Kombinasjon eller oppdretter?

[Lotta]

Du utviser her det jeg vil kalle en sjokkerende og respekløs holdning overfor valpekjøpere. Jeg håper ingen av dine fremtidige valpekjøpere leser dette, for det tror jeg vil være svært dårlig butikk for deg!

Vel - hvis jeg er en så ubegavet og foraktelig person så burde du jo håpe at flest mulig leser dette? (Det er forøvrig intet nytt i min virkelighetsoppfatning på dette felt - jeg har sagt nøyaktig det samme i andre diskusjoner bl a på Hundesonen.)

EDIT: Og sånn for ordens skyld - det er jo nettopp fordi jeg IKKE driver butikk at jeg har den oppfatningen jeg har om saken, ikke sant?

Diskusjonen går ikke på deg som oppdretter, oppdretterne du kjenner eller de som parrer i hytt og pine. Det handler om oppdretter eller kombinasjonen er viktigere.

Nettopp - og jeg forsøker å forklare deg hvorfor det burde være i alles interesse å kjøpe hund av en oppdretter som "bryr seg" - også ETTER at valpen er levert. Det er jo bare dem som ikke har noen dypere tanker om oppdrettergjerningen og valpene de har produsert som IKKE involverer seg eller "er der". Men du foretrekker dem slik, åpenbart.

Om man skal utveksle sjokkmeldinger og harme - så må jo jeg få lov å si at ingenting i hele verden irriterer meg mer grenseløst enn hundekjøpere som tror de er guds gave til oppdretteren og som mener at det er deres gudegitte rett å skalte og valte med varen de har kjøpt uten å ofre opphavsmannen en tanke. Det er respektløst, det.

Jeg registrerer at dere to som er oppdrettere ser ut til å bli fornermet over at jeg mener at min hund er min hund når den er kjøpt, og at om jeg ikke ønsker råd fra oppdretter, så er det min rett.

Jada, det er din "rett" etter loven, men den selsamme "retten" du pukker på - gjør at jeg - som oppdretter - er ekstremt oppmerksom på min uinnskrenkede rett (og makt) til å velge NØYAKTIG hvem jeg vil overlate en hund til, et lite, levende vesen som er kommet til verden fordi JEG har bestemt det... Det er langt fra alle som går herfra med valp, faktisk...

Jeg, som ikke er førstegangs hundekjøper, har god kunnskap om min rase. Jeg gjør grunding reseach når jeg velger valp, og ja, jeg mener at jeg har et relativt godt grunnlag for å mene noe om kombinasjonen og hva det vil bli. Jeg ser selvfølgelig hos oppdrettere som jeg vet noe om, og som selvfølgelig har vist over tid at de produserer gode hunder, men om de ikke har en kombinasjone jeg vil ha, så velger jeg ikke hund derfra.

Nei - slik er det vel med alle valpekjøpere på ulike nivåer?

Det er hunden jeg er ute etter, ikke en ny bestekompis i oppdretter! Jeg har et godt nettverk med mange kunnskapsrike mennesker, og jeg er ikke avhengig av råd fra en evt oppdretter. Hvorfor skal jeg da opprettholde kontakt med en som ikke har noe å tilføre?

Gratulerer - du må være den eneste i verden som er ferdig utlært og kan alt som er verdt å kunne og/eller har tilgang til all den input, de ressurser og de sparringspartnere det er mulig å ønske seg. Jeg er imponert. At du heller ikke er interessert i nye venner eller videre omgangskrets er, ja - hva skal jeg si?

Derimot mener jeg at dersom man som valpekjøper er genuint interessert i at rasen skal forbedres, så skal man informere oppdretter om sykdommer og hendelser som kan være relevant for avlsarbeidet. Man skal også stille opp på MH-testen som det ofte står i kontrakten at man skal være med på!

Det er jeg helt enig med deg i - dessverre gir dine fullmakter som "eier" deg alle muligheter til å sabotere f eks MH-tester hvis du så vil. (Hvilket er nok en grunn for at seriøse oppdrettere vil være interessert i en god kontakt med valpekjøperne etter at valpen er levert.)

...og ja! Dersom dere mot formodning skulle solgt meg en valp, så mener jeg dere skulle være relativt fornøyde, for da får hunden det garantert et godt og aktivt hundeliv!

Jeg har ingen grunn til å betvile dine egenskaper som hundeeier, eller seriøsiteten som hundemenneske - men det er nå engang sånn at hver og en av oss har vår helt unike oppfatning om hva som er et godt hundeliv... Er det sikkert vi hadde ment det samme, tror du?

[Guest Belgerpia]

Diskusjonen går ikke på deg som oppdretter, oppdretterne du kjenner eller de som parrer i hytt og pine. Det handler om oppdretter eller kombinasjonen er viktigere.

Nå var det vel strengt tatt du som begynte å sparke i en spesiell retning......... og nedenfor - fortsetter å sparke i en retning..

Jeg registrerer at dere to som er oppdrettere ser ut til å bli fornermet over at jeg mener at min hund er min hund når den er kjøpt, og at om jeg ikke ønsker råd fra oppdretter, så er det min rett.

Vær snill å vis meg HVOR jeg har skrevet det?

Jeg skrev: Nå skjønner ikke jeg dette med at "når valpen er betalt så er man ferdig med oppdretteren" - i min verden er oppdretteren en ressursperson, en som er tilgjengelig, viser genuin interesse og gir oppfølging om nødvendig. I min verden er oppdretteren og det å føle at man er på nett med oppdretteren faktisk viktig. Mulig det er meg det er noe rart med.

Jeg minner igjen på at du kanskje bør slutte å lage krøller utav ting i ditt eget hode. Jeg forbeholder meg nemlig retten til å si noe om hvordan jeg VIL at oppdrettere av mine hunder skal være.

At du mener oppdretter er ett nødvendig onde er ditt problem, ikke mitt.

