Gå til innhold
Hundesonen.no

Å bruke flere metoder.


MarieR

Recommended Posts

Skrevet

jeg har hatt den oppfatningen at om en person i en familie trener hunder etter positive metoder, og resten ikke gjør det, vil hunden bli forvirret og ingenting vil gå inn. Det negative vil overskrive det positive og det er kun den treningen som går inn, av en eller annen grunn. Dette er det jeg har fått med meg bla. av de gamle diskusjonene her inne. At en ikke kan blande dette.

Men så snakket jeg med hundelæreren jeg har på skolen, jeg fikk ikke med meg alt, men jeg mener hun sa at en hund fort omstiller seg og kun etterhvert lystrer den av eierne som trener positivt, og at den ikke blir så forvirret som mange skal ha det til av slik trening. (jeg fortalte at jeg ikke kunne klikke Ask rent fordi treningen av de andre i familien, som jeg ikke få konvertert, absolutt ikke er så positiv). Hun hadde et engelsk ord på den omstillingen trur jeg...Hun mente at selv om jeg klikkertrente han, og resten ikke ville ikke min trening være bortkastet eller ødeleggende og omvendt.

Jeg vet denne læreren er veldig flink, og mest sannsynlig hadde hun rett. Noen som kan bekrefte dette?

Skrevet

Jeg tror hunden vil omstille seg alt etter hvem som trener han. Jeg tror også hunden gjør forskjell på oppførsel alt etter hvem som er med han. Hvis du har en klikkertime i hagen med Ask, så trener noen andre i familien din med Ask to timer etterpå med en annen metode, så tror jeg ikke at det ødelegger din trenging. Men det kan være at Ask ikke viser den andre personen det han har lært av deg, hvis du skjønner hva jeg mener.

Hos foreldrene mine fungerer det sånn at søsteren min trener gå pent i bånd med hunden, og den går pent. Med moren min, går den ikke pent. Jeg tror det handler om treningshostorikk med det enkelt menneske, selv om det mest optimale ville vært å trent likt. Jeg tror likevel at Ask omstiller seg fra når du trener, til når andre trener med han.

Likevel, jeg har jo fx lært Tulla forskjellige ting, og da hun ble passet av ei venninne, så hadde hun jo ikke "glemt" det, hun gjorde jo mye på sin vanlige måte som hun har gjort med meg, men slett ikke alt. Men det er jo interessant å se om Ask etterhvert ikke bryr seg så mye om den treningen han får av andre i familien din, og om din trening overskygger det. Huff, jeg klarer visst ikke å forklare noe nå.

Hunder gjør forskjell på folk, det er jeg ganske sikker på, og jeg tror det kommer an på hvilke opplevelser (trening) hunden har hatt med vedkommende før. Hva som kommer til å dominere en hunds atferd er ikke godt å si syns jeg. Skulle jo tro at den som trener "best" (lærer hunden ting grundigst), at det er det som kommer til å synes oftest... :D Det kommer vel også an på hvor store forskjeller det er på treningsmetodene, tror jeg.

Skrevet

Tror nok hundene til en stor grad kan omstille seg. Min trekker ikke i bånd med meg, men andre familiemedlemmer pleier han å dra rundt på selv om de har prøvd å trene han de og (men da på sin måte). Han lystrer mine kommandoer bedre, og ser mer ut til å prøve å ignorere litt når andre ber han om noe.

Skrevet

Den som jobber mest med hunden får den nok mest lydig for seg og sitt. Men hunder er dyktige til å omstille seg.

Hjemme har vi en generell fordeling (frem til jeg fikk egen hund) på at pappa trente de nye, mamma "overto" pappas gamle og jeg drev med alle etter humør. Hundene oppførte seg som en drøm med pappa som da hadde lagt ned mye arbeid, tid og krefter. Han hadde dem med mye ut og hadde også bygget opp et leder forhold til dem der de så på han som øverste leder av familieflokken vår. Mamma har alltid betydd løping da hun løper med hundene fast 1-2 ganger i uken. Og tross mangfoldige fjellturer og dressurturer sliter hun med å få hundene til å høre etter. Jeg var mat ansvarlig og scoret mange gratis poeng ved at jeg var kilden til full mage og kos bak øret.

Forskjellige veier og forskjellig resultat. Pappa var/ er hundene alltid greie med, mamma begynner å få mer teken nå som hun har trent dem mer aktivt. Men selv om jeg er mindre med hundene enn mamma (utenom min egen da.. seff) så hender det ofte at de er lydigere for meg enn henne. Dette handler kanskje om personlighetstrekk og lederskap. Pappa og jeg er ganske like i væremåte, mens mamma er litt mindre sikker i sin fremførelse. Hundene omstiller seg etter hvem som går med dem og hvilke krav og opplevelser de er vant til å få.

Søsteren til en på skolen har trent hunden med klikker, godbit og masse triks. Når hunden er her på skolen med oss er den en arbeidshund som brukes til gjeting, kløv og trekk. Den omstiller seg fort fra det ene til det andre, men kan fortsatt kobles over på klikkermodus der den søker seg til rett handling. Hun innstiller seg kjapt etter hvilken metode, oppgave eller person som snakker til henne.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...