Gå til innhold
Hundesonen.no

"Minatyrhund"


Havana

Recommended Posts

Skrevet

Ja, jeg vet at jeg har tatt opp dette i mange sammenhenger, men jeg kommer til å "gnåle" på dette så lenge det er nødvendig :D Jeg opplever at begrepet "miniatyrhund" har en veldig negativ effekt for de rasene som pleier å kalles miniatyrhunder.

For det første har mange en tendens til å snakke om at miniatyrhunder er slik og slik. "Miniatyrhunder" blir omtalt som om det er en egen rase, med bestemte egenskaper. Det ser ut til at enkelte tror at raseegenskapene opphører når mankehøyden er lavere enn 35 cm, og at de eneste forskjellen på dem er utseendet.

For det andre syns jeg at ordet "miniatyrhund" har en litt ekkel bismak. Personlig syns jeg at det høres mer ut som en pyntegjenstand enn en hund. For mange er bare det at en rase regnes som miniatyr, nok til at de ikke vil vurdere å skaffe seg en slik hund i det hele tatt. (Det er kanskje derfor de aldri har tatt seg bryet med å se på hvilke egenskaper de ulike rasene faktisk har.)

Men hva er egentlig en miniatyrrase? Noen tenker at det er de hundene som er med i Norsk Minatyrhundklubb. Men nå er det jo sånn at de rasene som er med der, rett og slett bare er små raser, fortrinnsvis selskapsraser, som ikke har egen klubb. De har ikke noe mer til felles enn det. Hvorfor skulle f.eks en cavalier ikke være en miniatyrrase, mens en havanais er det? De er omtrent like store, og den ene har ikke noe bedre bruksegenskaper enn den andre.

Jeg syns at hele begrepet er meningsløst og at det bare er med på å opprettholde fordommer og misoppfatninger. Burde vi ikke like gjerne kvitte oss med hele begrepet?

Skrevet

Jeg er forsåvidt enig at begrepet "miniatyrhund" gjerne kan byttes ut, med noe mer passende. Spørsmålet er bare hva man skal erstatte betegnelsen med.. Selskapshund kan jo også gi "feil" assosiasjoner.. men er kanskje mindre "belastende"? Noen som har gode forslag?

Skrevet

Tja... Første jeg tenker på når jeg hører ordet miniatyrhund er søte hårete små voffer.. :rolleyes: Jeg syns på mange måter at miniatyrhund er et bedre ord enn selskapshund. Selskapshund får meg til å se for meg en 1800-talls dame med et lite hårnøste på fanget..

Skrevet
Jeg er forsåvidt enig at begrepet "miniatyrhund" gjerne kan byttes ut, med noe mer passende. Spørsmålet er bare hva man skal erstatte betegnelsen med.. Selskapshund kan jo også gi "feil" assosiasjoner.. men er kanskje mindre "belastende"? Noen som har gode forslag?

Selskapshund er kanskje mindre "belastende". Men vi har jo f.eks Klubben for Større Selskapshunder. Norsk Miniatyrhundklubb kunne f.eks bytte navn til Klubben for Mindre Selskapshunder. Og utover det har vi vel egentlig ikke noe mer behov for et begrep for små hunder, enn vi har for mellomstore eller store hunder? Det er jo det som er noe av poenget mitt: Disse rasene er så ulike at det blir for dumt å ha en felles betegnelse på dem.

Skrevet

Jeg skjønner ikke hvorfor de skal kalles selskapshunder, det finnes da en del små hunder med en mankehøyde under 35 cm (hvis det er et offisielt skille, Havana?) som langt i fra er noen selskapshund.

Jeg hadde blitt mye mer provosert hvis noen kalte min hund for selskapshund. Hun går vel i kategorien liten, fremfor miniatyr - men jeg syns egentlig miniatyr er en bedre beskrivelse fordi den ikke sier noe om bruksområdene, enn hva selskapshund gjør.

Skrevet

Miniatyrhundene har alltid vært rasene innenfor Norsk Miniatyrhundklubb, men nå når fler og fler går ut og danner sine egne klubber blir det jo litt merkelig å fortsette å bruke begrepet, da. Er ikke en coton/cavalier eller bolognes miniatyrhund lengre - bare fordi de har fått egen raseklubb?

