Gå til innhold
Hundesonen.no

"Minatyrhund"


Havana

Recommended Posts

Skrevet

Ja, jeg vet at jeg har tatt opp dette i mange sammenhenger, men jeg kommer til å "gnåle" på dette så lenge det er nødvendig :D Jeg opplever at begrepet "miniatyrhund" har en veldig negativ effekt for de rasene som pleier å kalles miniatyrhunder.

For det første har mange en tendens til å snakke om at miniatyrhunder er slik og slik. "Miniatyrhunder" blir omtalt som om det er en egen rase, med bestemte egenskaper. Det ser ut til at enkelte tror at raseegenskapene opphører når mankehøyden er lavere enn 35 cm, og at de eneste forskjellen på dem er utseendet.

For det andre syns jeg at ordet "miniatyrhund" har en litt ekkel bismak. Personlig syns jeg at det høres mer ut som en pyntegjenstand enn en hund. For mange er bare det at en rase regnes som miniatyr, nok til at de ikke vil vurdere å skaffe seg en slik hund i det hele tatt. (Det er kanskje derfor de aldri har tatt seg bryet med å se på hvilke egenskaper de ulike rasene faktisk har.)

Men hva er egentlig en miniatyrrase? Noen tenker at det er de hundene som er med i Norsk Minatyrhundklubb. Men nå er det jo sånn at de rasene som er med der, rett og slett bare er små raser, fortrinnsvis selskapsraser, som ikke har egen klubb. De har ikke noe mer til felles enn det. Hvorfor skulle f.eks en cavalier ikke være en miniatyrrase, mens en havanais er det? De er omtrent like store, og den ene har ikke noe bedre bruksegenskaper enn den andre.

Jeg syns at hele begrepet er meningsløst og at det bare er med på å opprettholde fordommer og misoppfatninger. Burde vi ikke like gjerne kvitte oss med hele begrepet?

Skrevet

Jeg er forsåvidt enig at begrepet "miniatyrhund" gjerne kan byttes ut, med noe mer passende. Spørsmålet er bare hva man skal erstatte betegnelsen med.. Selskapshund kan jo også gi "feil" assosiasjoner.. men er kanskje mindre "belastende"? Noen som har gode forslag?

Skrevet

Tja... Første jeg tenker på når jeg hører ordet miniatyrhund er søte hårete små voffer.. :rolleyes: Jeg syns på mange måter at miniatyrhund er et bedre ord enn selskapshund. Selskapshund får meg til å se for meg en 1800-talls dame med et lite hårnøste på fanget..

Skrevet
Jeg er forsåvidt enig at begrepet "miniatyrhund" gjerne kan byttes ut, med noe mer passende. Spørsmålet er bare hva man skal erstatte betegnelsen med.. Selskapshund kan jo også gi "feil" assosiasjoner.. men er kanskje mindre "belastende"? Noen som har gode forslag?

Selskapshund er kanskje mindre "belastende". Men vi har jo f.eks Klubben for Større Selskapshunder. Norsk Miniatyrhundklubb kunne f.eks bytte navn til Klubben for Mindre Selskapshunder. Og utover det har vi vel egentlig ikke noe mer behov for et begrep for små hunder, enn vi har for mellomstore eller store hunder? Det er jo det som er noe av poenget mitt: Disse rasene er så ulike at det blir for dumt å ha en felles betegnelse på dem.

Skrevet

Jeg skjønner ikke hvorfor de skal kalles selskapshunder, det finnes da en del små hunder med en mankehøyde under 35 cm (hvis det er et offisielt skille, Havana?) som langt i fra er noen selskapshund.

Jeg hadde blitt mye mer provosert hvis noen kalte min hund for selskapshund. Hun går vel i kategorien liten, fremfor miniatyr - men jeg syns egentlig miniatyr er en bedre beskrivelse fordi den ikke sier noe om bruksområdene, enn hva selskapshund gjør.

Skrevet

Miniatyrhundene har alltid vært rasene innenfor Norsk Miniatyrhundklubb, men nå når fler og fler går ut og danner sine egne klubber blir det jo litt merkelig å fortsette å bruke begrepet, da. Er ikke en coton/cavalier eller bolognes miniatyrhund lengre - bare fordi de har fått egen raseklubb?

