Gå til innhold
Hundesonen.no

Schäfer og Groenendael


Toller

Recommended Posts

Nå ble jeg i skikkelig schäfer humør :)

Jeg tviler litt på at jeg kommer til å ha noen av rasene, men liker dem veldig godt så gøy å høre :)

Hvordan er Schäferen og Groenendaelen som gjeterhunder? Noen erfaringer?

Og har Schäferen virkelig så mye agresjonsproblemer som ryktene sier?

Nå er jeg ikke veldig kjent med hvilke problemer som ofte oppstår med Groenendael, derfor så spør jeg. Hva er mest utbredt eller "vanlige" problemer hos denne rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min helt personlige og uvitenskapelige mening?

Det mest utbredte problemet til Groenendaelen er eierene... Ofte er dette problemet nært knyttet opp mot det andre problemet: utseendet. De er for vakre for sitt eget beste...

Ellers så er rasen velsignet frisk. De har rykte på seg for å være nervøse, men det tror jeg ikke stemmer lengre. Jeg har selv hatt et nervøst individ tidligere, men alle groenendaelene jeg kjenner nå er svært svært stabile og sosiale. Ryktet skal liksom ha det til at svartingene sliter mer mentalt enn de røde, men min ringe erfaring er stikk motsatt. Skuddredsel derimot er det litt av, noe som ikke er utypisk for gjeterhunder generellt, men selvfølgelig må taes hensyn til.

Groenendaelen som gjeterhund kan jeg ikke uttale meg om. Min sorte har gjeterinstinkter, han gjeter kattene liksom, men bra gjeterhund tror jeg ikke at han er. hadde planer å å prøve et kurs men det ble aldri noe av. Vet det er flere som fortsatt gjeter nede på kontinentet, men de gjeter ikke på samme måte som border collies og er derfor "ubrukelige" på norsk lettskremt sau *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke så himlende mange i Norge med erfaring med schäfer som gjeterhund. Jeg veit om to, men det finnes sikkert noen til. De gjeter på en helt annen måte en BC. I Tyskland har de egne gjeterhundprøver for schäfere (HGH). Google litt etter hunder fra kennel Kirschental, så finner du sikkert noen bilder av schäfere som gjeter.

Her er forøvrig mi gamle tøtto:

Santi04.JPG

Det gikk utmerket å bruke henne. Men jeg ville ikke anbefalt noen å kjøpe schäfer om man hadde planer om å gjete aktivt (jobb eller konkurranse). Etter norske forhold og norske sau, så er nok BC og kelpie det beste. Husk at selv om veldig mange land har sine gjeterhundraser, er det forskjeller mellom dyrene de blir brukt på. En sau er faktisk ikke bare en sau...

Vil ikke uttale meg for mye om aggresjonsproblemen i rasen, siden jeg kjenner for det meste bare den ene "leiren" av rasen nå. Der synes jeg det er mest trivelige hunder egentlig. Store delen av problemet er kanskje eierne? Litt for dårlig sosialisering på andre raser bl.a. Men jeg ble ikke imponert da jeg traff en bekjent på sykkel med en hannhund jeg veit er tatt i avl, der dama må hoppe av sykkelen, springe ut i skogen og tjore han fast i et tre slik at vi kunne passere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min helt personlige og uvitenskapelige mening?

Det mest utbredte problemet til Groenendaelen er eierene... Ofte er dette problemet nært knyttet opp mot det andre problemet: utseendet. De er for vakre for sitt eget beste...

Ellers så er rasen velsignet frisk. De har rykte på seg for å være nervøse, men det tror jeg ikke stemmer lengre. Jeg har selv hatt et nervøst individ tidligere, men alle groenendaelene jeg kjenner nå er svært svært stabile og sosiale. Ryktet skal liksom ha det til at svartingene sliter mer mentalt enn de røde, men min ringe erfaring er stikk motsatt. Skuddredsel derimot er det litt av, noe som ikke er utypisk for gjeterhunder generellt, men selvfølgelig må taes hensyn til.

