Gå til innhold
Hundesonen.no

"Minatyrhund"


Havana

Recommended Posts

Ja, jeg vet at jeg har tatt opp dette i mange sammenhenger, men jeg kommer til å "gnåle" på dette så lenge det er nødvendig :D Jeg opplever at begrepet "miniatyrhund" har en veldig negativ effekt for de rasene som pleier å kalles miniatyrhunder.

For det første har mange en tendens til å snakke om at miniatyrhunder er slik og slik. "Miniatyrhunder" blir omtalt som om det er en egen rase, med bestemte egenskaper. Det ser ut til at enkelte tror at raseegenskapene opphører når mankehøyden er lavere enn 35 cm, og at de eneste forskjellen på dem er utseendet.

For det andre syns jeg at ordet "miniatyrhund" har en litt ekkel bismak. Personlig syns jeg at det høres mer ut som en pyntegjenstand enn en hund. For mange er bare det at en rase regnes som miniatyr, nok til at de ikke vil vurdere å skaffe seg en slik hund i det hele tatt. (Det er kanskje derfor de aldri har tatt seg bryet med å se på hvilke egenskaper de ulike rasene faktisk har.)

Men hva er egentlig en miniatyrrase? Noen tenker at det er de hundene som er med i Norsk Minatyrhundklubb. Men nå er det jo sånn at de rasene som er med der, rett og slett bare er små raser, fortrinnsvis selskapsraser, som ikke har egen klubb. De har ikke noe mer til felles enn det. Hvorfor skulle f.eks en cavalier ikke være en miniatyrrase, mens en havanais er det? De er omtrent like store, og den ene har ikke noe bedre bruksegenskaper enn den andre.

Jeg syns at hele begrepet er meningsløst og at det bare er med på å opprettholde fordommer og misoppfatninger. Burde vi ikke like gjerne kvitte oss med hele begrepet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er forsåvidt enig at begrepet "miniatyrhund" gjerne kan byttes ut, med noe mer passende. Spørsmålet er bare hva man skal erstatte betegnelsen med.. Selskapshund kan jo også gi "feil" assosiasjoner.. men er kanskje mindre "belastende"? Noen som har gode forslag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja... Første jeg tenker på når jeg hører ordet miniatyrhund er søte hårete små voffer.. :rolleyes: Jeg syns på mange måter at miniatyrhund er et bedre ord enn selskapshund. Selskapshund får meg til å se for meg en 1800-talls dame med et lite hårnøste på fanget..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er forsåvidt enig at begrepet "miniatyrhund" gjerne kan byttes ut, med noe mer passende. Spørsmålet er bare hva man skal erstatte betegnelsen med.. Selskapshund kan jo også gi "feil" assosiasjoner.. men er kanskje mindre "belastende"? Noen som har gode forslag?

Selskapshund er kanskje mindre "belastende". Men vi har jo f.eks Klubben for Større Selskapshunder. Norsk Miniatyrhundklubb kunne f.eks bytte navn til Klubben for Mindre Selskapshunder. Og utover det har vi vel egentlig ikke noe mer behov for et begrep for små hunder, enn vi har for mellomstore eller store hunder? Det er jo det som er noe av poenget mitt: Disse rasene er så ulike at det blir for dumt å ha en felles betegnelse på dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvorfor de skal kalles selskapshunder, det finnes da en del små hunder med en mankehøyde under 35 cm (hvis det er et offisielt skille, Havana?) som langt i fra er noen selskapshund.

Jeg hadde blitt mye mer provosert hvis noen kalte min hund for selskapshund. Hun går vel i kategorien liten, fremfor miniatyr - men jeg syns egentlig miniatyr er en bedre beskrivelse fordi den ikke sier noe om bruksområdene, enn hva selskapshund gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Miniatyrhundene har alltid vært rasene innenfor Norsk Miniatyrhundklubb, men nå når fler og fler går ut og danner sine egne klubber blir det jo litt merkelig å fortsette å bruke begrepet, da. Er ikke en coton/cavalier eller bolognes miniatyrhund lengre - bare fordi de har fått egen raseklubb?