En kanindachshund, norfolkterrier eller skotsk terrier har aldri vært betegnet som miniatyrhund - selv om de er like små/lave som mange av de som kalles det... Og hva med f.eks. en skye terrier - som er 25-30 cm høy, men likevel veier 15-20 kilo... Slett ikke noen miniatyr det heller...

Men jeg synes ikke miniatyrhund klinger som noe negativt - men kanskje det bare er fordi man har vært for lenge i "gamet". Det blir bare mer og mer forvirrende hvem som egentlig ER det..

Susanne

Skrevet

Jeg synes ikke det er så farlig å kalle dem miniatyrhunder. Selskapshunder er enda verre, det høres ut som en pjuskete pinglebikkje som ligger i sofaen hele dagen uten mål og mening, for å sette det på spissen. Tror nok mange har fordommer mot små raser uansett hva de kalles.

Skrevet

Miniatyrhund synes jeg er et helt greit uttrykk. Selskapshund er verre i mine øyne, for meg høres det mer ut som en pyntegjenstand enn ei bikkje.

Forøvrig omtaler jeg mine egne som småhunder når jeg skal beskrive dem for folk som ikke kjenner rasen (når hundene ikke er med, såklart..).

Skrevet
Jeg skjønner ikke hvorfor de skal kalles selskapshunder, det finnes da en del små hunder med en mankehøyde under 35 cm (hvis det er et offisielt skille, Havana?) som langt i fra er noen selskapshund.

Jeg hadde blitt mye mer provosert hvis noen kalte min hund for selskapshund. Hun går vel i kategorien liten, fremfor miniatyr - men jeg syns egentlig miniatyr er en bedre beskrivelse fordi den ikke sier noe om bruksområdene, enn hva selskapshund gjør.

35 cm er ikke noe offisielt skille, men det er rundt der de største miniatyrrasene ligger. Dvs. boston terrier kan vel være over 40 cm (?). Når det gjelder begrepet selskapshund, så mener jeg overhodet ikke at man skal kalle alle små hunder for det. Som sagt, skjønner jeg ikke hvorfor man skal ha en slik samlebetegnelse på små raser i det hele tatt. Vi kan jo bare kalle dem små hunder på samme måte som vi kalle mellomstore hunder for mellomstore hunder og store hunder for store hunder.

Jeg er ikke stormende begeistret for ordet selskapshund heller, fordi det egentlig sier veldig lite om rasen. Hvis man ser på hva rasene faktisk brukes til i dag, så skulle nok gruppe 9 - selskapshunder - inneholdt en god del flere raser enn den gjør. Og flere av rasene som er i denne gruppen nå, kan jo gjøre det bra i ulike hundesporter.

Det er jo interessant at man vil si at din lille terrier går i kategorien liten, fremfor miniatyr, når hun faktisk er jevnstor med flere av rasene i miniatyrhundklubben.

SusanneL: Men jeg synes ikke miniatyrhund klinger som noe negativt - men kanskje det bare er fordi man har vært for lenge i "gamet". Det blir bare mer og mer forvirrende hvem som egentlig ER det..

Grunnen til at det blir forvirrende er jo nettopp det at hele begrepet er meningsløst. En chihuahua og en havanais har mindre til felles enn f.eks en havanais og en beardis (og det gjelder ikke bare utseendet).

Men ellers er det jo positivt at flere her ikke ser på begrepet miniatyrhund som så veldig negativt :D

Skrevet

Hvorfor skal folk alltid prøve å fjerne et ord når det egentlig ikke er ordet i seg selv som er feilen, men folks fordommer?

Begynner å bli lei av all redigeringen. Selv om det er i beste mening, så fjerner man absolutt ikke fordommer bare ved å fjerne et ord.

Skrevet
Hvorfor skal folk alltid prøve å fjerne et ord når det egentlig ikke er ordet i seg selv som er feilen, men folks fordommer?

Begynner å bli lei av all redigeringen. Selv om det er i beste mening, så fjerner man absolutt ikke fordommer bare ved å fjerne et ord.

Jeg mener at ordet bør få status som avleggs fordi det er et begrep som skaper mer forvirring enn det gjør nytte for seg. Det er jo ingen som kan si konkret hvilke raser som er miniatyrhunder. Hadde alle vært enige om at alle små hunderaser er miniatyrhunder og at miniatyrhunder ikke nødvendigvis har noe mer til felles enn at de er små, så hadde det vært noe enklere. Men jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor vi skal kalle små hunder for noe annet enn små hunder? Vi har jo ikke noe tilsvarende begrep for hunder av andre størrelser?

