Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemme-alene-trening


mara

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er så oppgitt for tiden..tror jeg trenger noen tips.

Greia er at Miro er en veldig avhengig valp. Vi ble derfor rådet til å trene på å være alene fra dag 1, og det har vi gjort. Men så gikk vi litt for fort fram og er nå tilbake på scratch.. Han takler ikke å bli forlatt. Han piper og skraper på døra bare jeg er på do! Blir halvgal av dette. Hva kan jeg gjøre? Kommer det til å bli bedre med trening?

Har knapt vært borte fra bikkja på en mnd, og det er litt frustrerende.. :)

Skrevet

Hørtes ikke så trivelig ut det da.. Jeg er ikke noen ekspert på dette med hjemme alene trening, men det er noe jeg må gjennom selv i sommer, skal nemmelig få min egen valp.

Men ettersom du har trent litt på det før, kan det ikke være lurt og bare starte på igjen, men bare forlate hunden i en liten stund, 1 minutt eller noe lignende, også kan du finne noe den liker av leker som kanskje kan holde hunden opptatt på noe annet en at du/dere forsvinner. Også bare rose mye og godbit når den er stille eller rolig. Du kan jo feks prøve det ut når du er på do, holde hunden opptatt med noe annet.

Det ble kanskje ikke så mye hjelp :), men håper du finner ut av det..;)

Skrevet

Har ingen sånne kjemperåd å komme med kan egentlig bare snakke av egen erfaring.

Det jeg gjorde når jeg trente når vi fikk Mike var å legge noen godbiter rundt om på gulvet, han brukte ca 5 minutter på å finne alle de, og etter det så sovnet han... Da gikk jeg inn igjen.. Gikk aldri inn til han hvis han peip, ventet til han ble stille, da gikk jeg inn, men gav han ikke masse ros og styr, overså han litt når han ble helt i hundre for å se meg, lagde ikke noe stort nummer ut av det.

Når Mike skulle være alene 1-2 timer så passet jeg på at han ikke var sulten og hadde fått tur først, at han var relativt sliten. Jeg lar han ikke se at jeg går ut døren, jeg hiver alltid noen godbiter rundt før jeg stille lister meg ut, har tittet gjennom vinduet hva han gjør når jeg går, og det er å finne godbiter, gå opp på stuebordet (som han selvfølgelig ikke har lov til når jeg er hjemme) så legger han seg og sover.

Du må bare ta litt for litt rett og slett... Hunden min er enda med meg på do, men aldri vært noe problem å ha alene hjemme (dog nå har han vært på vet. høyskolen i 11 dager og fått en liten traume med at jeg skal forlate han igjen, så vi må begynne på scratch)

Skrevet

kan jo begynne i det små med å gå fra han etter at han har sovnet. Hvis han sovner på stua kan man f.eks. gå inn på stua, men la døren være åpen. Så blir han vandt til at det ikke er kjempeforferdelig å være alene, og at du mest sannsynelig er like i nærheten

Skrevet

Veit hvordan du har det!

Har ei tispe på 2 år som var sånn i nesten ett halvt år. Møtte veggen utallige ganger! :P

Sett hunden på ett rom, sett deg ned utenfor døra. (gjerne med ett blad,dette tar tid! :P )

Så fort han er stille i ca 5 sek gå inn og ros han masse og gi han go`biter.

Gjør dette ett par ganger om dagen. Og la det gå lengre tid han er på rommet etter hver gang.

Gi han gjerne en kong m fryst leverpostei eller en aktiviseringsball. Så har han noe og sysle med når du skal ut av huset.

Lykke til!

Skrevet

Legg igjen noen leker og litt mat kanskje. Så går du bare ut. Så ignorerer du hunden i et par minutter(kvarter- tjue minutter). Bare la den pipe. Så når den har sluttet med pipingen og roet seg. Så går du inn og roser den :icon_redface:.

Husk... Bare ignorer den til den stopper av seg selv. viss du gir etter, så slutter den aldri.

Skrevet
Legg igjen noen leker og litt mat kanskje. Så går du bare ut. Så ignorerer du hunden i et par minutter(kvarter- tjue minutter). Bare la den pipe. Så når den har sluttet med pipingen og roet seg. Så går du inn og roser den :blink:.

Husk... Bare ignorer den til den stopper av seg selv. viss du gir etter, så slutter den aldri.

Ville først og fremst gått tilbake _før_ den begynner å pipe jeg - når den oppdager at du jo kommer tilbake og blir trygg på det vil man kunne strekke tiden uten at den piper ganske fort. Ikke alle hunder funker å vente ut på denne måten, da trigger man gjerne heller seperasjonsproblemer. Om man går for fort fram og den først begynner å pipe så vent til den trekker pusten og er stille noen sekunder med å gå tilbake.

Pass på at hunden er god og trøtt, mett og godt luftet og gå til og fra mye, ikke la den fotfølge deg alle veier.

Skrevet

Tusen takk for masse fornuftige svar folkens!

Vi trener og trener, og han kan nå være alene en time i buret uten å få totalt panikk. Det er litt klynk og bjeff i starten, men han har nå lært seg å roe seg helt ned også. Så her nytter det å trene! Med masse mer tålmodighet regner jeg med at han kan bli ordentlig trygg på det etterhvert. *håper*

Det som hjalp var:

Veldig tydelig kroppsspråk (Type: "nå skal du i buret, vi skal gå, ikke protester")

Stimulert hund, ikke gira

Ordenlig underlag og teppe over buret, så vi vet han har det komfortabelt

Fortelle naboer at vi ikke plager bikkja, men trener på å være alene... :blink:

Skrevet

Godt dere er i gang!

Jeg lot valpen være alene på natta i første omgang, der trivdes han. (han hylta da han var i samme rom, litt omvendt problem)

Teppe over buret brukte vi også, da var han trygg, men nå er det teppe bare ¨på toppen, ikke på sidene, men buret er langs veggen, så er jo bare kortsiden og ene siden som er åpen.

Da han sovnet som valp, gikk jeg på butikken/ i posten.

Det funket bra.

Nå kan jeg putte han i buret, gå før han sovner.

Men han er ikke alene mer enn 1 til 4 timer, så hele dager må også øves på.

Jeg gir han noe å tygge på inne i buret.

Målet er at han kan være løs, men da stresser han, tisser, gjør fra seg, biter.

Mens i buret er han rolig. Men jeg synes en hel natt pluss dagtid er altfor masse bur.

Så håper det ordner seg etterhvert.

Lykke til!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...