Jeg, som ikke er førstegangs hundekjøper, har god kunnskap om min rase. Jeg gjør grunding reseach når jeg velger valp, og ja, jeg mener at jeg har et relativt godt grunnlag for å mene noe om kombinasjonen og hva det vil bli. Jeg ser selvfølgelig hos oppdrettere som jeg vet noe om, og som selvfølgelig har vist over tid at de produserer gode hunder, men om de ikke har en kombinasjone jeg vil ha, så velger jeg ikke hund derfra.

Igjen, du må GJERNE LESE uten å tillegge meg meninger du tror jeg har.

Jeg uttalte meg om hva som var viktig for meg når jeg skal ha meg hund, og samtidig påpekte jeg at FØRSTEGANGSHUNDEEIERE kanskje vil være best tjent med en oppdretter med solid erfaring og gjengs over trivelige valper..........

Det er hunden jeg er ute etter, ikke en ny bestekompis i oppdretter! Jeg har et godt nettverk med mange kunnskapsrike mennesker, og jeg er ikke avhengig av råd fra en evt oppdretter. Hvorfor skal jeg da opprettholde kontakt med en som ikke har noe å tilføre?

Tja, det velger du vel selv eller - det er ingen her som sier at du skal ha deg ny bestevenn i oppdretteren - men det bør i det minste være sånn at dersom det ER noe så vil oppdretteren stille opp.

Derimot mener jeg at dersom man som valpekjøper er genuint interessert i at rasen skal forbedres, så skal man informere oppdretter om sykdommer og hendelser som kan være relevant for avlsarbeidet. Man skal også stille opp på MH-testen som det ofte står i kontrakten at man skal være med på!

Ja, og igjen 90% av landets hunder er rene familiehunder dvs. du er ikke engang i nærheten av å være en gjennomsnittlig valpekjøper liksom.

Jeg kan love deg at den gjenge valpekjøper stort sett er svært fornøyd med sin hund, og de har overhodet ingen tanker om at den bør sjekkes for helsemessige ting, eller innser at det kanskje er greit at oppdretter får vite at hunden manger 10 tenner.............

...og ja! Dersom dere mot formodning skulle solgt meg en valp, så mener jeg dere skulle være relativt fornøyde, for da får hunden det garantert et godt og aktivt hundeliv!

Jeg ville garantert vært svært glad for å ha deg som valpekjøper, man liker folk som faktisk gjør noe med hunden sin.......

[Aussieglis]

Vil bare si at for meg så er det iallefall ganske viktig for meg at jeg blir å ha god kontakt med oppdretter også etter valpen er kommet til sitt nye hjem. Oppdretter skal også velge ut valp til meg, eneste jeg satte "på ønskelista" var stump-hale. Men iallefall, jeg syns det utstråler seriøsitet og omtake for hundene man avler opp når oppdretteren gjerne vil ha kontakt med sine valpekjøpere etterpå, og høre hvordan det står til iblant. Det gir iallefall meg en ekstra trygghet på at hun virkelig bryr seg om arbeidet hun gjør, og også om oss valpekjøpere. Blir en helt ny rase for meg, min første renrasa hund faktisk, og ikke av det minste kalibret man finner i hundeboka. Enda noe som gjør at oppdretter blir en "trygghet" for meg.

Hadde nok ikke valgt et kull selv om jeg hadde vært 100% sikker på at kombinasjonen var 100% meg om oppdretteren og jeg ikke var på nett i det hele tatt. Det hadde ikke gått for meg denne gangen.

[Huldra]

For min egen del syns jeg det er viktig at oppdretter vil ha noe med meg å gjøre, og det er en trygghet om oppdretter viser interesse for hvordan valpen utvikler seg. Neste gang jeg skal kjøpe valp, kommer jeg til å se mer på kombinasjoner, fordi jeg ikke har noe godt kjennskap til mange oppdrettere, eller har noen "favoritt-oppdretter". Jeg har muligens lyst på en hund til etter samme far som Tulla, og da gjelder det å finne en god kombinasjon med han. Det kommer jeg til å bruke oppdretteren til (altså hannhundeier), siden vi allerede har kontakt. Kanskje velger jeg noe helt annet, men det er altså dette jeg funderer på nå for tiden.

Ellers frister det å kjøpe hund av en oppdretter jeg har kontakt med ofte, og som har gode hunder, dog er jeg usikker på hvordan kombinasjonene der blir. Jeg som har kjøpt fra Sverige, ser hvor fint det ville vært å kunne kjøpe av en oppdretter i nærheten, i alle fall i Norge. Dette fordi jeg ser på oppdretteren som en ressursperson, og jeg vil gjerne ha kontakt med oppdretter. Det blir jo litt problematisk siden vi kommer til å flytte langt i løpet av de neste årene, så jeg er usikker på hvordan det evt skulle ordnes.

Det er ikke lett, men jeg vil prøve å få til begge deler; altså en god kombinasjon, som jeg ikke selv vurderer alene, siden jeg ikke har nok kunnskap, og derfor må ha hjelp av en god oppdretter som jeg "tåler trynet på".

[Nirm]

Dere hopper virkelig på og trur alt i verste mening til tider...

Dere som svarer at kombinasjonen er viktigst, hva vet dere om avl og oppdrett som gjør at dere vet at den og den kombinasjonen blir knall?

Det er nemlig ikke sånn at om man parer to LP champions så blir alle valpene superlydig.........

Det er ikke snakk om å sette spørsmålstegn ved oppdretteres kunnskap, erfaring etc etc. At man hever seg over de og veit så my bedre selv siden man går etter kombinasjon. For meg handler det mye om hvilken kombinasjon som vil mest sannsynelig passe meg best (eller den jeg skal anbefale noen til). Ikke hva som står foran navnet til hunden. Noen kull kan være så supre som bare det, men det kan være egenskaper i de hundene som gjør at disse ikke vil passe meg. Skjønner? Det handler ikke om et kull er dårlig eller bra bestandig, men hva som passer fører.