Det er såpass mange som mener at det er en del småhundraser som ikke er miniatyrer, og da lurer jeg egentlig på hva det er de mener det er som gjør en miniatyrhund til en miniatyrhund?

EDIT: Sola, anser du din rase for å være miniatyr, forresten? Bare interessant å høre hva du tenker om det :D

Skrevet

Det blir nesten det samme som terrierne, eneste er at de har terrier i navnet sitt, terrierne er også kjent for å være kjempe strie og sinna...

Ser ingenting negativt ved å kalle en terrier en terrier, folk får tro hva de vil om gemyttet på hundene, og det samme mener jeg om miniatyrrasene.

Skrevet

Altså, miniatyr er jo enda en størrelsesbetegnelse. Altså vi har miniatyrhunder, små hunder, mellomstore hunder, og store hunder. Fire kategorier, med andre ord. Men det kan godt hende det bare er meg som tenker slik.

Skrevet
EDIT: Sola, anser du din rase for å være miniatyr, forresten? Bare interessant å høre hva du tenker om det :D

Jeg forstår tankegangen din, men er likevel uenig i at vi skal fjerne ordet..

Sheltien regnes etter det jeg har forstått ikke som en miniatyrhund. Jeg har aldri sett dem bli beskrevet som det heller. Den er vel rett og slett en liten gjeterhund. Den veier også mer enn 5 kg, og det er der jeg har forstått at grensen går. Er ikke 100% sikker på dette da. Norsk miniatyrhund-klubb har jo f.eks boston terrier i raselisten...og de kan vel veie mer? Det er sant at det hersker stor forvirring når det gjelder begrepet miniatyrhund, men kanskje burde vi heller jobbe for å få oversikt over det enn å fjerne ordet?

Edit: Forresten synes jeg at vi skal kunne skille mellom ""liten" og "miniatyr", det er vel rett og slett snakk om størrelse..

Skrevet
Det er jo interessant at man vil si at din lille terrier går i kategorien liten, fremfor miniatyr, når hun faktisk er jevnstor med flere av rasene i miniatyrhundklubben.

Grunnen til at det blir forvirrende er jo nettopp det at hele begrepet er meningsløst. En chihuahua og en havanais har mindre til felles enn f.eks en havanais og en beardis (og det gjelder ikke bare utseendet).

Men ellers er det jo positivt at flere her ikke ser på begrepet miniatyrhund som så veldig negativt :D

Jeg skjønner hva du mener, men for meg er det stor forskjell på det totale inntrykket av størrelse. Det er tross alt ca 8-10 cm forskjell i mankehøyde, foruten Boston Terrier som varierer veldig i høyde. Noen av hundene i NMHK kan vel diskuteres om de er på rett plass, men sånn er det vel alltid.

Men nei, jeg syns ikke miniatyrhund er så fryktelig negativt så fremt det brukes på de karakteristiske småhundene. Noen av rasene som var under miniatyrhundklubben overrasket meg veldig.

:D

Skrevet
Men nei, jeg syns ikke miniatyrhund er så fryktelig negativt så fremt det brukes på de karakteristiske småhundene. Noen av rasene som var under miniatyrhundklubben overrasket meg veldig.

:D

Helt enig! Noen av de rasene har jeg aldri ansett som miniatyr... for meg handler det som sagt om størrelse.. At folk får for seg ord som "plendriter" (inklusive meg, ja) er selvfølgelig dumt, for det er ikke alle med f.eks din rase som bare har hunden som pynt til sofa, veske etc :D

Skrevet
Jeg forstår tankegangen din, men er likevel uenig i at vi skal fjerne ordet..

Sheltien regnes etter det jeg har forstått ikke som en miniatyrhund. Jeg har aldri sett dem bli beskrevet som det heller. Den er vel rett og slett en liten gjeterhund. Den veier også mer enn 5 kg, og det er der jeg har forstått at grensen går. Er ikke 100% sikker på dette da. Norsk miniatyrhund-klubb har jo f.eks boston terrier i raselisten...og de kan vel veie mer? Det er sant at det hersker stor forvirring når det gjelder begrepet miniatyrhund, men kanskje burde vi heller jobbe for å få oversikt over det enn å fjerne ordet?

Edit: Forresten synes jeg at vi skal kunne skille mellom ""liten" og "miniatyr", det er vel rett og slett snakk om størrelse..