Groenendaelen som gjeterhund kan jeg ikke uttale meg om. Min sorte har gjeterinstinkter, han gjeter kattene liksom, men bra gjeterhund tror jeg ikke at han er. hadde planer å å prøve et kurs men det ble aldri noe av. Vet det er flere som fortsatt gjeter nede på kontinentet, men de gjeter ikke på samme måte som border collies og er derfor "ubrukelige" på norsk lettskremt sau *ler*

Hmm, I see. Rød?? Oi, visste ikke at det fantes røde eksemplarer! Har du et eksempel (bilde)?

Er det mange oppdrettere av Groenendael i norge?

Litt merkelig spm.. men dog.. Hvis du skulle samenlignet Groenendael med en annen rase, hvilken rase ville det vært (gemytt ol.)?

Det er vel ikke så himlende mange i Norge med erfaring med schäfer som gjeterhund. Jeg veit om to, men det finnes sikkert noen til. De gjeter på en helt annen måte en BC. I Tyskland har de egne gjeterhundprøver for schäfere (HGH). Google litt etter hunder fra kennel Kirschental, så finner du sikkert noen bilder av schäfere som gjeter.

Her er forøvrig mi gamle tøtto:

Santi04.JPG

Det gikk utmerket å bruke henne. Men jeg ville ikke anbefalt noen å kjøpe schäfer om man hadde planer om å gjete aktivt (jobb eller konkurranse). Etter norske forhold og norske sau, så er nok BC og kelpie det beste. Husk at selv om veldig mange land har sine gjeterhundraser, er det forskjeller mellom dyrene de blir brukt på. En sau er faktisk ikke bare en sau...

Vil ikke uttale meg for mye om aggresjonsproblemen i rasen, siden jeg kjenner for det meste bare den ene "leiren" av rasen nå. Der synes jeg det er mest trivelige hunder egentlig. Store delen av problemet er kanskje eierne? Litt for dårlig sosialisering på andre raser bl.a. Men jeg ble ikke imponert da jeg traff en bekjent på sykkel med en hannhund jeg veit er tatt i avl, der dama må hoppe av sykkelen, springe ut i skogen og tjore han fast i et tre slik at vi kunne passere...

Stilig bilde! :)

Men er det dyr den egner seg bedre til å gjete enn sau?

Jeg har desverre møtt mye dårlige schäfere, så det gjelder vel å støte på de flinke oppdretterne. Vi hadde en schäfer da jeg var liten, meget flott hund, men den måtte avlives pga en magesykdom. Hvilke sykdommer er det ofte å finne (vet det er/var mye sykdoms problemer med schäferen før :) )?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, I see. Rød?? Oi, visste ikke at det fantes røde eksemplarer! Har du et eksempel (bilde)?

Rød as in terv...

Edit: Forøvrig tror jeg eierproblemene hos gronnisen er oppskrytt. Det ER ikke så vanskelig å ha en belger. De aller fleste belgerne i Norge er familiehunder, og klarer seg helt fint på det. Så lenge man holder seg unna de verste bruksretta linjene tror jeg ikke det skal fryktelig mye til for å takle en belger. Når jeg klarer klarer alle..

Ellers har jeg også møtt flere nervøse, stressa og/eller agressive gronniser, men jeg lever fortsatt i troen om at dersom man kveler sånt ved roten så får man en relativt grei hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, I see. Rød?? Oi, visste ikke at det fantes røde eksemplarer! Har du et eksempel (bilde)

Tervueren :)

Belgisk Fårehund er delt i fire,

sort langhår (groenendael)

rød langhår (tervueren)

rød korthår (malinois)

rød krølle (laeken)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tervueren :)

Belgisk Fårehund er delt i fire,

sort langhår (groenendael)

rød langhår (tervueren)

rød korthår (malinois)

rød krølle (laeken)

I know.. :):P men trodde de var mye mer adskildt enn det de kanskje er? Sånn at den ene rasen (f.eks tervuren) hadde sine farger osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I know.. :) :) men trodde de var mye mer adskildt enn det de kanskje er? Sånn at den ene rasen (f.eks tervuren) hadde sine farger osv.

