Gå til innhold
Hundesonen.no

Schäfer og Groenendael


Toller

Recommended Posts

Nå ble jeg i skikkelig schäfer humør :)

Jeg tviler litt på at jeg kommer til å ha noen av rasene, men liker dem veldig godt så gøy å høre :)

Hvordan er Schäferen og Groenendaelen som gjeterhunder? Noen erfaringer?

Og har Schäferen virkelig så mye agresjonsproblemer som ryktene sier?

Nå er jeg ikke veldig kjent med hvilke problemer som ofte oppstår med Groenendael, derfor så spør jeg. Hva er mest utbredt eller "vanlige" problemer hos denne rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min helt personlige og uvitenskapelige mening?

Det mest utbredte problemet til Groenendaelen er eierene... Ofte er dette problemet nært knyttet opp mot det andre problemet: utseendet. De er for vakre for sitt eget beste...

Ellers så er rasen velsignet frisk. De har rykte på seg for å være nervøse, men det tror jeg ikke stemmer lengre. Jeg har selv hatt et nervøst individ tidligere, men alle groenendaelene jeg kjenner nå er svært svært stabile og sosiale. Ryktet skal liksom ha det til at svartingene sliter mer mentalt enn de røde, men min ringe erfaring er stikk motsatt. Skuddredsel derimot er det litt av, noe som ikke er utypisk for gjeterhunder generellt, men selvfølgelig må taes hensyn til.

Groenendaelen som gjeterhund kan jeg ikke uttale meg om. Min sorte har gjeterinstinkter, han gjeter kattene liksom, men bra gjeterhund tror jeg ikke at han er. hadde planer å å prøve et kurs men det ble aldri noe av. Vet det er flere som fortsatt gjeter nede på kontinentet, men de gjeter ikke på samme måte som border collies og er derfor "ubrukelige" på norsk lettskremt sau *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke så himlende mange i Norge med erfaring med schäfer som gjeterhund. Jeg veit om to, men det finnes sikkert noen til. De gjeter på en helt annen måte en BC. I Tyskland har de egne gjeterhundprøver for schäfere (HGH). Google litt etter hunder fra kennel Kirschental, så finner du sikkert noen bilder av schäfere som gjeter.

Her er forøvrig mi gamle tøtto:

Santi04.JPG

Det gikk utmerket å bruke henne. Men jeg ville ikke anbefalt noen å kjøpe schäfer om man hadde planer om å gjete aktivt (jobb eller konkurranse). Etter norske forhold og norske sau, så er nok BC og kelpie det beste. Husk at selv om veldig mange land har sine gjeterhundraser, er det forskjeller mellom dyrene de blir brukt på. En sau er faktisk ikke bare en sau...

Vil ikke uttale meg for mye om aggresjonsproblemen i rasen, siden jeg kjenner for det meste bare den ene "leiren" av rasen nå. Der synes jeg det er mest trivelige hunder egentlig. Store delen av problemet er kanskje eierne? Litt for dårlig sosialisering på andre raser bl.a. Men jeg ble ikke imponert da jeg traff en bekjent på sykkel med en hannhund jeg veit er tatt i avl, der dama må hoppe av sykkelen, springe ut i skogen og tjore han fast i et tre slik at vi kunne passere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min helt personlige og uvitenskapelige mening?

Det mest utbredte problemet til Groenendaelen er eierene... Ofte er dette problemet nært knyttet opp mot det andre problemet: utseendet. De er for vakre for sitt eget beste...

Ellers så er rasen velsignet frisk. De har rykte på seg for å være nervøse, men det tror jeg ikke stemmer lengre. Jeg har selv hatt et nervøst individ tidligere, men alle groenendaelene jeg kjenner nå er svært svært stabile og sosiale. Ryktet skal liksom ha det til at svartingene sliter mer mentalt enn de røde, men min ringe erfaring er stikk motsatt. Skuddredsel derimot er det litt av, noe som ikke er utypisk for gjeterhunder generellt, men selvfølgelig må taes hensyn til.

