Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du stilt for noen av disse dommerene?


Mailin

Recommended Posts

Skrevet

Har noen av dere stilt for Per Svarstad fra Sverige, eller Leni Nousiainen fra Finland?

Hva var de ute etter (stort, smått, mye pels, lite pels, kraftig, spinkle)?

Skrevet

Har ikke stilt for Per Svarstad, men kjenner til ham, da han driver oppdrett av sheltie. De han selv oppdretter der er middels store eller over, rimelig kraftige, og med en del pels ja. Han har også begynt å benytte en hannhund av amerikansk type sheltie i avl, disse er enda grovere og har kraftigere hoder, så jeg antar det er typen han generelt vil foretrekke, sikkert også på aussie..

Skrevet

hehe:) Tja.. da tror jeg vi skal spare de pengene når han er dommer! Jeg har en liten, litt lettere aussie med forholdsvis lite pels (i forhold til mange andre aussier i utstillingsringene). Gutten min er ikke feminin, men han er ikke så utrolig grov akkurat :rolleyes:

Tro hva Leni er ute etter da..

Skrevet

Vi har stilt for Per Svarstad, og gjør det gjerne igjen! :ahappy:

Han gav Albin cert, BIR og BIG 5!

Albin er en veldig liten(av høyde) hannhund med MASSE pels. Han har kort hals, korte føtter og litt knappe vinkler bak. Han har også en ekstremt kraftig benstamme!

Han kan ikke være særlig opptatt av bevegelser da det stort sett er leivinga i fronten Albin får trekk for ellers.

Steinkjeroghundorp059.jpg

Steinkjeroghundorp177.jpg

Ja,jeg er litt stolt :innocent:

Hvor er det han skal dømme?

Skrevet

Har stilt Tequila for han på valpeshow, 4 mnd gammel. Hun er veldig liten, har endel pels, og han likte henne godt. Hun ble 2 beste tispe.

Skrevet

Dette er på Lofotutstillinga i begynnelsen av august. Vi skal kanskje ned å se på et valpekull (Rhodesian ridgeback, sambo skal ha), og lurte litt på om jeg skulle stille samtidig, for morroskyld..

Er ikke så veldig bitt av utstillingsbasillen (skal ikke engang stille her hjemme nå i juni...) enda, kanskje ikke så rart iom at hunden er sånn som han er;) Han blir nok "bra" til slutt, men jeg vet at linjene hans utvikler seg sent, og alle konkurrentene er stortsett grovere og med mye mer pels :rolleyes:

Vel, er jo greit, da går de pengene inn på oppvaskmaskin-kontoen;)

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...