Den har jo sine farger, det er det som skiller variantene fra hverandre ;p Men det kan bli født terv i groenkull osv osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den har jo sine farger, det er det som skiller variantene fra hverandre ;p Men det kan bli født terv i groenkull osv osv.

Hmm.. Så det er bare fargene? Aaaaaa! Trodde det var fire forskjellige raser jeg :) Ja ja, man lærer så lenge man lever!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stilig bilde! :)

Men er det dyr den egner seg bedre til å gjete enn sau?

Jeg har desverre møtt mye dårlige schäfere, så det gjelder vel å støte på de flinke oppdretterne. Vi hadde en schäfer da jeg var liten, meget flott hund, men den måtte avlives pga en magesykdom. Hvilke sykdommer er det ofte å finne (vet det er/var mye sykdoms problemer med schäferen før :) )?

Det er mye dritt i schäferen. Mye helseplager, og mye dårlig mentalitet. Så det er å velge oppdretter og linjer med omhu. Noen oppdrettere er mer seriøs enn andre på dette med helse og mentalitet, men det gjelder jo alle raser. Man finner HD/AA, immunsvikt, allergier (de jeg kommer på i farta, sikkert noen til...).

Er selv på min tredje schäfer nå, der de to første ikke ble eldre enn 2 og 4 år pga sykdom (den som ble 2 fikk hjernesvulst, så det var ikke noe arvelig i det minste...). Den andre hadde HD-D med forkalkninger og epilepsi.

En del schäfere er veldig "böse". Det er mye lyd, mye signaler mm i møte med andre hunder, men jeg tolker det som usikkerhet og ikke aggresjon. Samt dårlig sosialisering...

Schäferen er gjeterhund på sau. Aner ikke hvordan de er på ku eller andre dyr. Jeg forsøkte bare sau med min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rød as in terv...

Edit: Forøvrig tror jeg eierproblemene hos gronnisen er oppskrytt. Det ER ikke så vanskelig å ha en belger. De aller fleste belgerne i Norge er familiehunder, og klarer seg helt fint på det. Så lenge man holder seg unna de verste bruksretta linjene tror jeg ikke det skal fryktelig mye til for å takle en belger. Når jeg klarer klarer alle..

Jeg skjønner at det er veldig populært å markedsføre belgere som gode familiehunder for tiden, men motsier du ikke deg selv her? :

Ellers har jeg også møtt flere nervøse, stressa og/eller agressive gronniser, men jeg lever fortsatt i troen om at dersom man kveler sånt ved roten så får man en relativt grei hund.

Ikke at jeg er helt enig der heller forsåvidt, er et hundematriale skikkelig dårlig så er det dårlig. Når noen av de flinkeste og mest erfarne belgermenneskene jeg vet om går på en smell med terven sin til tross for at ting ble "tatt ved roten" når hunden var ung (og alt så ut til å gå over all forventing), så sier det meg noe om at arv er en sterk faktor det er vanskelig å komme unna. Synd du har møtt flere stressede, aggresive og nervøse svartinger, jeg har heldigvis ikke møtt en eneste en siden fine Tellus vandret heden :D Alle fortalte meg at de fleste belgere "var sånn" på den tiden og jeg trodde på det helt til jeg ble aktiv i belgerklubben og oppdaget at ikke en eneste svarting var "skrudd". Hundegagresivitet synes jeg det er mer enn jeg liker av, men ikke blandt de hundene vi trener med. Den har vi møtt mest rundt utstillingsringen, om det er miljøet som stresser opp hundene så det smeller aner jeg ikke.

