Gå til innhold
Hundesonen.no

Schäfer og Groenendael


Toller

Recommended Posts

Nå ble jeg i skikkelig schäfer humør :)

Jeg tviler litt på at jeg kommer til å ha noen av rasene, men liker dem veldig godt så gøy å høre :)

Hvordan er Schäferen og Groenendaelen som gjeterhunder? Noen erfaringer?

Og har Schäferen virkelig så mye agresjonsproblemer som ryktene sier?

Nå er jeg ikke veldig kjent med hvilke problemer som ofte oppstår med Groenendael, derfor så spør jeg. Hva er mest utbredt eller "vanlige" problemer hos denne rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min helt personlige og uvitenskapelige mening?

Det mest utbredte problemet til Groenendaelen er eierene... Ofte er dette problemet nært knyttet opp mot det andre problemet: utseendet. De er for vakre for sitt eget beste...

Ellers så er rasen velsignet frisk. De har rykte på seg for å være nervøse, men det tror jeg ikke stemmer lengre. Jeg har selv hatt et nervøst individ tidligere, men alle groenendaelene jeg kjenner nå er svært svært stabile og sosiale. Ryktet skal liksom ha det til at svartingene sliter mer mentalt enn de røde, men min ringe erfaring er stikk motsatt. Skuddredsel derimot er det litt av, noe som ikke er utypisk for gjeterhunder generellt, men selvfølgelig må taes hensyn til.

Groenendaelen som gjeterhund kan jeg ikke uttale meg om. Min sorte har gjeterinstinkter, han gjeter kattene liksom, men bra gjeterhund tror jeg ikke at han er. hadde planer å å prøve et kurs men det ble aldri noe av. Vet det er flere som fortsatt gjeter nede på kontinentet, men de gjeter ikke på samme måte som border collies og er derfor "ubrukelige" på norsk lettskremt sau *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke så himlende mange i Norge med erfaring med schäfer som gjeterhund. Jeg veit om to, men det finnes sikkert noen til. De gjeter på en helt annen måte en BC. I Tyskland har de egne gjeterhundprøver for schäfere (HGH). Google litt etter hunder fra kennel Kirschental, så finner du sikkert noen bilder av schäfere som gjeter.

Her er forøvrig mi gamle tøtto:

Santi04.JPG

Det gikk utmerket å bruke henne. Men jeg ville ikke anbefalt noen å kjøpe schäfer om man hadde planer om å gjete aktivt (jobb eller konkurranse). Etter norske forhold og norske sau, så er nok BC og kelpie det beste. Husk at selv om veldig mange land har sine gjeterhundraser, er det forskjeller mellom dyrene de blir brukt på. En sau er faktisk ikke bare en sau...

Vil ikke uttale meg for mye om aggresjonsproblemen i rasen, siden jeg kjenner for det meste bare den ene "leiren" av rasen nå. Der synes jeg det er mest trivelige hunder egentlig. Store delen av problemet er kanskje eierne? Litt for dårlig sosialisering på andre raser bl.a. Men jeg ble ikke imponert da jeg traff en bekjent på sykkel med en hannhund jeg veit er tatt i avl, der dama må hoppe av sykkelen, springe ut i skogen og tjore han fast i et tre slik at vi kunne passere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min helt personlige og uvitenskapelige mening?

Det mest utbredte problemet til Groenendaelen er eierene... Ofte er dette problemet nært knyttet opp mot det andre problemet: utseendet. De er for vakre for sitt eget beste...

Ellers så er rasen velsignet frisk. De har rykte på seg for å være nervøse, men det tror jeg ikke stemmer lengre. Jeg har selv hatt et nervøst individ tidligere, men alle groenendaelene jeg kjenner nå er svært svært stabile og sosiale. Ryktet skal liksom ha det til at svartingene sliter mer mentalt enn de røde, men min ringe erfaring er stikk motsatt. Skuddredsel derimot er det litt av, noe som ikke er utypisk for gjeterhunder generellt, men selvfølgelig må taes hensyn til.

