Gå til innhold
Hundesonen.no

10 mnd gammel valp drektig!


Wicked Sister

Recommended Posts

Idag på skolen fikk jeg vite at "venninna" mi sin hund på 10 mnd skulle ha valper! Det er en engelsk springer spaniel. Den hadde tjuvparret seg med den andre hunden i huset, fordi "de ikke skjønte at valpen hadde fått løpetid".

Vel tilbake til valpene - den stakkars hunden skal få valper på lørdag. Mitt spørsmål er vel egentlig, går sånne ting bra? Klarer en 10 mnd gammel hund å oppdra 8 valper?

Man får vel ikke registert sånne valper? Og blir de da ansett som blandingshunder?

Jeg har på følelsen at det kan bli flere sånne kull i det huset...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er selvsagt helt katastrofe! Men hvis jeg til nød skal kunne ta eierene i forsvar er det jo slik at det er en del hunder det er valdig vanskelig å merke løpetida på. I Amiras siste løpetid var det ikke en eneste blodflekk å se og hun oppførte seg normalt (kanskje noe mer energisk). Måten jeg merket det på var at hannhunden hjemme ble ganske gal!

Jeg vet om en bc som fikk 4 hvalper (tror det var 4). Hun var 10 mnd gammel og frisk som bare det(før og etter fødsel). Valpene ble ikke registrert, men er renrasede og gode gjetere. Friske og fine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fryktelig, selvsagt.

Men slikt som det der går forbausende bra, som regel.. Jo yngre tispa er jo lettere fødsel får de som regel. Og instinktene som tilsier tispen å fôre, varme og vaske valpene kan også helt utmerket fungere akkurat som de skal.

Det finnes utallige eksempler på valper som får valper - selv kjenner jeg en som hadde to kullsøsken (små terriere) som parret seg når de var 6-7 mnd gamle. De fikk et stort kull, valpene ble registrert og vokste opp til helt normale hunder (etter hva jeg har hørt).

Min am.cocker var bare 6-7 mnd gammel når jeg fikk et beardiskull. Moren til valpene syntes det var en fabelaktig idè at cockeren tok alt det ekle og kjedelige stellet (vaske, spise bærsj og sånn) - så kunne hun selv konsentrere seg på å fôre dem, når hun gadd. De valpene trodde at de var am.cockere, og gjennom hele livet ble de sånn småtussete når de så små hvite hunder...

Men tilbake til poenget, så var cockeren superflink med dem, og hadde en orden i den valpekassen som ingen av beardisene mine noensinne har giddet før eller etter. Og hun var sammen med dem HELE tiden - helt til "mor" kom, da fikk mor være der den tiden hun ville, og vips var lille cocker-dyret tilbake i kassen når mor gikk.

Vet ikke helt med registreringen, da. Om NKK har noen absolutt regel for nedre aldersgrense for en tispe å ha valper. Men eierne burde jo ha vært såpass oppegående at de kanskje merket noe, og fikk tatt en abort, da.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er det katastrofe, men det kan faktisk gå bra. Oppdretteren av min hund (som forøvrig er seriøs) hadde en tispe på rundt året, og hennes første løpetid var usynlig, de merket ingenting på hannhundene heller. Endte med en liten tjuvparring og et ganske stort kull, men hun hadde ingen problemer med verken fødsel, morsrollen eller helse etterpå.

Dette betyr jo ikke at det er greit at så unge hunder får valper, absolutt ikke. Men et lyspunkt er i hvert fall at hvis det først skjer, så går det som regel helt fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

NKK's etiske retningslinjer, pkt. 5:

5. Følge god kynologisk skikk i avlsarbeidet. Dette innebærer blant annet at tispen ikke bør pares før tidligst 2. løpetid eller senere i henhold til den aktuelle raseklubbens anbefaling, ikke avle for tett eller ha for mange kull på samme tispe. Hvorvidt en tispe kan pares på 2 påfølgende løpetider, vil være avhengig av alder, kondisjon, antall valper og løpetidsintervall. Dersom en tispe har 2 kull i løpet av ett år, bør den ha minst ett års pause før neste valpekull fødes.

Disse sier altså at man tidligst skal parre ved 2. løpetid. Om tispa nå er 10 mnd, vil det si at hun ble parret ved ca 8 mnd, og da tviler jeg strekt på at dette var hennes andre løpetid.

Såpass unge tisper er hverken fysisk eller psykisk klare for selv å få valper. På tross av dette pleier det -utrolig nok- ofte å gå greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Dette er jo ingen heldig situasjon, og kanskje bør familien etter dette kullet vurdere å kastrere eller sterilisere en av hundene slik at det ikke skjer igjen......

Når det er sagt, det går sikkert helt fint. Instinkter er instinkter

Ad registrering. NKK sine etiske retningslinjer for avl, er akkurat det RETNINGSLINJER, det vil ikke være problematisk å registrere valpene i NKK, det er bare så sende med en forklaring på hvorfor osv. Såfremt man har papirer på både mor og far og ellers fyller kravene til registrering av valper.

Eksempelvis så skal jo springere øyenlyses og også HD røntges tror jeg - så da får de ta det etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det ikke er kommet nye regler... En får ikke registrert kull hvor ikke begge foreldredyr er HDrøntget :) Så de blir ikke registrert hos NKK før dette skjer.

Det du siger her er rigtigt for nogen racer (bl.a. setter), men der er ikke noget krav om kendt HD-status for springere for registrering i NKK.

http://www.nkk.no/cmnkk/file/download/file...striksjoner.pdf

fætter Vims

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...