Gå til innhold
Hundesonen.no

P-piller til katt


Baby

Recommended Posts

Skrevet

Spør om dette for en venn av meg...

Altså, om man skal begynne med P-Piller til katt, virker de fra den dagen man gir katten pilla? Eller tar det en stund før den begynner å virke?

Skrevet

Hvorvidt P-pillene virker fra dag 1 eller ikke , tør jeg ikke svare på. Derimot vil jeg IKKE anbefale at man bruker P-piller til katt, faren for jurkreft øker ganske betraktelig. Det er bedre og enklere å få katten kastrert, da er man jo kvitt problemet en gang for alle. P-piller er heller ikke helt sikkert, enkelte katter er mestere på å tilsynelatende svelge en pille, for så å spytte den ut så snart man snur seg.. :P Kaster katten opp like etter pillen er gitt, så er jo virkningen også borte.

Er det en katt som går ute, er det jo heller ikke sikkert at den kommer inn til "pilletid"..

Skrevet

Kan bare skrive under på at p-piller til katt høyst bør være en midlertidig løsning. Har selv sett en katt som måtte avlives pga jurkreft etter flere år med p-pillebruk.

Det hender også at katter blir drektige, selv om eierne gir dem p-piller (som Quest nevner, er de ikke sikre), og faren for misdannede kattunger er da absolutt til stede, og ikke noe moro.

Nå vet jeg jo ikke hva vennen din har tenkt, men forsikre deg nå om at vedkommende kjenner til disse ulempene ved p-pillebruk til katter.

Skrevet

Det ER en midlertidlig løsning. Katten skal brukes i avl, og hun har en fertil hannkatt i samme hus, men hunnkatten er for ung til å bli parret enda. :P

Skrevet

Hvis jeg ikke tar feil minsker sjansen for at hun får kattunger hvis hun får p-piller.. Men er ikke sikker da. Og jeg vet ikke når de begynner å virke heller.

Skrevet
Det ER en midlertidlig løsning. Katten skal brukes i avl, og hun har en fertil hannkatt i samme hus, men hunnkatten er for ung til å bli parret enda. :)

Det beste hadde kanskje vært å holde de adskilt til de skal parres, hvis det er mulig?

Hvis jeg ikke tar feil minsker sjansen for at hun får kattunger hvis hun får p-piller..

Ja, det får vi da inderlig håpe.. ;)

Skrevet

Hun har bestemt seg for å gi P-Piller da, har allerede begynt, men lurte bare på hvor raskt de vil fungere ordentlig. :)

De bor i en leilighet med liten mulighet til stenge av deler av leiligheten også da.

Skrevet
Ja, det får vi da inderlig håpe.. :)

Det jeg mente var at hvis du gir p-piller til en katt, og så slutter for at den skal få kattunger, så er det mindre sjanse for at den faktisk får kattunger pga at den har gått på p-piller. ;)

Skrevet

Den skal få sin første p-pille da første løpetid har kommet.

Selv om katten har gått litt på p-piller, så vil den få kattunger som planlagt, vet om flere katter som har gått på piller i 3 år, så får den ikke den ene pilla si og får kattunger.... Ofte blir kattungene vannskapte da eierne putter i katta p-piller etter parring...

Vi har alltid gitt kattene våres p-piller når første løpetid kommer, da er de ofte 5-6 måneder gamle, de får piller til de er ca 8-9 måneder, da blir de sterlisert.

  • 3 weeks later...
Skrevet

husk at p-piller fører til kreft. en venninne av meg hadde en katt som gikk på p-piller hele livet, og døde av jurkreft etter et halvt år.

be heller venninnen din sterilisere katten sin, det er billigere, bedre, og gjør slik at hun slipepr vurdere å få kattunegr på katten, da blir det bare flere hjemmeløs kattunger i verden.

MT

  • 1 year later...
Skrevet

vår første katt lurte oss og spyttet ut pillene, fant mase piller nesten rett utafor trappa og katten ble gravid. etter det har vi sterilisert alle hunnkattene våre, mye bedre for katten. Katten slipper risikoen for kreft og å ha løpetid tapper katten for MYE energi!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...