Gå til innhold
Hundesonen.no

Litt lite sosial valp.


Tyson

Recommended Posts

Grå Schäfervalp, 10 uker gammel. Utrolig miljøsterk valp, tar verden med storm, uredd osv, MEN den har ikke sosialt behov. Den er sosial overfor sin eier, men der stopper det.

Hva skal eier gjøre for å få denne valpen mer sosial? Valpen er dominant og selvsikker, kanskje en smule arrogant? :rolleyes: Hunden er rikelig miljøtrent med folk hos oppdretter, og også videre hos eier. Denne nevnte valpen er den eneste i kullet som ikke hopper rundt halsen på ukjente folk for å si det sånn...

Hva gjør man som eier av en slik valp? Vil valpen bli bedre ved å fortsette å omgås folk? Låner man bort en slik valp til hytt og pine slik at den er NØDT til å forholde seg til nye folk hele tida?

Blir kjempeglad for råd her :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dette valpen som fikk et kjevebrudd ved seks ukers alder?

Isåfall kan det jo være en en ettervirkning av dette. Hvordan er den ved veterinærbesøk?

Tenkte jeg skulle dra ut litt mer info av deg..

Å låne bort/sette bort hunden til masse folk hadde nok ikke jeg gjort, det kan gjøre vondt verre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal den være så sosial? En ting er usosial, som i at hunden viser avstandsøkende signaler som knurring, trekker seg unna, viser usikkerhet. En annen ting er om hunden er asosial og rett og slett er likegyldig, men ikke viser noen avstandsøkende signaler. En asosial hund er en helt harmløs hund og er perfekt sammen med barn og i andre "ukontrollerbare" omgivelser. En usosial hund derimot, vil kunne være en risiko for omgivelsene. Hvis det sistnevnte er tilfelle ville jeg jobbet med godbiter og tillit til mennesker. Hvis den bare er asosial ville jeg priset meg lykkelig for at den kan gå på gata uten å ville "overfalle" mennesker og skremme barn med sitt, etter hvert, noe fryktingytende utseende. Det er rett og slett utrolig praktisk!

Skal du bruke hunden til bruksarbeid, så vil jeg derimot være veldig nøye med å jobbe opp en knall forsterker, siden hunden din ikke vil ha noe å gå på med den sosiale biten og mer eller mindre gi blanke i om det ligger noen figuranter ute i en runderingsløype. De MÅ ha en forsterker som han går etter, og de må kunne belønne han korrekt og godt.

EDIT: Jeg ville absolutt ikke tvunget valpen til sosial omgang. Det kan ha motsatt effekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke den med knukket kjeve, nei..

Valpen er blandet likegyldig og usikker, alt etter dagsformen. Jobber med godtbiter som gis fra fremmede som den hilser på. Og nei, valpen trenger ikke være oversosial, men den kan godt oppsøke folk for at den liker folk. Den skal også brukes i bruks / LP, så den MÅ være komfertabel med folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville alikevel ikke overfokusert på den sosiale biten. Det kan fort bli et press for valpen og da gjør du bare ting verre. Dersom valpen ikke vil bort, så stå ikke der og vent og vent og vent med lokking for å få den bort. Det utgjør et press og vil føles ubehagelig for valpen (sier selvfølgelig ikke at du gjør det, men som et eksempel).

For å fungerer i LP trenger den knapt være komfortabel med folk. I bruks, kanskje. Bruker du bringkobbel på hunden vil den også der knapt måtte forholde seg til menneskene. Ja, de må tørre å gå bort til figuranten og belønningen skal bety masse, men dersom det er så ille, så passer det ikke inn i din beskrivelse av valpen som selvsikker og uredd.

Jeg ville tatt det med knusende ro. Det går sikkert helt fint! Sansynligvis blir den aldri en labrador, men det ville nå jeg sett på som bare praktisk med en slik hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Teddy, jeg synes du reflekterer klokt, og jeg synes det høres fornuftig ut! Tusen takk for at du tok deg tid til å svare. Og ja, jeg skal ta det med knusende ro fremover, jeg er sikkert en smule hysterisk :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker en hund som gjorde det skarpt i bruks, inklusive rundering, men som ellers ble holdt langt unna folk - den gjorde utfall under en premieutdeling, husker jeg, da eieren prøvde å håndhilse på de andre. Den ville kanskje bitt, men den runderte flott, den var villig til å dø for ballen sin - men ville man hatt den? Ikke jeg i hvert fall, hunder skal fungere i hverdagen også...

Jeg er helt enig i at en hund ikke trenger å være oversosial, jeg har også hunder som er monomane på meg, og ikke særlig interessert i å hilse på gud og hvermann utenom når JEG hilser - da er de "med", for det angår jo oss.

Men jeg tror jeg hadde prøvd å finne ut om denne valpen faktisk velger å skygge unna mennesker litt, fordi han har en usikkerhet eller negativ reservasjon i seg. Det er jo bare motpolen til de valpene som virker "oversosiale" og "må" hilse på alle - noe endel hunder er fordi de like gjerne trenger å vise "jeg er så snill atte" og at det nærmest er en form for aktiv underkasting/kontrollfunksjon, enn det er en "ekte sosial" hund.

Ta det på alvor nå, det er iallfall lurt. Er det en bruksschäfer, som etterhvert kanskje vil bli rimelig selvsikker, så kan det at den ikke "liker" folk rundt seg vokse til å bli noe langt mer uhåndterlig. For hvis den ikke er interessert i folk, og at det skyldes at den egentlig ikke har noe særlig tillit/positive forventninger, hva hvis folk går etter den - tar etter den - risikerer den, når den er blitt stor og tør mye mer enn nå, å si fra? Jeg ville heller prøvd å bygd på litt positive forventninger, jobbet med denne biten nå.

Jeg hadde heller prøvd å finne ut litt mer om hva og hvorfor, og prøvd å gjøre den litt mer "tolerant" overfor folk, at den tåler at de oppsøker ham, uten at han nødvendigvis flyr etter dem.

Særlig det at det er den "odde" valpen ut, at den er helt motsatt resten av kullet, gjør at jeg kanskje stusser litt? Men det vannet har jo forlengst rent under broen, så da blir det å gjøre det beste ut av det - og det kan bli riktig bra uansett.

Du skriver jo at den både virker "likegyldig" og "usikker" - jeg synes da ikke det høres ut som en selvsikker trygg gi f-valp, men en som velger å ikke forholde seg til folk fordi den har et eller annet i seg.

Men man kan gjøre utrolig mye med en slik valp, dersom man gjør det rette, så prøv å finn noen som kan hjelpe med å vurdere den - som er litt dreven på rasen/linjene, og som kan gi noen konkrete tips etter å ha sett den. Jeg begynte tidlig med runderingstrening på den ene her, og det "løftet" den hunden ganske mye - jeg var da nøye med figurantene, at de BÅDE hadde god belønning, men også at det var folk som hunden kjente i starten og hadde et godt forhold til; etterhvert ble det en forventning i de situasjonene som var positiv uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...