Gå til innhold
Hundesonen.no

'Spøkelseshistorier'


Guest Maritus

Recommended Posts

Guest Maritus
Skrevet

Jeg så rundt og fant en veldig uhyggelig historie!

Sånn er den:

Det var en gutt som hadde en hund, og den pleide og ligge under senga om natten. En natt han skulle legge seg, hunden la seg under senga som vanlig og slikket han på hånda før de begge sovnet. Plutselig våknet gutten av en dryppende lyd! Han gikk på badet oppe, men der kom den ikke fra. Så gikk han og la seg, hunden slikket igjen. Senere våknet han igjen, han gikk ned på kjøkkene og sjekket der, men der var det ikke noe. Så gikk han opp å la seg, hunden slikket ham på hånden før ham sovna... Senere våknet ham av samme lyd! Han gikk på det andre badet. Fra vasken kom det ikke noe, men fra dusjen. Forhenget var trukket for. Han åpnet det og der hang hunden død opp etter bena og blodet randt. Gutten ble så skrekkslagen og når han kom opp på rommet lå den en lapp på puta hans; Haha du ble slikket av et menneske...

Uff, denne historien likte jeg ikke! Vil gjerne vite hva dere tenker når dere hører sånne historier?

Guest Maritus
Skrevet
Den har jeg lest før, syns den er litt morsom jeg. :innocent:

Det der at det var ett menneske som slikka han ja... :ahappy:

Guest Christine
Skrevet
Fordi at spøkesleshostorier er artige?

Den lå i et annet emne i stad, men nå ligger den på mer riktig plass.

Skrevet
Den lå i et annet emne i stad, men nå ligger den på mer riktig plass.

OT: Når dere ser ting ligger på helt feil sted er det fint om dere trykker Tips Oss :icon_fun:

Skrevet

Jeg har og hørt den historien, men slutten var litt annerledes.. Gutten kom opp på rommet, og på puten lå en lapp: vampyrer slikker også..

Skrevet

Øh... Jeg synes den bare var ekkel jeg, men det er kanskje fordi jeg ser for meg hunden i dusjen :innocent:

Skrevet

Uff nå ble jeg kvalm, Hehe.

Elsker spøkelses historier, fortsett og sende inn flere.

Har ikke noen selv, bare noen som en vennine har fortalt som har skjedd med henne etter at hunden hennes døde.

Når hun var liten så hun ofte en liten jente i lille stuen ( som hun kaller det, hennes egen stue) men hun trodde ikke på at hun så de på ortlig.

Så nå etter at hunden hennes har dødd har hun sett den jenta igjen, komme opp i vinduet på glass døren inn til lille stuen og skygger av henne inne i lille stuen. En gang for ikke så lenge filmet hun en annen vennine av meg når dem var hyper og satt i sofaen der inne i lille stuen da en skikkelse kom på en måte opp i fra golvet og gikk bort forbi glass døren. Moren og faren var på butikken og broren var oppe så det var ingen andre som kunne gjort det. Morfaren hennes var nede da, men han er ikke så sprek at han kan reise seg opp fra golvet som om at han kommer igjenom golvet.

Jeg har sett filmen, og det ser ut som en dame ( bryster :innocent:) men vet ikke helt om jeg tror på den...

Hun og moren hennes sier også at dem ser hunden demmes ligge rundt om kring i huset og vennina mi sier at hun hører han bjeffe og slikt. Det er flere månder siden han døde.

Skrevet

Har lest den øverste historien i en bok.. Der var hunden hengt etter halen og kappet over strupen... På veggen på badet sto det "Mennesker kan også slikke"... Tror selvfølgelig ikke på den...

Skrevet

Jeg har hørt den første historien annerledes. Da var det skrevet med hundens blod på badeveggen: "Mordere kan også slikke hender".

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...