Groenendaelen som gjeterhund kan jeg ikke uttale meg om. Min sorte har gjeterinstinkter, han gjeter kattene liksom, men bra gjeterhund tror jeg ikke at han er. hadde planer å å prøve et kurs men det ble aldri noe av. Vet det er flere som fortsatt gjeter nede på kontinentet, men de gjeter ikke på samme måte som border collies og er derfor "ubrukelige" på norsk lettskremt sau *ler*

Hmm, I see. Rød?? Oi, visste ikke at det fantes røde eksemplarer! Har du et eksempel (bilde)?

Er det mange oppdrettere av Groenendael i norge?

Litt merkelig spm.. men dog.. Hvis du skulle samenlignet Groenendael med en annen rase, hvilken rase ville det vært (gemytt ol.)?

Det er vel ikke så himlende mange i Norge med erfaring med schäfer som gjeterhund. Jeg veit om to, men det finnes sikkert noen til. De gjeter på en helt annen måte en BC. I Tyskland har de egne gjeterhundprøver for schäfere (HGH). Google litt etter hunder fra kennel Kirschental, så finner du sikkert noen bilder av schäfere som gjeter.

Her er forøvrig mi gamle tøtto:

Santi04.JPG

Det gikk utmerket å bruke henne. Men jeg ville ikke anbefalt noen å kjøpe schäfer om man hadde planer om å gjete aktivt (jobb eller konkurranse). Etter norske forhold og norske sau, så er nok BC og kelpie det beste. Husk at selv om veldig mange land har sine gjeterhundraser, er det forskjeller mellom dyrene de blir brukt på. En sau er faktisk ikke bare en sau...

Vil ikke uttale meg for mye om aggresjonsproblemen i rasen, siden jeg kjenner for det meste bare den ene "leiren" av rasen nå. Der synes jeg det er mest trivelige hunder egentlig. Store delen av problemet er kanskje eierne? Litt for dårlig sosialisering på andre raser bl.a. Men jeg ble ikke imponert da jeg traff en bekjent på sykkel med en hannhund jeg veit er tatt i avl, der dama må hoppe av sykkelen, springe ut i skogen og tjore han fast i et tre slik at vi kunne passere...

Stilig bilde! :)

Men er det dyr den egner seg bedre til å gjete enn sau?

Jeg har desverre møtt mye dårlige schäfere, så det gjelder vel å støte på de flinke oppdretterne. Vi hadde en schäfer da jeg var liten, meget flott hund, men den måtte avlives pga en magesykdom. Hvilke sykdommer er det ofte å finne (vet det er/var mye sykdoms problemer med schäferen før :) )?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, I see. Rød?? Oi, visste ikke at det fantes røde eksemplarer! Har du et eksempel (bilde)?

Rød as in terv...

Edit: Forøvrig tror jeg eierproblemene hos gronnisen er oppskrytt. Det ER ikke så vanskelig å ha en belger. De aller fleste belgerne i Norge er familiehunder, og klarer seg helt fint på det. Så lenge man holder seg unna de verste bruksretta linjene tror jeg ikke det skal fryktelig mye til for å takle en belger. Når jeg klarer klarer alle..

Ellers har jeg også møtt flere nervøse, stressa og/eller agressive gronniser, men jeg lever fortsatt i troen om at dersom man kveler sånt ved roten så får man en relativt grei hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, I see. Rød?? Oi, visste ikke at det fantes røde eksemplarer! Har du et eksempel (bilde)

Tervueren :)

Belgisk Fårehund er delt i fire,

sort langhår (groenendael)

rød langhår (tervueren)

rød korthår (malinois)

rød krølle (laeken)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tervueren :)

Belgisk Fårehund er delt i fire,

sort langhår (groenendael)

rød langhår (tervueren)

rød korthår (malinois)

rød krølle (laeken)

I know.. :):P men trodde de var mye mer adskildt enn det de kanskje er? Sånn at den ene rasen (f.eks tervuren) hadde sine farger osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I know.. :) :) men trodde de var mye mer adskildt enn det de kanskje er? Sånn at den ene rasen (f.eks tervuren) hadde sine farger osv.

