Gå til innhold
Hundesonen.no

Fotograf yrket


Marthe

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har et prosjekt om fotograf yrket. Jeg har skrevet en del, men sitter litt fast nå. Det jeg må ha med er:

* Utdanningsmuligheter, hva inngår i studiet, hvor finnes det, lengde på studiet.

* Hva inngår i yrket, hva jobber man med osv.

* Jobbmuligheter.

Er det noen som har linker hvor det står noe om dette? Eller har annen hjelp å gi? :D

Er takknemlig for all hjelp :D

Guest Vicky
Skrevet
Jeg har et prosjekt om fotograf yrket. Jeg har skrevet en del, men sitter litt fast nå. Det jeg må ha med er:

* Utdanningsmuligheter, hva inngår i studiet, hvor finnes det, lengde på studiet.

* Hva inngår i yrket, hva jobber man med osv.

* Jobbmuligheter.

Er det noen som har linker hvor det står noe om dette? Eller har annen hjelp å gi? :D

Er takknemlig for all hjelp :D

Jeg sikter mot yrket som fotograf, så jeg kan jo si det jeg vet :D

*Det finnes noen fotoskoler i landet, men ikke alle gir like høy kompetanse. Det som er vanligst er å gå som lærling over to år, hvor man mottar et svennebrev som gjør at man kan jobbe for en fotograf, eller starte for seg selv som portrettfotograf, brudefotograf, barnebilder, osv..

Men for å få lærlingplass må man jobbe ganske mye. Referanser og en solid prestasjonsmappe er viktig. Det er kjekt å ha jobbet hos en fotograf før man prøver å finne lærlingplass. Det er mange som vil, og fotografene kan velge i hva de vil. Mange av lærlingene er ofte godt voksne og gift med barn og hele pakka. Man skal brenne for yrket for å komme gjennom massen av dem som vil. Det er ikke uvanlig at fotografene mottar haugesvis med telefoner fra desperate mennesker som ønsker lærlingplass. Det første halve året tar man som oftest ikke mye i et kamera. Det er svært få fotografer som tar inn lærlinger siden dette krever en del tid av fotografen. Mange ønsker å jobbe for seg selv, eller føler de ikke får gitt lærlingen nok tid med jobb ved siden av.

Ellers er mulighetene store i utlandet. Nå for tiden er det veldig mange som reiser til England og Australia. Der kan man finne rimelige skoler, med rimelige steder å bo. Samtidig kan man få en nokså høy kompetanse. I England finnes europa sin eneste rene natur-foto skole. Det er mange nisjer, og det viktigste er å finne sin nisje. Den kan ta tid å finne, derfor er et godt alternativ å velge å gå et eller to år på foto-folkehøgskole. Der har man profesjonelle fotografer som er til hjelp.

*Du skal gjennom en del ting. Komposisjonsprinsipper, digital og filmbasert, lys-setting, osv.. Det er en god del ting. På eksamen skal du gjennom alle tingene. Er usikker på om det er muntlig eller skriftlig eksamen.

*Jobbmulighetene varierer. Har du en god utdannelse og gode resultater å vise til kan det gå bra. Men når jeg sier gode resultater mener jeg ikke 1 eller 5 gode bilder liksom. Det kan ta en stund før man får jobb. (vet om en som ventet på jobb i 2 år). Det mange da gjør er å jobbe frilans i aviser, osv..

Det står litt om foto-yrket på Fotopia

Skrevet
Jeg sikter mot yrket som fotograf, så jeg kan jo si det jeg vet :)

*Det finnes noen fotoskoler i landet, men ikke alle gir like høy kompetanse. Det som er vanligst er å gå som lærling over to år, hvor man mottar et svennebrev som gjør at man kan jobbe for en fotograf, eller starte for seg selv som portrettfotograf, brudefotograf, barnebilder, osv..

Men for å få lærlingplass må man jobbe ganske mye. Referanser og en solid prestasjonsmappe er viktig. Det er kjekt å ha jobbet hos en fotograf før man prøver å finne lærlingplass. Det er mange som vil, og fotografene kan velge i hva de vil. Mange av lærlingene er ofte godt voksne og gift med barn og hele pakka. Man skal brenne for yrket for å komme gjennom massen av dem som vil. Det er ikke uvanlig at fotografene mottar haugesvis med telefoner fra desperate mennesker som ønsker lærlingplass. Det første halve året tar man som oftest ikke mye i et kamera. Det er svært få fotografer som tar inn lærlinger siden dette krever en del tid av fotografen. Mange ønsker å jobbe for seg selv, eller føler de ikke får gitt lærlingen nok tid med jobb ved siden av.