En kanindachshund, norfolkterrier eller skotsk terrier har aldri vært betegnet som miniatyrhund - selv om de er like små/lave som mange av de som kalles det... Og hva med f.eks. en skye terrier - som er 25-30 cm høy, men likevel veier 15-20 kilo... Slett ikke noen miniatyr det heller...

Men jeg synes ikke miniatyrhund klinger som noe negativt - men kanskje det bare er fordi man har vært for lenge i "gamet". Det blir bare mer og mer forvirrende hvem som egentlig ER det..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det er så farlig å kalle dem miniatyrhunder. Selskapshunder er enda verre, det høres ut som en pjuskete pinglebikkje som ligger i sofaen hele dagen uten mål og mening, for å sette det på spissen. Tror nok mange har fordommer mot små raser uansett hva de kalles.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Miniatyrhund synes jeg er et helt greit uttrykk. Selskapshund er verre i mine øyne, for meg høres det mer ut som en pyntegjenstand enn ei bikkje.

Forøvrig omtaler jeg mine egne som småhunder når jeg skal beskrive dem for folk som ikke kjenner rasen (når hundene ikke er med, såklart..).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvorfor de skal kalles selskapshunder, det finnes da en del små hunder med en mankehøyde under 35 cm (hvis det er et offisielt skille, Havana?) som langt i fra er noen selskapshund.

Jeg hadde blitt mye mer provosert hvis noen kalte min hund for selskapshund. Hun går vel i kategorien liten, fremfor miniatyr - men jeg syns egentlig miniatyr er en bedre beskrivelse fordi den ikke sier noe om bruksområdene, enn hva selskapshund gjør.

35 cm er ikke noe offisielt skille, men det er rundt der de største miniatyrrasene ligger. Dvs. boston terrier kan vel være over 40 cm (?). Når det gjelder begrepet selskapshund, så mener jeg overhodet ikke at man skal kalle alle små hunder for det. Som sagt, skjønner jeg ikke hvorfor man skal ha en slik samlebetegnelse på små raser i det hele tatt. Vi kan jo bare kalle dem små hunder på samme måte som vi kalle mellomstore hunder for mellomstore hunder og store hunder for store hunder.

Jeg er ikke stormende begeistret for ordet selskapshund heller, fordi det egentlig sier veldig lite om rasen. Hvis man ser på hva rasene faktisk brukes til i dag, så skulle nok gruppe 9 - selskapshunder - inneholdt en god del flere raser enn den gjør. Og flere av rasene som er i denne gruppen nå, kan jo gjøre det bra i ulike hundesporter.

Det er jo interessant at man vil si at din lille terrier går i kategorien liten, fremfor miniatyr, når hun faktisk er jevnstor med flere av rasene i miniatyrhundklubben.

SusanneL: Men jeg synes ikke miniatyrhund klinger som noe negativt - men kanskje det bare er fordi man har vært for lenge i "gamet". Det blir bare mer og mer forvirrende hvem som egentlig ER det..

Grunnen til at det blir forvirrende er jo nettopp det at hele begrepet er meningsløst. En chihuahua og en havanais har mindre til felles enn f.eks en havanais og en beardis (og det gjelder ikke bare utseendet).

Men ellers er det jo positivt at flere her ikke ser på begrepet miniatyrhund som så veldig negativt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal folk alltid prøve å fjerne et ord når det egentlig ikke er ordet i seg selv som er feilen, men folks fordommer?

Begynner å bli lei av all redigeringen. Selv om det er i beste mening, så fjerner man absolutt ikke fordommer bare ved å fjerne et ord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal folk alltid prøve å fjerne et ord når det egentlig ikke er ordet i seg selv som er feilen, men folks fordommer?

Begynner å bli lei av all redigeringen. Selv om det er i beste mening, så fjerner man absolutt ikke fordommer bare ved å fjerne et ord.