Groenendaelen som gjeterhund kan jeg ikke uttale meg om. Min sorte har gjeterinstinkter, han gjeter kattene liksom, men bra gjeterhund tror jeg ikke at han er. hadde planer å å prøve et kurs men det ble aldri noe av. Vet det er flere som fortsatt gjeter nede på kontinentet, men de gjeter ikke på samme måte som border collies og er derfor "ubrukelige" på norsk lettskremt sau *ler*

Hmm, I see. Rød?? Oi, visste ikke at det fantes røde eksemplarer! Har du et eksempel (bilde)?

Er det mange oppdrettere av Groenendael i norge?

Litt merkelig spm.. men dog.. Hvis du skulle samenlignet Groenendael med en annen rase, hvilken rase ville det vært (gemytt ol.)?

Det er vel ikke så himlende mange i Norge med erfaring med schäfer som gjeterhund. Jeg veit om to, men det finnes sikkert noen til. De gjeter på en helt annen måte en BC. I Tyskland har de egne gjeterhundprøver for schäfere (HGH). Google litt etter hunder fra kennel Kirschental, så finner du sikkert noen bilder av schäfere som gjeter.

Her er forøvrig mi gamle tøtto:

Santi04.JPG

Det gikk utmerket å bruke henne. Men jeg ville ikke anbefalt noen å kjøpe schäfer om man hadde planer om å gjete aktivt (jobb eller konkurranse). Etter norske forhold og norske sau, så er nok BC og kelpie det beste. Husk at selv om veldig mange land har sine gjeterhundraser, er det forskjeller mellom dyrene de blir brukt på. En sau er faktisk ikke bare en sau...

Vil ikke uttale meg for mye om aggresjonsproblemen i rasen, siden jeg kjenner for det meste bare den ene "leiren" av rasen nå. Der synes jeg det er mest trivelige hunder egentlig. Store delen av problemet er kanskje eierne? Litt for dårlig sosialisering på andre raser bl.a. Men jeg ble ikke imponert da jeg traff en bekjent på sykkel med en hannhund jeg veit er tatt i avl, der dama må hoppe av sykkelen, springe ut i skogen og tjore han fast i et tre slik at vi kunne passere...

Stilig bilde! :)

Men er det dyr den egner seg bedre til å gjete enn sau?

Jeg har desverre møtt mye dårlige schäfere, så det gjelder vel å støte på de flinke oppdretterne. Vi hadde en schäfer da jeg var liten, meget flott hund, men den måtte avlives pga en magesykdom. Hvilke sykdommer er det ofte å finne (vet det er/var mye sykdoms problemer med schäferen før :) )?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, I see. Rød?? Oi, visste ikke at det fantes røde eksemplarer! Har du et eksempel (bilde)?

Rød as in terv...

Edit: Forøvrig tror jeg eierproblemene hos gronnisen er oppskrytt. Det ER ikke så vanskelig å ha en belger. De aller fleste belgerne i Norge er familiehunder, og klarer seg helt fint på det. Så lenge man holder seg unna de verste bruksretta linjene tror jeg ikke det skal fryktelig mye til for å takle en belger. Når jeg klarer klarer alle..

Ellers har jeg også møtt flere nervøse, stressa og/eller agressive gronniser, men jeg lever fortsatt i troen om at dersom man kveler sånt ved roten så får man en relativt grei hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, I see. Rød?? Oi, visste ikke at det fantes røde eksemplarer! Har du et eksempel (bilde)

Tervueren :)

Belgisk Fårehund er delt i fire,

sort langhår (groenendael)

rød langhår (tervueren)

rød korthår (malinois)

rød krølle (laeken)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tervueren :)

Belgisk Fårehund er delt i fire,

sort langhår (groenendael)

rød langhår (tervueren)

rød korthår (malinois)

rød krølle (laeken)

I know.. :):P men trodde de var mye mer adskildt enn det de kanskje er? Sånn at den ene rasen (f.eks tervuren) hadde sine farger osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I know.. :) :) men trodde de var mye mer adskildt enn det de kanskje er? Sånn at den ene rasen (f.eks tervuren) hadde sine farger osv.