Ellers er mulighetene store i utlandet. Nå for tiden er det veldig mange som reiser til England og Australia. Der kan man finne rimelige skoler, med rimelige steder å bo. Samtidig kan man få en nokså høy kompetanse. I England finnes europa sin eneste rene natur-foto skole. Det er mange nisjer, og det viktigste er å finne sin nisje. Den kan ta tid å finne, derfor er et godt alternativ å velge å gå et eller to år på foto-folkehøgskole. Der har man profesjonelle fotografer som er til hjelp.

*Du skal gjennom en del ting. Komposisjonsprinsipper, digital og filmbasert, lys-setting, osv.. Det er en god del ting. På eksamen skal du gjennom alle tingene. Er usikker på om det er muntlig eller skriftlig eksamen.

*Jobbmulighetene varierer. Har du en god utdannelse og gode resultater å vise til kan det gå bra. Men når jeg sier gode resultater mener jeg ikke 1 eller 5 gode bilder liksom. Det kan ta en stund før man får jobb. (vet om en som ventet på jobb i 2 år). Det mange da gjør er å jobbe frilans i aviser, osv..

Det står litt om foto-yrket på Fotopia

Takk for hjelpen ;)

Hvis det er noen andre som har noe, så trenger jeg mer :)

Skrevet
Jeg har et prosjekt om fotograf yrket. Jeg har skrevet en del, men sitter litt fast nå. Det jeg må ha med er:

* Utdanningsmuligheter, hva inngår i studiet, hvor finnes det, lengde på studiet.

* Hva inngår i yrket, hva jobber man med osv.

* Jobbmuligheter.

Det mest vanlige er vel å gå Medier og Kommunikasjon for å senere gå en fagskole eller lignende, eller få seg læreplass. Man kan også begynne rett etter ungdomsskolen og så gå en fotoskole, men det koster jo en del penger.. Jeg syns det er dårlig og alt for lite fokus på MK-linja, foto er nedprioritert på linjene og fotografene jeg har snakket med bekrefter dette.. De merker at kunnskapsnivået ikke er så høyt (det er selvfølgelig variasjoner på skolene, men sånn jevnt over er det ikke så bra).

Så som sagt finnes det mange veier å gå, enten det er videregående skole først og noe annet etterpå, eller rett på en fotoskole. Mange av skolene er ganske dyre.

Det finnes mange forskjellige retninger innen fotografyrket. Pressefotograf, arkitekturfotograf, noen fotografer tar bilder av f. eks dyr i Afrika.. Det er vel egentlig bare kreativiteten og stå på-viljen som setter grenser for å bestemme hva slags retning man tar og hva man kan jobbe med!

Men det skal nevnes at det er vanskelig å lykkes som en god fotograf, du må være tøff og du skal kunne ta gode bilder. Gjøre kundene fornøyde, hvertfall om du jobber for et studio. Kreativitet er et viktig stikkord.

Retusjering og slikt er det vanlig at andre enn fotografene tar seg av, bildene sendes som regel avgårde til noen andre.

Ellers er jeg ikke enig med Vicky i at det er så vanskelig å få seg læreplass som hun får det til å virke som. Men ja, det krever at man står på og jobber litt for plassen. Man kan ikke sitte på rumpa og forvente at andre skaffer deg plassen. Ring studio og hør om de er interessert i å ta inn en lærling, det trenger ikke være verre. Så får man ta intervju og bilder videre derfra :)

Guest Vicky
Skrevet
Det mest vanlige er vel å gå Medier og Kommunikasjon for å senere gå en fagskole eller lignende, eller få seg læreplass. Man kan også begynne rett etter ungdomsskolen og så gå en fotoskole, men det koster jo en del penger.. Jeg syns det er dårlig og alt for lite fokus på MK-linja, foto er nedprioritert på linjene og fotografene jeg har snakket med bekrefter dette.. De merker at kunnskapsnivået ikke er så høyt (det er selvfølgelig variasjoner på skolene, men sånn jevnt over er det ikke så bra).

Så som sagt finnes det mange veier å gå, enten det er videregående skole først og noe annet etterpå, eller rett på en fotoskole. Mange av skolene er ganske dyre.

Den er jeg enig i.

Ellers er jeg ikke enig med Vicky i at det er så vanskelig å få seg læreplass som hun får det til å virke som. Men ja, det krever at man står på og jobber litt for plassen. Man kan ikke sitte på rumpa og forvente at andre skaffer deg plassen. Ring studio og hør om de er interessert i å ta inn en lærling, det trenger ikke være verre. Så får man ta intervju og bilder videre derfra :P

Her i området er det nokså vanskelig. Når det er 10 stk som vil og det bare finnes en plass blir det gjerne litt vanskeligere. Og jeg kjenner faktisk fotografer som selv sier de har fått 30 oppringninger iløped av en dag. Ofte finnes det ikke engang plasser i det hele tatt, så mange blir ventende. Men det varierer nok fra sted til sted. Vil man så er det bare å stå på, for vil man nok går det som oftest :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...