Gå til innhold
Hundesonen.no

10 mnd gammel valp drektig!


Wicked Sister

Recommended Posts

Idag på skolen fikk jeg vite at "venninna" mi sin hund på 10 mnd skulle ha valper! Det er en engelsk springer spaniel. Den hadde tjuvparret seg med den andre hunden i huset, fordi "de ikke skjønte at valpen hadde fått løpetid".

Vel tilbake til valpene - den stakkars hunden skal få valper på lørdag. Mitt spørsmål er vel egentlig, går sånne ting bra? Klarer en 10 mnd gammel hund å oppdra 8 valper?

Man får vel ikke registert sånne valper? Og blir de da ansett som blandingshunder?

Jeg har på følelsen at det kan bli flere sånne kull i det huset...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er selvsagt helt katastrofe! Men hvis jeg til nød skal kunne ta eierene i forsvar er det jo slik at det er en del hunder det er valdig vanskelig å merke løpetida på. I Amiras siste løpetid var det ikke en eneste blodflekk å se og hun oppførte seg normalt (kanskje noe mer energisk). Måten jeg merket det på var at hannhunden hjemme ble ganske gal!

Jeg vet om en bc som fikk 4 hvalper (tror det var 4). Hun var 10 mnd gammel og frisk som bare det(før og etter fødsel). Valpene ble ikke registrert, men er renrasede og gode gjetere. Friske og fine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fryktelig, selvsagt.

Men slikt som det der går forbausende bra, som regel.. Jo yngre tispa er jo lettere fødsel får de som regel. Og instinktene som tilsier tispen å fôre, varme og vaske valpene kan også helt utmerket fungere akkurat som de skal.

Det finnes utallige eksempler på valper som får valper - selv kjenner jeg en som hadde to kullsøsken (små terriere) som parret seg når de var 6-7 mnd gamle. De fikk et stort kull, valpene ble registrert og vokste opp til helt normale hunder (etter hva jeg har hørt).

Min am.cocker var bare 6-7 mnd gammel når jeg fikk et beardiskull. Moren til valpene syntes det var en fabelaktig idè at cockeren tok alt det ekle og kjedelige stellet (vaske, spise bærsj og sånn) - så kunne hun selv konsentrere seg på å fôre dem, når hun gadd. De valpene trodde at de var am.cockere, og gjennom hele livet ble de sånn småtussete når de så små hvite hunder...

Men tilbake til poenget, så var cockeren superflink med dem, og hadde en orden i den valpekassen som ingen av beardisene mine noensinne har giddet før eller etter. Og hun var sammen med dem HELE tiden - helt til "mor" kom, da fikk mor være der den tiden hun ville, og vips var lille cocker-dyret tilbake i kassen når mor gikk.

Vet ikke helt med registreringen, da. Om NKK har noen absolutt regel for nedre aldersgrense for en tispe å ha valper. Men eierne burde jo ha vært såpass oppegående at de kanskje merket noe, og fikk tatt en abort, da.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er det katastrofe, men det kan faktisk gå bra. Oppdretteren av min hund (som forøvrig er seriøs) hadde en tispe på rundt året, og hennes første løpetid var usynlig, de merket ingenting på hannhundene heller. Endte med en liten tjuvparring og et ganske stort kull, men hun hadde ingen problemer med verken fødsel, morsrollen eller helse etterpå.

Dette betyr jo ikke at det er greit at så unge hunder får valper, absolutt ikke. Men et lyspunkt er i hvert fall at hvis det først skjer, så går det som regel helt fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

NKK's etiske retningslinjer, pkt. 5:

5. Følge god kynologisk skikk i avlsarbeidet. Dette innebærer blant annet at tispen ikke bør pares før tidligst 2. løpetid eller senere i henhold til den aktuelle raseklubbens anbefaling, ikke avle for tett eller ha for mange kull på samme tispe. Hvorvidt en tispe kan pares på 2 påfølgende løpetider, vil være avhengig av alder, kondisjon, antall valper og løpetidsintervall. Dersom en tispe har 2 kull i løpet av ett år, bør den ha minst ett års pause før neste valpekull fødes.

Disse sier altså at man tidligst skal parre ved 2. løpetid. Om tispa nå er 10 mnd, vil det si at hun ble parret ved ca 8 mnd, og da tviler jeg strekt på at dette var hennes andre løpetid.

Såpass unge tisper er hverken fysisk eller psykisk klare for selv å få valper. På tross av dette pleier det -utrolig nok- ofte å gå greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Dette er jo ingen heldig situasjon, og kanskje bør familien etter dette kullet vurdere å kastrere eller sterilisere en av hundene slik at det ikke skjer igjen......

Når det er sagt, det går sikkert helt fint. Instinkter er instinkter

Ad registrering. NKK sine etiske retningslinjer for avl, er akkurat det RETNINGSLINJER, det vil ikke være problematisk å registrere valpene i NKK, det er bare så sende med en forklaring på hvorfor osv. Såfremt man har papirer på både mor og far og ellers fyller kravene til registrering av valper.

Eksempelvis så skal jo springere øyenlyses og også HD røntges tror jeg - så da får de ta det etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det ikke er kommet nye regler... En får ikke registrert kull hvor ikke begge foreldredyr er HDrøntget :) Så de blir ikke registrert hos NKK før dette skjer.

Det du siger her er rigtigt for nogen racer (bl.a. setter), men der er ikke noget krav om kendt HD-status for springere for registrering i NKK.

http://www.nkk.no/cmnkk/file/download/file...striksjoner.pdf

fætter Vims

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...