Jeg mener at ordet bør få status som avleggs fordi det er et begrep som skaper mer forvirring enn det gjør nytte for seg. Det er jo ingen som kan si konkret hvilke raser som er miniatyrhunder. Hadde alle vært enige om at alle små hunderaser er miniatyrhunder og at miniatyrhunder ikke nødvendigvis har noe mer til felles enn at de er små, så hadde det vært noe enklere. Men jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor vi skal kalle små hunder for noe annet enn små hunder? Vi har jo ikke noe tilsvarende begrep for hunder av andre størrelser?

Det er såpass mange som mener at det er en del småhundraser som ikke er miniatyrer, og da lurer jeg egentlig på hva det er de mener det er som gjør en miniatyrhund til en miniatyrhund?

EDIT: Sola, anser du din rase for å være miniatyr, forresten? Bare interessant å høre hva du tenker om det :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir nesten det samme som terrierne, eneste er at de har terrier i navnet sitt, terrierne er også kjent for å være kjempe strie og sinna...

Ser ingenting negativt ved å kalle en terrier en terrier, folk får tro hva de vil om gemyttet på hundene, og det samme mener jeg om miniatyrrasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

EDIT: Sola, anser du din rase for å være miniatyr, forresten? Bare interessant å høre hva du tenker om det :D

Jeg forstår tankegangen din, men er likevel uenig i at vi skal fjerne ordet..

Sheltien regnes etter det jeg har forstått ikke som en miniatyrhund. Jeg har aldri sett dem bli beskrevet som det heller. Den er vel rett og slett en liten gjeterhund. Den veier også mer enn 5 kg, og det er der jeg har forstått at grensen går. Er ikke 100% sikker på dette da. Norsk miniatyrhund-klubb har jo f.eks boston terrier i raselisten...og de kan vel veie mer? Det er sant at det hersker stor forvirring når det gjelder begrepet miniatyrhund, men kanskje burde vi heller jobbe for å få oversikt over det enn å fjerne ordet?

Edit: Forresten synes jeg at vi skal kunne skille mellom ""liten" og "miniatyr", det er vel rett og slett snakk om størrelse..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo interessant at man vil si at din lille terrier går i kategorien liten, fremfor miniatyr, når hun faktisk er jevnstor med flere av rasene i miniatyrhundklubben.

Grunnen til at det blir forvirrende er jo nettopp det at hele begrepet er meningsløst. En chihuahua og en havanais har mindre til felles enn f.eks en havanais og en beardis (og det gjelder ikke bare utseendet).

Men ellers er det jo positivt at flere her ikke ser på begrepet miniatyrhund som så veldig negativt :D

Jeg skjønner hva du mener, men for meg er det stor forskjell på det totale inntrykket av størrelse. Det er tross alt ca 8-10 cm forskjell i mankehøyde, foruten Boston Terrier som varierer veldig i høyde. Noen av hundene i NMHK kan vel diskuteres om de er på rett plass, men sånn er det vel alltid.

Men nei, jeg syns ikke miniatyrhund er så fryktelig negativt så fremt det brukes på de karakteristiske småhundene. Noen av rasene som var under miniatyrhundklubben overrasket meg veldig.

:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nei, jeg syns ikke miniatyrhund er så fryktelig negativt så fremt det brukes på de karakteristiske småhundene. Noen av rasene som var under miniatyrhundklubben overrasket meg veldig.

:D

Helt enig! Noen av de rasene har jeg aldri ansett som miniatyr... for meg handler det som sagt om størrelse.. At folk får for seg ord som "plendriter" (inklusive meg, ja) er selvfølgelig dumt, for det er ikke alle med f.eks din rase som bare har hunden som pynt til sofa, veske etc :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår tankegangen din, men er likevel uenig i at vi skal fjerne ordet..

Sheltien regnes etter det jeg har forstått ikke som en miniatyrhund. Jeg har aldri sett dem bli beskrevet som det heller. Den er vel rett og slett en liten gjeterhund. Den veier også mer enn 5 kg, og det er der jeg har forstått at grensen går. Er ikke 100% sikker på dette da. Norsk miniatyrhund-klubb har jo f.eks boston terrier i raselisten...og de kan vel veie mer? Det er sant at det hersker stor forvirring når det gjelder begrepet miniatyrhund, men kanskje burde vi heller jobbe for å få oversikt over det enn å fjerne ordet?

