Gå til innhold
Hundesonen.no

Litt lite sosial valp.


Tyson

Recommended Posts

Grå Schäfervalp, 10 uker gammel. Utrolig miljøsterk valp, tar verden med storm, uredd osv, MEN den har ikke sosialt behov. Den er sosial overfor sin eier, men der stopper det.

Hva skal eier gjøre for å få denne valpen mer sosial? Valpen er dominant og selvsikker, kanskje en smule arrogant? :rolleyes: Hunden er rikelig miljøtrent med folk hos oppdretter, og også videre hos eier. Denne nevnte valpen er den eneste i kullet som ikke hopper rundt halsen på ukjente folk for å si det sånn...

Hva gjør man som eier av en slik valp? Vil valpen bli bedre ved å fortsette å omgås folk? Låner man bort en slik valp til hytt og pine slik at den er NØDT til å forholde seg til nye folk hele tida?

Blir kjempeglad for råd her :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dette valpen som fikk et kjevebrudd ved seks ukers alder?

Isåfall kan det jo være en en ettervirkning av dette. Hvordan er den ved veterinærbesøk?

Tenkte jeg skulle dra ut litt mer info av deg..

Å låne bort/sette bort hunden til masse folk hadde nok ikke jeg gjort, det kan gjøre vondt verre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal den være så sosial? En ting er usosial, som i at hunden viser avstandsøkende signaler som knurring, trekker seg unna, viser usikkerhet. En annen ting er om hunden er asosial og rett og slett er likegyldig, men ikke viser noen avstandsøkende signaler. En asosial hund er en helt harmløs hund og er perfekt sammen med barn og i andre "ukontrollerbare" omgivelser. En usosial hund derimot, vil kunne være en risiko for omgivelsene. Hvis det sistnevnte er tilfelle ville jeg jobbet med godbiter og tillit til mennesker. Hvis den bare er asosial ville jeg priset meg lykkelig for at den kan gå på gata uten å ville "overfalle" mennesker og skremme barn med sitt, etter hvert, noe fryktingytende utseende. Det er rett og slett utrolig praktisk!

Skal du bruke hunden til bruksarbeid, så vil jeg derimot være veldig nøye med å jobbe opp en knall forsterker, siden hunden din ikke vil ha noe å gå på med den sosiale biten og mer eller mindre gi blanke i om det ligger noen figuranter ute i en runderingsløype. De MÅ ha en forsterker som han går etter, og de må kunne belønne han korrekt og godt.

EDIT: Jeg ville absolutt ikke tvunget valpen til sosial omgang. Det kan ha motsatt effekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke den med knukket kjeve, nei..

Valpen er blandet likegyldig og usikker, alt etter dagsformen. Jobber med godtbiter som gis fra fremmede som den hilser på. Og nei, valpen trenger ikke være oversosial, men den kan godt oppsøke folk for at den liker folk. Den skal også brukes i bruks / LP, så den MÅ være komfertabel med folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville alikevel ikke overfokusert på den sosiale biten. Det kan fort bli et press for valpen og da gjør du bare ting verre. Dersom valpen ikke vil bort, så stå ikke der og vent og vent og vent med lokking for å få den bort. Det utgjør et press og vil føles ubehagelig for valpen (sier selvfølgelig ikke at du gjør det, men som et eksempel).

For å fungerer i LP trenger den knapt være komfortabel med folk. I bruks, kanskje. Bruker du bringkobbel på hunden vil den også der knapt måtte forholde seg til menneskene. Ja, de må tørre å gå bort til figuranten og belønningen skal bety masse, men dersom det er så ille, så passer det ikke inn i din beskrivelse av valpen som selvsikker og uredd.

Jeg ville tatt det med knusende ro. Det går sikkert helt fint! Sansynligvis blir den aldri en labrador, men det ville nå jeg sett på som bare praktisk med en slik hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Teddy, jeg synes du reflekterer klokt, og jeg synes det høres fornuftig ut! Tusen takk for at du tok deg tid til å svare. Og ja, jeg skal ta det med knusende ro fremover, jeg er sikkert en smule hysterisk :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker en hund som gjorde det skarpt i bruks, inklusive rundering, men som ellers ble holdt langt unna folk - den gjorde utfall under en premieutdeling, husker jeg, da eieren prøvde å håndhilse på de andre. Den ville kanskje bitt, men den runderte flott, den var villig til å dø for ballen sin - men ville man hatt den? Ikke jeg i hvert fall, hunder skal fungere i hverdagen også...

Jeg er helt enig i at en hund ikke trenger å være oversosial, jeg har også hunder som er monomane på meg, og ikke særlig interessert i å hilse på gud og hvermann utenom når JEG hilser - da er de "med", for det angår jo oss.

Men jeg tror jeg hadde prøvd å finne ut om denne valpen faktisk velger å skygge unna mennesker litt, fordi han har en usikkerhet eller negativ reservasjon i seg. Det er jo bare motpolen til de valpene som virker "oversosiale" og "må" hilse på alle - noe endel hunder er fordi de like gjerne trenger å vise "jeg er så snill atte" og at det nærmest er en form for aktiv underkasting/kontrollfunksjon, enn det er en "ekte sosial" hund.

Ta det på alvor nå, det er iallfall lurt. Er det en bruksschäfer, som etterhvert kanskje vil bli rimelig selvsikker, så kan det at den ikke "liker" folk rundt seg vokse til å bli noe langt mer uhåndterlig. For hvis den ikke er interessert i folk, og at det skyldes at den egentlig ikke har noe særlig tillit/positive forventninger, hva hvis folk går etter den - tar etter den - risikerer den, når den er blitt stor og tør mye mer enn nå, å si fra? Jeg ville heller prøvd å bygd på litt positive forventninger, jobbet med denne biten nå.

Jeg hadde heller prøvd å finne ut litt mer om hva og hvorfor, og prøvd å gjøre den litt mer "tolerant" overfor folk, at den tåler at de oppsøker ham, uten at han nødvendigvis flyr etter dem.

Særlig det at det er den "odde" valpen ut, at den er helt motsatt resten av kullet, gjør at jeg kanskje stusser litt? Men det vannet har jo forlengst rent under broen, så da blir det å gjøre det beste ut av det - og det kan bli riktig bra uansett.

Du skriver jo at den både virker "likegyldig" og "usikker" - jeg synes da ikke det høres ut som en selvsikker trygg gi f-valp, men en som velger å ikke forholde seg til folk fordi den har et eller annet i seg.

Men man kan gjøre utrolig mye med en slik valp, dersom man gjør det rette, så prøv å finn noen som kan hjelpe med å vurdere den - som er litt dreven på rasen/linjene, og som kan gi noen konkrete tips etter å ha sett den. Jeg begynte tidlig med runderingstrening på den ene her, og det "løftet" den hunden ganske mye - jeg var da nøye med figurantene, at de BÅDE hadde god belønning, men også at det var folk som hunden kjente i starten og hadde et godt forhold til; etterhvert ble det en forventning i de situasjonene som var positiv uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...