Gå til innhold
Hundesonen.no

Uhell på tur


Recommended Posts

Skrevet

I helga var vi på en laaaang tur rundt et stort vann oppi "høgget" her. Mikey svinsa rundt og snuste som han pleier da han plutselig satte seg fast i en pinne som på en eller annen måte vikla seg inn mellom beina hans, ble slengt opp i lufta og stakk han i øyet på vei ned igjen.

Åherregudforenpiping! Utifra hvor høyt han hylte var jeg jo sikker på at han hadde fått stikki ut hele øyet sitt! :shocked: Takk og pris er han ikke sånn at han prøver å stikke av hvis han får vondt, men søker til meg for "trøst" så isteden for at han prøvde å hive seg rundt (hadde han i bånd, men setter han fart er det ikke alltid like lett å holde balansen for å si det sånn), kom han løpende bort til meg.. Fikk titta på øyet hans og det så takk og pris ut som at pinnen bare hadde laget en rift på det inndre øyelokket.

Selvfølgelig var vi langt utti "null-mobil-deknings-land" så veterinæren fikk vi ikke ringt for veiledning. Men vi hadde jo førstehjelpsutstyr med! Og oppi der lå det noen små saltvannsoppløsnings dryppe-dingser. Fikk skylt ut pinnerester og dritt av øyet hans og fortsatte turen. Vi var jo på vei hjem alt og det var ikke akkurat mye annet å gjøre.

Ringte veterinærvakta når vi kom hjem og rådførte oss. Det virka ikke som at Mikey hadde spesielt vondt i øyet lenger, ikke var det hovent eller varmt heller. Så vi fikk beskjed om å se det ann og skylle ofte med mer saltvannsoppløsning. Og det var visst veldig bra at vi hadde skylt det på turen for å få ut eventuell dritt...

Sånn i etterpå klokskapenskappe lurer jeg da på. Pleier dere å ha med førstehjelpsutstyr på lengre turer? Og hva gjør dere hvis uhellet er ute midt i "ødemarka"?

Skrevet

På hverdagslige turer har jeg ikke med førstehjelpsutstyr, men tror jammen jeg skal prioritere det fremover.

Er jo superkjekt å ha når uhellet først er ute.

på langturer pleier jeg å passe på at det er med.

Går det bra med Mikey?

Skrevet

Heldigvis så ser det ut til at det går bra med han, ja. Området rundt riften har allerede fått tilbake normal farge og han gir ingen tegn til å ha vondt rundt øye, ingen hevelse og null varme. :) Er veldig letta over at det ikke ble en mer alvorlig skade! Han har virkelig englevakt noen ganger...

Litt OT: Interessant å se hvordan han reagerer på sårstell o.l. forresten. Siden han tross alt er omplassert forventa jeg en hund som ikke ville være lett å håndtere f.eks. i forbindelse med sårstell, kloklipp osv. Men Mikey er så snill og go' atte! Når jeg drypper øyet hans sitter han med hodet i fanget mitt og er helt rolig. I går kveld fortsatte vi å sitte sånn når vi var ferdig med å dryppe og da tok det et par sekunder før jeg hørte rolig sove-pusting... :P

Skrevet

Uff,fælt når sånt skjer. Får liksom ikke gjort noe. Det er jo det værste!

Jeg har ett sånt mini førstehjelps-skrin i bilen. Fikk av RC, er faktisk så liten at man kan ha det i en jakke lomme.. Kanskje begyne ta m det når vi skal gå ett stykke.

Husker hesten min satte ett bakbein i ett sånnt piggtrådgjerde.. Uff. Han fikk panikk og røska til seg beinet rett etter jeg hadde hoppet av han. Han så ikke ut. Var heldigvis ikke langt unna stallen..

Skrevet
Husker hesten min satte ett bakbein i ett sånnt piggtrådgjerde.. Uff. Han fikk panikk og røska til seg beinet rett etter jeg hadde hoppet av han. Han så ikke ut. Var heldigvis ikke langt unna stallen..

Piggtråd er kjempe skummelt! Spesielt siden det er mange som ikke gidder å rydde opp gammel og brukt piggtråd, men bare lar det ligge og slenge så både mennesker og dyr risikerer å sette seg fast...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...