Gå til innhold
Hundesonen.no

Å bruke flere metoder.


MarieR

Recommended Posts

Skrevet

jeg har hatt den oppfatningen at om en person i en familie trener hunder etter positive metoder, og resten ikke gjør det, vil hunden bli forvirret og ingenting vil gå inn. Det negative vil overskrive det positive og det er kun den treningen som går inn, av en eller annen grunn. Dette er det jeg har fått med meg bla. av de gamle diskusjonene her inne. At en ikke kan blande dette.

Men så snakket jeg med hundelæreren jeg har på skolen, jeg fikk ikke med meg alt, men jeg mener hun sa at en hund fort omstiller seg og kun etterhvert lystrer den av eierne som trener positivt, og at den ikke blir så forvirret som mange skal ha det til av slik trening. (jeg fortalte at jeg ikke kunne klikke Ask rent fordi treningen av de andre i familien, som jeg ikke få konvertert, absolutt ikke er så positiv). Hun hadde et engelsk ord på den omstillingen trur jeg...Hun mente at selv om jeg klikkertrente han, og resten ikke ville ikke min trening være bortkastet eller ødeleggende og omvendt.

Jeg vet denne læreren er veldig flink, og mest sannsynlig hadde hun rett. Noen som kan bekrefte dette?

Skrevet

Jeg tror hunden vil omstille seg alt etter hvem som trener han. Jeg tror også hunden gjør forskjell på oppførsel alt etter hvem som er med han. Hvis du har en klikkertime i hagen med Ask, så trener noen andre i familien din med Ask to timer etterpå med en annen metode, så tror jeg ikke at det ødelegger din trenging. Men det kan være at Ask ikke viser den andre personen det han har lært av deg, hvis du skjønner hva jeg mener.

Hos foreldrene mine fungerer det sånn at søsteren min trener gå pent i bånd med hunden, og den går pent. Med moren min, går den ikke pent. Jeg tror det handler om treningshostorikk med det enkelt menneske, selv om det mest optimale ville vært å trent likt. Jeg tror likevel at Ask omstiller seg fra når du trener, til når andre trener med han.

Likevel, jeg har jo fx lært Tulla forskjellige ting, og da hun ble passet av ei venninne, så hadde hun jo ikke "glemt" det, hun gjorde jo mye på sin vanlige måte som hun har gjort med meg, men slett ikke alt. Men det er jo interessant å se om Ask etterhvert ikke bryr seg så mye om den treningen han får av andre i familien din, og om din trening overskygger det. Huff, jeg klarer visst ikke å forklare noe nå.

Hunder gjør forskjell på folk, det er jeg ganske sikker på, og jeg tror det kommer an på hvilke opplevelser (trening) hunden har hatt med vedkommende før. Hva som kommer til å dominere en hunds atferd er ikke godt å si syns jeg. Skulle jo tro at den som trener "best" (lærer hunden ting grundigst), at det er det som kommer til å synes oftest... :D Det kommer vel også an på hvor store forskjeller det er på treningsmetodene, tror jeg.

Skrevet

Tror nok hundene til en stor grad kan omstille seg. Min trekker ikke i bånd med meg, men andre familiemedlemmer pleier han å dra rundt på selv om de har prøvd å trene han de og (men da på sin måte). Han lystrer mine kommandoer bedre, og ser mer ut til å prøve å ignorere litt når andre ber han om noe.

Skrevet

Den som jobber mest med hunden får den nok mest lydig for seg og sitt. Men hunder er dyktige til å omstille seg.

Hjemme har vi en generell fordeling (frem til jeg fikk egen hund) på at pappa trente de nye, mamma "overto" pappas gamle og jeg drev med alle etter humør. Hundene oppførte seg som en drøm med pappa som da hadde lagt ned mye arbeid, tid og krefter. Han hadde dem med mye ut og hadde også bygget opp et leder forhold til dem der de så på han som øverste leder av familieflokken vår. Mamma har alltid betydd løping da hun løper med hundene fast 1-2 ganger i uken. Og tross mangfoldige fjellturer og dressurturer sliter hun med å få hundene til å høre etter. Jeg var mat ansvarlig og scoret mange gratis poeng ved at jeg var kilden til full mage og kos bak øret.

Forskjellige veier og forskjellig resultat. Pappa var/ er hundene alltid greie med, mamma begynner å få mer teken nå som hun har trent dem mer aktivt. Men selv om jeg er mindre med hundene enn mamma (utenom min egen da.. seff) så hender det ofte at de er lydigere for meg enn henne. Dette handler kanskje om personlighetstrekk og lederskap. Pappa og jeg er ganske like i væremåte, mens mamma er litt mindre sikker i sin fremførelse. Hundene omstiller seg etter hvem som går med dem og hvilke krav og opplevelser de er vant til å få.

Søsteren til en på skolen har trent hunden med klikker, godbit og masse triks. Når hunden er her på skolen med oss er den en arbeidshund som brukes til gjeting, kløv og trekk. Den omstiller seg fort fra det ene til det andre, men kan fortsatt kobles over på klikkermodus der den søker seg til rett handling. Hun innstiller seg kjapt etter hvilken metode, oppgave eller person som snakker til henne.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...