Jump to content
Hundesonen.no

Å importere drektig tispe


SFX

Recommended Posts

Hva synes folk om å importere ei drektig tispe?

Jeg så på ei hjemmeside ei som hadde gjort det. Det framgår ikke hvor drektig tispa var da den kom til henne.

Jeg blir med en gang skeptisk. OK, denne oppdretteren har kanskje satt seg godt inn i tispa og vet at hun har et gemytt som kan avles på. Kanskje har hun til og med truffet tispa flere ganger. Men hvor lang tid trenger ei voksen tispa på å slå seg skikkelig til ro i et nytt hjem? (Retorisk spørsmål) Jeg synes ei fødende tispe fortjener å kunne slappe av og føle seg trygg i fødselssituasjonen - vil denne tispa gjøre det?

Jeg ser for meg et worst case scenario med tispe som ikke er 100 prosent trygg, og dermed får litt stressa og utrygge valper.

En annen side ved saken er selvfølgelig det med å utsette parrede tisper for mye stress, så hun ikke kaster valpene. Men jeg tenker her mer på tispas eget beste, og om det kan påvirke valpene.

Har noen erfaringer med dette, og kan fortelle om det?

(Hvis dette er en debatt som tar av, håper jeg noen flytter den til diskusjoner.)

Link to comment
Share on other sites

Guest Jonna

En kompis av meg importerte en drektig tispe, 14 dager før termin. Han kjørte ned til Frankrike og hentet henne-tok ikke fly.

Tispen viste han var god og trygg. Hun hadde også bodd hele livet på kennel og ble satt på kennel for å gjøre overgangen inn i huset så liten som mulig.

Hun fungerte utemerket og valpene ble også meget bra.

Dette var en voksen tispe som hadde hatt to kull fra før.

Link to comment
Share on other sites

Guest Gråtass

Det er jo ikke så veldig anderledes enn ei fortispe som kommer tilbake til oppdretter/ eier for ha ha kullet sitt der..

Jeg ser ikke helt det kontroversielle i det, rent bortsett fra at jeg selv ikke nødvendigvis ville valgt den løsningen.

Link to comment
Share on other sites

Personlig ville jeg ikke tatt sjansen på å importere en drektig tispe, pga det stresset det fører med seg (uansett hvor rolig tispen er), og den påvirkningen det kan ha på valpene.

Mener jeg har lest om noen regler ang dette om importering av drektige tisper, var det sånn at det ikke var lov å importere etter første trimester? Og hadde det noe å gjøre med hvilke land det var snakk om? Tror jeg leste om noen som importerte fra USA.. :hmm:

Link to comment
Share on other sites

En kompis av meg importerte en drektig tispe, 14 dager før termin. Han kjørte ned til Frankrike og hentet henne-tok ikke fly.

Tispen viste han var god og trygg. Hun hadde også bodd hele livet på kennel og ble satt på kennel for å gjøre overgangen inn i huset så liten som mulig.

Hun fungerte utemerket og valpene ble også meget bra.

Dette var en voksen tispe som hadde hatt to kull fra før.

Tror du det kan være en fordel at hun hadde hatt et kull før?

Jeg tenker på en tispe jeg selv hadde, som jeg lot ha bare ett kull, da hun under valpetiden skuffet meg med sin atferd. Jeg hadde aldri forutsett at hun skulle være så lite interessert i valpene, ta seg så dårlig av dem, og ønsket derfor ikke at hun skulle ha kull nummer to. Denne tisper du forteller om har man jo da en mulighet til å vite litt om?

Det er jo ikke så veldig anderledes enn ei fortispe som kommer tilbake til oppdretter/ eier for ha ha kullet sitt der..

Jeg ser ikke helt det kontroversielle i det, rent bortsett fra at jeg selv ikke nødvendigvis ville valgt den løsningen.

Jeg synes det er noen forskjeller. Det kommer selvfølgelig an på hvordan fôrvertavtalen er, men jeg er i hvert fall vant til at eier, hund og fôrvert har jevnlig kontakt. Hunden som skal føde kommer ikke til et fremmed hjem, men kommer til et hjem hvor den kanskje er født, er jevnlig på besøk (for å passes i ferier, for å følge utviklingen, for å være med på ustilling og prøver, for å opprettholde kontakt, osv), og til mennesker den har et forhold til.

Men for all del, det finnes de som har hunder på fôr som de knapt ser, og da blir jo situasjonen sammenlignbar - bortsett fra at hunden kanskje har kortere og enklere reise.

Personlig ville jeg ikke tatt sjansen på å importere en drektig tispe, pga det stresset det fører med seg (uansett hvor rolig tispen er), og den påvirkningen det kan ha på valpene.

Mener jeg har lest om noen regler ang dette om importering av drektige tisper, var det sånn at det ikke var lov å importere etter første trimester? Og hadde det noe å gjøre med hvilke land det var snakk om? Tror jeg leste om noen som importerte fra USA.. :hmm:

Det hadde vært interessant å vite om det er et regelverk. Jeg kjenner at jeg deler din skepsis, men samtidig er det jo en flott mulighet til å få nytt blod til rasen som garantert blir videreført (kjipt å importere steril hannhund, for eksempel...)

Link to comment
Share on other sites

Guest Jonna
Tror du det kan være en fordel at hun hadde hatt et kull før?

Jeg tenker på en tispe jeg selv hadde, som jeg lot ha bare ett kull, da hun under valpetiden skuffet meg med sin atferd. Jeg hadde aldri forutsett at hun skulle være så lite interessert i valpene, ta seg så dårlig av dem, og ønsket derfor ikke at hun skulle ha kull nummer to. Denne tisper du forteller om har man jo da en mulighet til å vite litt om?

Ja jeg tror det er en fordel.

Tispen er litt mer "klar" for det som kommer (tror jeg). Han som hentet tispen viste hvordan hun var med valpene og hadde god kontakt med oppdretter gjennom tidligere kjøp og viste hva oppdretterene sto for når det kom til avlstisper. Han hadde også hilst på tispen ved hennes forje kull.

Tispen hadde jo også produsert bra avkom tidligere.

Det fins noen regler på transport av drektge dyr, men jeg husker ikke hvordan dem var. Men jeg tror nok ikke han hadde fått reist med fly om han hadde ønsket å transportere henne på den måten.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...