Og selv om man går etter kombinasjon, betyr ikke det at man ser kun på titler. Hvor i all verden har du fått den oppfatningen fra? Er fult klar over at det ikke er så enkelt å parre to champions med hverandre, og så får man champions ut av det igjen. Men siden enkelte egenskaper ofte bruker å være arvelige, så får man jo en liten pekepinn på hva avkommet kan bli? Det går litt på dette med rett hund til rett eier også. At en som er genuint interessert i hundesport får en valp som passer til det, og en som vil bare ha en familiehund og drive litt hobbylydighet får en hund til det. Sistnevte trenger faktisk en hund som har helt andre egenskaper enn førstnevnte.

[Teddy]

Vær snill å vis meg HVOR jeg har skrevet det?

Jeg skrev: Nå skjønner ikke jeg dette med at "når valpen er betalt så er man ferdig med oppdretteren" - i min verden er oppdretteren en ressursperson, en som er tilgjengelig, viser genuin interesse og gir oppfølging om nødvendig. I min verden er oppdretteren og det å føle at man er på nett med oppdretteren faktisk viktig. Mulig det er meg det er noe rart med.

Når du sier "i min verden", så glemmer du at de aller, aller fleste ikke lever i din verden. Jeg har truffet så mange oppdrettere som jeg ikke en gang vil ta i med tang! De lever i en verden som ikke henger på greip fordi de sjelden er aktive hundefolk selv (nei, jeg snakker ikke om utstilling, men om trening av hund). Enkelte har til og med vært direkte brutale i sin framferd overfor hunder. Dette gjør meg svært skeptisk til bastante meninger fra oppdrettere. Dette, i kombinasjon med uerfarne førstegangseiere, kan være en skummel kombinasjon, da førstegangseiere ofte spør nettopp oppdretter når de faktisk heller burde spurt intruktøren i den lokale klubben.

Jeg minner igjen på at du kanskje bør slutte å lage krøller utav ting i ditt eget hode. Jeg forbeholder meg nemlig retten til å si noe om hvordan jeg VIL at oppdrettere av mine hunder skal være.

At du mener oppdretter er ett nødvendig onde er ditt problem, ikke mitt.

Igjen, du må GJERNE LESE uten å tillegge meg meninger du tror jeg har.

Du sitter vel ikke ørlitt i glasshus nå? Jeg kan jo spørre tilbake hvor jeg har ment at oppdrettere er et nødvendig onde? Det var da virkelig Lotta som mente at valpekjøpere er et nødvendig onde, hvorpå jeg repliserte at det var en respektløs holdning! Det burde klargjøre hva jeg mener om akkurat det.

Jeg uttalte meg om hva som var viktig for meg når jeg skal ha meg hund, og samtidig påpekte jeg at FØRSTEGANGSHUNDEEIERE kanskje vil være best tjent med en oppdretter med solid erfaring og gjengs over trivelige valper..........

Ja, og der sa jeg meg enig. Det du/dere hoppet glatt over, er alle de som faktisk har hatt hund før, og som har meninger om hvordan neste hund skal være. Da blir det plutselig mindre vesentlig hvem som er oppdretter og hva denne evt sitter på av kunnskap. Ikke helt uvesentlig, men mindre vesenlig.

Tja, det velger du vel selv eller - det er ingen her som sier at du skal ha deg ny bestevenn i oppdretteren - men det bør i det minste være sånn at dersom det ER noe så vil oppdretteren stille opp.

Ja, og igjen 90% av landets hunder er rene familiehunder dvs. du er ikke engang i nærheten av å være en gjennomsnittlig valpekjøper liksom.

Jeg vet ikke hva jeg "liksom" er ifht alle de andre, men om jeg kommer til en oppdretter, så forventer jeg faktisk at mine meninger skal lyttes til uten å bli avfeid med at "oppdretter vet best". Oppdretter vet antakelig veldig lite om min person før jeg står på døren (i alle fall den dagen jeg går til anskaffelse av en ren familiehund).

Jeg kan love deg at den gjenge valpekjøper stort sett er svært fornøyd med sin hund, og de har overhodet ingen tanker om at den bør sjekkes for helsemessige ting, eller innser at det kanskje er greit at oppdretter får vite at hunden manger 10 tenner.............

He he Ja, der har du nok dessverre rett...

Jeg ville garantert vært svært glad for å ha deg som valpekjøper, man liker folk som faktisk gjør noe med hunden sin.......

Takk, det var hyggelig

[Guest Vicky]

Dere hopper virkelig på og trur alt i verste mening til tider...

Det er ikke snakk om å sette spørsmålstegn ved oppdretteres kunnskap, erfaring etc etc. At man hever seg over de og veit så my bedre selv siden man går etter kombinasjon. For meg handler det mye om hvilken kombinasjon som vil mest sannsynelig passe meg best (eller den jeg skal anbefale noen til). Ikke hva som står foran navnet til hunden. Noen kull kan være så supre som bare det, men det kan være egenskaper i de hundene som gjør at disse ikke vil passe meg. Skjønner? Det handler ikke om et kull er dårlig eller bra bestandig, men hva som passer fører.

Og selv om man går etter kombinasjon, betyr ikke det at man ser kun på titler. Hvor i all verden har du fått den oppfatningen fra? Er fult klar over at det ikke er så enkelt å parre to champions med hverandre, og så får man champions ut av det igjen. Men siden enkelte egenskaper ofte bruker å være arvelige, så får man jo en liten pekepinn på hva avkommet kan bli? Det går litt på dette med rett hund til rett eier også. At en som er genuint interessert i hundesport får en valp som passer til det, og en som vil bare ha en familiehund og drive litt hobbylydighet får en hund til det. Sistnevte trenger faktisk en hund som har helt andre egenskaper enn førstnevnte.

Du får sagt det rett Nirm! Jeg skrev heller ingenting om at jeg ser på tittler.

