Gå til innhold
Hundesonen.no

Litt lite sosial valp.


Tyson

Recommended Posts

Skrevet

Grå Schäfervalp, 10 uker gammel. Utrolig miljøsterk valp, tar verden med storm, uredd osv, MEN den har ikke sosialt behov. Den er sosial overfor sin eier, men der stopper det.

Hva skal eier gjøre for å få denne valpen mer sosial? Valpen er dominant og selvsikker, kanskje en smule arrogant? :rolleyes: Hunden er rikelig miljøtrent med folk hos oppdretter, og også videre hos eier. Denne nevnte valpen er den eneste i kullet som ikke hopper rundt halsen på ukjente folk for å si det sånn...

Hva gjør man som eier av en slik valp? Vil valpen bli bedre ved å fortsette å omgås folk? Låner man bort en slik valp til hytt og pine slik at den er NØDT til å forholde seg til nye folk hele tida?

Blir kjempeglad for råd her :ahappy:

Skrevet

Er dette valpen som fikk et kjevebrudd ved seks ukers alder?

Isåfall kan det jo være en en ettervirkning av dette. Hvordan er den ved veterinærbesøk?

Tenkte jeg skulle dra ut litt mer info av deg..

Å låne bort/sette bort hunden til masse folk hadde nok ikke jeg gjort, det kan gjøre vondt verre.

Skrevet

Hvorfor skal den være så sosial? En ting er usosial, som i at hunden viser avstandsøkende signaler som knurring, trekker seg unna, viser usikkerhet. En annen ting er om hunden er asosial og rett og slett er likegyldig, men ikke viser noen avstandsøkende signaler. En asosial hund er en helt harmløs hund og er perfekt sammen med barn og i andre "ukontrollerbare" omgivelser. En usosial hund derimot, vil kunne være en risiko for omgivelsene. Hvis det sistnevnte er tilfelle ville jeg jobbet med godbiter og tillit til mennesker. Hvis den bare er asosial ville jeg priset meg lykkelig for at den kan gå på gata uten å ville "overfalle" mennesker og skremme barn med sitt, etter hvert, noe fryktingytende utseende. Det er rett og slett utrolig praktisk!

Skal du bruke hunden til bruksarbeid, så vil jeg derimot være veldig nøye med å jobbe opp en knall forsterker, siden hunden din ikke vil ha noe å gå på med den sosiale biten og mer eller mindre gi blanke i om det ligger noen figuranter ute i en runderingsløype. De MÅ ha en forsterker som han går etter, og de må kunne belønne han korrekt og godt.

EDIT: Jeg ville absolutt ikke tvunget valpen til sosial omgang. Det kan ha motsatt effekt.

Skrevet

Det er ikke den med knukket kjeve, nei..

Valpen er blandet likegyldig og usikker, alt etter dagsformen. Jobber med godtbiter som gis fra fremmede som den hilser på. Og nei, valpen trenger ikke være oversosial, men den kan godt oppsøke folk for at den liker folk. Den skal også brukes i bruks / LP, så den MÅ være komfertabel med folk.

Skrevet

Jeg ville alikevel ikke overfokusert på den sosiale biten. Det kan fort bli et press for valpen og da gjør du bare ting verre. Dersom valpen ikke vil bort, så stå ikke der og vent og vent og vent med lokking for å få den bort. Det utgjør et press og vil føles ubehagelig for valpen (sier selvfølgelig ikke at du gjør det, men som et eksempel).

For å fungerer i LP trenger den knapt være komfortabel med folk. I bruks, kanskje. Bruker du bringkobbel på hunden vil den også der knapt måtte forholde seg til menneskene. Ja, de må tørre å gå bort til figuranten og belønningen skal bety masse, men dersom det er så ille, så passer det ikke inn i din beskrivelse av valpen som selvsikker og uredd.

Jeg ville tatt det med knusende ro. Det går sikkert helt fint! Sansynligvis blir den aldri en labrador, men det ville nå jeg sett på som bare praktisk med en slik hund.

Skrevet

Teddy, jeg synes du reflekterer klokt, og jeg synes det høres fornuftig ut! Tusen takk for at du tok deg tid til å svare. Og ja, jeg skal ta det med knusende ro fremover, jeg er sikkert en smule hysterisk :ahappy:

Skrevet

He he, er jo forståelig forsåvidt ;-)

Eneste man bør tenke på er belønningen i bruksen, synes jeg. Da må man "demme opp" for mangelen på sosial adferd med en kanon forsterker.

Skrevet

Husker en hund som gjorde det skarpt i bruks, inklusive rundering, men som ellers ble holdt langt unna folk - den gjorde utfall under en premieutdeling, husker jeg, da eieren prøvde å håndhilse på de andre. Den ville kanskje bitt, men den runderte flott, den var villig til å dø for ballen sin - men ville man hatt den? Ikke jeg i hvert fall, hunder skal fungere i hverdagen også...

Jeg er helt enig i at en hund ikke trenger å være oversosial, jeg har også hunder som er monomane på meg, og ikke særlig interessert i å hilse på gud og hvermann utenom når JEG hilser - da er de "med", for det angår jo oss.

Men jeg tror jeg hadde prøvd å finne ut om denne valpen faktisk velger å skygge unna mennesker litt, fordi han har en usikkerhet eller negativ reservasjon i seg. Det er jo bare motpolen til de valpene som virker "oversosiale" og "må" hilse på alle - noe endel hunder er fordi de like gjerne trenger å vise "jeg er så snill atte" og at det nærmest er en form for aktiv underkasting/kontrollfunksjon, enn det er en "ekte sosial" hund.

Ta det på alvor nå, det er iallfall lurt. Er det en bruksschäfer, som etterhvert kanskje vil bli rimelig selvsikker, så kan det at den ikke "liker" folk rundt seg vokse til å bli noe langt mer uhåndterlig. For hvis den ikke er interessert i folk, og at det skyldes at den egentlig ikke har noe særlig tillit/positive forventninger, hva hvis folk går etter den - tar etter den - risikerer den, når den er blitt stor og tør mye mer enn nå, å si fra? Jeg ville heller prøvd å bygd på litt positive forventninger, jobbet med denne biten nå.

Jeg hadde heller prøvd å finne ut litt mer om hva og hvorfor, og prøvd å gjøre den litt mer "tolerant" overfor folk, at den tåler at de oppsøker ham, uten at han nødvendigvis flyr etter dem.

Særlig det at det er den "odde" valpen ut, at den er helt motsatt resten av kullet, gjør at jeg kanskje stusser litt? Men det vannet har jo forlengst rent under broen, så da blir det å gjøre det beste ut av det - og det kan bli riktig bra uansett.

Du skriver jo at den både virker "likegyldig" og "usikker" - jeg synes da ikke det høres ut som en selvsikker trygg gi f-valp, men en som velger å ikke forholde seg til folk fordi den har et eller annet i seg.

Men man kan gjøre utrolig mye med en slik valp, dersom man gjør det rette, så prøv å finn noen som kan hjelpe med å vurdere den - som er litt dreven på rasen/linjene, og som kan gi noen konkrete tips etter å ha sett den. Jeg begynte tidlig med runderingstrening på den ene her, og det "løftet" den hunden ganske mye - jeg var da nøye med figurantene, at de BÅDE hadde god belønning, men også at det var folk som hunden kjente i starten og hadde et godt forhold til; etterhvert ble det en forventning i de situasjonene som var positiv uansett.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...