Gå til innhold
Hundesonen.no

10 mnd gammel valp drektig!


Wicked Sister

Recommended Posts

Skrevet

Idag på skolen fikk jeg vite at "venninna" mi sin hund på 10 mnd skulle ha valper! Det er en engelsk springer spaniel. Den hadde tjuvparret seg med den andre hunden i huset, fordi "de ikke skjønte at valpen hadde fått løpetid".

Vel tilbake til valpene - den stakkars hunden skal få valper på lørdag. Mitt spørsmål er vel egentlig, går sånne ting bra? Klarer en 10 mnd gammel hund å oppdra 8 valper?

Man får vel ikke registert sånne valper? Og blir de da ansett som blandingshunder?

Jeg har på følelsen at det kan bli flere sånne kull i det huset...

Skrevet

Det er selvsagt helt katastrofe! Men hvis jeg til nød skal kunne ta eierene i forsvar er det jo slik at det er en del hunder det er valdig vanskelig å merke løpetida på. I Amiras siste løpetid var det ikke en eneste blodflekk å se og hun oppførte seg normalt (kanskje noe mer energisk). Måten jeg merket det på var at hannhunden hjemme ble ganske gal!

Jeg vet om en bc som fikk 4 hvalper (tror det var 4). Hun var 10 mnd gammel og frisk som bare det(før og etter fødsel). Valpene ble ikke registrert, men er renrasede og gode gjetere. Friske og fine.

Skrevet

Fryktelig, selvsagt.

Men slikt som det der går forbausende bra, som regel.. Jo yngre tispa er jo lettere fødsel får de som regel. Og instinktene som tilsier tispen å fôre, varme og vaske valpene kan også helt utmerket fungere akkurat som de skal.

Det finnes utallige eksempler på valper som får valper - selv kjenner jeg en som hadde to kullsøsken (små terriere) som parret seg når de var 6-7 mnd gamle. De fikk et stort kull, valpene ble registrert og vokste opp til helt normale hunder (etter hva jeg har hørt).

Min am.cocker var bare 6-7 mnd gammel når jeg fikk et beardiskull. Moren til valpene syntes det var en fabelaktig idè at cockeren tok alt det ekle og kjedelige stellet (vaske, spise bærsj og sånn) - så kunne hun selv konsentrere seg på å fôre dem, når hun gadd. De valpene trodde at de var am.cockere, og gjennom hele livet ble de sånn småtussete når de så små hvite hunder...

Men tilbake til poenget, så var cockeren superflink med dem, og hadde en orden i den valpekassen som ingen av beardisene mine noensinne har giddet før eller etter. Og hun var sammen med dem HELE tiden - helt til "mor" kom, da fikk mor være der den tiden hun ville, og vips var lille cocker-dyret tilbake i kassen når mor gikk.

Vet ikke helt med registreringen, da. Om NKK har noen absolutt regel for nedre aldersgrense for en tispe å ha valper. Men eierne burde jo ha vært såpass oppegående at de kanskje merket noe, og fikk tatt en abort, da.

Susanne

Skrevet

Selvfølgelig er det katastrofe, men det kan faktisk gå bra. Oppdretteren av min hund (som forøvrig er seriøs) hadde en tispe på rundt året, og hennes første løpetid var usynlig, de merket ingenting på hannhundene heller. Endte med en liten tjuvparring og et ganske stort kull, men hun hadde ingen problemer med verken fødsel, morsrollen eller helse etterpå.

Dette betyr jo ikke at det er greit at så unge hunder får valper, absolutt ikke. Men et lyspunkt er i hvert fall at hvis det først skjer, så går det som regel helt fint.

Skrevet

NKK's etiske retningslinjer, pkt. 5:

5. Følge god kynologisk skikk i avlsarbeidet. Dette innebærer blant annet at tispen ikke bør pares før tidligst 2. løpetid eller senere i henhold til den aktuelle raseklubbens anbefaling, ikke avle for tett eller ha for mange kull på samme tispe. Hvorvidt en tispe kan pares på 2 påfølgende løpetider, vil være avhengig av alder, kondisjon, antall valper og løpetidsintervall. Dersom en tispe har 2 kull i løpet av ett år, bør den ha minst ett års pause før neste valpekull fødes.

Disse sier altså at man tidligst skal parre ved 2. løpetid. Om tispa nå er 10 mnd, vil det si at hun ble parret ved ca 8 mnd, og da tviler jeg strekt på at dette var hennes andre løpetid.

Såpass unge tisper er hverken fysisk eller psykisk klare for selv å få valper. På tross av dette pleier det -utrolig nok- ofte å gå greit.

Guest Belgerpia
Skrevet

Dette er jo ingen heldig situasjon, og kanskje bør familien etter dette kullet vurdere å kastrere eller sterilisere en av hundene slik at det ikke skjer igjen......

Når det er sagt, det går sikkert helt fint. Instinkter er instinkter

Ad registrering. NKK sine etiske retningslinjer for avl, er akkurat det RETNINGSLINJER, det vil ikke være problematisk å registrere valpene i NKK, det er bare så sende med en forklaring på hvorfor osv. Såfremt man har papirer på både mor og far og ellers fyller kravene til registrering av valper.

Eksempelvis så skal jo springere øyenlyses og også HD røntges tror jeg - så da får de ta det etterhvert.

Skrevet

Uansett hvor trist det er med tjuvparring så kan det skje.

går det greit å registrere, vet om et par andre 10-12mnd. gamle hunder som har fått opskull og de har fått de registrert.

Skrevet

Hvis det ikke er kommet nye regler... En får ikke registrert kull hvor ikke begge foreldredyr er HDrøntget :wub: Så de blir ikke registrert hos NKK før dette skjer.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...