[Lotta]

Når du sier "i min verden", så glemmer du at de aller, aller fleste ikke lever i din verden. Jeg har truffet så mange oppdrettere som jeg ikke en gang vil ta i med tang! De lever i en verden som ikke henger på greip fordi de sjelden er aktive hundefolk selv (nei, jeg snakker ikke om utstilling, men om trening av hund). Enkelte har til og med vært direkte brutale i sin framferd overfor hunder. Dette gjør meg svært skeptisk til bastante meninger fra oppdrettere. Dette, i kombinasjon med uerfarne førstegangseiere, kan være en skummel kombinasjon, da førstegangseiere ofte spør nettopp oppdretter når de faktisk heller burde spurt intruktøren i den lokale klubben.

*Kremt*... Du har ikke vært borti en og annen hundeklubb eller instruktør som kanskje ikke er helt adekvat heller? (Hvis jeg forstår det rett så har du jo et ubegripelig stort nettverk, referanser og innblikk i "alt", liksom?)

Du sitter vel ikke ørlitt i glasshus nå? Jeg kan jo spørre tilbake hvor jeg har ment at oppdrettere er et nødvendig onde? Det var da virkelig Lotta som mente at valpekjøpere er et nødvendig onde, hvorpå jeg repliserte at det var en respektløs holdning! Det burde klargjøre hva jeg mener om akkurat det.

Hva er det som er så respektløst med å si sannheten? At valpekjøpere er et "nødvendig onde" (eller om du vil - en uungåelighet på godt og vondt) for den som ønsker å drive oppdrett. Jeg kjenner INGEN (og jeg kjenner en del oppdrettere) som har kapasitet/ressurser til å ta seg av 8 nye valper for livet hvert år, jeg... Gjør du?

Hva er den mest gjentatte frasen du hører fra oppdrettere som har planlagt spennende og gode kombinasjoner, men som ikke parrer tispa si likevel? (*Viske* "Skulle så gjerne parret henne nå, men det er så vanskelig å selge valper, så jeg tør ikke likevel"...)

[Maria]

Jeg går etter en kombinasjon av de to alternativene. For meg likestilles viktigheten av begge de to faktorene, mye fordi jeg er svært opptatt av god kontakt med en oppdretter. I oppdretteren til min hund føler jeg at jeg har funnet en god blanding av sunne kull og en veldig engasjert og hjelpsom oppdretter.

Dersom man kjenner oppdretteren og vet hva h*n vektlegger i sin avl, vil man ha en viss aning om hva slags kull denne oppdretteren har som mål å fostre opp.

Men jeg ser meg ikke blind på noen av delene. Dersom jeg finner et kull jeg liker veldig godt kan det være jeg kjøper hund fra en annen oppdretter en den jeg forholder meg til nå, og dersom jeg finner en annen svært god oppdretter kan jeg helt sikkert kjøpe valp derfra om kullene er bra.

[Siri]

Det er jo ikke noe fasitsvar på dette, siden vi alle har ulike preferanser og ståsted når vi skal kjøpe hund. Det er jo himmelvid forskjell på en førstegangs hundeeier og folk som har holdt på med hund i en eller annen form gjennom mange år og VET hva man ønsker seg i en ny hund.

Jeg er sjeleglad for at jeg hadde en oppdretter som hadde tid og ork til meg og mine evinnelige og timelange telefonsamtalene om dette og hint da jeg kjøpte min første briard for mange år siden. Hun stilte opp dag og natt (bokstavelig talt), vi dro på utstillinger sammen, og ble veldig nære venner. DET var det viktigste den gangen da jeg var ung og uerfaren og ikke helt visste hva jeg hadde tatt på meg. Pga hennes imøtekommenhet, fikset jeg også at HUNDEN kanskje ikke var helt 100 % bra mentalt - oppdretter stilte opp og hjalp så godt hun kunne - i tillegg til at jeg selvsagt gikk kurs (uten at vi egentlig lyktes så veldig godt). Uten henne er jeg ikke så sikker på at jeg hadde blitt så involvert i hundesporten som jeg har blitt heller.

NÅ - etter mange år i miljøet - er ikke oppdretteren like viktig for MEG. Jeg kan godt kjøpe valp hos en oppdretter jeg ikke liker personlig (om vedkommende ville solgt meg valp er jo en helt annen sak....), dersom vedkommende - etter mine kriterier - har gode hunder og et godt oppdrett (og det er jo individuelt hva man legger i det selvsagt). Jeg har ikke lenger behov for en oppdretter i ryggen til støtte og hjelp ved f eks adferdsproblemer og trening - slik støtte finner jeg i mitt daglige treningsmiljø. Jeg føler også at jeg selv har god oversikt over de fleste linjer og oppdrettere, og vet iallefall hva jeg IKKE vil ha ved neste korsvei.

Så til spørsmålet: jeg er nok mer opptatt av hvilke linjer jeg vil ha, enn hva en oppdretter kan tilby meg av oppfølging og personlig kontakt i etterkant.

[charlotte]

Jeg har ikke noe behov for å ha kontakt med oppdretter, og slik jeg har det pr i dag så er det ikke mulig heller så jeg har blitt vant til det. Han bor i England, tror faks er det siste nye på markedet og har ikke digitalt kamera. Dere kan tenke dere frustrasjonen jeg hadde da jeg ventet på valpen! Ikke noe bilder eller noe oppdateringer utenom når jeg pratet med ham på tlf to ganger Men jeg er ikke så opptatt av hvem oppdretteren er eller om valpene er rosa. Det er kombinasjonen og linjene til mitt bruk jeg er opptatt av. Og så lenge valpene blir oppdrettet innendørs, blir godt behandlet, sosialiert, chippet og behandlet med

ormekur så er jeg egentlig fornøyd.

Konklusjon: jeg går for kombinasjonen, ikke oppdretteren.

[Mud]

Jeg er også litt Ole Brum, men hvis det dukket opp en kombinasjon jeg virkelig bare "måtte" ha fra så er det viktigere enn hva jeg syntes om oppdretteren som person. Man velger gjerne selv om man vil ha videre kontakt med oppdretter eller ikke, hunden skal man leve med i 14-15 år. Samtidig: i vanskelige stunder er det deilig å kunne møte forståelse og få råd av noen som virkelig kan rasen og kjenner linjene, samtidig er det greit å ha noen som synes hunden din er nesten like fantastisk som du synes

[Emilie]

Jeg sier det igjen - valpekjøpere er "nødvendige onder" som de fleste hundeoppdrettere er avhengige av for å kunne drive med hobbyen/livsstilen sin.