Den har jo sine farger, det er det som skiller variantene fra hverandre ;p Men det kan bli født terv i groenkull osv osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den har jo sine farger, det er det som skiller variantene fra hverandre ;p Men det kan bli født terv i groenkull osv osv.

Hmm.. Så det er bare fargene? Aaaaaa! Trodde det var fire forskjellige raser jeg :) Ja ja, man lærer så lenge man lever!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stilig bilde! :)

Men er det dyr den egner seg bedre til å gjete enn sau?

Jeg har desverre møtt mye dårlige schäfere, så det gjelder vel å støte på de flinke oppdretterne. Vi hadde en schäfer da jeg var liten, meget flott hund, men den måtte avlives pga en magesykdom. Hvilke sykdommer er det ofte å finne (vet det er/var mye sykdoms problemer med schäferen før :) )?

Det er mye dritt i schäferen. Mye helseplager, og mye dårlig mentalitet. Så det er å velge oppdretter og linjer med omhu. Noen oppdrettere er mer seriøs enn andre på dette med helse og mentalitet, men det gjelder jo alle raser. Man finner HD/AA, immunsvikt, allergier (de jeg kommer på i farta, sikkert noen til...).

Er selv på min tredje schäfer nå, der de to første ikke ble eldre enn 2 og 4 år pga sykdom (den som ble 2 fikk hjernesvulst, så det var ikke noe arvelig i det minste...). Den andre hadde HD-D med forkalkninger og epilepsi.

En del schäfere er veldig "böse". Det er mye lyd, mye signaler mm i møte med andre hunder, men jeg tolker det som usikkerhet og ikke aggresjon. Samt dårlig sosialisering...

Schäferen er gjeterhund på sau. Aner ikke hvordan de er på ku eller andre dyr. Jeg forsøkte bare sau med min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rød as in terv...

Edit: Forøvrig tror jeg eierproblemene hos gronnisen er oppskrytt. Det ER ikke så vanskelig å ha en belger. De aller fleste belgerne i Norge er familiehunder, og klarer seg helt fint på det. Så lenge man holder seg unna de verste bruksretta linjene tror jeg ikke det skal fryktelig mye til for å takle en belger. Når jeg klarer klarer alle..

Jeg skjønner at det er veldig populært å markedsføre belgere som gode familiehunder for tiden, men motsier du ikke deg selv her? :

Ellers har jeg også møtt flere nervøse, stressa og/eller agressive gronniser, men jeg lever fortsatt i troen om at dersom man kveler sånt ved roten så får man en relativt grei hund.

Ikke at jeg er helt enig der heller forsåvidt, er et hundematriale skikkelig dårlig så er det dårlig. Når noen av de flinkeste og mest erfarne belgermenneskene jeg vet om går på en smell med terven sin til tross for at ting ble "tatt ved roten" når hunden var ung (og alt så ut til å gå over all forventing), så sier det meg noe om at arv er en sterk faktor det er vanskelig å komme unna. Synd du har møtt flere stressede, aggresive og nervøse svartinger, jeg har heldigvis ikke møtt en eneste en siden fine Tellus vandret heden :D Alle fortalte meg at de fleste belgere "var sånn" på den tiden og jeg trodde på det helt til jeg ble aktiv i belgerklubben og oppdaget at ikke en eneste svarting var "skrudd". Hundegagresivitet synes jeg det er mer enn jeg liker av, men ikke blandt de hundene vi trener med. Den har vi møtt mest rundt utstillingsringen, om det er miljøet som stresser opp hundene så det smeller aner jeg ikke.

