Gå til innhold
Hundesonen.no

Å bruke flere metoder.


MarieR

Recommended Posts

Skrevet

jeg har hatt den oppfatningen at om en person i en familie trener hunder etter positive metoder, og resten ikke gjør det, vil hunden bli forvirret og ingenting vil gå inn. Det negative vil overskrive det positive og det er kun den treningen som går inn, av en eller annen grunn. Dette er det jeg har fått med meg bla. av de gamle diskusjonene her inne. At en ikke kan blande dette.

Men så snakket jeg med hundelæreren jeg har på skolen, jeg fikk ikke med meg alt, men jeg mener hun sa at en hund fort omstiller seg og kun etterhvert lystrer den av eierne som trener positivt, og at den ikke blir så forvirret som mange skal ha det til av slik trening. (jeg fortalte at jeg ikke kunne klikke Ask rent fordi treningen av de andre i familien, som jeg ikke få konvertert, absolutt ikke er så positiv). Hun hadde et engelsk ord på den omstillingen trur jeg...Hun mente at selv om jeg klikkertrente han, og resten ikke ville ikke min trening være bortkastet eller ødeleggende og omvendt.

Jeg vet denne læreren er veldig flink, og mest sannsynlig hadde hun rett. Noen som kan bekrefte dette?

Skrevet

Jeg tror hunden vil omstille seg alt etter hvem som trener han. Jeg tror også hunden gjør forskjell på oppførsel alt etter hvem som er med han. Hvis du har en klikkertime i hagen med Ask, så trener noen andre i familien din med Ask to timer etterpå med en annen metode, så tror jeg ikke at det ødelegger din trenging. Men det kan være at Ask ikke viser den andre personen det han har lært av deg, hvis du skjønner hva jeg mener.

Hos foreldrene mine fungerer det sånn at søsteren min trener gå pent i bånd med hunden, og den går pent. Med moren min, går den ikke pent. Jeg tror det handler om treningshostorikk med det enkelt menneske, selv om det mest optimale ville vært å trent likt. Jeg tror likevel at Ask omstiller seg fra når du trener, til når andre trener med han.

Likevel, jeg har jo fx lært Tulla forskjellige ting, og da hun ble passet av ei venninne, så hadde hun jo ikke "glemt" det, hun gjorde jo mye på sin vanlige måte som hun har gjort med meg, men slett ikke alt. Men det er jo interessant å se om Ask etterhvert ikke bryr seg så mye om den treningen han får av andre i familien din, og om din trening overskygger det. Huff, jeg klarer visst ikke å forklare noe nå.

Hunder gjør forskjell på folk, det er jeg ganske sikker på, og jeg tror det kommer an på hvilke opplevelser (trening) hunden har hatt med vedkommende før. Hva som kommer til å dominere en hunds atferd er ikke godt å si syns jeg. Skulle jo tro at den som trener "best" (lærer hunden ting grundigst), at det er det som kommer til å synes oftest... :D Det kommer vel også an på hvor store forskjeller det er på treningsmetodene, tror jeg.

Skrevet

Tror nok hundene til en stor grad kan omstille seg. Min trekker ikke i bånd med meg, men andre familiemedlemmer pleier han å dra rundt på selv om de har prøvd å trene han de og (men da på sin måte). Han lystrer mine kommandoer bedre, og ser mer ut til å prøve å ignorere litt når andre ber han om noe.

Skrevet

Den som jobber mest med hunden får den nok mest lydig for seg og sitt. Men hunder er dyktige til å omstille seg.

Hjemme har vi en generell fordeling (frem til jeg fikk egen hund) på at pappa trente de nye, mamma "overto" pappas gamle og jeg drev med alle etter humør. Hundene oppførte seg som en drøm med pappa som da hadde lagt ned mye arbeid, tid og krefter. Han hadde dem med mye ut og hadde også bygget opp et leder forhold til dem der de så på han som øverste leder av familieflokken vår. Mamma har alltid betydd løping da hun løper med hundene fast 1-2 ganger i uken. Og tross mangfoldige fjellturer og dressurturer sliter hun med å få hundene til å høre etter. Jeg var mat ansvarlig og scoret mange gratis poeng ved at jeg var kilden til full mage og kos bak øret.

Forskjellige veier og forskjellig resultat. Pappa var/ er hundene alltid greie med, mamma begynner å få mer teken nå som hun har trent dem mer aktivt. Men selv om jeg er mindre med hundene enn mamma (utenom min egen da.. seff) så hender det ofte at de er lydigere for meg enn henne. Dette handler kanskje om personlighetstrekk og lederskap. Pappa og jeg er ganske like i væremåte, mens mamma er litt mindre sikker i sin fremførelse. Hundene omstiller seg etter hvem som går med dem og hvilke krav og opplevelser de er vant til å få.

Søsteren til en på skolen har trent hunden med klikker, godbit og masse triks. Når hunden er her på skolen med oss er den en arbeidshund som brukes til gjeting, kløv og trekk. Den omstiller seg fort fra det ene til det andre, men kan fortsatt kobles over på klikkermodus der den søker seg til rett handling. Hun innstiller seg kjapt etter hvilken metode, oppgave eller person som snakker til henne.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...