Vel, skal ikke påstå at dette er trikset for å få valpekjøpere. Hadde en oppdretter gitt meg den der dersom jeg interessert i valp fra hans/hennes kennel, så tror jeg jeg hadde avstått fra kjøpet.

[Lotta]

Vel, skal ikke påstå at dette er trikset for å få valpekjøpere. Hadde en oppdretter gitt meg den der dersom jeg interessert i valp fra hans/hennes kennel, så tror jeg jeg hadde avstått fra kjøpet.

Du om det. (Med tanke på hva enkelte her mener om oppdrettere, så synes jeg det er merkelig at "dere" (valpekjøpere, altså) synes å tro at oppdrettere lager valper for å få lov til å selge dem til dere...).

[Emilie]

Du om det. (Med tanke på hva enkelte her mener om oppdrettere, så synes jeg det er merkelig at "dere" (valpekjøpere, altså) synes å tro at oppdrettere lager valper for å få lov til å selge dem til dere...).

Eh...og kan du konkret fortelle meg hvem her inne som stiller seg sånn til opdrettere her inne? Eller er den der bare basert på noe du tror?

[Lotta]

Eh...og kan du konkret fortelle meg hvem her inne som stiller seg sånn til opdrettere her inne? Eller er den der bare basert på noe du tror?

Teddy, f eks. (Men du mener tydeligvis det samme som meg i bunn og grunn, nemlig at for "folk flest" er valg av oppdretter vel så viktig som valg av kombinasjon, ikke sant?)

[Mud]

Jeg håper i det minste at oppdretterene til mine hunder ikke har en "oss mot røkla" holdning og jeg er glad de tilsynelatende respekterer meg som hunde eier.

[Emilie]

Teddy, f eks. (Men du mener tydeligvis det samme som meg i bunn og grunn, nemlig at for "folk flest" er valg av oppdretter vel så viktig som valg av kombinasjon, ikke sant?)

Finner ikke noe sted jeg da, hvor det står at oppdrettere er til for valpekjøpere. Jeg mener at kombinasjon er viktigst, men den som har mest å fortelle meg om denne er jo gjerne oppdretteren. For meg er oppfølging og samarbeid viktig når jeg plukker meg hund/oppdretter. Derfor styrer jeg unna folk som mener valpekjøpere er et onde, uansett hvor god kennelen er på å avle gode hunder.

[Siri]

Jeg mener at kombinasjon er viktigst, men den som har mest å fortelle meg om denne er jo gjerne oppdretteren.

Spørsmålet er vel hvor ærlig en oppdretter er om sine egne linjer da... Det er ikke alle oppdrettere som er like objektive i sin omtale av egne hunder og tenkte kombinasjoner for å si det sånn . Derfor er det kjekt å kunne bruke andre kanaler for å søke informasjon enn bare oppdretteren.

[Lotta]

Finner ikke noe sted jeg da, hvor det står at oppdrettere er til for valpekjøpere. Jeg mener at kombinasjon er viktigst, men den som har mest å fortelle meg om denne er jo gjerne oppdretteren. For meg er oppfølging og samarbeid viktig når jeg plukker meg hund/oppdretter. Derfor styrer jeg unna folk som mener valpekjøpere er et onde, uansett hvor god kennelen er på å avle gode hunder.

Jeg konstaterer at du ikke skjønner hva jeg skriver. NETTOPP fordi valpekjøpere skal/må/bør kunne få grundig, god og langsiktig oppfølging er det ekstremt tidkrevende, ressurskrevende og slitsomt å være oppdretter. Dersom det bare var de 8 (ideelt sett) ukene man har valpene i hus som var "jobbige" så ville jo ikke det vært mye å snakke om, ville det vel?

FORDI man skal følge opp en haug med valpekjøpere over lang, lang tid (10-12 år kanskje) (bare tenk over hva DU forventer av DIN oppdretter, og gang med antall valper de har produsert...), så innebærer det et stort og langvarig arbeide for oppdrettere som er SERIØSE. (De andre gir jo bengen, ikke sant?) ...

Det kan da UMULIG være noen bombe at oppdrettere ser på salg av valper som arbeid og stort ansvar, og velger å ha kull for egen del? De gjør kombinasjoner fordi de ønsker seg en valp selv, vil se hva tispa kan gi, trenger en hannhund for framtida, vil gjøre en testparring for sykdommer, ønsker å se hvordan pelsen blir på neste kombinasjon, vil ha en valp etter egen tispe, ønsker seg en ny stjerne, vil gjøre det bedre neste gang, etc etc etc... Det er alle de valpene som er "til overs" som må selges til valpekjøpere og som dermed gir en gedigen ekstra jobb og masse ekstra "bryderi" (sorry...) - og de som GIDDER å ta den ekstra jobben og følge opp og gjøre alt ordentlig er de gode oppdretterne som det er verdt å satse på (selv om de gir selvfølelsen din et skudd for baugen.)

Jeg spør igjen - hvorfor skulle oppdrettere være mer interessert i valpekjøpere og synes de er "festligere" enn den menige valpekjøper er i oppdretteren sin?

Er det overhode NOEN i hele verden som kjenner en seriøs oppdretter som driver med hundeavl fordi han synes det er så kjekt med bekymrede telefonoppringninger kl 2 om natta, ønsker å få lov å skrive enda flere julekort, eller gjerne vil ha lange utlegninger om Hill´s kontra Eukanuba på MSN? (I så fall vil jeg gjerne vite hvem de er...)

[Emilie]

Spørsmålet er vel hvor ærlig en oppdretter er om sine egne linjer da... Det er ikke alle oppdrettere som er like objektive i sin omtale av egne hunder og tenkte kombinasjoner for å si det sånn . Derfor er det kjekt å kunne bruke andre kanaler for å søke informasjon enn bare oppdretteren.

