Gå til innhold
Hundesonen.no

NB! Jack Russell Terrier


Jakobine

Recommended Posts

Ikke kjøp JACK RUSSELL TERRIER uten å ha vært i kontakt med Norsk Terrierklubb v/raserepresentant eller valpeformidler for Jack Russell Terrier. Her får du råd og veiledning vedrørende rasen generelt.

Kontaktinfo finner du på rasens hjemmeside www.ntk-jrt.no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg har sett flere steder at folk advarer mot å kjøpe JRT. Men hvorfor skal akkurat denne rasen advares mot?? Det finnes da så mange andre raser som kan være vanskelige å ha. Merker bare at jeg blir litt provosert... Det er da virkelig ikke noe problem å ha Jack Russell terrier. Tvert imot - den er en kvikk, intelligent og artig hund! Staheten og selvstendigheten ligger til terrierene generelt... Og dette går det fint an å leve med, man skal bare vite hvordan man behandler dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett flere steder at folk advarer mot å kjøpe JRT. Men hvorfor skal akkurat denne rasen advares mot?? Det finnes da så mange andre raser som kan være vanskelige å ha. Merker bare at jeg blir litt provosert... Det er da virkelig ikke noe problem å ha Jack Russell terrier. Tvert imot - den er en kvikk, intelligent og artig hund! Staheten og selvstendigheten ligger til terrierene generelt... Og dette går det fint an å leve med, man skal bare vite hvordan man behandler dem.

Ja, du føler det kanskje sånn - men belive me, hvor mange har ikke møtt på den 'gale terrieren'? De kan være noen udyr, hvis noen anskaffer dem for 'bare' kos - der er små, men aktive. Noen syns jo bare de er sååå søte!

Syns ikke det er noen grunn til at du skal bli provosert. Ikke alle syns det er like lett som deg, eller har samme ambisjoner, engasjement eller tid som deg. De vil bare ha seg en liten søt sak til å kose med, skjønner?

Men det finnes andre raser man kan advare mot også! Ingen tvil om det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, du føler det kanskje sånn - men belive me, hvor mange har ikke møtt på den 'gale terrieren'? De kan være noen udyr, hvis noen anskaffer dem for 'bare' kos

Høres ut som det er gremlins det snakkes om her! Hva i all verden er dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel flere raseklubber som ber evt. interesserte å kontakte raseklubben og/eller valpeformidler ved kjøp av valp. Det kan jo være flere grunner til det, som f.eks å kjøpe hund av oppdrettere som i det minste avler etter raseklubbens krav/anbefalinger mtp helsestatus, minstepremieringer på utstilling o.l. :icon_confused:

Tror ikke det har så mye med at JRT er så gærne å gjøre, sånn egentlig. Veit ikke hvordan det er i dag, men det har vel vært avlet på uregistrerte JRT før, og sånt unngår man vel og om man kontakter raseklubben og snakker med valpeformidler. Det er vel også greit å ha kontakt med rasemiljøet utover oppdretteren?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme går jo raseklubben til dsg ut å sier også. Men da fordi det finnes så mange useriøse oppdrettere der ute, Som selger u.reg. valper. Rasen er fortsatt "liten", og dette kan ødelegge mye. Flere av de som selger dem u.reg. sier kjøperen kan reise til Danmark å få de registrert der, noe som ikke går. Mange har nå blitt lurt, og rasen blir ødelagt om dette fortsetter. Derfor har de gått ut med denne advarselen, ikke fordi det er noe galt med rasen.

EGENTLIG burde store annonseplasser som f.eks finn.no ha dette stående øverst på salgs-siden. At man skal passe seg for selgere, da det er valper som importeres ulovlig, man kan dra inn rabies osv osv. raseklubben for dsg har lagt ut annonse om nettopp dette flere ganger. For rasen begynner å bli populær i en fart, at forespørselen er høyere enn antall valper. Det var hvertfall sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ei som har 2 JRT, og de fungerer kjempefint... -fordi de får den aktivitenten de har behov for. De får være ute og løpe fritt flere ganger om dagen, og i tilegg får de en tur på ca en time. Disse hundene er det ingen problemer med, men når de ikke har vært ute på mange timer, da er det nesten så de løper rundt på veggene... hehe skjønner godt at det blir advart mot disse jeg, men det er jo også mange andre raser det burde bli advart mot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jack Russel Terrier er jo en rase som i mange år har eksistert under radaren, og vært uregistrert og i alskens varianter. Husker sjøl fra England hvor mye "raringer" man møtte der, som alle lignet liksom litt på det man antok var en slags jack...

