Gå til innhold
Hundesonen.no

Blandingshunder


Nikitaf

Recommended Posts

Skrevet
Jeg er imot "kjøkken avl" på blandingshunder, av den grunn at det er de færreste som kjenner sykdommer,gemytt osv bakover i "stamtavlen" på blandingshunden sin.

Men ta f.eks Aditaroad (ja er 100% sikker på at det er skrevet feil) konkurenter. De bruker mest bl hunder i løpene sine (bl mellom alaskan malamute og siberian husky) for de vil ha robuste,spenstige og kjappe hunder som tåler å løpe mange mil i hardt vær mange dager i strekk.

De blander også inn greyhound for å få dem enda slankere og kjappere (har jeg hørt) og disse blander frem hunder for en grunn, de skal brukes og avler med hensikt for å få frem hunder som passer til det de omtrent lever av.

Dette er jeg ikke imot hvis den som driver med denne avlen vet hva han/hun holder på med. Det er jo slik alle 400 rasene som vi har i dag har kommet frem. Folk har avlet inn litt av hvert for å få hunden i det utseendet og bruksområdet som man ville ha dem til.

Ta pommen f.eks. De er avlet ned fra alaskan malamute og polar rasene, så de blandet inn flere raser for å få dem mindre, slik at de kunne bli selskapshunder.

Alaskahuskier blir faktisk litt på sidelinjen av hva som diskuteres her, fordi mange alaskahuskier har en slags stamtavle. De seriøse hundekjørerne vet hvilke linjer som er i hundene sine. De har en slags stambok, fordi hunder som er etter gode foreldre og kanskje har berømte (dvs veldig god trekkhund) hunder bakover på linjene, er mer verdt.

Det finnes nok lite malamut i alaskahuskiene. Grønlandshunder og Alaskan Malamute er traktorene i trekksammenheng. Det går treigt, men det går fremover og utholdenheten er stor. Jeg har bodd sammen med hundekjørere og i linjene på hundene deres var det siberian husky, vorsther, mynder, dobermann, BC og scæfer (tror jeg).

Ellers er jeg enig i det som er sagt tidligere, å avle på ei tispe BARE fordi hun er snill og søt og grei og man selv er valpesyk er en uting!

Skrevet
Alaskahuskier blir faktisk litt på sidelinjen av hva som diskuteres her, fordi mange alaskahuskier har en slags stamtavle. De seriøse hundekjørerne vet hvilke linjer som er i hundene sine. De har en slags stambok, fordi hunder som er etter gode foreldre og kanskje har berømte (dvs veldig god trekkhund) hunder bakover på linjene, er mer verdt.

Det finnes nok lite malamut i alaskahuskiene. Grønlandshunder og Alaskan Malamute er traktorene i trekksammenheng. Det går treigt, men det går fremover og utholdenheten er stor. Jeg har bodd sammen med hundekjørere og i linjene på hundene deres var det siberian husky, vorsther, mynder, dobermann, BC og scæfer (tror jeg).

Ellers er jeg enig i det som er sagt tidligere, å avle på ei tispe BARE fordi hun er snill og søt og grei og man selv er valpesyk er en uting!

Min onkel driver med trekkhunder, og da Alaskan Husky. Nå er jo dette nesten en rase nå da.. Det er ikke ofte det blir blandet inn andre raser nå lenger.. Om det i såfall blir blandet inn andre raser er det ofte pointer, vorsther og slikt.. Blander ikke så ofte inn siberian husky lenger, det var mer i begynnelsen da de "laget" rasen. Om man driver med langdistanse, blander man gjerne inn treigere og mer utholdende raser. Mens om man driver med kortdistanse blander man inn raske hunder som gjerne ikke holder ut like lenge som de andre..

Alle hundene han eiger har alaskan husky i minst 4-5 generasjoner bakover (ikke at 4-5generasjoner egentig er så mye, men det er en start :rolleyes: ).. Ingen av de er blitt blandet med andre.. Men selvfølgelig blir det blandet innimellom. spørs helt hva man skal bruke dem til..

Skrevet

Tänkte bara vara lite besserwisser... Sterilisering hjälper inte mot livmodercancer eller livmoderinflammation. Å andra sidan steriliserar man som regel inte tikar. Det är kastrering ni menar...

