Gå til innhold
Hundesonen.no

'Spøkelseshistorier'


Guest Maritus

Recommended Posts

Guest Maritus

Jeg så rundt og fant en veldig uhyggelig historie!

Sånn er den:

Det var en gutt som hadde en hund, og den pleide og ligge under senga om natten. En natt han skulle legge seg, hunden la seg under senga som vanlig og slikket han på hånda før de begge sovnet. Plutselig våknet gutten av en dryppende lyd! Han gikk på badet oppe, men der kom den ikke fra. Så gikk han og la seg, hunden slikket igjen. Senere våknet han igjen, han gikk ned på kjøkkene og sjekket der, men der var det ikke noe. Så gikk han opp å la seg, hunden slikket ham på hånden før ham sovna... Senere våknet ham av samme lyd! Han gikk på det andre badet. Fra vasken kom det ikke noe, men fra dusjen. Forhenget var trukket for. Han åpnet det og der hang hunden død opp etter bena og blodet randt. Gutten ble så skrekkslagen og når han kom opp på rommet lå den en lapp på puta hans; Haha du ble slikket av et menneske...

Uff, denne historien likte jeg ikke! Vil gjerne vite hva dere tenker når dere hører sånne historier?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff nå ble jeg kvalm, Hehe.

Elsker spøkelses historier, fortsett og sende inn flere.

Har ikke noen selv, bare noen som en vennine har fortalt som har skjedd med henne etter at hunden hennes døde.

Når hun var liten så hun ofte en liten jente i lille stuen ( som hun kaller det, hennes egen stue) men hun trodde ikke på at hun så de på ortlig.

Så nå etter at hunden hennes har dødd har hun sett den jenta igjen, komme opp i vinduet på glass døren inn til lille stuen og skygger av henne inne i lille stuen. En gang for ikke så lenge filmet hun en annen vennine av meg når dem var hyper og satt i sofaen der inne i lille stuen da en skikkelse kom på en måte opp i fra golvet og gikk bort forbi glass døren. Moren og faren var på butikken og broren var oppe så det var ingen andre som kunne gjort det. Morfaren hennes var nede da, men han er ikke så sprek at han kan reise seg opp fra golvet som om at han kommer igjenom golvet.

Jeg har sett filmen, og det ser ut som en dame ( bryster :innocent:) men vet ikke helt om jeg tror på den...

Hun og moren hennes sier også at dem ser hunden demmes ligge rundt om kring i huset og vennina mi sier at hun hører han bjeffe og slikt. Det er flere månder siden han døde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...