Problemet er vel at det finnes "raseklubber" som ikke samarbeider med NKK, og som lager egne stambøker, og at det opplyses vel i varierende grad om denne nyansen hos enkelte oppdrettere kanskje? Mener å ha hørt om noe lignende før.

Nettopp fordi det er en litt spesiell rase, så er det viktig at avlen skjer i betryggende former - fordi den kommer til folk som faller for det søte, morsomme ved den, og ikke i samme grad til "stallfolk" som ofte var før kanskje, og som skaffet seg dem fordi de var tøffe, og ikke søte? En annen ting er at jeg synes det er blitt mange usikre jacker rundt om?

Denne "bad dog talk" er jo artig, den ligger ute blant annet på siden til den amerikanske jackklubben, hehe, den av dem som ikke er tilsluttet AKC men som er den første som dukker opp på mitt søk iallfall... Det er av sine egne man skal ha det!!!

"Jack Russells ...

... are first and foremost hunting dogs. The traits and skills that make them excellent hunting dogs (i.e., digging, barking, aggressive nature, ability to follow scent) are often interpreted as bad habits that cause people to give them up.

... are bred to go underground, following scent to locate and bark at quarry until they are dug down to or the quarry bolts. If they do not have an outlet for their natural instincts, they will invent new and fun jobs for themselves, which frequently include guardian of the world and/or their possessions and family, chasing cars, hunting birds, bugs or leaves, or endlessly digging in the soil.

... are a big dog in a little body. They have the same need (or more!) for exercise as a much larger dog... and the mentality to match -- they think they are at least 150 pounds, and are fearless, often challenging other dogs three times their size.

... are often aggressive with other dogs. Same-sex aggression and aggression towards other breeds of dogs is well documented with this terrier. It is strongly recommended that no more than two Jack Russells (of opposite sex only) ever be permitted to stay together unattended.

... are NOT a non-shedding breed! All coat types shed! Smooth coats shed the most, dropping hair continuously year round. Rough coats maintain the guard and dead coat, requiring manual shedding a few times a year. The broken coat is an intermediary coat, between the two types.

... require firm, consistent discipline. They are extremely intelligent, continue to test their limits throughout their life. More often than not, train their owners before the owner knows what has happened! This ability to train their owners can include displays of aggressive behavior. Their assertive nature must be understood and handled properly!

... can become very possessive of their owner or a favorite member of the family or of what they consider to be their personal property if allowed to do so to the point of showing aggressive protective behavior that must be controlled from an early age.

... are commonly known to harass, injure or kill other small pets, such as cats, birds, rabbits, mice, rats, etc., simply due to their strong natural hunting instinct. Raising a puppy with a cat does not guarantee the cat's life-long safety!

... remain active well into their 15-year-plus life span; their need for activity and desire to hunt continues for their entire lifetime. Untrained, unsupervised dogs rarely meet their life expectancy.

... require at least basic obedience training. The dog's life may depend on it! Even well trained dogs will be tempted to chase something interesting, or even disappear into a hole while you are not looking. Off-lead is always a dangerous situation for a Jack Russell unless in a safe environment with experienced JR owners.

... absolutely need a securely fenced yard! Jack Russells will roam due to their hunting instincts.... even if left in an unsecured for a few minutes! You can let them out every day for three years with no trouble...but one day they will disappear and may never come back. Many JR's have been killed by cars by darting into the road in pursuit of a squirrel, cat, etc. They can also dig under, climb or jump over fences; some can climb trees and any height chain link fencing.

... can be very destructive if left unattended and unemployed! Most behavioral problems are due to a lack of companionship, discipline, activity and exercise. If you've only seen perfect, well-behaved JR's, they are ones that were lucky enough to be exercised, well socialized, and trained.

... are country dogs. When made to live in a city or suburban-type environment, their needs and instincts do not change. It would be unreasonable to expect them to be anything other than what they are genetically bred to be -- a serious hunting dog. Your lifestyle must be adjusted to meet their needs; they must have jobs to perform -- an outlet for their considerable energy and intelligence.

... are NOT recommended as apartment or condo dogs. They need a great deal of exercise and outdoor activity, and are usually too loud for such high-density living. They need room to run; leash walking does not satisfy their boundless energy. Unless your schedule permits many hours at home and a lot of outdoor activity, with a safe place the terrier can run, this is not the dog for you. MANY rescues come from apartments, condos, or homes where the owners work away from the home for long periods of time.

... will NOT TOLERATE even unintended mistreatment from a child. They will not put up with typical child handling such as pulling of ears, tails, etc., or taking or "sharing" of the dog's bones, food, toys, etc. They are very assertive and demanding, and never still... jumping all over whoever will allow it. Jack Russells are not recommended for households with children under the age of six unless you are previously experienced with this feisty little bundle of energy.

