Gå til innhold
Hundesonen.no

Outsider


Mud

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har jo som mange vet fått et kull med 5 små nøster. Fire av de er så godt som prikk like, bare at den ene ikke har noe hvitt på seg. Nr 5 (tror faktisk den er sistefødte også) skiller seg mer og mer markant ut både i utseendet og i oppførsel. En ting er at de 4 ser ut til å bli semilanghårede, kanskje korthårede og den langhåret, men den har også en helt annen pelsfarge enn de andre, annen hodeform og veldig anderledes oppførsel.

De fire andre opererer helst i flokk, spesiellt når de skal sove, men den langhårede sover ALLTID alene..frivillig.. Har prøvd å se om den blir utstøtt på noen måte og det blir den overhodet ikke, den leker supergodt med søsknene sine og virker av alle ting som å være svært populær. Allikevel trekker den seg ofte unna og surrer med sitt. Den virker på mange måter stødigere enn sine søsken, når de sover i kassa si så sover dette lille knøttet rett ut på toppen av kloremøbelet dems eller gjerne midt på gulvet :) Det er vel ikke normal oppførsel av en kattunge??

Den har mer eller mindre sluttet helt å amme av Lillith den siste uken, den spiser kattungemat, de ande har jeg ikke sett spise tørrfòr enda. Den begynte å gå på do med en gang den ble stor nok til å få seg inn i doen, de andre ventet noen dager lengre. De har helt forskjellig væremåte når de kommer i nytt miljø, de andre blir skvetne og pipete, den langhårede bare sprader avgårde. Den sprader i det hele tatt stort sett avgårde på kjøkkenet hvor de bor også, imens de andre er mer pilete og skvetne slik som moren.

Den var minst når de ble født (tror jeg, den var ihvertfall en av de minste), nå er den størst. Det er en hunkatt.

Kan det være at hun har annen far? Kan de bli så forskjellige? Noen ganger lurer jeg på om hun er hjerneskadet på noen måte, men samtidig er hun jo alltid først ute med alt så det virker ikke sannsynlig.

Noen som har noen ideèr?

Skrevet

For å begynne med det siste først, ja det er absolutt mulig at hun har en annen far enn resten av kullet. Flere fedre på samme kull, er ikke helt uvanlig på katt ( og en del andre dyr, mennesker inkludert :)

Etter beskrivelsen du gir, så virker det ikke som om kattungen er hjerneskadet men kanskje veldig fremmelig for alderen?

Kan du forresten ikke legge ut noen nye bilder av kullet? Mener å huske fra en annen tråd, at endel av de hadde uvanlige farver?

Skrevet

Jar ingen nye bilder :hmm: Omtrent hver gang jeg er hjemme er det dårlig vær og da vil jeg helst ikke ta de ut..fine innebilder får jeg ikke tatt. De har ikke forandret seg stort siden de siste bildene, den "rare" er fortsatt blå..

Så da kan den rett og slett være svært lik pappaen sin altså..hvem enn det er. Jeg som ikke kan fatte at en hannkatt har hengt rundt her og så er det sannsynligvis to..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...