Gå til innhold
Hundesonen.no

Uhell på tur


Recommended Posts

I helga var vi på en laaaang tur rundt et stort vann oppi "høgget" her. Mikey svinsa rundt og snuste som han pleier da han plutselig satte seg fast i en pinne som på en eller annen måte vikla seg inn mellom beina hans, ble slengt opp i lufta og stakk han i øyet på vei ned igjen.

Åherregudforenpiping! Utifra hvor høyt han hylte var jeg jo sikker på at han hadde fått stikki ut hele øyet sitt! :shocked: Takk og pris er han ikke sånn at han prøver å stikke av hvis han får vondt, men søker til meg for "trøst" så isteden for at han prøvde å hive seg rundt (hadde han i bånd, men setter han fart er det ikke alltid like lett å holde balansen for å si det sånn), kom han løpende bort til meg.. Fikk titta på øyet hans og det så takk og pris ut som at pinnen bare hadde laget en rift på det inndre øyelokket.

Selvfølgelig var vi langt utti "null-mobil-deknings-land" så veterinæren fikk vi ikke ringt for veiledning. Men vi hadde jo førstehjelpsutstyr med! Og oppi der lå det noen små saltvannsoppløsnings dryppe-dingser. Fikk skylt ut pinnerester og dritt av øyet hans og fortsatte turen. Vi var jo på vei hjem alt og det var ikke akkurat mye annet å gjøre.

Ringte veterinærvakta når vi kom hjem og rådførte oss. Det virka ikke som at Mikey hadde spesielt vondt i øyet lenger, ikke var det hovent eller varmt heller. Så vi fikk beskjed om å se det ann og skylle ofte med mer saltvannsoppløsning. Og det var visst veldig bra at vi hadde skylt det på turen for å få ut eventuell dritt...

Sånn i etterpå klokskapenskappe lurer jeg da på. Pleier dere å ha med førstehjelpsutstyr på lengre turer? Og hva gjør dere hvis uhellet er ute midt i "ødemarka"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På hverdagslige turer har jeg ikke med førstehjelpsutstyr, men tror jammen jeg skal prioritere det fremover.

Er jo superkjekt å ha når uhellet først er ute.

på langturer pleier jeg å passe på at det er med.

Går det bra med Mikey?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldigvis så ser det ut til at det går bra med han, ja. Området rundt riften har allerede fått tilbake normal farge og han gir ingen tegn til å ha vondt rundt øye, ingen hevelse og null varme. :) Er veldig letta over at det ikke ble en mer alvorlig skade! Han har virkelig englevakt noen ganger...

Litt OT: Interessant å se hvordan han reagerer på sårstell o.l. forresten. Siden han tross alt er omplassert forventa jeg en hund som ikke ville være lett å håndtere f.eks. i forbindelse med sårstell, kloklipp osv. Men Mikey er så snill og go' atte! Når jeg drypper øyet hans sitter han med hodet i fanget mitt og er helt rolig. I går kveld fortsatte vi å sitte sånn når vi var ferdig med å dryppe og da tok det et par sekunder før jeg hørte rolig sove-pusting... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff,fælt når sånt skjer. Får liksom ikke gjort noe. Det er jo det værste!

Jeg har ett sånt mini førstehjelps-skrin i bilen. Fikk av RC, er faktisk så liten at man kan ha det i en jakke lomme.. Kanskje begyne ta m det når vi skal gå ett stykke.

Husker hesten min satte ett bakbein i ett sånnt piggtrådgjerde.. Uff. Han fikk panikk og røska til seg beinet rett etter jeg hadde hoppet av han. Han så ikke ut. Var heldigvis ikke langt unna stallen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker hesten min satte ett bakbein i ett sånnt piggtrådgjerde.. Uff. Han fikk panikk og røska til seg beinet rett etter jeg hadde hoppet av han. Han så ikke ut. Var heldigvis ikke langt unna stallen..

Piggtråd er kjempe skummelt! Spesielt siden det er mange som ikke gidder å rydde opp gammel og brukt piggtråd, men bare lar det ligge og slenge så både mennesker og dyr risikerer å sette seg fast...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...