... are NOT as they are portrayed in the movies, on TV, or other forms of media. Those dogs are professionally trained and handled, and are very obedient only for VERY short periods of time. Celebrity dogs have their needs met by the trainer, and perform their jobs accordingly.

... require a long-term commitment to obedience, activity, exercise and entertainment... their unique character, intelligence and high energy level can frustrate you, will undoubtedly entertain you, and can bring you great joy (when they're happy!) or great grief (when they're not!). If this type of relationship does not appeal to you, then consider another breed. Jack Russell Terriers are always a work in progress! "

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange gode grunner til å oppfordre folk til å gå gjennom raseklubben hvis de skal skaffe seg en jack. Rasen har jo økt veldig i popularitet, og dermed har det vel kanskje også blitt mer useriøs avl? Og når "alle" plutselig skal ha en jack, så blir det vel også en del eiere som ikke har satt seg så godt inn i rasen som de burde. Det er vel heller ikke usannsynlig at det er de mest useriøse oppdretterne som selger til de minst kompetente eierne.

Jeg syns også at jeg, bare i løpet av det siste året, har truffet flere jacker som er litt vel myke og forsiktige. Det er liksom noe som ikke stemmer når en jack står og gjemmer seg bak eieren. Er det noen som bevisst har forsøkt å avle mykere jacker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange gode grunner til å oppfordre folk til å gå gjennom raseklubben hvis de skal skaffe seg en jack. Rasen har jo økt veldig i popularitet, og dermed har det vel kanskje også blitt mer useriøs avl? Og når "alle" plutselig skal ha en jack, så blir det vel også en del eiere som ikke har satt seg så godt inn i rasen som de burde. Det er vel heller ikke usannsynlig at det er de mest useriøse oppdretterne som selger til de minst kompetente eierne.

Jeg syns også at jeg, bare i løpet av det siste året, har truffet flere jacker som er litt vel myke og forsiktige. Det er liksom noe som ikke stemmer når en jack står og gjemmer seg bak eieren. Er det noen som bevisst har forsøkt å avle mykere jacker?

Ja, det er gjort i mange år såvidt jeg vet. Man vil avle bort jaktlysten og skarpheten til Jacken (noe de forsåvidt har klart, da svært få jacker er å finne i jaktmiljøene), og siden jaktlysten er noe av det som gjør rasen til en tøff hund blir resultatet myke hunder som kan være for myke. Men allikevel vil jeg si at jeg ikke har møtt på altfor mange myke jacker i negativ forstand, i og med at de skal bli en allemanns familiehund.

En mellomting er kanskje å foretrekke når selskapshund-Jacken har kommet for å bli?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke kjøp JACK RUSSELL TERRIER uten å ha vært i kontakt med Norsk Terrierklubb v/raserepresentant eller valpeformidler for Jack Russell Terrier. Her får du råd og veiledning vedrørende rasen generelt.

Kontaktinfo finner du på rasens hjemmeside www.ntk-jrt.no

Innlegget var nok i første rekke ment å skulle pense jack russell-interesserte folk i retning av den offisielle klubben for jack russells registrert i Kennelklubben. Det finnes jo drøssevis av folk som selge uregistrerte "jack russells" og ikke alle er like flinke til å fortelle kjøpere at hunden ikke er registrert. Det finnes også folk som tar inn kull etter kull (ulovlig) fra f.eks. Irland og selger dem her. DERFOR kan det være lurt å kontakteraserepresentanten i Terrierklubben :)

Mht. temperament: Jaktlyst henger IKKE sammen med temperament forøvrig. En super jakthund kan ha verdens herligste temperament i forhold til andre hunder og til mennesker. En terrier, som jack russell, skal i følge standarden ha jaktlyst. Dette er noe folk må forholde seg til, men det unnskylder selvfølgelig IKKE at hunden er "gal" på andre hunder eller mennesker... Dette skyldes helt andre gener enn anlegg for jaktlyst, så god jaktlyst utelukker ikke godt temperament.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, takk for alle svar:)

Er jo enig i det meste av dette, så etter å ha tenkt litt er det egentlig kanskje ikke så dumt at noen skriver en slik advarsel... Vil bare ikke at folk skal ha et dårlig inntrykk av denne rasen, for det er så utrolig mye positivt i disse hundene! Men selvfølgelig finnes det både positive og negative sider ved alle hunder, og det er bra at man er obs på disse før man skaffer seg en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld meg! Jeg eier 3 Jack Russel Terriere, de er ikke gale! Har hatt fem Jack Russel Terrier kull! De har ingen svakheter, de er ganske hardføre og lærer lett, mye energi og morsome, og er kjempesnille hvis du oppdrar dem på riktig måte. De blir gale hvis du løper rundt med dem og stresser dem opp! Jeg kan godt legge ut bilder av dem hvis noen har lyst til å se?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld meg! Jeg eier 3 Jack Russel Terriere, de er ikke gale! Har hatt fem Jack Russel Terrier kull! De har ingen svakheter, de er ganske hardføre og lærer lett, mye energi og morsome, og er kjempesnille hvis du oppdrar dem på riktig måte. De blir gale hvis du løper rundt med dem og stresser dem opp! Jeg kan godt legge ut bilder av dem hvis noen har lyst til å se?