Og nå mener jeg heller ikke at det ikke går an å undersøke litt på egenhånd og få hjelp fra raseklubber, folk i hundemiljøet osv.

Jeg konstaterer at du ikke skjønner hva jeg skriver. NETTOPP fordi valpekjøpere skal/må/bør kunne få grundig, god og langsiktig oppfølging er det ekstremt tidkrevende, ressurskrevende og slitsomt å være oppdretter. Dersom det bare var de 8 (ideelt sett) ukene man har valpene i hus som var "jobbige" så ville jo ikke det vært mye å snakke om, ville det vel?

Og? Hvis man synes det er slitsomt og leit å ha med alle disse fæle valpekjøperne å gjøre så er det jo ikke værre enn å drive med noe annet innenfor hund.

FORDI man skal følge opp en haug med valpekjøpere over lang, lang tid (10-12 år kanskje) (bare tenk over hva DU forventer av DIN oppdretter, og gang med antall valper de har produsert...), så innebærer det et stort og langvarig arbeide for oppdrettere som er SERIØSE. (De andre gir jo bengen, ikke sant?) ...

Jepp, og oppdretterne som omsetter så mange hunder i året at det er umulig å følge opp kan finne seg en annen hobby.

Det kan da UMULIG være noen bombe at oppdrettere ser på salg av valper som arbeid og stort ansvar, og velger å ha kull for egen del? De gjør kombinasjoner fordi de ønsker seg en valp selv, vil se hva tispa kan gi, trenger en hannhund for framtida, vil gjøre en testparring for sykdommer, ønsker å se hvordan pelsen blir på neste kombinasjon, vil ha en valp etter egen tispe, ønsker seg en ny stjerne, vil gjøre det bedre neste gang, etc etc etc... Det er alle de valpene som er "til overs" som må selges til valpekjøpere og som dermed gir en gedigen ekstra jobb og masse ekstra "bryderi" (sorry...) - og de som GIDDER å ta den ekstra jobben og følge opp og gjøre alt ordentlig er de gode oppdretterne som det er verdt å satse på (selv om de gir selvfølelsen din et skudd for baugen.)

Jeg spør igjen - hvorfor skulle oppdrettere være mer interessert i valpekjøpere og synes de er "festligere" enn den menige valpekjøper er i oppdretteren sin?

Fint det med penger og prestisje for oppdretters egen del, men jeg går utifra at det er oppdrettere som også er ute etter å "lage" gode hunder for sine valpekjøpere også. Ikke alle tenker likt skjønner du.

Er det overhode NOEN i hele verden som kjenner en seriøs oppdretter som driver med hundeavl fordi han synes det er så kjekt med bekymrede telefonoppringninger kl 2 om natta, ønsker å få lov å skrive enda flere julekort, eller gjerne vil ha lange utlegninger om Hill´s kontra Eukanuba på MSN? (I så fall vil jeg gjerne vite hvem de er...)

Det er lov til å se sine valpekjøpere an også. Vet ikke hvem du selger hunder til, men en god oppdretter selger ikke hund til hvem som helst. Og da blir det vel gjerne færre telefoner klokken to om natten også.

[Wulfi]

Hvorfor velge om man ska gå etter kombinasjonene, eller kennlene? Det beste er så klart begge deler, og man bør ikke gi seg før man har klart det. Det kan ta lengre tid, men er verd det.

[Huldra]

Jeg konstaterer at du ikke skjønner hva jeg skriver. NETTOPP fordi valpekjøpere skal/må/bør kunne få grundig, god og langsiktig oppfølging er det ekstremt tidkrevende, ressurskrevende og slitsomt å være oppdretter. Dersom det bare var de 8 (ideelt sett) ukene man har valpene i hus som var "jobbige" så ville jo ikke det vært mye å snakke om, ville det vel?

FORDI man skal følge opp en haug med valpekjøpere over lang, lang tid (10-12 år kanskje) (bare tenk over hva DU forventer av DIN oppdretter, og gang med antall valper de har produsert...), så innebærer det et stort og langvarig arbeide for oppdrettere som er SERIØSE. (De andre gir jo bengen, ikke sant?) ...

Det kan da UMULIG være noen bombe at oppdrettere ser på salg av valper som arbeid og stort ansvar, og velger å ha kull for egen del? De gjør kombinasjoner fordi de ønsker seg en valp selv, vil se hva tispa kan gi, trenger en hannhund for framtida, vil gjøre en testparring for sykdommer, ønsker å se hvordan pelsen blir på neste kombinasjon, vil ha en valp etter egen tispe, ønsker seg en ny stjerne, vil gjøre det bedre neste gang, etc etc etc... Det er alle de valpene som er "til overs" som må selges til valpekjøpere og som dermed gir en gedigen ekstra jobb og masse ekstra "bryderi" (sorry...) - og de som GIDDER å ta den ekstra jobben og følge opp og gjøre alt ordentlig er de gode oppdretterne som det er verdt å satse på (selv om de gir selvfølelsen din et skudd for baugen.)

Jeg spør igjen - hvorfor skulle oppdrettere være mer interessert i valpekjøpere og synes de er "festligere" enn den menige valpekjøper er i oppdretteren sin?

Er det overhode NOEN i hele verden som kjenner en seriøs oppdretter som driver med hundeavl fordi han synes det er så kjekt med bekymrede telefonoppringninger kl 2 om natta, ønsker å få lov å skrive enda flere julekort, eller gjerne vil ha lange utlegninger om Hill´s kontra Eukanuba på MSN? (I så fall vil jeg gjerne vite hvem de er...)

Hvis det er en sånn mare for deg, hvorfor ikke slutte?

