Jump to content
Hundesonen.no

Litt lite sosial valp.


Tyson

Recommended Posts

Grå Schäfervalp, 10 uker gammel. Utrolig miljøsterk valp, tar verden med storm, uredd osv, MEN den har ikke sosialt behov. Den er sosial overfor sin eier, men der stopper det.

Hva skal eier gjøre for å få denne valpen mer sosial? Valpen er dominant og selvsikker, kanskje en smule arrogant? :rolleyes: Hunden er rikelig miljøtrent med folk hos oppdretter, og også videre hos eier. Denne nevnte valpen er den eneste i kullet som ikke hopper rundt halsen på ukjente folk for å si det sånn...

Hva gjør man som eier av en slik valp? Vil valpen bli bedre ved å fortsette å omgås folk? Låner man bort en slik valp til hytt og pine slik at den er NØDT til å forholde seg til nye folk hele tida?

Blir kjempeglad for råd her :ahappy:

Link to comment
Share on other sites

Er dette valpen som fikk et kjevebrudd ved seks ukers alder?

Isåfall kan det jo være en en ettervirkning av dette. Hvordan er den ved veterinærbesøk?

Tenkte jeg skulle dra ut litt mer info av deg..

Å låne bort/sette bort hunden til masse folk hadde nok ikke jeg gjort, det kan gjøre vondt verre.

Link to comment
Share on other sites

Hvorfor skal den være så sosial? En ting er usosial, som i at hunden viser avstandsøkende signaler som knurring, trekker seg unna, viser usikkerhet. En annen ting er om hunden er asosial og rett og slett er likegyldig, men ikke viser noen avstandsøkende signaler. En asosial hund er en helt harmløs hund og er perfekt sammen med barn og i andre "ukontrollerbare" omgivelser. En usosial hund derimot, vil kunne være en risiko for omgivelsene. Hvis det sistnevnte er tilfelle ville jeg jobbet med godbiter og tillit til mennesker. Hvis den bare er asosial ville jeg priset meg lykkelig for at den kan gå på gata uten å ville "overfalle" mennesker og skremme barn med sitt, etter hvert, noe fryktingytende utseende. Det er rett og slett utrolig praktisk!

Skal du bruke hunden til bruksarbeid, så vil jeg derimot være veldig nøye med å jobbe opp en knall forsterker, siden hunden din ikke vil ha noe å gå på med den sosiale biten og mer eller mindre gi blanke i om det ligger noen figuranter ute i en runderingsløype. De MÅ ha en forsterker som han går etter, og de må kunne belønne han korrekt og godt.

EDIT: Jeg ville absolutt ikke tvunget valpen til sosial omgang. Det kan ha motsatt effekt.

Link to comment
Share on other sites

Det er ikke den med knukket kjeve, nei..

Valpen er blandet likegyldig og usikker, alt etter dagsformen. Jobber med godtbiter som gis fra fremmede som den hilser på. Og nei, valpen trenger ikke være oversosial, men den kan godt oppsøke folk for at den liker folk. Den skal også brukes i bruks / LP, så den MÅ være komfertabel med folk.

Link to comment
Share on other sites

Jeg ville alikevel ikke overfokusert på den sosiale biten. Det kan fort bli et press for valpen og da gjør du bare ting verre. Dersom valpen ikke vil bort, så stå ikke der og vent og vent og vent med lokking for å få den bort. Det utgjør et press og vil føles ubehagelig for valpen (sier selvfølgelig ikke at du gjør det, men som et eksempel).

For å fungerer i LP trenger den knapt være komfortabel med folk. I bruks, kanskje. Bruker du bringkobbel på hunden vil den også der knapt måtte forholde seg til menneskene. Ja, de må tørre å gå bort til figuranten og belønningen skal bety masse, men dersom det er så ille, så passer det ikke inn i din beskrivelse av valpen som selvsikker og uredd.

Jeg ville tatt det med knusende ro. Det går sikkert helt fint! Sansynligvis blir den aldri en labrador, men det ville nå jeg sett på som bare praktisk med en slik hund.

Link to comment
Share on other sites

Teddy, jeg synes du reflekterer klokt, og jeg synes det høres fornuftig ut! Tusen takk for at du tok deg tid til å svare. Og ja, jeg skal ta det med knusende ro fremover, jeg er sikkert en smule hysterisk :ahappy:

Link to comment
Share on other sites

Husker en hund som gjorde det skarpt i bruks, inklusive rundering, men som ellers ble holdt langt unna folk - den gjorde utfall under en premieutdeling, husker jeg, da eieren prøvde å håndhilse på de andre. Den ville kanskje bitt, men den runderte flott, den var villig til å dø for ballen sin - men ville man hatt den? Ikke jeg i hvert fall, hunder skal fungere i hverdagen også...

Jeg er helt enig i at en hund ikke trenger å være oversosial, jeg har også hunder som er monomane på meg, og ikke særlig interessert i å hilse på gud og hvermann utenom når JEG hilser - da er de "med", for det angår jo oss.

Men jeg tror jeg hadde prøvd å finne ut om denne valpen faktisk velger å skygge unna mennesker litt, fordi han har en usikkerhet eller negativ reservasjon i seg. Det er jo bare motpolen til de valpene som virker "oversosiale" og "må" hilse på alle - noe endel hunder er fordi de like gjerne trenger å vise "jeg er så snill atte" og at det nærmest er en form for aktiv underkasting/kontrollfunksjon, enn det er en "ekte sosial" hund.

Ta det på alvor nå, det er iallfall lurt. Er det en bruksschäfer, som etterhvert kanskje vil bli rimelig selvsikker, så kan det at den ikke "liker" folk rundt seg vokse til å bli noe langt mer uhåndterlig. For hvis den ikke er interessert i folk, og at det skyldes at den egentlig ikke har noe særlig tillit/positive forventninger, hva hvis folk går etter den - tar etter den - risikerer den, når den er blitt stor og tør mye mer enn nå, å si fra? Jeg ville heller prøvd å bygd på litt positive forventninger, jobbet med denne biten nå.

Jeg hadde heller prøvd å finne ut litt mer om hva og hvorfor, og prøvd å gjøre den litt mer "tolerant" overfor folk, at den tåler at de oppsøker ham, uten at han nødvendigvis flyr etter dem.

Særlig det at det er den "odde" valpen ut, at den er helt motsatt resten av kullet, gjør at jeg kanskje stusser litt? Men det vannet har jo forlengst rent under broen, så da blir det å gjøre det beste ut av det - og det kan bli riktig bra uansett.

Du skriver jo at den både virker "likegyldig" og "usikker" - jeg synes da ikke det høres ut som en selvsikker trygg gi f-valp, men en som velger å ikke forholde seg til folk fordi den har et eller annet i seg.

Men man kan gjøre utrolig mye med en slik valp, dersom man gjør det rette, så prøv å finn noen som kan hjelpe med å vurdere den - som er litt dreven på rasen/linjene, og som kan gi noen konkrete tips etter å ha sett den. Jeg begynte tidlig med runderingstrening på den ene her, og det "løftet" den hunden ganske mye - jeg var da nøye med figurantene, at de BÅDE hadde god belønning, men også at det var folk som hunden kjente i starten og hadde et godt forhold til; etterhvert ble det en forventning i de situasjonene som var positiv uansett.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...