm :)

Skrevet

Jobber for lønnen...

Forrige jobben var for det meste bare i helger og på helligdager (vakter andre ikke vil ha), dette for å klore til meg nok arbeidstimer til en lønning på mere en 4siffre...

Men dette er nå snudd på hodet, med ny jobb så jobber jeg 07-15 med mulighet til overtid, noe det også blir noen timer av hver uke... Kommer naturlig med jobben at man avslutter projektet når man er ferdig og ikke fordi klokken er så å så masse...

Som ung & skal etablere seg med hus & familie har man masse utgifter, å de må dekkes med penger, å penger får man kun ved å jobbe...

Så riktig utsagn blir vel å jobbe for å leve... Ingen jobb ingen penger...

Å leve for å jobbe høres litt mere tragisk ut i mine ører...

Men noen har en slik jobb at de lever for å jobbe da jobben er lidenskapen...

Som jeampi sier, å ha en jobb man ikke oppfatter som en jobb... Tror det er få som har dette...

Skrevet

Neste år er jeg ferdig som Fysioterapaut for hunder og jeg VET at jeg kommer til å ELSKE å jobbe med nettopp dette, så jeg kommer nok til å være mye på jobben iom at jeg også må jobbe meg opp et godt rykte også.

Det positive med dette yrket er at jeg får jobbet med dyr og skader som jeg er veldig interessert i og Chicka kan være med meg på jobbe hver dag, ikke noe minus det heller ;)

Men før har jeg jobbet for å leve, jeg er mer glad i livet mitt sammen venner, familie og dyrene, det betyr hele verden for meg :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...