Skrevet

Jeg blir pent nødt å gå mot strømmen, så får dere heller bare kose dere med å halshugge meg etterpå. :wub: Først må jeg få si at det trådstarter skriver er etter min mening ikke en gyldig grunn til å sette valper på tispen sin. Men å sette valper på en blandingshund er for min del ikke en synd. Det fins mange fine eksemplarer der ute og med den rette eieren så kan de valpene såvel som rasehunder få gode varige hjem. Rasehunder er ikke mer verdig livet en blandingshunder! Dere må huske på at ALLE rasehunder er blandinger de og! <_< Hvor mange generasjoner samme blanding før det blir rase?? Har hørt det engang og mener at det ikke var mer enn rundt 5-6, kan det stemme?? Isåfall er ikke det mye, og da er det plutselig helt greit og parre for da har man med rase å gjøre? :rolleyes: Gjør man de rette undersøkelser, skriver en bra kontrakt, følger opp, tar en "høy" pris (slik at ikke alle og enhver kan kjøpe) og velger sine kjøpere med omhu og gjør noenlunde det samme som en raseoppdretter gjør så ser jeg ikke noe gale i det å ha et blandingskull. Men jeg er enig i at det er alt for mange som setter valper på hundene sine, det gjelder både blandinger og raser. Ser støtt og stadig annonser om rottweilere og schæfere på finn.no som kommer om og om igjen, så dette er ikke noe som gjelder kun blandinger.... Det samme gjelder omplassering, min bestevenninne jobbet for et omplasseringssenter og det er bare tull at det er veldig få rasehunder til omplassering, det var mange rasehunder(schæfer, dachs, fransk bulldog, collie, rottweilere, dobberman, parson russel, papilon osv osv osv) innom omplasseringen.

Skrevet

Jeg er uenig i at "uhell" er i orden, mens å bevisst velge ut en hann å sette valper på tispa si er feil. Hvis det er noe unikt bra med hunden (da mener jeg at den skal ha oppnådd veldig gode resultater innen en hundesport og at det ikke bare er eieren som forguder denne hunden) og man vet om flere som veldig gjerne ønsker valp fra akurat denne hunden mener jeg at det ikke er så helt galt å sette valper på den.

Man må altså ha et mål med det man driver med.

Jeg synes rasehunder er å foretrekke fordi valpekjøperene da kan være mye mer sikre på hva de får!

Skrevet

Enig med bcAmira. Hvorfor er uhell mer greit? Det finnes abortpiller til hunder, og man må passe på hunden sin godt når den har løpetid. Jeg syns i grunn at uhell er "verre" for da er det ikke gjennomtenkt i det HELE tatt .......

Skrevet

Jeg ser på finn.no at det er blandingskull hele tiden + at det kommer enda mer på gårder og sånn. Så jeg synes ikke at vi trenger mer blandingskull enn uhellene. Uhellene skulle jo heller ikke ha vært. Valper blir gitt bort til folk som egentlig ikke burde hatt hund. Mange valper blir også avlivet. Så det blir litt feil.

Min er jo et uhell, men jeg er like glad i han, som jeg ville vore i en renraset hund. Vet ikke om alle kullsøsknene ble solgt i hele. Broren ble jo omplassert og så igjen avlivet. :P

Synes det er greit når folk har en hensikt med avelen. Alle renrasede hunder er jo egentlig blandinger som har gode egenskaper. Og at de er ganske sikre på at de får dem solgt.

Skrevet

Jeg har konkurert mange ganger offisielt med Jenna..

Synes det er synd mange ikke syns blandingshunder er lite mye verdt (snakker ikke om dere på sonen)

Men er det sant at blandingshunder er mindre mottaklige(?) mot sykdommer?

Skrevet
Men er det sant at blandingshunder er mindre mottaklige(?) mot sykdommer?

Det sies at blandinger kan bli sunnere, ved at for eksempel tispen er av en rase som er (ukjent) bærer på en arvelig sykdom som er relativt vanlig i rasen. Faren, av annen rase, bærer ikke på samme rase, og det reduserer sjansen for at valpene får denne sykdommen, sammenlignet med om tispen skulle blitt parret med en hannhund av samme rase, som også kunne vært (ukjent) bærer av sykdommen. Var det forståelig?

Det er det mest plausible argumentet jeg har hørt, og gjelder jo i så fall bare for raser med alvorlige, arvelige sykdommer (og da tenker jeg ikke på HD, men heller sykdommer som er enda mer genbestemte, for eksempel PRA) - og for kull iverksatt av oppdrettere som ikke sjekker alt de kan. Var jeg eier av ei tispe som jeg visste bar på en sykdom, ville jeg jo enten ikke brukt henne i avl eller gjort det jeg kunne for å finne en frisk hannhund. Altså ikke et argument som gjør at jeg kjøper teorien om at blandingshunder generelt er sunnere.