Sheltien regnes ikke som miniatyr nei. Men det er ikke pågrunn av at den er for stor til å havne innen den kategorien. Det finnes mange små tisper som ligger på rundt 5 kg. Og minimumshøyden for ei tispe er 33 cm.

Det jeg syns er dumt med miniatyrene er at folk ser på det som en masse. Miniatyrrasene er slik og slik uten å faktisk skille mellom de store forskjellene det er mellom rasene og deres gemytt og egenskaper. Litt på samme måte som terrierene.

Skrevet

Det er mange av rasene i miniatyrhundklubben som overskrider 5 kg.

Det jeg lurer litt på er hvorfor mange raser regnes for å være miniatyrhunder, når det er andre raser som er like små som ikke er miniatyrhunder... :D

Om man ikke skal droppe hele begrepet miniatyrhund, så kan det se ut som om det er på tide å redefinere hele miniatyrhundbegrepet - i hvertfall når man leser denne tråden.

Ja men de er jo mini da! :D Pittesmå søte voffser. miniatyrhunder. Syns ikke det er noe negativt jeg. :)

Dette forumet er mye mer miniatyrhundvennlig enn enkelte andre... :)

(Men jeg er ikke helt sikker på om jeg egentlig har miniatyrhunder... ?)

Skrevet

Ser selv på miniatyrhunder som chi, pomme, papillion, dverg pincher og i den størrelsen. De over blir små hunder, så medium osv. Vil si at du Havana har små hunder, kanskje medium? Ikke miniatyr kanskje.. :D

Skrevet

Jeg synes ikke miniatyrhund er noe negativt i det hele tatt faktisk. Selskapshund derimot, er et ord jeg kun forbinder med Frognerfruer som bærer hundene sine i alle anledninger, for å sette det "litt" på spissen.

Men! Jeg er enig i det som har blitt sagt her om at inndelingen av såkalte miniatyrhunder er noe forvirrende, da vekt og høyde ikke alltid har noe å si på hvilke som blir betegnet som miniatyrhund og ikke.

Skrevet
Det er mange av rasene i miniatyrhundklubben som overskrider 5 kg. Det jeg lurer litt på er hvorfor mange raser regnes for å være miniatyrhunder, når det er andre raser som er like små som ikke er miniatyrhunder... :D

Ser det har vært foreslått å bruke manke/skulderhøyde i tråden, men det blir jo fort misvisende da jeg ikke tror at noen vil regne dachser eller bassets som miniatyrer. Kanindachs er vel kanskje mindre enn flere av de vanlige "miniatyrene", men allikevel tror jeg ikke mange vil regne den i "toy"-gruppen heller. Sheltier er ikke spesielt store heller.

Om man ikke skal droppe hele begrepet miniatyrhund, så kan det se ut som om det er på tide å redefinere hele miniatyrhundbegrepet - i hvertfall når man leser denne tråden.

Dette forumet er mye mer miniatyrhundvennlig enn enkelte andre... :D

Sålenge du ikke regner dachser som miniatyrer så er det bare tommel opp :Laugh:

Kanskje miniatyrhunder er små (og enda mindre) hunder som ikke er avlet frem for spesifikke bruksområder (jakt, gjeting, ...)

Skrevet
Ser det har vært foreslått å bruke manke/skulderhøyde i tråden, men det blir jo fort misvisende da jeg ikke tror at noen vil regne dachser eller bassets som miniatyrer. Kanindachs er vel kanskje mindre enn flere av de vanlige "miniatyrene", men allikevel tror jeg ikke mange vil regne den i "toy"-gruppen heller. Sheltier er ikke spesielt store heller.

Sålenge du ikke regner dachser som miniatyrer så er det bare tommel opp :Laugh:

Kanskje miniatyrhunder er små (og enda mindre) hunder som ikke er avlet frem for spesifikke bruksområder (jakt, gjeting, ...)

Hah! De dachsene jeg har møtt har ofte vært mindre enn hundene mine. Du har miniatyrhund, så det så! :D

Men fra spøk til revolver: Hvorfor skulle man bruke begrepet miniatyrhund, som altså går på størrelse, på noe som har med bruksområde å gjøre? Hva er logikken i det? (Eller er det bare et desperat forslag for å slippe noe så pinlig som å plutselig være miniatyrhundeier? :D)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...