Edit: Forresten synes jeg at vi skal kunne skille mellom ""liten" og "miniatyr", det er vel rett og slett snakk om størrelse..

Sheltien regnes ikke som miniatyr nei. Men det er ikke pågrunn av at den er for stor til å havne innen den kategorien. Det finnes mange små tisper som ligger på rundt 5 kg. Og minimumshøyden for ei tispe er 33 cm.

Det jeg syns er dumt med miniatyrene er at folk ser på det som en masse. Miniatyrrasene er slik og slik uten å faktisk skille mellom de store forskjellene det er mellom rasene og deres gemytt og egenskaper. Litt på samme måte som terrierene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange av rasene i miniatyrhundklubben som overskrider 5 kg.

Det jeg lurer litt på er hvorfor mange raser regnes for å være miniatyrhunder, når det er andre raser som er like små som ikke er miniatyrhunder... :D

Om man ikke skal droppe hele begrepet miniatyrhund, så kan det se ut som om det er på tide å redefinere hele miniatyrhundbegrepet - i hvertfall når man leser denne tråden.

Ja men de er jo mini da! :D Pittesmå søte voffser. miniatyrhunder. Syns ikke det er noe negativt jeg. :)

Dette forumet er mye mer miniatyrhundvennlig enn enkelte andre... :)

(Men jeg er ikke helt sikker på om jeg egentlig har miniatyrhunder... ?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke miniatyrhund er noe negativt i det hele tatt faktisk. Selskapshund derimot, er et ord jeg kun forbinder med Frognerfruer som bærer hundene sine i alle anledninger, for å sette det "litt" på spissen.

Men! Jeg er enig i det som har blitt sagt her om at inndelingen av såkalte miniatyrhunder er noe forvirrende, da vekt og høyde ikke alltid har noe å si på hvilke som blir betegnet som miniatyrhund og ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange av rasene i miniatyrhundklubben som overskrider 5 kg. Det jeg lurer litt på er hvorfor mange raser regnes for å være miniatyrhunder, når det er andre raser som er like små som ikke er miniatyrhunder... :D

Ser det har vært foreslått å bruke manke/skulderhøyde i tråden, men det blir jo fort misvisende da jeg ikke tror at noen vil regne dachser eller bassets som miniatyrer. Kanindachs er vel kanskje mindre enn flere av de vanlige "miniatyrene", men allikevel tror jeg ikke mange vil regne den i "toy"-gruppen heller. Sheltier er ikke spesielt store heller.

Om man ikke skal droppe hele begrepet miniatyrhund, så kan det se ut som om det er på tide å redefinere hele miniatyrhundbegrepet - i hvertfall når man leser denne tråden.

Dette forumet er mye mer miniatyrhundvennlig enn enkelte andre... :D

Sålenge du ikke regner dachser som miniatyrer så er det bare tommel opp :Laugh:

Kanskje miniatyrhunder er små (og enda mindre) hunder som ikke er avlet frem for spesifikke bruksområder (jakt, gjeting, ...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser det har vært foreslått å bruke manke/skulderhøyde i tråden, men det blir jo fort misvisende da jeg ikke tror at noen vil regne dachser eller bassets som miniatyrer. Kanindachs er vel kanskje mindre enn flere av de vanlige "miniatyrene", men allikevel tror jeg ikke mange vil regne den i "toy"-gruppen heller. Sheltier er ikke spesielt store heller.

Sålenge du ikke regner dachser som miniatyrer så er det bare tommel opp :Laugh:

Kanskje miniatyrhunder er små (og enda mindre) hunder som ikke er avlet frem for spesifikke bruksområder (jakt, gjeting, ...)

Hah! De dachsene jeg har møtt har ofte vært mindre enn hundene mine. Du har miniatyrhund, så det så! :D

Men fra spøk til revolver: Hvorfor skulle man bruke begrepet miniatyrhund, som altså går på størrelse, på noe som har med bruksområde å gjøre? Hva er logikken i det? (Eller er det bare et desperat forslag for å slippe noe så pinlig som å plutselig være miniatyrhundeier? :D)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...