Det som i hvert fall er sant er at det er vanskelig å si noe om sykdom på blandingshunder, fordi det ikke finnes noe register.

(Hvordan skulle det registeret vært, forresten? Én kategori/sekkebetegnelse for samtlige blandingshunder, eller ulike kategorier for ulike kombinasjoner? Jeg er ikke god i matte, men jeg ser lett at 400 raser som krysses med alle, blir MANGE kombinasjoner.)

Eirik Moe, rektor ved Veterinærhøyskolen, uttalte en gang i Hundesport at det er en myte at blandshunder er friskere enn renrasede. Nettopp fordi det ikke finnes noe register, men også fordi han mente å se at blandingshunder sjeldnere ble tatt med til veterinær. Med fare for å fornærme noen, men jeg parafraserer: Mange som kjøper seg blandingshund gjør det litt spontant og impulsivt, må kanskje ikke betale så mye, og er heller ikke så interessert i å bruke penger på en veterinær. Har man derimot brukt 10-15.000 på en rasehund, er kjøpet ofte mer gjennomtenkt, og det er en hund man gjør mer for.

Skrevet

Jeg ser at flere her mener at det er "tryggere" å kjøpe en renraset hund, for da "vet" man hva man får.. Ja, gjør man nå det da? Foreldredyrene kan være sjekket i alle bauger og kanter, og likevel kan man ende opp med en valp som det er noe galt med..Jeg tør påstå at når det gjelder enkelte raser, så er sjansen for å få en sunn og frisk hund(både fysisk og mentalt) betydelig mindre enn ved kjøp av en blandingshund.

Når det gjelder avl av blandingshunder, så kan jeg ikke se noe galt i det, så lenge den som avler tar godt vare på hvalpene og ikke minst er nøye på hvor de havner! Problemet er ikke hundene i seg selv, men den "lettvinte" innstillingen en del har til noe som ikke koster så mye. En blandingshund kan være minst like snill og trivelig, som hvilken som helst rasehund.

Dessverre er det ikke så enkelt at betaler folk 10-15 tusen for en hund, så tar de godt vare på den, det finnes det nok av eksempler på.. Det er ikke prisen det kommer an på, men folks innstilling til dyr.

Jeg vil dog presisere at det er en del grunner som ikke er gode, enten det gjelder blanding eller renraset hund, til å sette hvalper på tispa. Argumenter som; det hadde vært artig med hvalper og tispa har godt av det, er ikke ok.

Skrevet
Jeg ser at flere her mener at det er "tryggere" å kjøpe en renraset hund, for da "vet" man hva man får.. Ja, gjør man nå det da? Foreldredyrene kan være sjekket i alle bauger og kanter, og likevel kan man ende opp med en valp som det er noe galt med..Jeg tør påstå at når det gjelder enkelte raser, så er sjansen for å få en sunn og frisk hund(både fysisk og mentalt) betydelig mindre enn ved kjøp av en blandingshund.

Det har du helt rett i. Men man øker i det minste sannsynligheten for at man får en frisk og fin hund med gode egenskaper, hvis man velger valp etter en slekt som er tilnærmet sykdomsfrie og har gode resultater. For noen er dette trygghet og verdt å betale en god slump med penger for.

Skrevet

Planlagt bandingsavl er ikke verre enn kjøkkenavl på rasehunder hvor eieren parrer tispa med naboens hund fordi de tilfeldigvis er av samme rase. Begge deler er for meg likestilt med lite gjennomtenkt "avlsarbeid".

Skrevet
Planlagt bandingsavl er ikke verre enn kjøkkenavl på rasehunder hvor eieren parrer tispa med naboens hund fordi de tilfeldigvis er av samme rase. Begge deler er for meg likestilt med lite gjennomtenkt "avlsarbeid".

Jeg skjønner for så vidt hva du mener, men kan du likevel definere hva du mener med planlagt? Jeg har til gode å høre om en tispeeier som kjører titalls mil til en hannhund av annen rase for å få blandingsvalper - hvis avstand er et viktig kriterium.

