Gå til innhold
Hundesonen.no

Outsider


Mud

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har jo som mange vet fått et kull med 5 små nøster. Fire av de er så godt som prikk like, bare at den ene ikke har noe hvitt på seg. Nr 5 (tror faktisk den er sistefødte også) skiller seg mer og mer markant ut både i utseendet og i oppførsel. En ting er at de 4 ser ut til å bli semilanghårede, kanskje korthårede og den langhåret, men den har også en helt annen pelsfarge enn de andre, annen hodeform og veldig anderledes oppførsel.

De fire andre opererer helst i flokk, spesiellt når de skal sove, men den langhårede sover ALLTID alene..frivillig.. Har prøvd å se om den blir utstøtt på noen måte og det blir den overhodet ikke, den leker supergodt med søsknene sine og virker av alle ting som å være svært populær. Allikevel trekker den seg ofte unna og surrer med sitt. Den virker på mange måter stødigere enn sine søsken, når de sover i kassa si så sover dette lille knøttet rett ut på toppen av kloremøbelet dems eller gjerne midt på gulvet :) Det er vel ikke normal oppførsel av en kattunge??

Den har mer eller mindre sluttet helt å amme av Lillith den siste uken, den spiser kattungemat, de ande har jeg ikke sett spise tørrfòr enda. Den begynte å gå på do med en gang den ble stor nok til å få seg inn i doen, de andre ventet noen dager lengre. De har helt forskjellig væremåte når de kommer i nytt miljø, de andre blir skvetne og pipete, den langhårede bare sprader avgårde. Den sprader i det hele tatt stort sett avgårde på kjøkkenet hvor de bor også, imens de andre er mer pilete og skvetne slik som moren.

Den var minst når de ble født (tror jeg, den var ihvertfall en av de minste), nå er den størst. Det er en hunkatt.

Kan det være at hun har annen far? Kan de bli så forskjellige? Noen ganger lurer jeg på om hun er hjerneskadet på noen måte, men samtidig er hun jo alltid først ute med alt så det virker ikke sannsynlig.

Noen som har noen ideèr?

Skrevet

For å begynne med det siste først, ja det er absolutt mulig at hun har en annen far enn resten av kullet. Flere fedre på samme kull, er ikke helt uvanlig på katt ( og en del andre dyr, mennesker inkludert :)

Etter beskrivelsen du gir, så virker det ikke som om kattungen er hjerneskadet men kanskje veldig fremmelig for alderen?

Kan du forresten ikke legge ut noen nye bilder av kullet? Mener å huske fra en annen tråd, at endel av de hadde uvanlige farver?

Skrevet

Jar ingen nye bilder :hmm: Omtrent hver gang jeg er hjemme er det dårlig vær og da vil jeg helst ikke ta de ut..fine innebilder får jeg ikke tatt. De har ikke forandret seg stort siden de siste bildene, den "rare" er fortsatt blå..

Så da kan den rett og slett være svært lik pappaen sin altså..hvem enn det er. Jeg som ikke kan fatte at en hannkatt har hengt rundt her og så er det sannsynligvis to..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...