En kanindachshund, norfolkterrier eller skotsk terrier har aldri vært betegnet som miniatyrhund - selv om de er like små/lave som mange av de som kalles det... Og hva med f.eks. en skye terrier - som er 25-30 cm høy, men likevel veier 15-20 kilo... Slett ikke noen miniatyr det heller...

Men jeg synes ikke miniatyrhund klinger som noe negativt - men kanskje det bare er fordi man har vært for lenge i "gamet". Det blir bare mer og mer forvirrende hvem som egentlig ER det..

Susanne

Skrevet

Jeg synes ikke det er så farlig å kalle dem miniatyrhunder. Selskapshunder er enda verre, det høres ut som en pjuskete pinglebikkje som ligger i sofaen hele dagen uten mål og mening, for å sette det på spissen. Tror nok mange har fordommer mot små raser uansett hva de kalles.

Skrevet

Miniatyrhund synes jeg er et helt greit uttrykk. Selskapshund er verre i mine øyne, for meg høres det mer ut som en pyntegjenstand enn ei bikkje.

Forøvrig omtaler jeg mine egne som småhunder når jeg skal beskrive dem for folk som ikke kjenner rasen (når hundene ikke er med, såklart..).

Skrevet
Jeg skjønner ikke hvorfor de skal kalles selskapshunder, det finnes da en del små hunder med en mankehøyde under 35 cm (hvis det er et offisielt skille, Havana?) som langt i fra er noen selskapshund.

Jeg hadde blitt mye mer provosert hvis noen kalte min hund for selskapshund. Hun går vel i kategorien liten, fremfor miniatyr - men jeg syns egentlig miniatyr er en bedre beskrivelse fordi den ikke sier noe om bruksområdene, enn hva selskapshund gjør.

35 cm er ikke noe offisielt skille, men det er rundt der de største miniatyrrasene ligger. Dvs. boston terrier kan vel være over 40 cm (?). Når det gjelder begrepet selskapshund, så mener jeg overhodet ikke at man skal kalle alle små hunder for det. Som sagt, skjønner jeg ikke hvorfor man skal ha en slik samlebetegnelse på små raser i det hele tatt. Vi kan jo bare kalle dem små hunder på samme måte som vi kalle mellomstore hunder for mellomstore hunder og store hunder for store hunder.

Jeg er ikke stormende begeistret for ordet selskapshund heller, fordi det egentlig sier veldig lite om rasen. Hvis man ser på hva rasene faktisk brukes til i dag, så skulle nok gruppe 9 - selskapshunder - inneholdt en god del flere raser enn den gjør. Og flere av rasene som er i denne gruppen nå, kan jo gjøre det bra i ulike hundesporter.

Det er jo interessant at man vil si at din lille terrier går i kategorien liten, fremfor miniatyr, når hun faktisk er jevnstor med flere av rasene i miniatyrhundklubben.

SusanneL: Men jeg synes ikke miniatyrhund klinger som noe negativt - men kanskje det bare er fordi man har vært for lenge i "gamet". Det blir bare mer og mer forvirrende hvem som egentlig ER det..

Grunnen til at det blir forvirrende er jo nettopp det at hele begrepet er meningsløst. En chihuahua og en havanais har mindre til felles enn f.eks en havanais og en beardis (og det gjelder ikke bare utseendet).

Men ellers er det jo positivt at flere her ikke ser på begrepet miniatyrhund som så veldig negativt :D

Skrevet

Hvorfor skal folk alltid prøve å fjerne et ord når det egentlig ikke er ordet i seg selv som er feilen, men folks fordommer?

Begynner å bli lei av all redigeringen. Selv om det er i beste mening, så fjerner man absolutt ikke fordommer bare ved å fjerne et ord.

Skrevet
Hvorfor skal folk alltid prøve å fjerne et ord når det egentlig ikke er ordet i seg selv som er feilen, men folks fordommer?

Begynner å bli lei av all redigeringen. Selv om det er i beste mening, så fjerner man absolutt ikke fordommer bare ved å fjerne et ord.

Jeg mener at ordet bør få status som avleggs fordi det er et begrep som skaper mer forvirring enn det gjør nytte for seg. Det er jo ingen som kan si konkret hvilke raser som er miniatyrhunder. Hadde alle vært enige om at alle små hunderaser er miniatyrhunder og at miniatyrhunder ikke nødvendigvis har noe mer til felles enn at de er små, så hadde det vært noe enklere. Men jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor vi skal kalle små hunder for noe annet enn små hunder? Vi har jo ikke noe tilsvarende begrep for hunder av andre størrelser?