Forøvrig tror jeg ikke jeg vet om en mer egnet belgereier enn deg, du trener og styrer 3 dobbelt så mye som meg og jeg har en gronnis etter "bruks"linjer + en belger til *ler*

Ellers er jeg enig i at de aller fleste belgere ikke trenger mer enn det en vanlig aktiv familie kan gi de av aktiviteter, men det er ikke særlig rom for feil hos belgerene. De er ikke runde slik som schæfere og du må hele tiden ligge i forkant av hunden og ha litt styring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare få skyte inn til det Tuppetroll sier at jeg vet om 4 (!) småbarnsfamilier med belger som familiehund. Disse hundene går tur, that's it. De fungerer utmerket til det. Nå har jeg null erfaring med belger selv, men pga. det jeg har observert har jeg til tider hatt problemer med å se at det kan være såå stor forskjell på belgerne til "hundemennesker" og på belgerne til småbarnsfamilier. Det jeg mener er altså at jeg har sett det tuppetroll skriver i flere tilfeller, altså at belgere kan fungere veldig bra som familiehunder selv om de ikke brukes aktivt i hundesport.

Dere vet jo at jeg ikke kan noe om belger så dette blir vel mer som et spørsmål. Er det virkelig så vanskelig å holde belgere (og de fleste andre raser) som hundefolk ofte fremstiller det som? Jeg merker på meg selv at jeg har en tendens til å overdrive for folk hvor vanskelig det er å ha en portis også. Jeg forstår forøvrig at det er store forskjeller på utstillings- og brukslinjer når det gjelder belgere.

En liten digresjon fra meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes belgere som fungerer utmerket som kun familiehunder, men jeg vil likevel ikke si at rasen egner seg som kun familiehunder. Belgere som kjeder seg kan bli destruktive pøbler. Jeg har sett og hørt om litt for mange kun familiebelgere, der eierne har problemer med hundene sine. Det vanligste problemet hos kun familiebelgere er stress.

Jeg er derfor enig med Loke, det er ofte eierne som er problemet. De skaffer seg en pen hund, uten å ta høyde for det som finnes bak det vakre ytre.

Det finnes forskjeller mellom de 4 variantene. Dette skyldes at avlsmålene har vært litt forskjellig. Mallen har vært avlet mest i mot bruks, mens de langhårete variantene i større grad har vært avlet mot eksteriør. men for å gjøre forvirringen komplett: det finnes utstillingsmaller og langhårsbelgere etter brukslinjer. Det finnes også mange groendaler og terver etter utstillingslinjer som er dugelige brukshunder.

Når det gjelder gjeteregenskapene til belgerne så finnes de fortsatt selv om det ikke har vært avlet bevisst for å ta vare på disse egenskapene, ihvertfall ikke i Norge. Terven min gjeter. Hun gjeter andre hunder og interessen for sau har våknet. Vi har flyttet til en gård med sau. I går gjetet hun 5 lam. Jeg tør ikke slippe henne, men hun la seg ned og stirret på lammene som var cirka 4-5 meter foran henne. Hun lå å skalv av opphissselse. Så reiste hun seg, senket hode, slik som jeg har sett BC- er gjøre, krøp noen steg fremover i denne possisjonen og la seg ned på nytt. Jeg har lyst til å prøve henne på sau, sau som er vant til hunder. Vi får se. Jeg har muligheten til å få prøvd henne på hundevant sau, men jeg blir ikke helt enig med meg selv om jeg vil/bør. Belgere finner fort ut av ting.........

Belgere er kroppsgjetere, de stirrer ikke sauen i senk slik som BC.

Hundeaggresjon hos belgere har jeg knapt vær borti. Det er lite utbredt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Jeg er derfor enig med Loke, det er ofte eierne som er problemet. De skaffer seg en pen hund, uten å ta høyde for det som finnes bak det vakre ytre.

Ja, skyld på eierne liksom.......

Min påstand er at feilen da i så fall ligger hos oppdrettere som ikke informerer om at dette er en rase som faktisk ikke helt passer som pynt på sofakanten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, skyld på eierne liksom.......

Min påstand er at feilen da i så fall ligger hos oppdrettere som ikke informerer om at dette er en rase som faktisk ikke helt passer som pynt på sofakanten.

Joda, der har du absolutt et poeng, men jeg vil fortsatt påstå at kjøper også har et ansvar.

Er det ikke vanlig å undersøke hva rasen krever før man kjøper? Du skal ikke lete lenge etter informasjon om belgere før det opplyses om at det er en brukshund, at den er krevende osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...