Den har jo sine farger, det er det som skiller variantene fra hverandre ;p Men det kan bli født terv i groenkull osv osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den har jo sine farger, det er det som skiller variantene fra hverandre ;p Men det kan bli født terv i groenkull osv osv.

Hmm.. Så det er bare fargene? Aaaaaa! Trodde det var fire forskjellige raser jeg :) Ja ja, man lærer så lenge man lever!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stilig bilde! :)

Men er det dyr den egner seg bedre til å gjete enn sau?

Jeg har desverre møtt mye dårlige schäfere, så det gjelder vel å støte på de flinke oppdretterne. Vi hadde en schäfer da jeg var liten, meget flott hund, men den måtte avlives pga en magesykdom. Hvilke sykdommer er det ofte å finne (vet det er/var mye sykdoms problemer med schäferen før :) )?

Det er mye dritt i schäferen. Mye helseplager, og mye dårlig mentalitet. Så det er å velge oppdretter og linjer med omhu. Noen oppdrettere er mer seriøs enn andre på dette med helse og mentalitet, men det gjelder jo alle raser. Man finner HD/AA, immunsvikt, allergier (de jeg kommer på i farta, sikkert noen til...).

Er selv på min tredje schäfer nå, der de to første ikke ble eldre enn 2 og 4 år pga sykdom (den som ble 2 fikk hjernesvulst, så det var ikke noe arvelig i det minste...). Den andre hadde HD-D med forkalkninger og epilepsi.

En del schäfere er veldig "böse". Det er mye lyd, mye signaler mm i møte med andre hunder, men jeg tolker det som usikkerhet og ikke aggresjon. Samt dårlig sosialisering...

Schäferen er gjeterhund på sau. Aner ikke hvordan de er på ku eller andre dyr. Jeg forsøkte bare sau med min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rød as in terv...

Edit: Forøvrig tror jeg eierproblemene hos gronnisen er oppskrytt. Det ER ikke så vanskelig å ha en belger. De aller fleste belgerne i Norge er familiehunder, og klarer seg helt fint på det. Så lenge man holder seg unna de verste bruksretta linjene tror jeg ikke det skal fryktelig mye til for å takle en belger. Når jeg klarer klarer alle..

Jeg skjønner at det er veldig populært å markedsføre belgere som gode familiehunder for tiden, men motsier du ikke deg selv her? :

Ellers har jeg også møtt flere nervøse, stressa og/eller agressive gronniser, men jeg lever fortsatt i troen om at dersom man kveler sånt ved roten så får man en relativt grei hund.

Ikke at jeg er helt enig der heller forsåvidt, er et hundematriale skikkelig dårlig så er det dårlig. Når noen av de flinkeste og mest erfarne belgermenneskene jeg vet om går på en smell med terven sin til tross for at ting ble "tatt ved roten" når hunden var ung (og alt så ut til å gå over all forventing), så sier det meg noe om at arv er en sterk faktor det er vanskelig å komme unna. Synd du har møtt flere stressede, aggresive og nervøse svartinger, jeg har heldigvis ikke møtt en eneste en siden fine Tellus vandret heden :D Alle fortalte meg at de fleste belgere "var sånn" på den tiden og jeg trodde på det helt til jeg ble aktiv i belgerklubben og oppdaget at ikke en eneste svarting var "skrudd". Hundegagresivitet synes jeg det er mer enn jeg liker av, men ikke blandt de hundene vi trener med. Den har vi møtt mest rundt utstillingsringen, om det er miljøet som stresser opp hundene så det smeller aner jeg ikke.