Mulig du har vært uheldig med valpekjøperne siden du har slike som ringer til alle døgnets tider, men oppdretteren min, og andre oppdrettere jeg snakker med, setter faktisk bare pris på å få vite hvordan det går med kullet sitt. Det er merkelig (og jeg håper jeg misforstår) at du er "fornøyd" når du sitter igjen med den ene som skal bli stjerne, eller du skal se an pelskvaliteten på, og så bedømmer du et helt kull ut i fra den ene. Når valpekjøpere tar kontakt, så er de bare et onde som plager deg idet du iakktar pelsen til hunden.. Jeg trodde oppriktig at "alle" (de seriøse) oppdrettere var interessert i å vite hvordan hele kullet utviklet seg? Og at man da fikk et mer realistisk syn på saken, enn om man bare så på en. Blir som å røntge kun en valp i kullet, og anta at alle andre i kullet er helt lik..

Jeg skjønner jo likevel at du ikke kan være bestevenn med alle som kjøper valp, det er ikke det jeg mener. Men utifra det jeg leser her, så virker du direkte uinteressert i resten av kullet, valpekjøperne og hele pakka. Hvilken type oppfølging du gir, ville vært interessant å visst, og om dette er noe du deler ut til spesielt flinke valpekjøpere som ikke ringer kl to nattestid?

Jeg trodde også oppdrettere "levde for" hund (som mange gale hundemennesker), og jeg har snakket fôring med flere. Skulle ikke tro at det var noe annerledes om jeg hadde vært valpekjøper, skulle det? Selv om man har sitt faste "svar" på saken, kan man da diskutere, og muligens kommer det opp nye erfaringer som kan være greie å ha med seg? Vanskelig å forklare hva jeg skal frem til, men jeg suger i alle fall til meg alt jeg kan av hundesamtaler med folk, skulle tro en oppdretter syns det var like morsomt å diskutere hund, selv om h*n vet "svaret" fra før..?

Og hvorfor du skulle synes valpekjøper er festligere enn valpekjøperen syns du er? Hva har det med saken å gjøre? Jeg ville satt stor pris på om oppdretteren min hadde bedre tid til å svare på ting jeg lurer på (linjer, foreldre, kull videre osv, ikke "hvordan får jeg hunden husren kl to på natten"), så her er det nok omvendt. Som jeg skrev over, så skulle man anta at oppdretteren var interessert i å vite hvordan kullet utviklet seg, men om det betegnes som festlig, er vel du den beste til å svare på. Jeg skjønner ikke hva dette "festlige" har med saken å gjøre uansett, men selvsagt bør det være en slags balanse mellom oppdretter/valpekjøper, hvor oppdretter veileder litt, får vite hvordan hunden utvikler seg, og valpekjøper får denne veiledningen.

[HHC]

En helhetlig vurdering!

Ja, en litt Ole Brumm aprouch!

Nå skjønner ikke jeg dette med at "når valpen er betalt så er man ferdig med oppdretteren" - i min verden er oppdretteren en ressursperson, en som er tilgjengelig, viser genuin interesse og gir oppfølging om nødvendig. I min verden er oppdretteren og det å føle at man er på nett med oppdretteren faktisk viktig. Mulig det er meg det er noe rart med.

Jeg har oppdrettere jeg gjerne kjøper hos, og andre jeg overhodet ikke vil komme i nærheten av engang, uansett hvor gode kombinasjoner de måtte gjøre. Så har man noen som er litt sånn "ja, gjør de noe interessant så kanskje".

For meg så er erfaring med rasen, kunnskap om rasen og tidligere resultater i avlsarbeidet (jeg tenker ikke spesielt på utstillingsresultater da altså) vel så viktig som kombinasjonen. At en oppdretter i mange år har produsert valper som er mentalt stabile og velfungerende er ett kvalitetsstempel, at man kan gjøre dette år etter år er viktig for meg, det viser at oppdretteren har god innsikt og kunnskap om avl.

Ærlighet om eget oppdrett er også viktig. Jeg skyr oppdrettere som på sine hjemmesider ikke opplyser om noe driiiiit i kullene sine. Oppdrettere som i 20 år bare har produsert feilfrie hunder, og som heller ikke svarer ærlig på spørsmål når man spør om defekter er totalt uinteressante i min bok. Eks. at man aldri på sine hjemmesider opplyser om andre HD/AA resultater enn A og B, hunder som i dogwebben står med HD står som ikke røntget på hjemmesiden. Sånne oppdrettere har jeg ingen respekt for overhodet og jeg skyr dem som pesten.

Jo, oppdretter er vel så viktig som kombinasjonen. Jeg vet hvor jeg ikke vil handle hund, og om de jeg vil handle hos ikke har interessante kombinasjoner på gang akkurat når jeg tenker på skaffe meg ny hund - ja - da venter jeg til de gjør en kombinasjon som faktisk ER interessant.

For en førstegangs hundeeier så tror jeg faktisk at kombinasjonen er mindre viktig enn for oss som har holdt på en stund.

Etter min mening vil en førstegangs hundeeier være langt bedre tjent med å finne en oppdretter som er ærlig og som jevnt over produserer bra hunder og har gjort det over tid.

Takk!

[Lotta]

Og? Hvis man synes det er slitsomt og leit å ha med alle disse fæle valpekjøperne å gjøre så er det jo ikke værre enn å drive med noe annet innenfor hund.

Jeg gjentar så gjerne - de er et "nødvendig onde" - nødvendig fordi oppdrettere liker å drive med OPPDRETT og ikke kan beholde alle valpene selv og samtidig gi dem det de har krav og rett på.

- Kontakten med valpekjøperne, oppfølgingen og ressursbruken dette krever er "downsiden" av hundeoppdrett - på samme måte som de fleste som driver med hest vil mene at det kanskje ikke er det festligste de gjør å måke... (Get the picture?)

Jepp, og oppdretterne som omsetter så mange hunder i året at det er umulig å følge opp kan finne seg en annen hobby.

Vel - det synes jeg er et besynderlig resonnement i DENNE tråden, siden mange synes å mene at jo mindre de hører fra oppdretteren når valpen er betalt jo bedre er det...

Fint det med penger og prestisje for oppdretters egen del, men jeg går utifra at det er oppdrettere som også er ute etter å "lage" gode hunder for sine valpekjøpere også. Ikke alle tenker likt skjønner du.