Forøvrig tror jeg ikke jeg vet om en mer egnet belgereier enn deg, du trener og styrer 3 dobbelt så mye som meg og jeg har en gronnis etter "bruks"linjer + en belger til *ler*

Ellers er jeg enig i at de aller fleste belgere ikke trenger mer enn det en vanlig aktiv familie kan gi de av aktiviteter, men det er ikke særlig rom for feil hos belgerene. De er ikke runde slik som schæfere og du må hele tiden ligge i forkant av hunden og ha litt styring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare få skyte inn til det Tuppetroll sier at jeg vet om 4 (!) småbarnsfamilier med belger som familiehund. Disse hundene går tur, that's it. De fungerer utmerket til det. Nå har jeg null erfaring med belger selv, men pga. det jeg har observert har jeg til tider hatt problemer med å se at det kan være såå stor forskjell på belgerne til "hundemennesker" og på belgerne til småbarnsfamilier. Det jeg mener er altså at jeg har sett det tuppetroll skriver i flere tilfeller, altså at belgere kan fungere veldig bra som familiehunder selv om de ikke brukes aktivt i hundesport.

Dere vet jo at jeg ikke kan noe om belger så dette blir vel mer som et spørsmål. Er det virkelig så vanskelig å holde belgere (og de fleste andre raser) som hundefolk ofte fremstiller det som? Jeg merker på meg selv at jeg har en tendens til å overdrive for folk hvor vanskelig det er å ha en portis også. Jeg forstår forøvrig at det er store forskjeller på utstillings- og brukslinjer når det gjelder belgere.

En liten digresjon fra meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes belgere som fungerer utmerket som kun familiehunder, men jeg vil likevel ikke si at rasen egner seg som kun familiehunder. Belgere som kjeder seg kan bli destruktive pøbler. Jeg har sett og hørt om litt for mange kun familiebelgere, der eierne har problemer med hundene sine. Det vanligste problemet hos kun familiebelgere er stress.

Jeg er derfor enig med Loke, det er ofte eierne som er problemet. De skaffer seg en pen hund, uten å ta høyde for det som finnes bak det vakre ytre.

Det finnes forskjeller mellom de 4 variantene. Dette skyldes at avlsmålene har vært litt forskjellig. Mallen har vært avlet mest i mot bruks, mens de langhårete variantene i større grad har vært avlet mot eksteriør. men for å gjøre forvirringen komplett: det finnes utstillingsmaller og langhårsbelgere etter brukslinjer. Det finnes også mange groendaler og terver etter utstillingslinjer som er dugelige brukshunder.

Når det gjelder gjeteregenskapene til belgerne så finnes de fortsatt selv om det ikke har vært avlet bevisst for å ta vare på disse egenskapene, ihvertfall ikke i Norge. Terven min gjeter. Hun gjeter andre hunder og interessen for sau har våknet. Vi har flyttet til en gård med sau. I går gjetet hun 5 lam. Jeg tør ikke slippe henne, men hun la seg ned og stirret på lammene som var cirka 4-5 meter foran henne. Hun lå å skalv av opphissselse. Så reiste hun seg, senket hode, slik som jeg har sett BC- er gjøre, krøp noen steg fremover i denne possisjonen og la seg ned på nytt. Jeg har lyst til å prøve henne på sau, sau som er vant til hunder. Vi får se. Jeg har muligheten til å få prøvd henne på hundevant sau, men jeg blir ikke helt enig med meg selv om jeg vil/bør. Belgere finner fort ut av ting.........

Belgere er kroppsgjetere, de stirrer ikke sauen i senk slik som BC.

Hundeaggresjon hos belgere har jeg knapt vær borti. Det er lite utbredt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Jeg er derfor enig med Loke, det er ofte eierne som er problemet. De skaffer seg en pen hund, uten å ta høyde for det som finnes bak det vakre ytre.

Ja, skyld på eierne liksom.......

Min påstand er at feilen da i så fall ligger hos oppdrettere som ikke informerer om at dette er en rase som faktisk ikke helt passer som pynt på sofakanten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, skyld på eierne liksom.......

Min påstand er at feilen da i så fall ligger hos oppdrettere som ikke informerer om at dette er en rase som faktisk ikke helt passer som pynt på sofakanten.

Joda, der har du absolutt et poeng, men jeg vil fortsatt påstå at kjøper også har et ansvar.

Er det ikke vanlig å undersøke hva rasen krever før man kjøper? Du skal ikke lete lenge etter informasjon om belgere før det opplyses om at det er en brukshund, at den er krevende osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...