Forøvrig tror jeg ikke jeg vet om en mer egnet belgereier enn deg, du trener og styrer 3 dobbelt så mye som meg og jeg har en gronnis etter "bruks"linjer + en belger til *ler*

Ellers er jeg enig i at de aller fleste belgere ikke trenger mer enn det en vanlig aktiv familie kan gi de av aktiviteter, men det er ikke særlig rom for feil hos belgerene. De er ikke runde slik som schæfere og du må hele tiden ligge i forkant av hunden og ha litt styring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare få skyte inn til det Tuppetroll sier at jeg vet om 4 (!) småbarnsfamilier med belger som familiehund. Disse hundene går tur, that's it. De fungerer utmerket til det. Nå har jeg null erfaring med belger selv, men pga. det jeg har observert har jeg til tider hatt problemer med å se at det kan være såå stor forskjell på belgerne til "hundemennesker" og på belgerne til småbarnsfamilier. Det jeg mener er altså at jeg har sett det tuppetroll skriver i flere tilfeller, altså at belgere kan fungere veldig bra som familiehunder selv om de ikke brukes aktivt i hundesport.

Dere vet jo at jeg ikke kan noe om belger så dette blir vel mer som et spørsmål. Er det virkelig så vanskelig å holde belgere (og de fleste andre raser) som hundefolk ofte fremstiller det som? Jeg merker på meg selv at jeg har en tendens til å overdrive for folk hvor vanskelig det er å ha en portis også. Jeg forstår forøvrig at det er store forskjeller på utstillings- og brukslinjer når det gjelder belgere.

En liten digresjon fra meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes belgere som fungerer utmerket som kun familiehunder, men jeg vil likevel ikke si at rasen egner seg som kun familiehunder. Belgere som kjeder seg kan bli destruktive pøbler. Jeg har sett og hørt om litt for mange kun familiebelgere, der eierne har problemer med hundene sine. Det vanligste problemet hos kun familiebelgere er stress.

Jeg er derfor enig med Loke, det er ofte eierne som er problemet. De skaffer seg en pen hund, uten å ta høyde for det som finnes bak det vakre ytre.

Det finnes forskjeller mellom de 4 variantene. Dette skyldes at avlsmålene har vært litt forskjellig. Mallen har vært avlet mest i mot bruks, mens de langhårete variantene i større grad har vært avlet mot eksteriør. men for å gjøre forvirringen komplett: det finnes utstillingsmaller og langhårsbelgere etter brukslinjer. Det finnes også mange groendaler og terver etter utstillingslinjer som er dugelige brukshunder.

Når det gjelder gjeteregenskapene til belgerne så finnes de fortsatt selv om det ikke har vært avlet bevisst for å ta vare på disse egenskapene, ihvertfall ikke i Norge. Terven min gjeter. Hun gjeter andre hunder og interessen for sau har våknet. Vi har flyttet til en gård med sau. I går gjetet hun 5 lam. Jeg tør ikke slippe henne, men hun la seg ned og stirret på lammene som var cirka 4-5 meter foran henne. Hun lå å skalv av opphissselse. Så reiste hun seg, senket hode, slik som jeg har sett BC- er gjøre, krøp noen steg fremover i denne possisjonen og la seg ned på nytt. Jeg har lyst til å prøve henne på sau, sau som er vant til hunder. Vi får se. Jeg har muligheten til å få prøvd henne på hundevant sau, men jeg blir ikke helt enig med meg selv om jeg vil/bør. Belgere finner fort ut av ting.........

Belgere er kroppsgjetere, de stirrer ikke sauen i senk slik som BC.

Hundeaggresjon hos belgere har jeg knapt vær borti. Det er lite utbredt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Jeg er derfor enig med Loke, det er ofte eierne som er problemet. De skaffer seg en pen hund, uten å ta høyde for det som finnes bak det vakre ytre.

Ja, skyld på eierne liksom.......

Min påstand er at feilen da i så fall ligger hos oppdrettere som ikke informerer om at dette er en rase som faktisk ikke helt passer som pynt på sofakanten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, skyld på eierne liksom.......

Min påstand er at feilen da i så fall ligger hos oppdrettere som ikke informerer om at dette er en rase som faktisk ikke helt passer som pynt på sofakanten.

Joda, der har du absolutt et poeng, men jeg vil fortsatt påstå at kjøper også har et ansvar.

Er det ikke vanlig å undersøke hva rasen krever før man kjøper? Du skal ikke lete lenge etter informasjon om belgere før det opplyses om at det er en brukshund, at den er krevende osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...