Åhhh, jeg bare elsker sånne utsagn - de er så glitrende! (For jeg tror selvsagt at *alle* tenker likt siden jeg deltar ganske ofte i nettdiskusjoner om hund! Nettopp...)

Gidder du å vise meg 1 - en - seriøs oppdretter som har som HOVEDMÅL at valpekjøperne skal bli fornøyde og gjør kombinasjoner for å tekkes dem - og som ikke har egne avlsmål og rasen i tankene når de setter på tispene sine. Jeg er oppriktig interessert!

Det er lov til å se sine valpekjøpere an også. Vet ikke hvem du selger hunder til, men en god oppdretter selger ikke hund til hvem som helst. Og da blir det vel gjerne færre telefoner klokken to om natten også.

Vel - jeg er redd de mest nitide undersøkelser og grundigste forhåndssjekker ikke kan forhindre at valper får sprutdiare, eller at ektefellen har stukket av med en annen og bikkja må tilbake til oppdretter eller inn i et krisehjem... (Om ikke du da har et spørreskjema tilgjengelig som kan brukes for å eliminere livets skyggesider?)

Hvis det er en sånn mare for deg, hvorfor ikke slutte?

Fordi jeg liker å drive oppdrett av HUND.

Mulig du har vært uheldig med valpekjøperne siden du har slike som ringer til alle døgnets tider, men oppdretteren min, og andre oppdrettere jeg snakker med, setter faktisk bare pris på å få vite hvordan det går med kullet sitt. Det er merkelig (og jeg håper jeg misforstår) at du er "fornøyd" når du sitter igjen med den ene som skal bli stjerne, eller du skal se an pelskvaliteten på, og så bedømmer du et helt kull ut i fra den ene.

Poenget har gått deg hus forbi. Det er bl a fordi man ikke kan si noe om avlsverdien/den genetiske ballasten til sin egen valp uten OGSÅ å beholde flest mulig i live, helst oppvokst under de aller beste forutsetninger som gjør at det er så viktig for oppdrettere å se flest mulig valper i gode hjem. I tillegg kommer selvsagt kjærligheten til DYRA i seg selv (ikke til folk, hvis det var folk man var interessert i så skulle man vel kanskje heller skaffet seg en annen hobby? Gått Natteravn, eller stått på stand for Amnesty?)) det moralske ansvaret for valpenes ve og vel gjennom et forhåpentligvis veldig langt liv, og ønsket om at så mange valper/hunder som mulig skal vokse opp og bli harmoniske, glade og sunne dyr.

Når valpekjøpere tar kontakt, så er de bare et onde som plager deg idet du iakktar pelsen til hunden.. Jeg trodde oppriktig at "alle" (de seriøse) oppdrettere var interessert i å vite hvordan hele kullet utviklet seg? Og at man da fikk et mer realistisk syn på saken, enn om man bare så på en. Blir som å røntge kun en valp i kullet, og anta at alle andre i kullet er helt lik..

Nemlig - og for å sikre det må man også ha nær og god kontakt med så mange valpekjøpere som mulig, i det minste i startfasen. Det krever enorme ressurser å evaluere valpekjøpere, følge dem opp, informere, sende bilder, ringe, maile, skrive valpepapirer, ordne overleveringer, transporter, etc etc etc.

Jeg skjønner jo likevel at du ikke kan være bestevenn med alle som kjøper valp, det er ikke det jeg mener. Men utifra det jeg leser her, så virker du direkte uinteressert i resten av kullet, valpekjøperne og hele pakka.

Hvor tar du det fra? Jeg sier jo det stikk motsatte!

Hvilken type oppfølging du gir, ville vært interessant å visst, og om dette er noe du deler ut til spesielt flinke valpekjøpere som ikke ringer kl to nattestid?

Det er vel bare interessant for dem som eventuelt skulle komme til å kjøpe valp av oss det, og du er helt sikkert ikke en av dem. - Men du kan selvsagt konkludere med at jeg tar lett på ansvaret, bruker minimalt med tid på valpekjøperne, bare er interessert i stjerner og utstillingsresultater, og tar skyhøye priser.

Jeg trodde også oppdrettere "levde for" hund (som mange gale hundemennesker), og jeg har snakket fôring med flere. Skulle ikke tro at det var noe annerledes om jeg hadde vært valpekjøper, skulle det? Selv om man har sitt faste "svar" på saken, kan man da diskutere, og muligens kommer det opp nye erfaringer som kan være greie å ha med seg? Vanskelig å forklare hva jeg skal frem til, men jeg suger i alle fall til meg alt jeg kan av hundesamtaler med folk, skulle tro en oppdretter syns det var like morsomt å diskutere hund, selv om h*n vet "svaret" fra før..?

Vel, du sier det jo selv - oppdrettere lever for HUND - ikke for folk...

Og hvorfor du skulle synes valpekjøper er festligere enn valpekjøperen syns du er? Hva har det med saken å gjøre? Jeg ville satt stor pris på om oppdretteren min hadde bedre tid til å svare på ting jeg lurer på (linjer, foreldre, kull videre osv, ikke "hvordan får jeg hunden husren kl to på natten"), så her er det nok omvendt.

Hva er omvendt?

Som jeg skrev over, så skulle man anta at oppdretteren var interessert i å vite hvordan kullet utviklet seg, men om det betegnes som festlig, er vel du den beste til å svare på. Jeg skjønner ikke hva dette "festlige" har med saken å gjøre uansett, men selvsagt bør det være en slags balanse mellom oppdretter/valpekjøper, hvor oppdretter veileder litt, får vite hvordan hunden utvikler seg, og valpekjøper får denne veiledningen.

Nei, jeg skjønner at du ikke skjønner hva "festlig" har med saken å gjøre - men det er ganske enkelt begrunnelsen for mitt utsagn om at valpekjøpere er et "nødvendig onde" - altså, en forpliktelse og ressurskrevende del av oppdretteriet som man MÅ ta seg tid til og "håndtere" ordentlig hvis man vil være en god oppdretter. Det er ikke nødvendigvis festlig, men det er en nødvendighet. OK?