Det er såpass mange som mener at det er en del småhundraser som ikke er miniatyrer, og da lurer jeg egentlig på hva det er de mener det er som gjør en miniatyrhund til en miniatyrhund?

EDIT: Sola, anser du din rase for å være miniatyr, forresten? Bare interessant å høre hva du tenker om det :D

Skrevet

Det blir nesten det samme som terrierne, eneste er at de har terrier i navnet sitt, terrierne er også kjent for å være kjempe strie og sinna...

Ser ingenting negativt ved å kalle en terrier en terrier, folk får tro hva de vil om gemyttet på hundene, og det samme mener jeg om miniatyrrasene.

Skrevet

Altså, miniatyr er jo enda en størrelsesbetegnelse. Altså vi har miniatyrhunder, små hunder, mellomstore hunder, og store hunder. Fire kategorier, med andre ord. Men det kan godt hende det bare er meg som tenker slik.

Skrevet
EDIT: Sola, anser du din rase for å være miniatyr, forresten? Bare interessant å høre hva du tenker om det :D

Jeg forstår tankegangen din, men er likevel uenig i at vi skal fjerne ordet..

Sheltien regnes etter det jeg har forstått ikke som en miniatyrhund. Jeg har aldri sett dem bli beskrevet som det heller. Den er vel rett og slett en liten gjeterhund. Den veier også mer enn 5 kg, og det er der jeg har forstått at grensen går. Er ikke 100% sikker på dette da. Norsk miniatyrhund-klubb har jo f.eks boston terrier i raselisten...og de kan vel veie mer? Det er sant at det hersker stor forvirring når det gjelder begrepet miniatyrhund, men kanskje burde vi heller jobbe for å få oversikt over det enn å fjerne ordet?

Edit: Forresten synes jeg at vi skal kunne skille mellom ""liten" og "miniatyr", det er vel rett og slett snakk om størrelse..

Skrevet
Det er jo interessant at man vil si at din lille terrier går i kategorien liten, fremfor miniatyr, når hun faktisk er jevnstor med flere av rasene i miniatyrhundklubben.

Grunnen til at det blir forvirrende er jo nettopp det at hele begrepet er meningsløst. En chihuahua og en havanais har mindre til felles enn f.eks en havanais og en beardis (og det gjelder ikke bare utseendet).

Men ellers er det jo positivt at flere her ikke ser på begrepet miniatyrhund som så veldig negativt :D

Jeg skjønner hva du mener, men for meg er det stor forskjell på det totale inntrykket av størrelse. Det er tross alt ca 8-10 cm forskjell i mankehøyde, foruten Boston Terrier som varierer veldig i høyde. Noen av hundene i NMHK kan vel diskuteres om de er på rett plass, men sånn er det vel alltid.

Men nei, jeg syns ikke miniatyrhund er så fryktelig negativt så fremt det brukes på de karakteristiske småhundene. Noen av rasene som var under miniatyrhundklubben overrasket meg veldig.

:D

Skrevet
Men nei, jeg syns ikke miniatyrhund er så fryktelig negativt så fremt det brukes på de karakteristiske småhundene. Noen av rasene som var under miniatyrhundklubben overrasket meg veldig.

:D

Helt enig! Noen av de rasene har jeg aldri ansett som miniatyr... for meg handler det som sagt om størrelse.. At folk får for seg ord som "plendriter" (inklusive meg, ja) er selvfølgelig dumt, for det er ikke alle med f.eks din rase som bare har hunden som pynt til sofa, veske etc :D

Skrevet
Jeg forstår tankegangen din, men er likevel uenig i at vi skal fjerne ordet..

Sheltien regnes etter det jeg har forstått ikke som en miniatyrhund. Jeg har aldri sett dem bli beskrevet som det heller. Den er vel rett og slett en liten gjeterhund. Den veier også mer enn 5 kg, og det er der jeg har forstått at grensen går. Er ikke 100% sikker på dette da. Norsk miniatyrhund-klubb har jo f.eks boston terrier i raselisten...og de kan vel veie mer? Det er sant at det hersker stor forvirring når det gjelder begrepet miniatyrhund, men kanskje burde vi heller jobbe for å få oversikt over det enn å fjerne ordet?

Edit: Forresten synes jeg at vi skal kunne skille mellom ""liten" og "miniatyr", det er vel rett og slett snakk om størrelse..