Det er da ingen her som sier at det ikke finnes greie og ålreite jacker? Det advares ikke mot å skaffe seg jack, men mot å skaffe seg jack uten å gå gjennom raseklubben og uten å ha satt seg inn i hva rasen krever. Tviler ikke på at du har fine hunder :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at det stadig ligger JRT ute for salg, og de selges for 7-10 000 kroner uten stamtavle. Hvor mye kan en stamtavle gi av informasjon til en eventuell kjøper?

En stamtavle og registrering i NKK gjør at hunden kan stilles ut, premieres i forhold til standard, man kan få championat i lydighet/agility og også konkurrere i bruks. Det kan man ikke uten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at det stadig ligger JRT ute for salg, og de selges for 7-10 000 kroner uten stamtavle. Hvor mye kan en stamtavle gi av informasjon til en eventuell kjøper?

En stamtavle fra NKK viser at hunden er registrert i NKK. Den gir selvfølgelig informasjon om hvem som er foreldre, besteforeldre og oldeforeldre til hunden, og hvilke titler disse eventuelt har. Har du navnet til foreldre osv, kan du også se hvilke(n) oppdretter(e) de kommer fra. Du kan se om det har vært mye innavl. Går du inn på dogweb, kan du også i mange tilfeller sjekke helsestatus som øyelysninger og HD, og du kan se hundens forfedre i flere generasjoner bakover.

En hund som ikke er registret i NKK er for en blandingshund å regne, og kan ikke stilles ut eller få championater i hundesport.

Og hvorfor i allverden skulle man ikke få med stamtavle hvis oppdretteren ikke har noe å skjule? Det koster litt mer å registrere hundene i NKK, men hva spiller et par hundrelapper fra eller til når man skal kjøpe en valp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at det stadig ligger JRT ute for salg, og de selges for 7-10 000 kroner uten stamtavle. Hvor mye kan en stamtavle gi av informasjon til en eventuell kjøper?

En stamtavle og registrering i NKK gjør at hunden kan stilles ut, premieres i forhold til standard, man kan få championat i lydighet/agility og også konkurrere i bruks. Det kan man ikke uten.

Videre kan kjøper forsikre seg om at valpen kommer fra de foreldredyrene det er snakk om, samt sjekke opp evt. sykdommer og lignende fra andre kull (og seff, forsikre seg om at foreldredyrene er friske).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innlegget var nok i første rekke ment å skulle pense jack russell-interesserte folk i retning av den offisielle klubben for jack russells registrert i Kennelklubben. Det finnes jo drøssevis av folk som selge uregistrerte "jack russells" og ikke alle er like flinke til å fortelle kjøpere at hunden ikke er registrert. Det finnes også folk som tar inn kull etter kull (ulovlig) fra f.eks. Irland og selger dem her. DERFOR kan det være lurt å kontakteraserepresentanten i Terrierklubben :)

Mht. temperament: Jaktlyst henger IKKE sammen med temperament forøvrig. En super jakthund kan ha verdens herligste temperament i forhold til andre hunder og til mennesker. En terrier, som jack russell, skal i følge standarden ha jaktlyst. Dette er noe folk må forholde seg til, men det unnskylder selvfølgelig IKKE at hunden er "gal" på andre hunder eller mennesker... Dette skyldes helt andre gener enn anlegg for jaktlyst, så god jaktlyst utelukker ikke godt temperament.

Det er i mine øyne svært sjeldent at en flott jakthund viser redsel og usikkerhet i møte med andre dyr/folk. Det var slik det jeg skrev var ment.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har igjen en valp fra siste kullet på åtte, som drar halv åtte i kveld :'(. Alle Jack Russel valpene vi har solgt har stamtavle, dyrlege skjekket, ormekur, vaksine osv. Det siste kullet kosta 9000,- per valp. En gang skaffet vi oss en hannvalp som var importert (veit ikke helt åssen det skrives) fra et anent land, den hadde ikke stamtavle, og eieren ville ikke engang fortelle oss hvem foreldrene til valpen var, så vi leverte den tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...