Fordelen med det renrasete eksempelet ditt er at dette kan være to individ fra gjennomavlede linjer, og dermed en tryggere kombinasjon, enn to hunder av forskjellig rase.

Jeg er ikke uenig med de av dere som sier at du kan få syke hunder av renrasede kombinasjoner også - for all del, jeg har hatt min del av syke hunder. Men det er noe med forutsigbarhet, trygghet og kompatibilitet. Det er mange blandinger der ute mellom to eller flere raser som er potensielle overraskelser, og jeg tror heller ikke på alle uhellene rundt omkring. Jeg tror ikke alltid på renrasede uhell, hvor oppdretter nok har ønsket å prøve en kombinasjon som ikke oppfyller avlsreglene, og jeg tror ikke at alt er uhell mellom blandinger heller. Ikke alle er så dårlige hundeeiere at de ikke får med seg at hunden har løpetid, og skjønner konsekvensene av dette.

Hundeverdenen trenger bedre oppdrettere, for å få bedre hunder. Hvis en hund er så god at den bare må brukes i avl, forstår jeg ikke hvorfor den må brukes på en hannhund av en annen rase. Hvorfor ikke bruke en av samme rase, hvor sjansene for å videreføre det positive er bedre?

Skrevet
Jeg har .

Fordelen med det renrasete eksempelet ditt er at dette kan være to individ fra gjennomavlede linjer, og dermed en tryggere kombinasjon, enn to hunder av forskjellig rase.

Hundeverdenen trenger bedre oppdrettere, for å få bedre hunder. Hvis en hund er så god at den bare må brukes i avl, forstår jeg ikke hvorfor den må brukes på en hannhund av en annen rase. Hvorfor ikke bruke en av samme rase, hvor sjansene for å videreføre det positive er bedre?

Gjennomavlet kan faktisk leses som grundig innavlet.. En del er nok ikke klar over hvor tett avlet deres hunder i realiteten er. Alt kan se bra ut på den stamtavlen du får med hunden, begynner man å gå noen generasjoner bakom der, kan det dukke opp "overraskelser..

Ja, jeg er helt enig at det trenges flere gode oppdrettere, nå er nok definisjonen på hva som gjør en god oppdretter, noe variabel..

Skrevet
Gjennomavlet kan faktisk leses som grundig innavlet.. En del er nok ikke klar over hvor tett avlet deres hunder i realiteten er. Alt kan se bra ut på den stamtavlen du får med hunden, begynner man å gå noen generasjoner bakom der, kan det dukke opp "overraskelser..

Ja, jeg er helt enig at det trenges flere gode oppdrettere, nå er nok definisjonen på hva som gjør en god oppdretter, noe variabel..

Beklager, jeg skulle ha definert hva jeg mente med gjennomavlet. Det virker som om vi har forskjellig definisjon.

Gjennomavlet i min anvendelse betyr en hund som kommer fra en oppdretter som kjenner sine linjer veldig godt (og med det mener jeg for eksempel at den også kjenner søsken og andre avkom til dyrene som er i stamtavla), som har en mening og intensjon bak sitt oppdrett. Som planlegger kombinasjoner og framdrift, som jobber mot et mål, og som for eksempel tar en parring som blir linjeavl/innavl ikke fordi den ikke sjekket mer enn tre generasjoner bakover, men fordi det var et ønske om at Bendik og Tuvas gode egenskaper skulle få større sjanse til å nedarves i kullet. En gjennomavlet hund kommer fra en oppdretter som tenker generasjoner framover OG bakover, som avler for å veie opp feil og forbedre rasen, som tør å ta ut avlsdyr som ikke presterer eller er bra nok, og som har en filosofi (utover økonomi og kos) i sitt oppdrett.

Det er altså ikke innavlsprosenten som ligger til grunn, men bevisstheten bak dyrets fødsel.

Og dermed skal ikke valpekjøper få noen store overraskelser ved å lese generasjonene bak de som framkommer på stamtavla - fordi enten er innavlen liten, eller så er oppdretter bevisst på dette og har forklart og begrunnet det.

Vi kan helt sikkert diskutere i evigheter uten å komme fram til hva en god oppdretter er, men for meg er i hvert fall ett viktig kriterie en stor kunnskap og klar bevissthet om hva man gjør. Og da en bevissthet som går utover "nå ser jeg at jeg parrer tispa mi med den hannhunden vi av og til treffer i skogen, og da blir det trolig kule valper", i fall jeg må definere alle begrep jeg bruker...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...