Sheltien regnes ikke som miniatyr nei. Men det er ikke pågrunn av at den er for stor til å havne innen den kategorien. Det finnes mange små tisper som ligger på rundt 5 kg. Og minimumshøyden for ei tispe er 33 cm.

Det jeg syns er dumt med miniatyrene er at folk ser på det som en masse. Miniatyrrasene er slik og slik uten å faktisk skille mellom de store forskjellene det er mellom rasene og deres gemytt og egenskaper. Litt på samme måte som terrierene.

Skrevet

Det er mange av rasene i miniatyrhundklubben som overskrider 5 kg.

Det jeg lurer litt på er hvorfor mange raser regnes for å være miniatyrhunder, når det er andre raser som er like små som ikke er miniatyrhunder... :D

Om man ikke skal droppe hele begrepet miniatyrhund, så kan det se ut som om det er på tide å redefinere hele miniatyrhundbegrepet - i hvertfall når man leser denne tråden.

Ja men de er jo mini da! :D Pittesmå søte voffser. miniatyrhunder. Syns ikke det er noe negativt jeg. :)

Dette forumet er mye mer miniatyrhundvennlig enn enkelte andre... :)

(Men jeg er ikke helt sikker på om jeg egentlig har miniatyrhunder... ?)

Skrevet

Ser selv på miniatyrhunder som chi, pomme, papillion, dverg pincher og i den størrelsen. De over blir små hunder, så medium osv. Vil si at du Havana har små hunder, kanskje medium? Ikke miniatyr kanskje.. :D

Skrevet

Jeg synes ikke miniatyrhund er noe negativt i det hele tatt faktisk. Selskapshund derimot, er et ord jeg kun forbinder med Frognerfruer som bærer hundene sine i alle anledninger, for å sette det "litt" på spissen.

Men! Jeg er enig i det som har blitt sagt her om at inndelingen av såkalte miniatyrhunder er noe forvirrende, da vekt og høyde ikke alltid har noe å si på hvilke som blir betegnet som miniatyrhund og ikke.

Skrevet
Det er mange av rasene i miniatyrhundklubben som overskrider 5 kg. Det jeg lurer litt på er hvorfor mange raser regnes for å være miniatyrhunder, når det er andre raser som er like små som ikke er miniatyrhunder... :D

Ser det har vært foreslått å bruke manke/skulderhøyde i tråden, men det blir jo fort misvisende da jeg ikke tror at noen vil regne dachser eller bassets som miniatyrer. Kanindachs er vel kanskje mindre enn flere av de vanlige "miniatyrene", men allikevel tror jeg ikke mange vil regne den i "toy"-gruppen heller. Sheltier er ikke spesielt store heller.

Om man ikke skal droppe hele begrepet miniatyrhund, så kan det se ut som om det er på tide å redefinere hele miniatyrhundbegrepet - i hvertfall når man leser denne tråden.

Dette forumet er mye mer miniatyrhundvennlig enn enkelte andre... :D

Sålenge du ikke regner dachser som miniatyrer så er det bare tommel opp :Laugh:

Kanskje miniatyrhunder er små (og enda mindre) hunder som ikke er avlet frem for spesifikke bruksområder (jakt, gjeting, ...)

Skrevet
Ser det har vært foreslått å bruke manke/skulderhøyde i tråden, men det blir jo fort misvisende da jeg ikke tror at noen vil regne dachser eller bassets som miniatyrer. Kanindachs er vel kanskje mindre enn flere av de vanlige "miniatyrene", men allikevel tror jeg ikke mange vil regne den i "toy"-gruppen heller. Sheltier er ikke spesielt store heller.

Sålenge du ikke regner dachser som miniatyrer så er det bare tommel opp :Laugh:

Kanskje miniatyrhunder er små (og enda mindre) hunder som ikke er avlet frem for spesifikke bruksområder (jakt, gjeting, ...)

Hah! De dachsene jeg har møtt har ofte vært mindre enn hundene mine. Du har miniatyrhund, så det så! :D

Men fra spøk til revolver: Hvorfor skulle man bruke begrepet miniatyrhund, som altså går på størrelse, på noe som har med bruksområde å gjøre? Hva er logikken i det? (Eller er det bare et desperat forslag for å slippe noe så pinlig som å plutselig være miniatyrhundeier? :D)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...